Wednesday, April 29, 2009

Farløse barn

I det siste har jeg diskutert Fritt Ord-saken både i min egen blogg og i andres, på jobben og i andre sammenhenger. Der har jeg prøvd å holde meg til det jeg mener er saken nå - om Fritt Ord burde ha lagt mer vekt på debattformen til den de ønsker å gi en pris, eller om det holder å mene ting som er på tvers av det flertallet mener.

Imidlertid er det jo fristende av og til å spore av fra den debatten og diskutere enkeltelementer i de debattene prisvinneren har vært med på. Det ene er de såkalte "farløse barn".

Først må vi rydde opp i begrepene. "Farløse barn" kan gjelde
1. barn som ikke vet hvem sin (biologiske) far er
2. barn som lever adskilt fra sin (biologiske) far
3. barn som lever uten noen far (biologisk eller sosial)

1. barn som ikke vet hvem sin (biologiske) far er
Det er ikke noe nytt i Norge at barn ikke vet hvem deres biologiske far er. Vi har i lang tid hatt den såkalte "pater est"-regelen, som innebærer at den mannen som mor er gift med, automatisk regnes som far fra fødselen. Vi har naturligvis ikke noe tall på hvor mange barn som vokser opp og tror at deres sosiale far også er deres biologiske far, og aldri får vite sannheten.

I tilfeller hvor dette skjer pga utroskap, kan man si at staten ikke har noe særskilt ansvar. Men det samme kan skje ved kunstig befruktning (og sæddonasjon). Det er, meg bekjent, ingen rutine for at staten forteller barna at de er blitt til ved kunstig befruktning. Det kan derfor være barn som lever hele livet uten å få vite hvem deres biologiske far er. (De får vite det hvis de spør, men vet altså kanskje ikke at de har noe å spørre om.)

Når det gjelder dette punktet er altså kunstig befruktning for lesbiske kun en videreføring av det som allerede gjelder for heterofile. Lesbiske kvinner kan få kunstig befruktning, og morens kone blir automatisk regnet som medmor. Barnet får vite farens identitet hvis barnet spør, og først når det har fylt 18 år.

Det er likevel et interessant skille mellom heterofile og homofile. For mens heterofile foreldre kan la seg friste til å unnlate å fortelle barnet at det er blitt til ved kunstig befruktning, vil et homofilt par aldri kunne det. Det vil si at barn av lesbiske alltid vil være klar over at de har en sæddonor som de kan få vite navnet på når de er 18, mens barn av heterofile kanskje går glipp av denne rettigheten.

I tillegg kan lesbiske - på samme måte som heterofile - reise til andre land og få kunstig befruktning der. Da kan man få anonym sæddonor. Det er lite staten kan gjøre med dette gjennom lovverket.

Altså: er man opptatt av at barnet bør få vite hvem deres (biologiske) far er, er det lite nytt i den felles ekteskapsloven. Problemstillingene er noenlunde de samme for heterofile og homofile par. Statens rolle er den samme i begge tilfeller.

(Ord som "designerbarn" og at mannen ses på som "avlsokse" er andre innspill som gjelder heterofile som får kunstig befruktning i samme grad som det gjelder homofile som får kunstig befruktning.)

2. barn som lever adskilt fra sin (biologiske) far
En noe videre tolking av "farløse barn" er alle barn som lever adskilt fra sin biologiske far. Dette gjelder alle som var nevnt i punkt 1. Men i tillegg gjelder det alle barn hvor foreldrene ikke bor sammen og hvor det er moren som tar seg av barnet. Disse barna blir ikke påvirket av felles ekteskapslov.

3. barn som lever uten noen far (biologisk eller sosial)
En langt snevrere tolkning vil være å si at "farløse barn" er de som lever uten noen sosial eller biologisk far. Dette vil altså gjelde alle barn som bor hos sine enslige mødre eller barn som bor hos lesbiske ektepar.

