tag:blogger.com,1999:blog-131161702024-03-05T17:27:28.694+01:00Bjørn på norsk<a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/politikk">politikk</a>, <a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/homofili">homofili</a>, <a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/skole">skole</a>, <a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/foto">foto</a>, <a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/reise">reise</a>, <a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/search/label/sjokolade">sjokolade</a>...Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.comBlogger1728125tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-66952963116885521212021-07-04T11:46:00.002+02:002021-07-04T11:46:21.931+02:00Over 60 prosent artister som er kvinner<p><a href="https://bjornnorsk.blogspot.com/2020/06/et-kvinnear-en-selvransakelse.html" target="_blank">For et år siden</a> konkluderte jeg med at av musikken jeg hadde hørt på det siste året, var bare 8 prosent laget av kvinner. Også for bøker jeg leste og filmer jeg så, var det begredelige tall. Jeg bestemte meg at tallene for alle tre kategoriene skulle være over 60 prosent for det neste året (1. juli 2020-30. juni 2021).</p><p>Nå er fasiten klar (og som i fjor har jeg brukt <a href="https://www.last.fm/user/bjornsmestad/library/artists?date_preset=LAST_365_DAYS">last.fm</a> til å analysere). De 51 artistene jeg hørte mest på, var alle kvinner (eller hadde kvinnelig frontfigur, i tilfelle band, som Cranberries). Disse utgjorde over 64 % av alle lyttingene mine, så derved var målet nådd. Boy Pablo snek seg inn på 52. plass, og jeg gidder ikke finregne på hvordan totaltallene så ut, men jeg tipper mennene kom ut med under ti prosent.</p><p>Topp ti ser slik ut: </p><p>1. The Cranberries</p><p>2. Lisa Ekdahl</p><p>3. Suzanne Vega</p><p>4. Tracy Chapman</p><p>5. Eurythmics</p><p>6. Bertine Zetlitz</p><p>7. Angelique Kidjo</p><p>8. Adele</p><p>9. Anne Grete Preus</p><p>10. Tanita Tikaram</p><p>Dette var lett match, for det jeg gjorde var bare å opprette ei spilleliste med mye av favorittmusikken min som var laget av kvinner, og hver gang jeg ville høre på musikk, tok jeg utgangspunkt i denne. Dermed preges lista av artister som jeg også hørte mye på for 20-30 år siden. Men sånn er det vel uansett å være middelaldrende... (Men uten fokuset på kvinnelige artister ville nok lista i år vært preget av Cezenando, Lil Nas X og andre som har gitt ut musikk de siste par årene...)</p><p>Så må det sies at jeg også har hørt på noe nyere musikk, som Frida Ånnevik, Valkyrien Allstars og No. 4... <br /></p><p>For bøker og filmer var det ikke så lett å oppfylle forsettet mitt, for der var det ikke aktuelt å finne fram gamle favoritter og lese/se disse igjen og igjen. Resultatet der kommer i senere bloggposter...<br /></p>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-68561424039003406042021-02-14T22:10:00.003+01:002021-02-14T22:10:58.736+01:00Mer enn et halvt kvinneår<p>30. juni bestemte jeg meg altså for at 60% av filmene jeg skulle se det neste året, skulle ha regissører som var kvinner, 60 prosent av bøkene jeg leste skulle være forfattet av kvinner og 60 prosent av musikken skulle være av artister som var kvinner. Hvordan er ståa cirka midtveis i februar, altså mer enn halvveis gjennom året?</p><p>Filmer: Jeg har sett 36 filmer siden 30. juni. 25 av disse (dvs. 69 %) hadde regissør som var kvinner. Deriblant har jeg "oppdaget" Susanne Bier, og det er jeg glad for.</p><p>Bøker: Jeg har lest 22 bøker siden 30. juni. 16 av disse (dvs. 73 %) var forfattet av en kvinne. Chimamanda Ngozi Adichie har vært et spennende bekjentskap. </p><p>Musikk: Når jeg ser på lista over de artistene jeg har hørt mest på de siste 180 dagene, er første mann, Boy Pablo, nede på 12. plass. Nr. 2 er John Lennon på 32. plass. Jeg kan altså trygt slå fast at de artistene jeg har hørt mest på dette drøye halvåret, stort sett har vært kvinner. Men det er lite nytt blant disse, de fleste navnene på toppen er artister jeg også hørte på for ti år siden og for tjue år siden. (Men det er jo også en stor forskjell mellom musikk på den ene siden og filmer og bøker på den andre siden: jeg ser veldig sjelden en film to ganger, og enda sjeldnere leser jeg ei bok to ganger. Musikk, derimot, kan jeg høre på igjen og igjen, tiår etter tiår...)</p><p>Fasit er at målet om 60 % kvinner på disse tre områdene, ser ut til å gå fint. Det handler mest om å være litt bevisst.</p>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-79213688630237480602020-09-29T23:28:00.003+02:002020-09-29T23:28:57.119+02:00Et kvart kvinneår<p>Før 1. juli satte jeg meg noen mål for det jeg kalte "<a href="http://bjornnorsk.blogspot.com/2020/06/et-kvinnear-en-selvransakelse.html" target="_blank">kvinneåret</a>": at minst 60 % av musikken jeg hørte skulle være av artister som er kvinner, at 60 % av bøkene jeg leste skulle være av forfattere som er kvinner, og at 60 % av filmene jeg så skulle være av regissører som er kvinner. Hva er stoda når jeg nærmer meg tremånedersjubileet for disse forsettene?</p><h2 style="text-align: left;">Musikk - ca. 100 prosent</h2><p>Musikken er det enkleste, som nevnt før. Jeg opprettet altså en egen spilleliste på Spotify med masse god musikk som jeg likte fra før, og har supplert den litt underveis. Resultatet er åpenbart at "kvinneandelen" - altså andelen musikk av en artist som er kvinne (eller i det minste kvinnelig frontfigur) er nær 100 prosent. Men så innmari mye nytt har jeg ikke hørt - det går mye i Cranberries, Suzanne Vega, Lisa Ekdahl, Eurythmics, Adele, Angelique Kidjo, Anne Grete Preus, Bertine Zetlitz, Anita Skorgan og Tracy Chapman, for å nevne topp 10. Dette er stort sett artister jeg også hørte på for 20 år sida (bortsett fra Adele, naturligvis).</p><h2 style="text-align: left;">Bøker - ca. 92 prosent</h2><p>Mens musikk i stor grad har vært gjenhør med gamle kjente, så har boklesingen i større grad vært å bli kjent med forfattere jeg ikke har lest før. Dels er det folk jeg selv (delvis) kjenner: Marlen Ferrer, Guro Sibeko og Marte Magnusdotter Solem. Dette var fine litteraturbekjentskaper. Dels klassikere som jeg av en eller annen grunn ikke har lest før: Halldis Moren Vesaas, Virginia Woolf, Patricia Highsmith, Margaret Atwood. En blandet fornøyelse, bortsett fra Vesaas, som var en udelt fornøyelse. Og dels nyere navn som jeg har fått anbefalt: Agnes Ravatn og Olga Tokarczuk - ikke så fantastisk, men med gode partier begge to. Mary L. Trump stiller i en egen klasse. Det er spennende å lese om hvordan Donald Trump har blitt som han har blitt, selv om det er lite hjelp i det.</p><h2 style="text-align: left;">Filmer - ca. 93 prosent</h2><p>Når det gjelder filmer, må jeg innrømme at jeg har måttet lete en del. Men jeg har fått stor sans for Susanne Bier, og sett fem av hennes filmer på kort tid. Det er gøy. Men ut over det har det vært en pussig blanding av "klassikere" jeg på en måte burde ha sett før (Little Women, Orlando, Hustruer), lettbente filmer jeg ikke har hatt så veldig lyst til å se (To All the Boys I've Loved Before, The Intern, Clueless) og andre filmer jeg tilfeldig har kommet over og tenkt "joda, regissøren er jo kvinne", som Hysteria og Somewhere. The Untold Tales of Armistead Maupin var også en av disse - riktig interessant. Men problemet med film er altså, som jeg har nevnt før, at jeg ikke bare kan lage en liste over klassikere med regissør som er kvinne og så se dem, fordi mange klassikere ikke er å finne på de strømmetjenestene jeg har.</p><h2 style="text-align: left;">Oppsummering </h2><p>Hovedideen bak dette prosjektet er jo at det er vanskelig å komme opp med noen god grunn til at 70-80-90 prosent av mediekonsumet mitt har mannlig opphavsperson. Det å bevisst se etter kvinnelige opphavspersoner kan være bevisstgjørende. På musikksida har det altså ikke ført til at jeg hører på så mye nytt, bare at jeg hører mer på visse deler av det jeg uansett har hørt på. Når det gjelder bøker har jeg lest en god del som jeg av en eller annen grunn har hoppet over før, og som jeg er glad for at jeg nå har lest. Når det gjelder film er det et mer broket bilde. Her er det jo også et poeng at de filmene som får god finansiering, stort sett lages av menn, slik at langt under halvpartene av filmene på Netflix er laget av kvinner.</p><p>Og så kan man jo alltids krangle på akkurat det målet jeg har satt. Det er jo slik sett et tankekors at den ene filmen som ødela 100-prosenten er Enola Holmes, en film av en kvinnelig forfatter, med en kvinnelig hovedperson, mens boka som ødela 100-prosenten er ei bok av André Aciman med noen homofile hovedpersoner. Det kan diskuteres om det ikke er mer givende å lese den boka enn ei bok om Donald Trump.</p><p>Men inntil videre kan jeg vel si: jeg oppfordrer alle andre til å lage seg noen regler som vrir konsumet i litt uvante retninger. </p>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-70546064544016813282020-07-15T15:03:00.003+02:002020-07-15T15:03:58.918+02:00Et kvinneår - en første oppdateringFor et par uker siden best<a href="https://bjornnorsk.blogspot.com/2020/06/et-kvinnear-en-selvransakelse.html">emte jeg meg altså</a> for at i dette "året" (fra 1/7-2020 til 30/6-2021) skal<br />
<ul>
<li>60 prosent av musikken jeg hører ha vokalist som er kvinne</li>
<li>60 prosent av bøkene jeg leser skal ha forfatter som er kvinne</li>
<li>60 prosent av filmene jeg ser skal ha regissør som er kvinne</li>
</ul>
Så hvordan er ståa etter to uker?<br />
<h3>
Musikk</h3>
Dette er lekende lett. Det er ingen mangel på musikk med vokalister som er kvinner der ute - og i mine spillelister på Spotify var det mye å finne. Jeg laget meg ei liste (<a href="https://open.spotify.com/playlist/3qCWi3PwnCZAzMqwiHSQ6i?si=VZqj0aJmRD6uVsY83iiBSg">Kvinnelige</a>) og hører på den når jeg vil høre på musikk. Etter hvert supplerer jeg den med musikk jeg får tips om, ved å høre mer på artister jeg allerede har i lista eller på andre måter. Det enkle med musikk er jo at nesten alt som er laget, er å finne på Spotify. Nå etter to uker er vel kvinneandelen i nærheten av 100 prosent.<br />
<h3>
Bøker</h3>
