"Moral er en kjemisk forbindelse som er lett oppløselig i alkohol."
"Hvem som helst kan klare uendelige mengder av arbeid så fremt det ikke dreier seg om det arbeidet man egentlig skulle ha gjort." (Robert Benchley)
"Du dør ikke av husarbeid, men hvorfor ta sjansen?" (Phyllis Diller)
Saturday, February 28, 2009
Om karakterer og museum - og mye annet...
Det har vært en lang dag på Oslo Venstres årsmøte. 243 endringsforslag til stortingsvalgprogrammet, 7 dissenser, 4 politiske uttalelser med ialt 36 endringsforslag samt valg til landsmøtedelegasjonen ble gjort unna.
I det store og det hele er jeg godt fornøyd med årsmøtet. Av saker jeg er fornøyd med kan nevnes at Oslo Venstre gikk mot å programfeste karakterer i barneskolen (noe jeg mener ville vært en avsporing i forsøkene på å gi elevene skikkelige, nyanserte tilbakemeldinger) og at Oslo Venstre gikk inn for norsk EU-medlemsskap (ikke overraskende).
Det skuffet meg at Oslo Venstre vedtok (mot én stemme - gjett hvem) en uttalelse som tar til orde for at Nasjonalgalleriets kunst skal beholdes i Nasjonalgalleriet, hvor jeg tror det vil bli vanskelig å få nok plass til å vise bredden i samlingene på en god måte. Mange av perlene i Nasjonalmuseets samlinger er nettopp malerier, ikke minst Munchsamlingen, verk av internasjonale mestere (Picasso, van Gogh, Monet...) og naturligvis noe av det mest sentrale av norsk malerkunst fra 1800-tallet (Sohlberg, Tiedemann og Gude, Dahl...) De fortjener nye, flotte lokaler på Vestbanetomta. (Jeg er jo også en av de få som hadde sans for Sune Nordgrens kontrastering av moderne og mindre moderne kunst.)
Av andre forslag satte jeg pris på at forslaget om å satse på atomkraft ble parkert, at årsmøtet gikk mot en halvering av PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) og at et forsøk på å fjerne formueskatten i neste stortingsperiode ble nedstemt. Oslo Unge Venstre hadde foreslått en utvidelse av fri abort til uke 16, men dette ble nedstemt, og det ble også et forsøk på å fjerne AFP. I tillegg ble det vedtatt en presisering av at samordning av sivil og militær innsats må skje med sivil ledelse, med klar rolleavgrensning. Dette er viktig.
Derimot er det kuriøst at Venstres programforslag er så opptatt av å opprettholde et skarpt skille mellom "universiteter og vitenskapelige høyskoler" på den ene side og andre høyskoler på den annen side - tross alt er flere av dagens høyskoler på vei til å bli (eller har alt blitt) universiteter, så skillet blir mer og mer fuzzy. Enda mer kuriøst er det at Venstres programforslag har formuleringer om en deling av allmennlærerutdanningen - et forslag som jo vil bli vedtatt i Stortinget i vårsesjonen, før denne programperioden trer i kraft.
Det er viktig å presisere at dette var siste ledd (for Oslo Venstre sin del) i en lang programprosess som har ført til et veldig godt programforslag til landsmøtet. At det fortsatt er noe jobb igjen for landsmøtet for å gjøre programmet helt utmerket, det er helt greit...
I det store og det hele er jeg godt fornøyd med årsmøtet. Av saker jeg er fornøyd med kan nevnes at Oslo Venstre gikk mot å programfeste karakterer i barneskolen (noe jeg mener ville vært en avsporing i forsøkene på å gi elevene skikkelige, nyanserte tilbakemeldinger) og at Oslo Venstre gikk inn for norsk EU-medlemsskap (ikke overraskende).