Det er nok en del i Norge som mener at barn har bedre av å vokse opp sammen med to omsorgspersoner av ulikt kjønn framfor to omsorgspersoner av samme kjønn. Forskningen tyder på at virkeligheten ikke er slik: barn som vokser opp sammen med to omsorgspersoner av samme kjønn viser seg å klare seg like bra som andre. Dette kan naturligvis også ha sammenheng med at barn i lesbiske forhold kan være mer "planlagte" enn det gjennomsnittlige barnet i heterofile forhold - blant annet er det helt vanlig at lesbiske tenker nøye gjennom hvordan de skal sikre barnet nære, mannlige rollemodeller.

Det er likevel her motstanderne av ekteskapsloven har et poeng. Hvis man først mener (som de gjør) at barn har bedre av å vokse opp hos omsorgspersoner av ulikt kjønn heller enn omsorgspersoner av samme kjønn, er det sikkert betenkelig at staten legger til rette for at lesbiske får kunstig befruktning og rett til å adoptere. Dette er en helt reell diskusjon hvor flertallet i Stortinget endte på at man IKKE kan si at barn har bedre av det ene enn av det andre. Der støtter jeg stortingsflertallet.


Konklusjon

Dersom man er opptatt av at barn skal vite hvem deres biologiske far er, må man gå til de generelle reglene for kunstig befruktning og sæddonasjon som gjelder for både heterofile og homofile. I tillegg kan man naturligvis også innføre tvungen DNA-test av barnet og morens ektemann for å teste at han virkelig er faren, for å unngå alle feilene "pater est"-regelen fører til. (Dette er ikke noe jeg anbefaler, imidlertid.) Denne delen av "farløse barn"-diskusjonen har ikke noe med felles ekteskapslov å gjøre.

Der diskusjonen om "farløse barn" derimot har noe for seg, er i diskusjonen om barn har best av å leve med to voksne av ulikt kjønn eller to voksne av samme kjønn. Mener man at det er best at de voksne har ulike kjønn, vil det være et argument mot den felles ekteskapslovens regler om kunstig befruktning og adopsjon. Men mange mener at dette ikke er avgjørende - og flere vil det bli etter hvert som veltilpassede barn av homofile dukker opp i de fleste strøk av landet...

Felles ekteskapslov har ryddet opp slik at barns rettigheter ivaretas bedre enn før. I tillegg har den likestilt heterofile og homofile par på noen områder. Loven har ikke fratatt noen barn deres biologiske far, og vil heller ikke gjøre det.

9 comments:

  1. Anonymous1:33 PM

    Apropos "fratatt far": jeg synes det er viktig å tenke på at de barna som eventuelt ikke blir til på grunn av at såkalt kunstig befruktning ikke gjøres, de mister (rettere: får aldri) selve livet.

    ReplyDelete
  2. En ting er at staten tillater at noen barn faktisk ikke vet hvem faren er, som følge av valg som en eller begge foreldre har tatt - valg som staten ikke blander seg borti.
    Men bør staten av den grunn gå aktivt inn for at mange flere barn må vokse opp uten kjennskap til den ene av foreldrene?

    ReplyDelete
  3. Denne logikken er litt merkelig: Fordi en urett har pågått i lang tid så er det greit at den fortsetter? Homofile har vel blitt diskriminert siden tidenes morgen uten at jeg noen gang ville finne på å forsvare slik diskriminering av den grunn.

    Oversikten din er dessuten mangelfull på mange områder. Bl.a. glemmer du at utroskap faktisk er en årsak til flere aborter. Derfor foreslår man nå å tillate DNA-testing av foster de første tolv uker som abort-preventivt tiltak. Et annet moment er bidrag: Dette gjør at det er i mors/barns interesse å oppgi far, og dette sikrer at langt flere enn lovens utgangspunkt får kontakt med sin far. Det finnes i dag også en rekke unntaksbestemmelser for far å kreve farskap, bl.a. kan samboerfedre i dag kreve farskap mot mors vilje. Denne regelen foreslås fjernet i likestillingens navn.

    Det mest paradoksale her er at det er LLH og KrF som etterhvert står som de sterkeste forkjempere for pater est og ekteskapet. Man er bare uenige om hvem som skal inkluderes i ordningen.

    I et liberalt samfunn synes jeg faktisk det hadde vært greit om foreldre ble definert som foreldre ut fra DNA. Det er faktisk den sikreste fastsettelsen man kan gjøre. Når samfunnet blir mer og mer mine, dine og våre barn, så er den biologiske mor og far sannsynligvis de to mest stabile holdepunkter et barn kan få.