Joda, det er ganske enkelt med bøker også. For det første kom jeg på at jeg jo kjenner noen forfattere som er kvinner, og som jeg ikke har somlet meg til å lese bøkene til. Bøkene jeg så langt har lest av Marlen Ferrer og Guro Sibeko ga mersmak. Jeg fikk også masse tips av Facebookvenner, og jeg har nå lest Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Og så er det jo en hel strøm av klassikere jeg ikke har lest, for eksempel Virginia Woolf. Igjen er det veldig enkelt med bøker: en rask tur på biblioteket gir tilgang til et bredt utvalg av det som er gitt ut. Min eneste utfordring her er jo at jeg de nærmeste månedene også kommer til å fullføre en del bøker som jeg startet på før 1. juli, blant annet av Kjell Aukrust, <span>André Aciman og Tore Linné Eriksen. Så opp mot 100 prosent kommer jeg ikke, men 60 prosent skal ikke være noe problem. Jeg må bare holde meg unna favorittforfattere som Alexander McCall Smith, Haruki Murakami, Terry Pratchett og Milan Kundera...</span><br />
<h3>
<span>Film</span></h3>
<span>Film er vanskeligere! For det første: film er dyrt å lage, og dermed er det ikke bare, bare å få regissere en film. Andelen av regissører som er kvinner er nok svært mye lavere enn andelen av forfattere eller musikere. Jeg leste et sted at ned mot 5 prosent av alle storbudsjettfilmer regisseres av kvinner. For det andre: om jeg finner noen titler jeg har lyst til å se, er det ikke gitt at Netflix, Blockbuster, Viaplay eller for den del Deichman har filmen tilgjengelig. For det tredje: å lete gjennom filmer på måfå for eksempel på Netflix er noe herk, for regissøren har ikke en så sentral plassering som forfattere eller artister har når det gjelder bøker og musikk. Av tjue filmer jeg har lyst til å se, vil ofte bare en ha regissør som er kvinne. Dette innebærer at jeg har ei lang liste av filmer av regissører som er kvinner, som jeg har lyst til å se, men må drive detektivarbeid for å finne ut hvordan jeg kan få sett dem.</span><br />
<h3>
<span>Men: what's the point?</span></h3>
<span>Så er jo spørsmålet: Er det noe poeng? Får jeg tilgang til noe annet på denne måten? </span><br />
<span>Det første svaret er vel at det ihvertfall ikke har vært et bevisst valg å nesten bare se filmer, høre musikk og lese bøker laget av menn. Så egentlig handler det mye om å riste på noen vaner som ikke har vært resultat av noe bevisst ønske.</span><br />
<span>Det andre svaret er vel kanskje tja. Det kan vel godt hende at Virginia Woolf (jeg har begynt å lese Til fyret) eller kvinnerollene i Sibeko og Ferrers bøker sier noe litt annet enn den jevne bok skrevet av menn, og at filmen "Hysteria" (som jeg så i går) gir et noe annet blikk på kvinners seksualitet enn andre filmer. Men som alltid med vilkårlige resultatmål, så er det ikke alt som nødvendigvis er like nyttig: det er kanskje tvilsomt om det å erstatte Cezinandos "Vi er perfekt men verden er ikke det" med Astrid S sin coverversjon av samme låt gir et nytt syn på mennesket. </span><br />
<span>Jeg fortsetter ihvertfall med eksperimentet i 11,5 måned til...</span><br />
<span><br /></span>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-80084939404834680282020-06-30T18:48:00.001+02:002020-06-30T18:48:30.309+02:00Et kvinneår? (En selvransakelse.)Det har av og til slått meg at jeg hører på lite musikk hvor de sentrale artistene er kvinner. Og at jeg leser få bøker skrevet av forfattere som er kvinner. I dag, på 30. juni 2020, tenkte jeg at datoen var passende for å ha et tilbakeblikk på de to forrige halvårene, og se hvordan det egentlig står til med kvinneandelen.<br />
<br />
<b>Bøker </b><br />
<br />
For å ta det enkleste først: Fra 1. juli 2019 til 30. juni 2020 har jeg lest beskjedne 16 bøker (inkludert lydbøker). Av disse er 2 (to) skrevet av forfattere som er kvinner: "Hvem sa hva?" av Helene Uri og "Men du ser ikke syk ut" av Ragnhild Holmås. En prosentandel på <b>12,5</b>. (Jeg har lest flere bøker av Haruki Murakami enn av kvinner det siste året. Det er riktignok sterke kvinneskikkelser i flere av bøkene jeg har lest, jeg nevner i fleng: Mme Ramotswe, <span id="freeTextContainer5560210934475084289">Aomame, Fuka-Eri, </span><span id="freeTextContainer5560210934475084289"><span id="freeText7305201825342040395">Sally Bowles og </span></span><br />
<span id="freeTextContainer5560210934475084289"><span id="freeText7305201825342040395"><span class="readable" id="reviewTextContainer3172166894"><span id="freeTextContainer7325116682578460058">Astrid Hekne. But I digress...) (Takk til <a href="https://www.goodreads.com/review/list/17775105?shelf=read&sort=date_read" target="_blank">Goodreads</a> for oversikten.)</span></span></span></span><br />
<span id="freeTextContainer5560210934475084289"><span id="freeText7305201825342040395"><span class="readable" id="reviewTextContainer3172166894"><span id="freeTextContainer7325116682578460058"><br /></span></span></span></span>
<span id="freeTextContainer5560210934475084289"><span id="freeText7305201825342040395"><span class="readable" id="reviewTextContainer3172166894"><span id="freeTextContainer7325116682578460058"><b>Musikk</b></span></span></span></span><br />
<br />
I samme periode har jeg hørt en del musikk. Jeg kan nevne de ti jeg har hørt mest på: Cezinando, Tre små kinesere, Tønes, Elton John, Jens, deLillos, Julian Lennon, Andras Farkas, Oscar Peterson, Jan Eggum. Og Anne Grete Preus. I alt er <b>8,0</b> prosent av mine lyttinger dette året artister som er kvinner (eller grupper som har kvinnelige frontfigurer). (Takk til <a href="https://www.last.fm/user/bjornsmestad/library/artists?date_preset=LAST_365_DAYS">last.fm</a> for å avsløre dette.)<br />
<br />
<b>Filmer </b><br />
<br />
Og så har jeg sett 61 filmer. "Hele" ti av filmene har regissører som er kvinner, en av de ti riktignok regissert sammen med en mann. Så hvis vi sier 9,5 av 61 filmer, blir det en prosentandel på <b>15,6</b>. Ikke verst!? (Og her er det Collectorz-databasen som holder orden for meg.)<br />
<br />
<b>Konklusjon</b><br />
<br />
For det første: dette var en interessant øvelse: prøv gjerne å tenk gjennom hva du har lest, hørt på og sett selv, og vurder om du er fornøyd. Jeg er ikke fornøyd. Siden jeg har en følelse av at sånn cirka halvparten av all verdens litterære, musikalske og filmatiske talent befinner seg hos kvinner, må jeg jo gå glipp av ganske mye moro ved denne skjevheten?<br />
<br />
For det andre: Det blir jo da fristende å sette et mål for de neste to halvårene. Klarer jeg for eksempel å få en kvinneandel på over <b>60</b> i det kommende året - på alle de tre områdene? Siden jeg har fråtset i mannlige bøker, musikere og regissører fram til nå, er det sikkert nok å velge blant.<br />
<br />
For det tredje: joda, fokus på kvinneandel er SÅ 1986. Men også 2020. Jeg er naturligvis klar over at jeg også har slagsider ved at jeg hovedsakelig leser bøker fra den vestlige verden (og Japan), hører mest norsk musikk og ser lite afrikansk og vestasiatisk film. Og at kunstnerne stort sett er CIS-folk og funksjonsfriske. Men la meg nå starte et sted.<br />
<br />
Gode tips til bøker, musikk og filmer tas imot med takk. :-)Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-67321565567237291472019-12-30T00:12:00.000+01:002019-12-30T00:12:31.549+01:00Mitt filmår 2019De siste årene har jeg hatt som nyttårsforsett å se minst én film per uke i snitt gjennom året. (Da teller jeg bare filmer jeg ikke har sett før.) Dette begynte jeg med etter at jeg skandaløst nok så bare rundt 30 filmer i året et par år, og det kan jeg ikke ha noe av når jeg er så glad i film. I 2019 endte jeg (vil jeg anta) på 54 filmer, og jeg vil nevne noen av høydepunktene.<br />
<br />
Den mest sjarmerende filmen jeg så i 2019 var nok <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/chris_and_don" target="_blank">Chris & Don. A Love Story</a>. Filmen så jeg etter at jeg hadde lest min første Christopher Isherwoodbok (etter å ha fått anbefalt boka på <a href="http://gaystheword.co.uk/" target="_blank">Gay's the Word</a> i London). Det er rikelig med fordommer som slår inn når man ser i filmen at forfatteren Christopher Isherwood (48) ble sammen med en smellvakker unggutt, Don Bachardy (18). Kan det være ekte kjærlighet? Det er vanskeligere å fortsatt sitte med fjernbedømming av andres kjærlighet når Chris & Don fortsatt var sammen 33 år senere. Filmen ga både en vakker kjærlighetshistorie, mer kunnskap om en viktig forfatter og et møte med egne fordommer. (For de som ikke klarer å koble navnet Isherwood til noe: han skrev blant annet det som senere ble det litterære forelegget til musikalen Cabaret.)<br />
<br />
Andreplassen - og det er litt pinlig å innrømme det - går til <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/love_actually" target="_blank">Love Actually</a>. Jeg har altså klart å unngå å se den helt til 2019, men så så jeg den, og syntes den var søt. Riktignok er det #metoo-aktige scener i filmen, men det får man prøve å overse hvis man vil kose seg med filmen. Og etter å ha sett Hugh Grant i A Very English Scandal - som var et eneste stort #metoo-overgrep - var Love Actually nesten etisk høyverdig. Og altså søt.<br />
<br />
Så klarer jeg ikke helt å skille mellom de neste 11, så jeg bare ramser dem opp i tilfeldig rekkefølge. Jeg syntes at <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/rocketman_2019" target="_blank">Rocketman</a> var et fint portrett av Elton John, godt hjulpet av en vanvittig rekke knallbra låter. På den andre enden av triveligskalaen var <a href="https://www.rottentomatoes.com/tv/leaving_neverland/s01" target="_blank">Leaving Neverland</a>, som var et sterkt vitnesbyrd om Michael Jacksons omgang med andre mennesker. <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/once_upon_a_time_in_hollywood" target="_blank">Once Upon a Time in Hollywood</a> var skitkul, med Leo og Brad i hovedrollene. Det har tatt noen år for meg å bli Tarantino-fan, men den som venter på noe godt... Den friheten Tarantino tar seg i å fortelle (nesten) Charles Manson-fortellingen er kostelig.<br />
<br />