Det skuffet meg at Oslo Venstre vedtok (mot én stemme - gjett hvem) en uttalelse som tar til orde for at Nasjonalgalleriets kunst skal beholdes i Nasjonalgalleriet, hvor jeg tror det vil bli vanskelig å få nok plass til å vise bredden i samlingene på en god måte. Mange av perlene i Nasjonalmuseets samlinger er nettopp malerier, ikke minst Munchsamlingen, verk av internasjonale mestere (Picasso, van Gogh, Monet...) og naturligvis noe av det mest sentrale av norsk malerkunst fra 1800-tallet (Sohlberg, Tiedemann og Gude, Dahl...) De fortjener nye, flotte lokaler på Vestbanetomta. (Jeg er jo også en av de få som hadde sans for Sune Nordgrens kontrastering av moderne og mindre moderne kunst.)
Av andre forslag satte jeg pris på at forslaget om å satse på atomkraft ble parkert, at årsmøtet gikk mot en halvering av PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) og at et forsøk på å fjerne formueskatten i neste stortingsperiode ble nedstemt. Oslo Unge Venstre hadde foreslått en utvidelse av fri abort til uke 16, men dette ble nedstemt, og det ble også et forsøk på å fjerne AFP. I tillegg ble det vedtatt en presisering av at samordning av sivil og militær innsats må skje med sivil ledelse, med klar rolleavgrensning. Dette er viktig.
Derimot er det kuriøst at Venstres programforslag er så opptatt av å opprettholde et skarpt skille mellom "universiteter og vitenskapelige høyskoler" på den ene side og andre høyskoler på den annen side - tross alt er flere av dagens høyskoler på vei til å bli (eller har alt blitt) universiteter, så skillet blir mer og mer fuzzy. Enda mer kuriøst er det at Venstres programforslag har formuleringer om en deling av allmennlærerutdanningen - et forslag som jo vil bli vedtatt i Stortinget i vårsesjonen, før denne programperioden trer i kraft.
Det er viktig å presisere at dette var siste ledd (for Oslo Venstre sin del) i en lang programprosess som har ført til et veldig godt programforslag til landsmøtet. At det fortsatt er noe jobb igjen for landsmøtet for å gjøre programmet helt utmerket, det er helt greit...
Sterk avisside
Aftenposten har utfordret ulike personer til å gjendikte førstesiden av Hamsuns Sult. Valget av personer skapte den sterkeste avissida jeg har lest på lenge, lenge.
Dagfrid Fosen, som er kunstner og =Oslo-selger står for det sterkeste bidraget - en gjendiktning som oser av fortrolighet med livet på gata: "Der hører jeg trikken komme, endelig. Nå våkner byen til liv. Er vel rundt seks? Første trikken. Da vet jeg at klokka er seks, pluss minus. Det lysner i horisonten over Gressholmen, årets feriemål om pengene strekker til."
Avissida blir ikke mindre sterk av kontrasten til de to andre bidragene som er gjengitt der. Ordfører Fabian Stang velger å fokusere på det positive ved Oslo, men det faller litt gjennom i den sammenhengen det står i. Et utdrag: "Vi bestemte oss for å oppsøke en av de 20 nye restaurantene på Grünerløkka. Vi ga oss til å lese på menyene ved dørene og valgte til slutt italiensk. Byens varme mangfold preget både maten og miljøet."
Og direkte uspiselig blir forfatteren Christian Valeurs innledning, selv om den kanskje er ment som en kritikk av holdningene til oss rike: "Det var i den tid jeg kjørte rundt og var mett i Oslo, denne forutsigbare byen som ingen forlater før han har presset seg gjennom en klase med narkomane..."
Takk til Dagfrid Fosen for et ørlite glimt inn i tilværelsen på gata, dette livet som man ikke forlater uten å ha blitt merket av det, og som vi andre går omkring og prøver å overse.