    Eller er det å forvente at homofille skal ha færre skilsmisser enn oss mildt sagt ustabile heterofile?

    ReplyDelete
  4. Laila: Du spør om "staten av den grunn gå aktivt inn for at mange flere barn må vokse opp uten kjennskap til den ene av foreldrene?"

    Kanskje ikke. Det er en interessant diskusjon. Du ønsker altså et generelt forbud mot kunstig befruktning? Eller en regel om at alle barn som er resultat av kunstig befruktning får vite hvem deres biologiske far er ved en bestemt alder (langt lavere enn 18), uavhengig av hva de sosiale foreldrene ønsker?

    Dette er imidlertid i så fall en diskusjon om kunstig befruktning generelt, ikke om kunstig befruktning av homofile spesielt.

    Til kandahar: Jeg sier ikke at "Fordi en urett har pågått i lang tid så er det greit at den fortsetter." Jeg sier derimot at disse tingene må diskuteres uavhengig av den felles ekteskapsloven. Noen framstiller det som at den felles ekteskapsloven innfører noe helt nytt i at barn skal bli "konstruert" uten mulighet til å få kjenne sin biologiske far. Det er ikke sant.

    Hvis man skal endre reglene slik at de sikrer barn kjennskap til hvem deres biologiske far er (innen de grensene vitenskapen setter - det vil fortsatt kunne være umulig å spore opp den greske strandløven som en mor moret seg med i ferien...), vil vi måtte se på det prinsipielt, ikke bare på homofile.

    ReplyDelete
  5. Det er helt riktig at ekteskapsloven og barnelov er to ulike debatter. Og så kommer biolov.

    Men siden vi har pater est i landet så er ekteskapsloven ganske vesentlig. Og jeg tror det vil tjene alles interesser at denne debatten løftes opp og frem. Det er ikke samsvar mellom dagens lovverk og den generelle oppfatning av ret og galt på dette området. F.eks. var det denne uka et større oppslag på uls om at 12% av norske barn blir født av enslige mødre.
    Noe som egentlig ikke er merkelig så lenge vi har et lov- og regelverk som legger opp til det.
    Så snakker man om hvordan fedre skal bli mer ansvarlig.Men å gi ugifte fedre foreldreansvar automatisk vil man ikke.

    Helt motsatt av hva man snakker om i fht til anonym sæddonasjon
    Man må velge det ene eller det andre. Dagens lappeteppe er et lovverk uten mål og mening.

    ReplyDelete
  6. Ja, pater est-regelen kan godt diskuteres. Jeg er sikker på at mange vil reagere på å fjerne den - det vil sannsynligvis oppleves som et inngrep i privatlivet at staten skal gå inn og DNA-teste folk før de kan regnes som fedre til sine egne barn. Dyrt blir det også. Men det er verdt en diskusjon.

    Jeg skjønner ikke helt det siste avsnittet ditt. I Norge snakker vi jo lite om anonym sæddonasjon, i og med at det ikke er lov her. Riktignok reise en del til utlandet for å behandles der, men det vil de sikkert fortsette med uavhengig av eventuelle norske lovendringer.

    ReplyDelete
  7. This comment has been removed by a blog administrator.

    ReplyDelete
  8. Sitat (Bjørn):
    "Du ønsker altså et generelt forbud mot kunstig befruktning? Eller en regel om at alle barn som er resultat av kunstig befruktning får vite hvem deres biologiske far er ved en bestemt alder (langt lavere enn 18), uavhengig av hva de sosiale foreldrene ønsker?".

    Jeg mener ikke at vi burde forby assistert befruktning, nei. Ei heller er jeg for en bestemmelse om at barnet ved en bestemt alder får beskjed om hvordan ting forholder seg. Jeg synes bare at staten burde fjerne lovbestemmelsen om at barnet må være fylt 18 år for å ha krav på svar.

    "Dette er imidlertid i så fall en diskusjon om kunstig befruktning generelt, ikke om kunstig befruktning av homofile spesielt.".

    Enig.

    ReplyDelete
  9. This comment has been removed by a blog administrator.

    ReplyDelete