<a href="https://www.rottentomatoes.com/m/green_book" target="_blank">Green Book</a> og <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/lee_daniels_the_butler" target="_blank">The Butler</a> er to ganske så ulike filmer som begge tar for seg rasediskrimineringen i USA på gode måter. <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/the_best_exotic_marigold_hotel_2012" target="_blank">The Best Exotic Marigold Hotel</a>, derimot, kan sikkert kritiseres for å være enda en vestlig film om vestlige folk i India, men den har en samling gode skuespillere som gir den sjarmen den trenger til å overleve.<br />
<br />
Endelig så jeg <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/disneys_aladdin" target="_blank">Aladdin </a>- den ordentlige tegnefilmen fra Disney - og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har sett den før. <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/look_whos_back_2015" target="_blank">Er ist wieder da</a> er en ganske så vellykket Hitlerkomedie. <a href="https://www.imdb.com/title/tt8435308/" target="_blank">Spionen</a> er en spennende film om Sonja Wigert, som ble dobbeltagent under krigen. <br />
<br />
<a href="https://www.rottentomatoes.com/m/dog_tags" target="_blank">Dog Tags</a> er en gripende film om en fyr som prøver å finne ut både hvor han kommer fra og hvor han skal i livet. Høres kjent? Joda, men det funker. <br />
<br />
<br />
Min store favoritt som regissør er nok Woody Allen. Noen beskriver ham som ujevn og forutsigbar, men jeg er helt uenig. Jeg har nesten aldri sett en dårlig Woody Allen-film, og filmporteføljen hans er absurd variert. Zelig, Midnight in Paris og What's New, Pussycat er ikke til forveksling like filmer. I 2019 så jeg blant annet <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/cafe_society_2016" target="_blank">Café Society</a>, som var en fornøyelig film.Ikke blant hans aller beste, men det er da også et voldsomt høyt ambisjonsnivå å legge seg på...<br />
<br />
Så er det bare å forberede seg på 2020. Da planlegger jeg å få med meg Berlin Filmfestival, og der bør det da være noen godbiter.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-22581423128679427192019-12-16T07:03:00.002+01:002019-12-16T07:03:39.569+01:00Å oppleve tvangen om å gå i kirken"<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/la-skolebarna-ga-i-kirken/71934968" target="_blank">La skolebarna gå i kirken</a>", skriver Hobbelstad i Dagbladet i dag. Hun mener at det ikke er så farlig at barna får høre ting som foreldrene er uenige i, og legger vekt på at det å være i kirken knytter bånd bakover i historien.<br />
<br />
Dette har noe for seg. Min slekt har sterke bånd til to kirker, Stange kirke på Stange og Grytten kirke utenfor Åndalsnes. Her har generasjoner av mine forfedre blitt døpt, konfirmert, gift og begravet. Det vekker følelser å være der.<br />
<br />
Mange av forfedrene mine har nok vært kristne, men det har ikke vært avgjørende for om de har gått i kirka. Det har jo vært tvang - om ikke nødvendigvis juridisk, så i hvert fall sosialt. De av forfedrene som har vært småbønder og leilendinger har nok ikke hatt luksusen å kunne velge. Så har de sittet der i kirka, da, og hørt på prester snakke om "åndelige ting" mens urettferdigheten har rådet i samfunnet utenfor kirkemurene. Og innenfor, naturligvis, for fintfolket har vel gjerne hatt de beste plassene. Her har homofile forfedre sittet og blitt fordømt, det samme har folk som ikke har fulgt kirkas snevre seksualmoral og så videre.<br />
<br />
Slik sett er det en fin historisk parallell at skolebarn i dag skal "tvinges" (ved sosialt press) til å gå i kirka og høre på noe de og foreldrene ikke er enige i. Men argumentet har likevel noe pussig over seg. Hvilken annen undertrykking fra fortida skal vi la barna gjenoppleve for å føle nærheten til tidligere generasjoner?Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-55564015444682441062019-07-01T16:00:00.001+02:002019-07-01T16:00:06.030+02:00Klesforretningen Kvisgaard 1922-2019Det er vemodig. Klesforretningen Kvisgaard på Stange har eksistert siden 1922. Den var der da bestemor og bestefar trengte klær da far var en smågutt, den var der da jeg var barn og ungdom og mor tok meg med for å prøve å få kjøpt noen nye klær til meg. (Jeg var ofte ikke så interessert.) Og den var der i går da mor og jeg gikk en liten søndagstur og det å kikke i vinduene på Kvisgaard var en naturlig del av byrunda. I dag kom beskjeden om at butikken på Stange (og filialene på Hamar og Elverum) er stengt.<br />
<br />
Selv har jeg knapt nok handlet der siden jeg flyttet fra Stange i januar 1991, det er snart 30 år siden. Men det er ikke fraflytting som gjør at butikken ikke har gått rundt - det er vel den vanlige saken at folk heller reiser til et kjøpesenter for å handle klær, sko, møbler - kort sagt alt som ikke er daglige behov. Der er utvalget større. Eller de bestiller på nett - det er enklere. Når nedleggelsen av lokalbutikken er et faktum, er det mange som synes de burde ha handlet mer lokalt da de hadde sjansen.<br />
<br />
Men det er altså definitivt ikke en viktig del av hverdagen min som blir borte nå - jeg blir ikke i beit for klær. Men jeg er glad i Stangebyen, hvor jeg trådte mine (Kvisgaard-)barnesko, og det er litt trist hver gang noen må stenge dørene og Stange nærmer seg mer og mer en "soveby" for folk som jobber og handler på Hamar. Ingen som lever nå husker et Stange uten Kvisgaard som selvfølgelig første stopp hvis man skulle ha nye klær. Takk for innsatsen gjennom 97 år.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWhtXR-VXRWFgDfIMu2q0MgG3zC0XrkuI0Yny9Iv8BcJ81l-zmQw-v1sRodCgiDV3HHIUV14n_O1HVRC2LfUhuijDW51_Dt4HaPGLsYp17pHnGV8tkDaNp15HnqYnkaCoFCi4rXg/s1600/kvisgaard.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="910" data-original-width="1183" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWhtXR-VXRWFgDfIMu2q0MgG3zC0XrkuI0Yny9Iv8BcJ81l-zmQw-v1sRodCgiDV3HHIUV14n_O1HVRC2LfUhuijDW51_Dt4HaPGLsYp17pHnGV8tkDaNp15HnqYnkaCoFCi4rXg/s400/kvisgaard.png" width="400" /></a></div>
(Kvisgaard (på venstre side av krysset) på slutten av 30-tallet. <a href="https://digitaltmuseum.no/011012794148/tingvoldkrysset-i-stange-1937-1939-t-v-hj-kvisgaard-t-h-det-nystartede" target="_blank">Public domain</a>.)Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-124751064995040132019-06-25T20:44:00.002+02:002019-06-25T20:44:37.754+02:00Da ble jeg medlem i Norges Sjakkforbund igjenDe siste par årene har jeg spilt mye sjakk igjen, etter å ha oppdaget chess.com. Dette etter en pause på kanskje 35 år uten noe særlig sjakkspilling etter noen turneringer som barnespiller. Jeg har også fulgt ivrig med på Magnus Carlsens store framganger de siste årene, både ved å følge livesendingene og å abonnere på Norsk Sjakkblad. Men medlem har jeg ikke blitt før nå.<br />
<br />
Det dreier seg naturligvis om spillemonopolet og den såkalte Kindred-saken. Personlig er jeg ikke noe glad i monopoler og har mer sans for at man regulerer næringsvirksomhet. I Norge har man også et ganske dårlig fungerende spillemonopol, hvor man kombinerer en aggressiv markedsføring fra monopolisten av en del vanedannende spill, med dårlig bredde i spilleobjekter og en urimelig fordelingsnøkkel av overskuddet. (Sjakken får vel lite av spillemidlene...) Når et internasjonalt selskap da ønsker å støtte Norsk Sjakkforbund med store beløp, er det underlig å forvente at sjakkforbundet skal tenke at de heller må si nei og støtte spillemonopolet. Så når det dukker opp et tilbud om at Magnus Carlsen selv kan dekke medlemskontingenten min, så var det en nobrainer å melde seg inn i Offerspill SK. (Jeg burde ha tenkt på det selv uten dette, men har ikke fått noe klart bilde av hvilke klubber som vil støtte avtalen.)<br />
<br />
Nå skrives det i media at dette er udemokratisk av Magnus Carlsen. Det enkle svaret på det er vel at hvis man ønsker å unngå at folk melder seg inn i forbundet rett før et viktig møte for å påvirke utfallet, får man lage regler som forhindrer det. Det er - for å si det mildt - ikke første gang at organisasjoner opplever sånt, så det er urimelig uoppmerksomt at man ikke har justert reglene. At nye medlemmer sponses det første året er visstnok heller ikke uvanlig, så det kan vel heller ikke være udemokratisk.<br />
<br />
Så får vi se da, hva innmeldingen ellers fører med seg. Kanskje gjør jeg alvor av å melde meg på en IRL-turnering om ikke så lenge - jeg har litt lyst, selv om det å sette av timevis per dag i flere dager er vanskelig.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-84404191780638528292016-06-25T20:54:00.000+02:002016-06-25T20:54:43.853+02:00Oslo Pride 2016<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>ZH-TW</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal">
Det var en deilig dag – en godtepose full av ulike inntrykk.
Der var gode venner, som jeg tilbragte dagen med. Der var kjente politikere,
som Trine SG (som kanskje stusset på at hun gikk i toget mens jeg sto og så på),
Knut Arild Hareide, ordfører Borgen og mange flere. Der var ymse kjendiser, som
John Arne Riise (hvor kult er ikke det, artig å se han der!). Der var koselige
folk som jeg kjenner, men altfor sjelden treffer, fra ulike stadier av livet
mitt (dere vet hvem dere er). Der var politiet og forsvaret (så sterkt det er å
se samfunnet slutte opp om mangfoldet!), der var bamser og transer (så herlig å
se folk være som de vil), der var unge og gamle. Der var politiske budskap (så
viktig å huske at det er et hav av homokamp igjen i store deler av verden!) og
det var fjas og moro. Det var smil og glede. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og alt dette fikk jeg, selv om dagen ikke er til for meg.
For dagen er ikke først og fremst for lykkelig gifte med fast jobb, med positive
og fornuftige familiemedlemmer, venner og kolleger. Dagen er sannsynligvis
skrekkelig mye viktigere for de som har Pride som et pustehull fra hverdagen – markeringene
og varmen gir energi og blir motgift mot hverdagshomonegativisme,
hverdagskjønnsnormativisme og så videre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det var en deilig dag. Av og til spør kunnskapsløse heterofile
om hvorfor homsene har en parade – heteroene har jo ikke det. Vanligvis har jeg
svart at heteroene ikke trenger det, fordi de har hverdagsparader året rundt.
Men et like godt svar er: Dere trenger ikke det, dere kan få være med på vår!