Dagfrid Fosen, som er kunstner og =Oslo-selger står for det sterkeste bidraget - en gjendiktning som oser av fortrolighet med livet på gata: "Der hører jeg trikken komme, endelig. Nå våkner byen til liv. Er vel rundt seks? Første trikken. Da vet jeg at klokka er seks, pluss minus. Det lysner i horisonten over Gressholmen, årets feriemål om pengene strekker til."
Avissida blir ikke mindre sterk av kontrasten til de to andre bidragene som er gjengitt der. Ordfører Fabian Stang velger å fokusere på det positive ved Oslo, men det faller litt gjennom i den sammenhengen det står i. Et utdrag: "Vi bestemte oss for å oppsøke en av de 20 nye restaurantene på Grünerløkka. Vi ga oss til å lese på menyene ved dørene og valgte til slutt italiensk. Byens varme mangfold preget både maten og miljøet."
Og direkte uspiselig blir forfatteren Christian Valeurs innledning, selv om den kanskje er ment som en kritikk av holdningene til oss rike: "Det var i den tid jeg kjørte rundt og var mett i Oslo, denne forutsigbare byen som ingen forlater før han har presset seg gjennom en klase med narkomane..."
Takk til Dagfrid Fosen for et ørlite glimt inn i tilværelsen på gata, dette livet som man ikke forlater uten å ha blitt merket av det, og som vi andre går omkring og prøver å overse.
Oslo Venstres årsmøte
Første dag av Oslo Venstres årsmøte er over, og jeg må si at det er en glede å være Venstremedlem. Det er mange gode innlegg, solide grunnholdninger og stor takhøyde for ulike løsninger, slik det skal være i Venstre.
Lars Sponheim hilste årsmøtet med en tale hvor han flere ganger kom inn på hvor viktig det er at Venstre har markert avstand til Fremskrittspartiet. Det er godt å se. Venstres grunntenkning er at staten skal gi trygghet til den enkelte, men at individet skal ha stor frihet til å velge hvordan det vil leve sitt liv. I sin innvandringsfiendtlige politikk ser ikke lenger Fremskrittspartiet individet, men prøver å dele den norske befolkningen i to grupper: nordmenn og muslimer. Som om Dagfinn Høybråten og jeg skulle ha mer til felles enn jeg og en homofil muslimsk matematikklærer...
Av og til er det artig å se diskusjonene på et årsmøte. I dag skal vi bestemme om Oslo Venstre skal gå inn for å forby pelsdyrdrift eller "bare" kreve at den skal ha god dyrevelferd. I praksis går det nok ut på det samme. Imidlertid vil forbudslinjen lett legitimere at man forbyr andre ting man ikke liker. Noen kom i går med en formulering om at pelsdyrdrift er "unyttig og unødvendig". Det er et skikkelig dårlig argument for å forby noe. Venstre må aldri, aldri gå inn på en politikk hvor man forbyr noe med henvisning til at det er unyttig og unødvendig. Mye av det morsomste i livet er unyttig og unødvendig! (Derimot kan man altså sette så strenge krav til tumleplass for dyrene og behandling for øvrig som dyrevelferden tilsier. Dermed blir det sannsynligvis umulig å drive økonomisk lønnsom pelsdyrdrift.)
I den store programdiskusjonen er pelsdyrdrift en liten sak. Klimakrisen og EU-saken er eksempler på viktigere ting. 250 endringsforslag skal stemmes over i dag...
Lars Sponheim hilste årsmøtet med en tale hvor han flere ganger kom inn på hvor viktig det er at Venstre har markert avstand til Fremskrittspartiet. Det er godt å se. Venstres grunntenkning er at staten skal gi trygghet til den enkelte, men at individet skal ha stor frihet til å velge hvordan det vil leve sitt liv. I sin innvandringsfiendtlige politikk ser ikke lenger Fremskrittspartiet individet, men prøver å dele den norske befolkningen i to grupper: nordmenn og muslimer. Som om Dagfinn Høybråten og jeg skulle ha mer til felles enn jeg og en homofil muslimsk matematikklærer...