Prideparaden gir energi til hverdagen og tro på at mennesker er fine – både de
vi kjenner og de vi ikke kjenner enda.</div>
<br />
<br />
<object height="300" width="400"> <param name="flashvars" value="offsite=true&lang=en-us&page_show_url=%2Fphotos%2Fbjornsmestad%2Fsets%2F72157669669781181%2Fshow%2F&page_show_back_url=%2Fphotos%2Fbjornsmestad%2Fsets%2F72157669669781181%2F&set_id=72157669669781181&jump_to="></param>
<param name="movie" value="https://www.flickr.com/apps/slideshow/show.swf?v=261948265"></param>
<param name="allowFullScreen" value="true"></param>
<embed type="application/x-shockwave-flash" src="https://www.flickr.com/apps/slideshow/show.swf?v=261948265" allowFullScreen="true" flashvars="offsite=true&lang=en-us&page_show_url=%2Fphotos%2Fbjornsmestad%2Fsets%2F72157669669781181%2Fshow%2F&page_show_back_url=%2Fphotos%2Fbjornsmestad%2Fsets%2F72157669669781181%2F&set_id=72157669669781181&jump_to=" width="400" height="300"></embed></object>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-66695702430730579222016-03-25T09:49:00.003+01:002016-03-25T15:29:26.228+01:00Hvem var Johannes Syversen?I går jobbet jeg litt med mitt eget lille påskemysterium: Hvem var Johannes Syversen?<br />
<br />
Litt innledning: En av mine tippoldeforeldre het <a href="https://www.myheritage.no/person-2000176_173746381_173746381/pernille-evensdatter-ladvejend-edskerud-fodt-staff" target="_blank">Pernille Evensdatter</a>. Hun ble født 4. januar 1835 på Helgøya og levde det meste av livet sitt der, men hun døde på Stange 27. oktober 1925. Hun fikk naturligvis barn (ellers kunne hun ikke bli min tippoldemor), ifølge <a href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201092" target="_blank">Nes bygdebok (andre bind 1. del)</a><a href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201092" target="_blank"> </a>s. 229 fikk hun tre barn:<br />
1. Karen Johannesdtr. f. 1860. Far: Johannes Syversen Eskerud.<br />
2. Peder Pedersen f. 1865. Far: Peder Pedersen, ungkar på Eik.<br />
3. Johanne Kristiansdtr. f. 1874. Far: Kristian Iversen, øvre Eikstua.<br />
<br />
Karen er min oldemor, og det mest interessante spørsmålet for meg blir derfor: Hvem var Johannes Syversen? Det mest håndfaste jeg vet er det som står i <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9089&idx_id=9089&uid=ny&idx_side=-152" target="_blank">kirkeboka (klokkerboka) for Nes</a> i forbindelse med Karens dåp: Hun var født 9. mai, døpt 10. juni, oppført som "uægte". Foreldrene står oppført som "Pige Ind Pernille Evensdatter Staffseie og Uk Ind Johannes Syversen Edskerud". Uk betyr vel ungkar og Ind betyr "inderst" ("<a href="http://dinslekt.no/ordliste.php" target="_blank">person som leide et rom eller et hus på en gård</a>"). Videre står faddernes navn: "Peder Evensen Vieneie m Kn [?], Magnus Iversen Stafseie, Martinus Olsen Eeg og Pernille Pedersdr ibid." (Jeg har ikke utforsket nærmere hvem disse var.) Så står det en kommentar i margen som jeg tolker slik: "Anmeldt av barnets moderens Fader at være hans 2det og hendes 1ste kul [?]". Altså formodentlig hans andre barn og hennes første. Han står også nevnt <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9089&idx_id=9089&uid=ny&idx_side=-282" target="_blank">da Karen ble konfirmert 4/10-1874</a>, rimeligvis: som "uk Johannes Syversen". Og mer interessant: da hun giftet seg (på Nes) 20/3-1885 står det "dagarbeider Johannes Syversen Vieneie" som far <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3103&idx_id=3103&uid=ny&idx_side=-8" target="_blank">i kirkeboka</a>. Forloverne er Gustav Janson Vieneie og Matthias Evensen Vieneie.<br />
<br />
Hvem vet vi om som het Johannes Syversen på Helgøya på denne tida?<br />
Det var en Johannes Syversen (sønn av Syver Nilsen) som fikk sønnen Simen 12/12-1858 ("uægte"), men han <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9088&idx_id=9088&uid=ny&idx_side=-237" target="_blank">giftet seg 28/2-1859</a> (og fikk senere et par barn til med) og burde derfor ikke stå som "ungkar" 10. juni 1860.<br />
Det var en Johannes Syversen (sønn av Syver Johnsen Wenningrud og Ahlis Andersdatter) som ble <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9091&idx_id=9091&uid=ny&idx_side=-39" target="_blank">født 13. november 1835</a>. Han ble <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9091&idx_id=9091&uid=ny&idx_side=-164" target="_blank">konfirmert 6. oktober 1850</a>. Mer har jeg ikke klart å finne ut om ham. Finner jeg spor av at han har fått et barn før juni 1860, for eksempel, så er det jo et tegn på at han kan være Karens far.<br />
<br />
Jeg har lett i kirkeboka bakover fra 1860, og fant at en "uægte" <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9089&idx_id=9089&uid=ny&idx_side=-36" target="_blank">Johan ble født 19/6-1859</a> og døpt 21/8-1859. Foreldre: "Pige Ind Pouline Hansdtr Vieneie og Uk Johannes Syversen Egseie". Fadderne er nærmest uleselige for et utrenet øye, men i kommentar i margen står det "Anmeldt av moderen. Fars 1ste og hendes 3dje [uklart]. Dette kan altså godt være "min" Johannes, altså Karens far. Men jeg kommer ikke nærmere om han i så fall er sønn av Syver Johnsen Wenningrud. Men det kan være noe å hente ved å lete mer etter Johan, for eksempel om han ble konfirmert og om det står noen info der. (Oppdatering: Han ble <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9089&idx_id=9089&uid=ny&idx_side=-281" target="_blank">konfirmert 4/10- 1874</a>, og da er faren oppført som "Ukrl Johannes Syversen" og moren "Pouline Hansdatter" - ikke så mye nytt der".)<br />
<br />
I 1865-folketellinga finnes det <a href="http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f[]=04&k[]=0401&k[]=0402&k[]=0411&k[]=0412&k[]=0414&k[]=0415&k[]=0416&k[]=0417&k[]=0418&k[]=0419&k[]=0420&k[]=0421&k[]=0422&k[]=0423&k[]=0424&k[]=0425&k[]=0426&k[]=0427&k[]=0428&k[]=0429&k[]=0433&k[]=0436&k[]=0437&k[]=0438&k[]=0440&fornavn=Johannes&etternavn=Syversen&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=" target="_blank">11 Johannes Syversen i Hedmark</a>. Mange er altfor unge til å kunne ha fått barn i 1860. Vi finner naturligvis tidligere nevnte <a href="http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038030002385" target="_blank">Johannes Syversen</a> som på den tida bodde sammen med kone og tre barn (blant annet Simen) på Larssveen på Helgøya. Men det er ingen tegn til noen annen Johannes Syversen født ca. 1835 på Helgøya. Så hva som har skjedd med Syver Johnsen Wenningsruds sønn er uklart. <br />
<br />
Her stopper letinga for denne gang. "Min" Johannes Syversen var i live og ble benevnt med "Vieneie" i 1885, tilsynelatende, men sporene stopper der, og det er vanskelig å knytte ham sikkert til Syver Johnsen Wenningsrud... Jeg får lete videre ved en annen anledning. (Og tar gjerne imot gode tips!)<br />
<br />Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-24206175129176608602015-10-17T10:03:00.001+02:002015-10-17T10:03:08.242+02:00Jeg, en kjendis?(Dette innlegget ble ved en inkurie liggende på draft noen år. Men nå legger jeg det ut...)<br />
<br />
På kjendisskalaen snakker man vanligvis om A-kjendiser, B-kjendiser og C-kjendiser. A-kjendiser kan være folk som Øystein Sunde, B-kjendiser kan være i klasse med Dennis Storhøi, mens C-kjendiser kan være profiler som Christine Koth (alt ifølge <a href="http://www.kjendis.no/2007/11/20/518742.html">kjendis.no</a>).<br />
<br />
Men da stopper man for tidlig. Vi har jo hele alfabetet å ta av, og jeg tenker meg at definisjonen på en Å-kjendis bør være "person som den nærmeste familien har problemer med å huske på en dårlig dag".<br />
<br />
I så fall regner jeg med at jeg kan være noe sånt som en Æ-kjendis. Om jeg hadde hatt målsetting om å bli A-kjendis ville jeg neppe ha valgt å bli lærerutdanner. Men jeg merker at det er ørsmå antydninger til at jeg er på vei til å bli en Z-kjendis. Da snakker jeg ikke om at latteren min kom med på "Nytt på nytt" på fredag. Men månedsbladet Blikk var i november gått så tom for folk å skrive om i "Urunde år"-spalta, at de snakket med meg (og to andre som fylte år i november). Der fikk jeg one minute of fame! (At de rotet til tittelen min fælt får jeg bare leve med...)<br />
<br />
Og på tirsdag ringte sannelig Bjørn Gabrielsen og spurte hva jeg har på nattbordet. "På nattbordet"-spalta i DN er jo legendarisk (som en Facebookvenn sa: "Nå kan du dø lykkelig, Bjørn. Å havne på nattbordspalta til DN er gull.")<br />
<br />
På den annen side: kan du nevne én eneste person som har vært intervjuet i den spalta? Ok, siden du nettopp har lest såpass langt i dette blogginnlegget, må jeg vel øke vanskegraden: kan du nevne to?<br />
<br />
Ikke det, nei. Anyway: Jeg må venne meg til tanken om at mine dager som Æ-kjendis er talte, og at jeg i framtida kommer til å bli gjenkjent på gata. Ihvertfall av den aller nærmeste familien.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-50037397402868756262015-10-17T09:53:00.001+02:002015-10-17T09:53:26.906+02:00Og jeg starter fortsatt setninger med "Og"De siste ukene har jeg flere ganger(1) blitt rettet på når jeg starter setninger i skrift med "Og" eller "Men". Det er jo en <a href="https://ikkeslik.wordpress.com/2009/10/02/%C2%ABog%C2%BB-og-%C2%ABmen%C2%BB-f%C3%B8rst-i-en-ytring/" target="_blank">velkjent myte</a> at det ikke er "lov" å starte setninger med "og" eller "men" i norsk, og man bør vel være oppmerksom på at det rykker i noen norsklærerreflekser hos folk når man velger å starte setninger slik. Men jeg gjør det likevel.<br />
<br />
Hva er poenget med å starte setninger med "Og" eller "Men"? Jo, poenget er naturligvis å koble det man skal si sterkere til det man nettopp har sagt enn det man får til uten disse to ordene. Samtidig ønsker man å ha en kort pause mellom setningene, og setter derfor punktum imellom. La oss ta et eksempel. For moro skyld velger jeg en av de første passasjene i ei bok som mange kjenner til:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span class="verse">Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.</span></blockquote>
<span class="verse"> Man kan naturligvis spørre seg om ikke bibelforfatteren heller kunne skrive</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span class="verse">Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Det ble lys.</span></blockquote>
<span class="verse">og samtidig få fram det samme budskapet - uten å fornærme de som ikke liker setninger som starter med "Og" eller "Men". For meg signaliserer "Og" her en årsakssammenheng - forfatteren ønsker å understreke at det at det ble lys var en naturlig konsekvens av at guden kommanderte at det skulle bli lys.</span><br />
<span class="verse"><br /></span>
<span class="verse">En liknende språkmyte er at man (på engelsk) ikke kan avslutte en setning med en preposisjon. Det sies (<a href="https://public.wsu.edu/~brians/errors/churchill.html" target="_blank">uten faktagrunnlag, dessverre</a>) at en korrekturleser korrigerte Churchill ut fra denne "myteregelen" og at Churchill svarte "</span>This is the sort of English up with which I will not put."<br />
<br />
Fotnote:<br />
(1): Det er vel lov å overdrive litt i sin egen blogg? <br />
Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-20944513567462278352015-07-03T22:58:00.000+02:002015-07-03T23:01:22.688+02:00Tale fra en russisk soldat17. mai 1945 holdt en russisk soldat, som hadde vært krigsfange, en tale på Åndalsnes. Åndalsnes Avis gjenga talen et par dager senere, og den står nedenfor. Hvis noen kjenner til hva som skjedde videre med soldaten, er det interessant. (Flere av barna i Romsdalen ble kjent med de russiske fangene, derimot deler av min familie.)<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
En russisk soldat (Werjewkin) holdt følgende tale på norsk:</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Ærede norske folk!!</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Tillat meg på vegne av alle russiske krigsfanger såvel som på vegne av Sovjet-Unionen å overbringe de hjerteligste hilsener på frihetsdagen den 17de mai 1945.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Vi er krigsfanger! Befrielsens dag fra det fascistiske åk har utløst en jublende begeistring i oss.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Borgere! Vi har hatt en tung vei å gå, men vi har alle overlevd de fascistiske bødlers grusomhet og spott. Vib efant oss her under uhyre vanskeligheter: tungt arbeid, absolutt dårlig mat og daglig pryl; det har vi russiske krigsfanger holdt ut i lange år i fascistisk fangenskap.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Den mektige Sovjetunion og den berømte Røde Hær forenet med våre vestlige forbundsfeller engelskmennene og amerikanerne knuste det fascistiske Tyskland. Tyskland har kapitulert og er tvunget i kne. No kan vi lett og fritt ånde ut.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Våre hjerter er fylt med en følelse av stolthet og stor glede, ikke bare fordi vi er fri; men vi føler stolthet for vårt store fedreland, hvis militære makt formådde å bryte ned de Hitlerske krigsmaskiner og således brakte vårt folk og den Røde Armé udødelig ry.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Men denne titaniske kamp har kostet mange millioner offer. Vi bøier våre hoder for våre brødre, søstre, fedre, mødre og barn som falt i kampen for en lykkelig framtid.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
I denne stund takker vi hele det norske folk for den hjertelige hjelpsomhet som det har vist oss og framdeles viser oss. Vi tror at i framtiden vil disse to folk, Norge og Russland, bygge opp en ny forbindelse på grunnlag av gjensidig forståelse og full selvstendighet. Vi ønsker det norske folk et lykkelig, velstående og glad liv.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Leve den fornyede forbindelse og vennskap mellom det norske og det sovjet-russiske folk.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Leve den herlige Røde Armé og våre forbundsfeller englenderne og amerikanerne!</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Leve vår elskede Stalin! </blockquote>
Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-26220452336186446682015-01-14T19:49:00.000+01:002015-01-14T19:49:44.614+01:00Muhammed og tegningene, del 2. For meg er det personlig.I blogginnlegget <a href="http://bjornnorsk.blogspot.no/2015/01/muhammed-og-tegningene.html" target="_blank">Muhammed og tegningene</a> forklarte jeg hvorfor jeg mener at krenkende ytringer, også om profeter som Muhammed eller guder som Allah, må være omfattet av ytringsfriheten. Her prøver jeg å tenke litt videre.<br />
<br />
For det første vil jeg understreke den politiske dimensjonen. I mange diskusjoner opplever jeg det som om alt blir privatisert, som om
religion var en privatsak, som om man spør: "Hvorfor krenker du <i>min</i>
gud?" Men en utfordring med å tilhøre en verdensreligion er jo at man
ikke har en privat gud, den guden man har deler man med mange andre, som
kanskje til og med misbruker guden for å oppnå sine egne mål. Hvis du
hadde en privat gud som du holdt for deg selv og som ingen brukte i
politisk øyemed, ville du - ihvertfall for min del - gjerne kunne få
beholde den for deg selv.<br />
<br />
Det er ufint å latterliggjøre dine private tanker som du ikke deler med noen. Det er naturligvis ikke ufint å bruke latterliggjøring som middel for å kritisere makta i samfunnet.<br />
<br />
Men selv om man er enig i at ytringsfriheten omfatter krenkende ytringer, så trenger man ikke være enig i at alle redaktører med respekt for seg selv bør publisere Charlie Hebdos tegninger. Og det er man da heller ikke enige om. Man kan si at det store framskrittet siden forrige runde med karikaturdiskusjoner er at den gangen la (nesten) alle redaktørene seg flate, denne gangen er det diskusjon.<br />
<br />
Jeg er svært glad for at mange redaktører har valgt å publisere tegningene. Ut fra vanlige journalistiske kriterier er det en latterlig enkel avgjørelse: folk blir drept på grunn av noen tegninger de har laget (ja, på grunn av tegninger!), og da vil det være instinktet til enhver redaksjon å vise tegningene. For å la være å trykke dem, må man oppkonstruere begrunnelser.<br />
<br />
Variant 1 er at man har bestemt seg for å gå bort fra å trykke noe som er krenkende. Lykke til. Jeg er helt sikker på at man kan finne folk som føler seg krenket av Knausgårds utsagn om at menn alltid tenker på å ha sex med kvinner de møter, for eksempel. Avisene blir ganske tomme hvis de først skal sensureres for alt mulig krenkende materiale. <br />
<br />
Variant 2 er at muslimer er så mye mer hårsåre enn andre, at mens man gjerne trykker et bilde av et Jesuskrusifiks nedsenket i urin (dette er jo et berømt kunstverk), så er muslimer for følsomme til å tåle tilsvarende "krenkelse". Dette er nok ikke i utgangspunktet sant, skjønt det kan være en selvoppfyllende profeti på sikt. Og det skaper et samfunn hvor det gjelder å rope høyest om krenkelser for å kneble motpartene i diskusjoer.<br />
<br />
Variant 3 er at det er så farlig å trykke tegningene, fordi det finnes grupper som vil drepe folk som trykker tegningene. Det er et ærlig svar, og det er jo mange som har sagt at det var det som var den reelle begrunnelsen da man lot være å trykke Jyllandspostens karikaturer. Men spesielt ærerikt er det ikke. Ved å unnlate å trykke tegningene, skaper man et samfunn hvor det å trykke tegningene er noe så spesielt at det medfører fare. Hvis det vanlige er å trykke tegningene, er det vanskelig å se for seg at det innebærer stor fare for den enkelte. Og spesielt nå er det viktig å trykke tegningene i ren trass mot terroristene.<br />
<br />
Det første jeg skrev på Facebook på ettermiddagen 7. januar var "Det er mye vold og drap og elendighet i verden, og man blir ofte ikke så forbannet som man burde.Men at man dreper meningsbærende tegnere blir jeg eitrende forbanna for. Og så - når sinnet legger seg litt - må vi vel møte terroren med mer
åpenhet og mer ytringsfrihet og mindre misforstått selvsensur..."<br />
<br />
La meg til slutt si noen ord om "Je suis Charlie". Jeg la dette som profilbilde på Facebook nesten umiddelbart når jeg hørte om angrepet, nærmest instinktivt. Senere har jeg sett at folk har problematisert dette: noen påstår at de virkelig er Charlie (i motsetning til oss andre som ikke er det), eller "Jeg er ikke Charlie" (fra folk som ikke føler seg verdige til å kalle seg Charlie). Derfor en liten forklaring: Min umiddelbare reaksjon var at det å angripe Charlie Hebdo også var et angrep på meg og mitt liv. Hele livet mitt er tuftet på ytringsfriheten; på mange modige folks kritikk av den bestående orden og ikke minst kritikk av religionenes klamme hånd om "samfunnsmoralen". For egen del kom disse modige folkene i grevens tid - hadde de fått gjennomslag 50 år senere enn de gjorde, ville jeg ikke kunnet leve åpent sammen med den jeg elsker og langt mindre ville jeg kunne gifte meg med den jeg elsker. I homokampen har aktivistene brukt hele verktøykassa - fra den aller sakligste argumentasjon til den mest ramsalte latterliggjøring. Dette har virket sammen for å få et bedre samfunn, som jeg nå nyter fruktene av. (Og vi ser jo også i land etter land: at den mest effektive måten å hindre framgang i homokampen på, er å fjerne ytringsfriheten - derfor kommer det "propagandaforbud" i Russland og mange andre land.)<br />
<br />
Så for meg er det personlig. Jeg er ikke modig som Charlie Hebdo. Men jeg vet at jeg er avhengig av modige stemmer som de som ble drept i Paris for å leve mitt liv. Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-91148021632240197682015-01-09T08:19:00.000+01:002015-01-09T08:19:22.500+01:00Muhammed og tegningene"Hvilken rett har vi til å krenke muslimene på denne måten?" spør Erik Poppe i alle media, blant annet <a href="http://www.dagbladet.no/2015/01/09/kultur/charlie_hebdo/ytringsfrihet/terror/37075571/">Dagbladet.no</a>. Det fortjener et svar.<br />