Av og til er det artig å se diskusjonene på et årsmøte. I dag skal vi bestemme om Oslo Venstre skal gå inn for å forby pelsdyrdrift eller "bare" kreve at den skal ha god dyrevelferd. I praksis går det nok ut på det samme. Imidlertid vil forbudslinjen lett legitimere at man forbyr andre ting man ikke liker. Noen kom i går med en formulering om at pelsdyrdrift er "unyttig og unødvendig". Det er et skikkelig dårlig argument for å forby noe. Venstre må aldri, aldri gå inn på en politikk hvor man forbyr noe med henvisning til at det er unyttig og unødvendig. Mye av det morsomste i livet er unyttig og unødvendig! (Derimot kan man altså sette så strenge krav til tumleplass for dyrene og behandling for øvrig som dyrevelferden tilsier. Dermed blir det sannsynligvis umulig å drive økonomisk lønnsom pelsdyrdrift.)
I den store programdiskusjonen er pelsdyrdrift en liten sak. Klimakrisen og EU-saken er eksempler på viktigere ting. 250 endringsforslag skal stemmes over i dag...
Friday, February 27, 2009
Manglende integrering
Vi trenger en debatt om hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal være i framtida. Og Siv Jensen må ikke få være alene om å legge premissene for den debatten.
For meg finnes det noen grunnleggende utgangspunkt:
- mennesker er først og fremst enkeltindivider, ikke først og fremst medlemmer av grupper
- det er et mål at alle som blir født i Norge - og alle som kommer til Norge i voksen alder - føler seg som fullverdige borgere med de samme grunnleggende rettigheter og plikter
Det første punktet innebærer ikke at det er uinteressant å snakke om for eksempel "muslimer", men at man må ha klart for seg at gruppen muslimer består av mange enkeltindivider. Alle homofile muslimer mener neppe det samme i alle saker som alle imamene gjør. Kvinnelige muslimer som søker jobb i politiet er heller neppe enige om alt. Og så videre. Å snakke som om Norge er delt i to grupper - muslimer og nordmenn - er fordummende. Det finnes muslimske nordmenn, utlendinger som ikke er muslimer, nordmenn som ikke er muslimer men er enige med flertallet av muslimer i sentrale verdispørsmål og så videre.
Når det kommer til det andre punktet, observerer jeg at folk tenker veldig ulikt om hva som står i veien for å nå dette målet. Jeg mener at viktige hindre finnes på "det norske samfunnet" sin banehalvdel. Det at folk med "rare navn" systematisk diskrimineres ved ansettelser, er ett slikt hinder. Hvis politiet oppfattes som rasistisk, vil det være et annet hinder.
Det kan være mange årsaker til at politiet kan oppfattes som rasistisk. Et viktig virkemiddel for å hindre at politiet oppfattes rasistisk, er å få et mer mangfoldig politi. Et mer flerkulturelt politi vil vanskeligere oppfattes som rasistisk. Dermed vil en større andel av befolkningen ha tillit til politiet - og dermed er en sentral byggestein på plass.
Hva så med frykten for at islam skal bli en statsbærende religion i Norge - i vårt århundre, som Fremskrittspartiet fabler om? Selve tanken er jo til å bli livredd av - vi har jo nettopp fått ristet av oss kristendommens kvelende kontroll over våre liv, for eksempel har homofile bare fått lov å gifte seg i knapt to måneder. Men ideen om at Norge snart styres av konservativt islam undervurderer sterkt hvor påvirket folk blir av å leve noen generasjoner i et samfunn. At samtlige av dagens muslimer i Norge skal få barnebarn som vil ha kvinner ut av arbeidslivet - det er eventyrskriving. Alle Fremskrittspartimedlemmer som seriøst mener dette bør ta en prat med sin egen bestefar, og se om de er enige med bestefaren om alt...