<br />
To sentrale utgangspunkt:<br />
<ul>
<li>Kritikk av autoriteter og "makta" er en svært sentral del av demokratiet. En av de viktigste begrunnelsene for å ha ytringsfrihet er nettopp at demokrati er umulig uten ytringsfrihet. Og ytringsfriheten gjør seg best uten for mange begrensinger - hver enkelt må få ytre seg muntlig, skriftlig, via tegninger eller andre kunstuttrykk ut fra det hver enkelt ønsker.</li>
<li>Muhammed er en profet i islam. Vi skal ha respekt for det folk tror på og det de holder hellig. Men Muhammed er på ingen måte "bare" en viktig figur på religionens område - han er også svært viktig i politikken både internasjonalt og mange steder lokalt. Politisk makt utøves under henvisning til Muhammed.</li>
</ul>
Derfor: disse to punktene tilsammen gjør at kritikk av Muhammed er en selvfølgelig del av demokrati og ytringsfrihet.<br />
<br />
Som homofil føler jeg meg krenket over at folk uttaler at homofile bør dø. Men jeg mener at slike utspill må møtes med ytringer. Og det er opp til den enkelte om man ønsker å møte sånt med politisk argumentasjon, med latterliggjøring eller ved å ignorere det. Alle tre alternativer må være tillatt, selv om vi kan diskutere hvilke som er mest virkningsfulle i den enkelte situasjon.<br />
<br />
Når det sies at homofile bør dø og det henvises til Muhammed, ville det være utålelig om det ikke skulle være tillatt å kritisere Muhammed. Det ville gjøre videre diskusjon umulig.<br />
<br />
Demokratiet er viktig og ytringsfriheten er en grunnstein i demokratiet. Herunder ligger kritikk av maktstrukturer i samfunnet. Noen blir krenket av sånt, og that's life - vi må bare lære oss å leve med å bli krenket av og til. Ingen dør av litt krenkelse. Folk dør av sult, av å bli skutt, av å bli steinet, men de dør faktisk ikke av tegninger eller skrift.<br />
<br />
Så ja: vi må faktisk ha rett til å krenke hverandre - det følger av demokrati og ytringsfrihet. Så kan det naturligvis sies at vi kanskje bør prøve å unngå å krenke hverandre unødig og at det er dårlig folkeskikk å krenke hverandre hvis det ikke er helt påkrevd. Og det er en naturlig diskusjon: hver gang noen publiserer krenkende tegninger eller skuespill eller tv-programmer kan man godt kritisere tegningene, skuespillene eller tv-programmene - det er også en del av ytringsfriheten.<br />
<br />
Jeg går ikke god for at alle Charlie Hebdo-tegningene var nødvendige. Det er en type analyse som kunne være interessant forrige uke, ikke denne uka. Den åpenbare retten i et demokrati til å uttrykke seg også om makta må vi slå ring om. Så får vi tåle at vi krenkes litt - det er prisen vi må betale.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-75454674101623684222015-01-01T00:28:00.002+01:002015-01-01T00:28:34.273+01:00Dette var 2014Ok, da var 2014 unnagjort. <br />
<br />
Mitt nyttårsforsett fra forrige nyttår var å se minst en film i uka (i snitt) i 2014. Det klarte jeg, jeg endte på 53 filmer - fra Kompani Orheim 1. januar til The Interview 29. desember. Høydepunktene i mitt filmår var Boktyven og The Grand Budapest Hotel - og et stort hestehode foran disse: Richard Linklaters Boyhood. (Og i tilfelle du lurer: den filmen jeg fikk minst ut av i 2014 var Tropical Malady.)<br />
<br />
Jeg har reist litt rundt i år også - jeg var blant annet på en utpreget hyggelig konferanse i Køben etterfulgt av noen deilige dager i Paris sammen med min kjære. En tur i Karlstad med familien var også hyggelig - og en Dovretur på sommeren. Og ellers mener jeg å huske at 2014-sommeren var helt utmerket å være i Oslo - det ble mange deilige dager på Huk.<br />
<br />
Ifølge <a href="http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?action=sok&etternavn=smestad&fornavn=bj%C3%B8rn&ar-fra=2014&ar-til=2014&sort=ar&bs=50">Cristin</a> har jeg 15 publikasjoner i 2014, hvor jeg kanskje er spesielt fornøyd med mitt innhugg i Norsk Pedagogisk Tidsskrift på starten av året og artikkelen i NOMAD på slutten av året. Nå i romjula har jeg puslet med et par artikler som kommer i 2015, en om matematikkhistorie og en om seksualundervisning. Man skal jo variere litt...<br />
<br />
<a href="http://www.last.fm/user/bjornsmestad/charts">Last.fm</a> sier at jeg i 2014 - som vanlig - har hørt mest på The Beatles, deLillos og Tre Små Kinesere. Heller ikke når det gjelder enkeltlåter er det veldig mange nye inntrykk - her er topplista for 2014 according to Bjørn:<br />
1. Green Day – Good Riddance (Time of Your Life)<br />
2. Magic! – Rude<br />
3. Tre Små Kinesere – Ingenting<br />
4. Cat Stevens – Father And Son<br />
4. a-ha – Turn the Lights Down<br />
6. Sting – Fields of Gold<br />
6. a-ha – Living a Boy's Adventure Tale<br />
6. Milky Chance – Stolen Dance<br />
6. Meghan Trainor – All About That Bass<br />
10. Simone Eriksrud – Klokken er mye nå<br />
<br />
Jeg klarte å gå ned en del kilo i 2014, til tross for at jeg definitivt ikke klarte å trene så mye som jeg skulle ønske. Jeg er ihvertfall glad for at jeg har klart å holde på vekta utover høsten.<br />
<br />
Hva vil 2015 bringe?<br />
Jeg har nå igjen 14 måneder av min tid som studieleder, og regner med at 2015 blir like travelt som de foregående årene. Jeg har ambisjoner om å strukturere og skriftliggjøre en del av det jeg har av rutiner for å gjøre det enklere for nestemann, og for øvrig er det jo en endeløs strøm av arbeidsoppgaver som vanlig. Og på fritida driver jeg altså med en del FoU-arbeid.<br />
<br />
Jeg vil se minst like mange filmer i 2015 som i 2014. Film er viktig for meg, men i en travel hverdag blir det faktisk sjelden prioritert hvis jeg ikke "tvinger" meg selv til å prioritere det. Det samme gjelder for øvrig trening, og jeg skal definitivt trene mer i 2015 enn i 2014 (hvis helsa holder).<br />
<br />
Og for øvrig skal jeg være snill og grei, hadde jeg tenkt...Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-53220940794269750452014-09-19T23:08:00.001+02:002014-09-19T23:11:05.452+02:00deLillos på StangeDet var knapt hundre meter herfra jeg hørte deLillos første gang - på radioen på gutterommet i barndomshjemmet mitt. Drøyt hundre meter i motsatt retning lå skolen, hvor deLillos ikke var kult. Og jeg var definitivt ikke kul - gjennom ni års skolegang, med Skolegata som skolevei, følte jeg meg ukul og utafor. Som sikkert alle gjør, men det forsto jeg jo ikke da.<br>
<div><br></div><div>
<!--StartFragment-->
<p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt">Derfor var det en
følelsesmessig sterk opplevelse å være på deLillos-konsert i Skolegata 3 på
Stange. 24 år har gått siden jeg flyttet fra Stange. Noe kulere har jeg nok
ikke blitt, men veldig mye mindre interessert i hva andre synes. Å stå fem
meter fra Lars Lillo-Stenberg og synge Kokken Tor av full hals - rett ved det
som før var skoleveien hvor jeg helst ville gå i ett med asfalten - var herlig.</p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt"><br></p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt">
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt">På de 24 årene har
jeg vært på mange deLillos-konserter. Flere ganger på Rockefeller, som egner
seg bra for dem. En gang på Inderøy kulturhus, som var ganske uegnet (deLillos
skal ikke nytes sittende i et glissent lokale...) Men også på Norwegian Wood, i
Alta og nå sist hjemme på Grorud(/Ammerud) for et par uker siden. Konserten på
Stange var nok av de bedre. Lyden var god, lokalet var intimt og gutta var i
godt humør.</p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt"><br></p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt">
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></p><p style="margin:0in;font-family:Calibri;font-size:11.0pt">Men jeg ble altså
nesten satt ut av geografien - fristet til å se ut av vinduet på en usikker
tenåring med "Tøff i pysjamas" på sin Sony Walkman og fortelle ham at
den dagen han lærer å gi blaffen i å se seg selv utenfra og heller konsentrere
seg om å leve sitt liv etter beste evne, da kan han bli lykkelig. Beviselig.</p>
<!--EndFragment--></div>Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-16054142174443521502014-08-27T23:23:00.000+02:002014-08-28T00:02:04.777+02:00Film: Boyhood - Uovertruffen autensitet<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIms5g9d8yKt39AiO8cIxCZau_tEgMMo10w2c5MF14SwDD9xOZ6hl85gXaV1X895YPdRZqEaEOkWFVyD_Jlw5BEzQt8WbwkKG9cSJw4TU9v_KOnMn6cab3EZPWy_EcOwYXsB9ejw/s1600/10ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIms5g9d8yKt39AiO8cIxCZau_tEgMMo10w2c5MF14SwDD9xOZ6hl85gXaV1X895YPdRZqEaEOkWFVyD_Jlw5BEzQt8WbwkKG9cSJw4TU9v_KOnMn6cab3EZPWy_EcOwYXsB9ejw/s320/10ps.JPG" /></a><br />
<br />
Det er en storslagen idé. Og det er galskap. Å starte på et tolvårig filmprosjekt, uten å vite om hovedrolleinnehaveren i det hele tatt vil være med i tolv år, og langt mindre om han har talent til å bære noe sånt. Jeg blir overveldet alt i utgangspunktet.<br />
<br />
Og så er det utførelsen. Filmen har en uovertruffen autensitet. Det føles som vi overværer ekte liv. Naturligvis er tidskoloritten korrekt, naturligvis er det ingen anakronismer. Ektheten er den viktigste premien for Linklaters dristige plan.<br />
<br />
Det er en ganske lang film, med lite skyting og bare tilløp til rå bilkjøring. Det er i de menneskelige relasjonene dramatikken ligger, og det holder i massevis. Blir du ikke glad i noen av personene her, så er det fint om du bosetter deg i ei tønne et stykke unna folk. <br />
<br />
Nå er det ikke overraskende at Linklater lykkes. Han gjør gjerne det. Slacker og Dazed and Confused tok ungdommen på kornet, Before sunrise og oppfølgerfilmene lagde stor film av lange, utprøvende dialoger mellom mennesker som nesten ikke kjenner hverandre. Jeg likte jo til og med smått sære Waking Life. Her gjentar han bragdene med å få dialoger om stort og smått til å tegne nyanserte portretter av hovedpersonene - først og fremst av Mason, moren og faren.<br />
<br />
Filmen har sikkert svakheter, og på en dårlig dag kan det hende at jeg hadde lagt merke til dem. Men i kveld lot jeg meg fjetre av Linklaters mot - og gjennomføringsevne. Jeg følte meg heldig som fikk bruke knappe tre timer av livet mitt på å bli kjent med disse folkene.<br />
<br />
...og så er det jo en tilleggsbonus at Oslo Kino er i konflikt med UIP, slik at filmen kunne nytes uten reklame og uten popkornknasing, i selveste Tancred på Cinemateket. Og selv om det var utsolgt i kveld, kommer det nye muligheter...<br />
Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-39690436573445825832014-08-12T23:00:00.000+02:002014-08-12T23:00:14.684+02:00Min farfars farfars salmebok<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkp5xGbpnDADvlB81hGpRO0v7CC92Zpu1p38vpA9pmzARN_rQhEmISHJ4plUSxmuUx_cNyrBzeeRQTY-r0m_CFOOQ9JDzjv98eOwDcTQGqQfERm-QUjDGF1ajWJDfjXUX-WX0kHw/s1600/14896668551_c7767f8468_z.jpg" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkp5xGbpnDADvlB81hGpRO0v7CC92Zpu1p38vpA9pmzARN_rQhEmISHJ4plUSxmuUx_cNyrBzeeRQTY-r0m_CFOOQ9JDzjv98eOwDcTQGqQfERm-QUjDGF1ajWJDfjXUX-WX0kHw/s320/14896668551_c7767f8468_z.jpg" /></a><br />
<br />
<a href="http://www.myheritage.no/person-2000187_173746381_173746381/anders-thronsen">Anders Thronsen</a> er navnet på min farfars farfar. Han ble født 24. november 1831 (ifølge <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9125&idx_id=9125&uid=ny&idx_side=-70">kirkeboka</a>), og døde allerede 13. desember 1863, 32 år gammel (fortsatt ifølge <a href="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8858&idx_id=8858&uid=ny&idx_side=-132">kirkeboka</a>). Da var min oldefar bare to og et halvt år gammel.<br />
<br />
I salmeboka står det skrevet "Denne Psalmebog tilhører mig Anders Throndsen Grimerud Eie i Stange. Aar 1831 den 29de November er jeg Anders Throndsen født til Verden (?) paa Grimerud Eie i Stange." Det er en snodig følelse å sitte med Anders' salmebok i hendene og se hans signatur.<br />
<br />
Jeg blir også fascinert av å se på stedsnavnene i slektas biografi. Min far ble født på Stange og konfirmert på Stange. Min farfar (<a href="http://www.myheritage.no/person-2000153_173746381_173746381/harald-karsten-hansen-smestad#!info">Harald Smestad</a>) ble født på Stange, konfirmert på Stange, gift på Stange og ligger gravlagt ved Stange kirke. Min farfars far (<a href="http://www.myheritage.no/person-2000159_173746381_173746381/hans-andersen-smedstad">Hans Andersen Smestad</a>) ble født på Stange, konfirmert i Stange kirke, giftet seg på Nes og ble begravet på Stange. Og min farfars farfar, Anders, ble altså født på Stange (døpt i Ottestad kirke), konfirmert i Ottestad, giftet seg i Ottestad kirke og ble begravet fra Ottestad kirke. Særlig mye lenger tilbake har jeg ikke stedfestet denne greina av slekta, men Anders' far, <a href="http://www.myheritage.no/person-2000189_173746381_173746381/trond-engebretson-hosmestadeie-grimerud">Trond Engebretsøn Hosmestadeie Grimerud</a>, skal også være født på Stange.<br />
<br />
Sannsynligvis tilbragte de fleste av disse generasjonene hele livet på Hedemarken. Selv er jeg altså født på Stange, døpt i Ottestad og gift i Oslo - med en taiwaner. Jeg har bodd fem år i Alta, og jeg har reist jorda rundt. Synet på verden og alt mellom himmel og jord er nok ganske forskjellig.<br />
<br />
Jeg tipper at min oldefar, Hans, hadde Anders' salmebok som et kjært eie, ihvertfall etter at Hans' mor (Mari) døde i 1910. Og et annet kjært eie var nok hans egen salmebok, som han fikk til konfirmasjonen av sin mor i 1875. "Erindring fra min Moder paa min Konfirmationsdag 3die Oktober 1875. Jeg er født den 5te Marts 1860." står det i boka. Selv hadde jeg ingen salmebok før disse kom i hus, og kunne neppe ha stemt i i særlig mange av salmene.<br />
<br />
Hans' og Anders' salmebøker har neppe noen økonomisk verdi. De er i forholdsvis dårlig stand, og salmebøkene ble trykket i store opplag. Og de har altså skriblerier i, som jeg setter stor pris på å få lese.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-47383272691455443402014-06-28T16:49:00.002+02:002014-06-28T16:49:27.374+02:00Hvorfor gikk jeg i parade - i 2014?Hvorfor gikk jeg i parade - i 2014?<br />
<br />
Bortsett fra den åpenbare årsaken - at samfunnet trenger at mangfold feires én dag i året - hvorfor gikk jeg i paraden i år? Her er de fire viktigste årsakene:<br />
<br />
1. Prideparader er alltid en feiring. Av at rettighetene er litt sterkere enn for noen år siden, av at man har kommet ut av skapet, av at paraden finnes. Feiring er fint.<br />
<br />
2. Å minne om at rettighetskampen ikke er over. Et eksempel på noe politikerne må rydde opp i snarest er tvangssteriliseringen av transpersoner. Lovverket for LHB er på det nærmeste på plass, men for T er det viktige ting som mangler også her hjemme.<br />
<br />
3. Å markere - nettopp på Grønland og Karl Johan - at LHBT-folk skal ha like rettigheter som andre, og at de som ønsker å ha LHBT-frie soner får finnes seg andre steder til det. Det er langt igjen før holdningene i alle samfunnsgrupper er levelige.<br />
<br />
4. Å påpeke at de delene av verden hvor LHBT-rettigheter begynner å komme seg, ikke er hele verden. Det er store deler av verden hvor det fortsatt er livsfarlig å være homofil, for eksempel. Nordmenn med foreldre fra disse landene kan for øvrig også være i livsfare.<br />
<br />
Det er mange år til parader er overflødige, dessverre.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-42518620216341695122014-06-27T14:30:00.003+02:002014-06-27T15:26:50.010+02:00Lite treffende kritikk av EuropridestyretI en <a href="http://www.blikk.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=11495:den-bl%C3%A5bl%C3%A5-regjeringens-rosavaskeri&Itemid=164">kronikk i Blikk</a> "avsløres" det at et medlem av EuroPride-styret "lobbet" minister Solveig Horne for å få henne til å si ja til en kommende invitasjon til å åpne "Pride House". Kronikkskribentene Roen, Lundberg, Bue og Stava vrir dette til å bli til at "invitasjonen" til Horne ble sendt på Høyres brevpapir. <br />
<br />
Dette er en snodig tolkning. For meg er det ikke noe underlig i at Høyremedlemmer og andre oppfordrer sine politikere til å stille opp på homoarrangementer. At brevet fra Høyremedlemmet kom på Høyres brevpapir er vel et tydelig tegn på at dette nettopp var en henvendelse som Høyremedlem og ikke på vegne av Europridestyret...<br />
<br />
Retorikken for øvrig er artig. Det sies at den blåblå regjeringen rosavaskes. På nøyaktig samme vis har jo de røde og de rødrødgrønne regjeringene blitt rosavasket i en årrekke. LLH har til enhver tid mye å klage på når det gjelder den sittende regjeringens politikkk, for eksempel har tvangssteriliseringen av transpersoner fortsatt gjennom alle årene med Arbeiderpartiet i regjeringskontorene. At det likevel er nyttig å invitere regjeringsmedlemmer til å delta på arrangementer, har det så langt ikke vært reist mye tvil om.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-53981868250247925202014-04-08T06:04:00.000+02:002014-04-08T06:04:43.073+02:00Slankekuren SIM-TIM (spis ikke mindre, tren ikke mer)Jeg har slanket meg!<br />
<br />
Det begynte 19. januar. Jeg brukte en <a href="http://www.melk.no/verktoy/bmi-kalkulator/?gclid=CO3xjfL7z70CFesLcwodR2IAww">BMI-kalkulator</a>, og den påsto at jeg var "overvektig". Jeg skulle ha vært 5 centimeter høyere, viste det seg. De første strekkøvelsene ga ikke noe nevneverdig resultat, så jeg innså at jeg måtte strekke meg så langt som til å begynne en slankekur.<br />
<br />
Jeg fastsatte raskt to prinsipper for slankekuren:<br />
<ul><li>jeg skulle ikke spise mindre<br />
<li>jeg skulle ikke trene mer<br />
</ul>
For meg er dette to viktige prinsipper, for en slankekur som gjør at jeg hver kveld sitter der sulten og i tillegg med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har fått trent, vil neppe virke på lang sikt. (Og i min jobbsituasjon, og med oppstart i januar med fare for mye inne-vær, var det greit å stikke fingeren i jorda.)
Derimot har slankekuren min hatt to hovedingredienser:
<ul><li>etter at jeg har spist en helt alminnelig frokost, kutter jeg opp en kiwi og en appelsin og spiser dette etter kaffen. Jeg spiser altså <i>mer</i> om morgenen enn før - men merker at jeg da ikke får sjokoladesug sånn i halv elleve-tida. Jeg klarer meg fint uten å spise fram til lunsj halv tolv.<br />
<li>og litt mer nerdete: jeg registrer alt jeg spiser i en dertil egnet app (myfitnesspal). For meg er dette først og fremst snakk om bevisstgjøring. Jeg var på kino en dag, og da jeg registrerte kinogodteriet og så at det dekket halve dagsbehovet for kalorier (og sikkert hele årsbehovet med sukker) har jeg blitt noe mer forsiktig med smågodtet. Og at pølser var kaloribomber var kanskje ikke noe stort sjokk, men greit å se svart på hvitt. Og omvendt: det finnes utmerkede wokretter som smaker deilig og ikke utløser den minste dårlige samvittighet.<br />
</ul><br />
Jeg har ikke blitt noen asket. Jeg spiser potetgull og jeg spiser Twist, men ofte bare en, to eller tre twist (ikke fem, seks eller sju) og ofte bare 30-50 gram potetgull, ikke 100-150-200 gram... Og så har jeg gjort alvor av min gamle ambisjon om stort sett å slutte å spise når jeg er mett. Det er jo alltid så fristende å ta bare en liten påfyll til med den gode middagsretten...<br />
<br />
Og resultatet? I dag kunne jeg endelig gå på vekta og se at målet var nådd. Jeg har gått ned 7,7 kilo på drøyt to og en halv måned. BMI-kalkulatoren viser "normalvektig".<br />
<br />
Og det er ingenting av det jeg har gjort som jeg ikke vil kunne fortsette med i ukene og månedene som kommer. Frukt etter frokost er deilig og kommer til å bli et fast innslag i livet mitt. Været blir bedre ute, så jeg kommer til å bevege meg mer, ikke mindre, i tida framover. <br />
<br />
PS: Det hører kanskje med til historien at jeg i utgangspunktet beveger meg en god del til fots (har ikke bil) og spiser noenlunde sunt, men at inntaket av godterier og snacks nok var det som gjorde at vekta holdt seg for høy. Og naturligvis har jeg forstått at det ikke er 7,7 kilo fett som har forsvunnet - det er gjerne vel så mye muskler som fett som blir borte. Så å trappe opp treningen er absolutt en aktuell mulighet i tida framover.Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-57210616304903531952014-03-09T20:42:00.000+01:002014-03-09T20:42:00.605+01:00Film: Ymse filmerLite filmblogging i det siste. Det skyldes ikke at jeg har sviktet nyttårsforsettet om å se minst en film i uka i snitt, det er bare selve bloggingen det har gått trått med.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9cHbWr80e0jMmdBXRiLjC0EfSlIflkCJVqp3xUC4p3nhmgmmI8jGiN_ewB9PczTJHIRUVKATX241HXtvDHX-9mFibIwQVnsYM1y55BcIpg6QrWjoyIKMlmoqXFyr62trFEZeFNw/s1600/6ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9cHbWr80e0jMmdBXRiLjC0EfSlIflkCJVqp3xUC4p3nhmgmmI8jGiN_ewB9PczTJHIRUVKATX241HXtvDHX-9mFibIwQVnsYM1y55BcIpg6QrWjoyIKMlmoqXFyr62trFEZeFNw/s320/6ps.JPG" /></a> <b>Tintin et moi</b> har jeg jo allerede nevnt - artig å bli litt bedre kjent med Tintins skaper, selv om sannhetsgehalten i alt som ble fortalt var litt vanskelig å vurdere.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzjrqogIbaVvKjBA303wMRpzdMOJoE7XZ5YQc7xj4Eo-5JygbaAllc19sB1jtKeHGJ_rLHmYOK0VA3F7W6M8mMYqSWHQ0RLQGVeEhTbG92mDqbsRCi7gY6G1SFmdElihEYNGagWA/s1600/8ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzjrqogIbaVvKjBA303wMRpzdMOJoE7XZ5YQc7xj4Eo-5JygbaAllc19sB1jtKeHGJ_rLHmYOK0VA3F7W6M8mMYqSWHQ0RLQGVeEhTbG92mDqbsRCi7gY6G1SFmdElihEYNGagWA/s320/8ps.JPG" /></a> <b>Hansel & Gretel Which Hunters</b> var en gledelig overraskelse. Tommy Wirkola har på genialt vis tatt et velkjent eventyr og fabulert videre, og klart å lage en deilig liten eventyrsplatterfilm. Anbefales.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXiZsTsKBAezwtaSYcivGRTe9-bLibY90du_LSG0ydkKtgwrBNLxYy6H1otSHVIg72_cOrWPumuaYM-32njOAbNe9Z_o_QSxknBdwLU0v6i1HbWJqtkfKmGMcrOQZKkxZCekJahg/s1600/6ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXiZsTsKBAezwtaSYcivGRTe9-bLibY90du_LSG0ydkKtgwrBNLxYy6H1otSHVIg72_cOrWPumuaYM-32njOAbNe9Z_o_QSxknBdwLU0v6i1HbWJqtkfKmGMcrOQZKkxZCekJahg/s320/6ps.JPG" /></a> <b>Shutter Island</b> har jeg lenge lurt på å se, uten helt å finne ut hvorfor. Og jeg er litt usikker nå i ettertid også. Forsåvidt noen artige grep underveis, men engasjerer ikke helt.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEfM1XKAsFXZgh5Gd9FA2-rU7iVelLNdSZU205xvRG9fQLd8rEB_ioPziJotx8lIsiuFpM9RRQWcqa179i0n1JLDBo2cW99D6_vAV7p7dR_eKJZf0ALVwoHR8DAisL6U9GdyXeJg/s1600/9ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEfM1XKAsFXZgh5Gd9FA2-rU7iVelLNdSZU205xvRG9fQLd8rEB_ioPziJotx8lIsiuFpM9RRQWcqa179i0n1JLDBo2cW99D6_vAV7p7dR_eKJZf0ALVwoHR8DAisL6U9GdyXeJg/s320/9ps.JPG" /></a> <b>Boktyven</b> hadde jeg ikke fått med meg noe reklame for eller anmeldelse av, og jeg ante ikke hva jeg gikk til. Og jeg elsker jo egentlig å se filmer jeg ikke vet noe om på forhånd. Dette var et riktig hyggelig bekjentskap, og viser at 2. verdenskrig fortsatt duger til film. Det er faktisk over et år siden jeg så en film jeg trivdes så godt med.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s1600/7ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s320/7ps.JPG" /></a> <b>12 Years a Slave</b>. Jeg har i utgangspunktet litt problemer med filmer som avslører det meste av handlingen allerede i tittelen. Det var vanskelig å opparbeide noen spenning for hva som ville skje med hovedpersonen i denne filmen - hva var sjansen for at han ville slippe fri etter sju år, liksom? En helt grei film, men folk som trenger denne filmen (eller trenger at det er en tidligere fri mann det handler om) for å få med seg at slaveri var (og er) noe herk, de har jeg ikke så mye tålmodighet med...<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s1600/7ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s320/7ps.JPG" /></a> <b>Hitchcock</b> dukket opp på Filmnet like før jeg sa opp abonnementet, og siden jeg liker regissøren Hitchcock, fikk jeg lyst til å se filmen. Og den var da helt grei, den. Igjen vanskelig å opparbeide den helt store spenningen (spennende om Psycho skulle bli laget ferdig, og om den skulle bli en suksess? Not.) men gode skuespillerprestasjoner.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzjrqogIbaVvKjBA303wMRpzdMOJoE7XZ5YQc7xj4Eo-5JygbaAllc19sB1jtKeHGJ_rLHmYOK0VA3F7W6M8mMYqSWHQ0RLQGVeEhTbG92mDqbsRCi7gY6G1SFmdElihEYNGagWA/s1600/8ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzjrqogIbaVvKjBA303wMRpzdMOJoE7XZ5YQc7xj4Eo-5JygbaAllc19sB1jtKeHGJ_rLHmYOK0VA3F7W6M8mMYqSWHQ0RLQGVeEhTbG92mDqbsRCi7gY6G1SFmdElihEYNGagWA/s320/8ps.JPG" /></a> <b>Som far, så sønn</b> er en av de andre filmene jeg har sett uten å vite noe særlig om den på forhånd. Jeg visste ikke engang at den var regissert av Kore-eda (som jeg vel bare har sett en film av før). Sånt liker jeg. Bak den ganske interessante historien om en familie som får vite at seksåringen ikke er deres biologiske barn, ligger det mengder av refleksjoner rundt hva biologi egentlig spiller slags rolle når det er dine egne barn det er snakk om.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-gqMIzp3DFW1x96muwm5f4Q0qW8SWOLzBT5GOIyh1hfseVB-vuBha5ysGP1cp-KiaPfaKpNgxI_C39PNLLqaHFjlS2PQBOAZwaUFMFRK2XSr4osRfUKkDDKiHEI06Yi8y682tBA/s1600/5ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-gqMIzp3DFW1x96muwm5f4Q0qW8SWOLzBT5GOIyh1hfseVB-vuBha5ysGP1cp-KiaPfaKpNgxI_C39PNLLqaHFjlS2PQBOAZwaUFMFRK2XSr4osRfUKkDDKiHEI06Yi8y682tBA/s320/5ps.JPG" /></a> <b>Monuments Men</b> er en ny film fra George Clooney. Han har jo gode karrierer som skuespiller og som kaffeselger, og det kan nok hende at det er disse han bør satse på foran regissørkarrieren. Riktig kjedelig skal det jo godt gjøres å gjøre en film med et sånt stjernelag av skuespillere og med såpass mye kunst involvert, men særlig spennende blir det dessuten heller ikke.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s1600/7ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtM0f3sm34IGGhJiycC5IoOhc_4fRYPjfSDP11IYDATHlHYpBBR-xqIHOwVxfDkR7hej3oMHhc4YcdX3NgqWlYY66V18OAPIvtOpUwoZJ-53bgUEyEgVAVA_7mpd_1ZVu94aYHlA/s320/7ps.JPG" /></a> <b>J. Edgar</b> har også noen strålende skuespillere og en interessant - og uspennende - historie. Men filmen er tross alt noen hakk hvassere enn Monuments Men. Og så merker jeg meg at det blir langt mellom homsefilmene for tida - heterofilmene dominerer. Men J. Edgar er da et unntak på sitt vis.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMqJ_6Xci0Oj6HcpOhrw1yWELzP_nmDlOJJUO-TSAjonBrmoFaIiJKHhXBDhQNOCEdX2G5jGOXN51wTFd1l4BAZ5XcRC7QLflJWF6l4PkAg68W5jyWMRipzbWg-ZoJBdMQ2y2MVw/s1600/4ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMqJ_6Xci0Oj6HcpOhrw1yWELzP_nmDlOJJUO-TSAjonBrmoFaIiJKHhXBDhQNOCEdX2G5jGOXN51wTFd1l4BAZ5XcRC7QLflJWF6l4PkAg68W5jyWMRipzbWg-ZoJBdMQ2y2MVw/s320/4ps.JPG" /></a> <b>Kong Curling</b> sto i hylla på Deichman og så litt fristende ut. Jeg liker jo Atle Antonsen. Og jeg liker curling. Samtidig hadde jeg vel en snikende følelse av at hvis denne filmen hadde vært knakende god, ville jeg ha hørt mer om den. Og ganske riktig - Antonsen er småmorsom, men det er nesten hele beholdningen. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-gqMIzp3DFW1x96muwm5f4Q0qW8SWOLzBT5GOIyh1hfseVB-vuBha5ysGP1cp-KiaPfaKpNgxI_C39PNLLqaHFjlS2PQBOAZwaUFMFRK2XSr4osRfUKkDDKiHEI06Yi8y682tBA/s1600/5ps.JPG" imageanchor="1" ><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-gqMIzp3DFW1x96muwm5f4Q0qW8SWOLzBT5GOIyh1hfseVB-vuBha5ysGP1cp-KiaPfaKpNgxI_C39PNLLqaHFjlS2PQBOAZwaUFMFRK2XSr4osRfUKkDDKiHEI06Yi8y682tBA/s320/5ps.JPG" /></a> <b>Fuglekikkere</b> er en film om indianere i Brasil - en folkegruppe under press, for å si det mildt. Filmen er velment. Den skildrer en viktig konflikt og har en interessant miljøskildring. Og så har den et ganske labert tempo som jeg sikkert ville ha likt godt hvis jeg hadde vært i humør til det, men som i dag gjorde at filmen ble langtekkelig. Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13116170.post-48669332270052589432014-01-12T16:25:00.001+01:002014-01-12T16:25:55.374+01:00Film: Life of Pi<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqsTnJcBVWy5D0KWFMyn7l7XCR_cyiDrCr8-5io5xmb2SAUsGuBSUe0RNZEQjTqXe5x8p-NHrdRQFmnWNnbB44Ts5PNvRPXmxEKPQlBNzNDMDxjbo6HwIDp0FunJbwf9VsGYxDSA/s1600/8p.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqsTnJcBVWy5D0KWFMyn7l7XCR_cyiDrCr8-5io5xmb2SAUsGuBSUe0RNZEQjTqXe5x8p-NHrdRQFmnWNnbB44Ts5PNvRPXmxEKPQlBNzNDMDxjbo6HwIDp0FunJbwf9VsGYxDSA/s200/8p.JPG" /></a></div><br />
Life of Pi har stått en stund på lista over filmer jeg bør se. Ikke bare på grunn av koblingen til matematikk, men også fordi jeg har oppfattet at mange har likt den. Men jeg har klart å unngå å få med meg hva den handler om, og det synes jeg er en fordel - jeg liker å lene meg tilbake og la en film overraske meg. I våre dager er jo det en sjelden opplevelse, siden trailere på filmer gjerne forteller hele historien. (Den norske filmen Victoria var ekstrem på den måten - traileren var så lang og ga så mye av filmen at da jeg hadde sett traileren to ganger var jeg grundig lei filmen... Så det går nok noen år før jeg eventuelt ser den.)<br />
<br />
Det er ikke mye man kan si om Life of Pi uten å ødelegge den jomfruelige filmopplevelsen - og da passer det fint at når man har sett filmen ferdig, vet man ikke helt hva man har sett. Men den er ihvertfall vakker, har kule dyr med - og så likte jeg slutten veldig godt, uten at jeg skal utdype hvorfor... Filmen har humor, filmen har sjarme og den har religiøse elementer som ikke blir insisterende. Den er rett og slett ganske kul.<br />
<br />
Dette var den sjette filmen jeg så i 2014. Nyttårsforsettet var å se minst 52 filmer i 2014, og jeg ligger foreløpig foran skjemaet... (Jeg så Tintin et moi her en dag uten å ha blogget om den - for de som prøver å telle med meg...)<br />
<br />
Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.com1