Mange norske muslimer har skremmende holdninger på mange områder - for eksempel til kvinners plass i samfunnet og til homofile. Men det finnes sannelig nok av grumsete holdninger blant norske ikke-muslimer også. FrPs valgkamp-skremselspropaganda bidrar ikke positivt. Derimot vil en levende verdidebatt (og kunnskapsrik debatt om alle spørsmål) bidra til holdningsendringer. Vi må være arrogante nok til å tro at demokratiske, liberale synspunkter har styrke nok til å stå seg gjennom diskusjoner?
For meg finnes det noen grunnleggende utgangspunkt:
- mennesker er først og fremst enkeltindivider, ikke først og fremst medlemmer av grupper
- det er et mål at alle som blir født i Norge - og alle som kommer til Norge i voksen alder - føler seg som fullverdige borgere med de samme grunnleggende rettigheter og plikter
Det første punktet innebærer ikke at det er uinteressant å snakke om for eksempel "muslimer", men at man må ha klart for seg at gruppen muslimer består av mange enkeltindivider. Alle homofile muslimer mener neppe det samme i alle saker som alle imamene gjør. Kvinnelige muslimer som søker jobb i politiet er heller neppe enige om alt. Og så videre. Å snakke som om Norge er delt i to grupper - muslimer og nordmenn - er fordummende. Det finnes muslimske nordmenn, utlendinger som ikke er muslimer, nordmenn som ikke er muslimer men er enige med flertallet av muslimer i sentrale verdispørsmål og så videre.
Når det kommer til det andre punktet, observerer jeg at folk tenker veldig ulikt om hva som står i veien for å nå dette målet. Jeg mener at viktige hindre finnes på "det norske samfunnet" sin banehalvdel. Det at folk med "rare navn" systematisk diskrimineres ved ansettelser, er ett slikt hinder. Hvis politiet oppfattes som rasistisk, vil det være et annet hinder.
Det kan være mange årsaker til at politiet kan oppfattes som rasistisk. Et viktig virkemiddel for å hindre at politiet oppfattes rasistisk, er å få et mer mangfoldig politi. Et mer flerkulturelt politi vil vanskeligere oppfattes som rasistisk. Dermed vil en større andel av befolkningen ha tillit til politiet - og dermed er en sentral byggestein på plass.
Hva så med frykten for at islam skal bli en statsbærende religion i Norge - i vårt århundre, som Fremskrittspartiet fabler om? Selve tanken er jo til å bli livredd av - vi har jo nettopp fått ristet av oss kristendommens kvelende kontroll over våre liv, for eksempel har homofile bare fått lov å gifte seg i knapt to måneder. Men ideen om at Norge snart styres av konservativt islam undervurderer sterkt hvor påvirket folk blir av å leve noen generasjoner i et samfunn. At samtlige av dagens muslimer i Norge skal få barnebarn som vil ha kvinner ut av arbeidslivet - det er eventyrskriving. Alle Fremskrittspartimedlemmer som seriøst mener dette bør ta en prat med sin egen bestefar, og se om de er enige med bestefaren om alt...
Mange norske muslimer har skremmende holdninger på mange områder - for eksempel til kvinners plass i samfunnet og til homofile. Men det finnes sannelig nok av grumsete holdninger blant norske ikke-muslimer også. FrPs valgkamp-skremselspropaganda bidrar ikke positivt. Derimot vil en levende verdidebatt (og kunnskapsrik debatt om alle spørsmål) bidra til holdningsendringer. Vi må være arrogante nok til å tro at demokratiske, liberale synspunkter har styrke nok til å stå seg gjennom diskusjoner?
Thursday, February 26, 2009
Overveldet av 3D-kart
Sikkert gammelt nytt, men 3D-funksjonen på Sesams kartsøk er virkelig imponerende bra!
Jeg skal holde kurs for lærere i dag, på Lillestrøm, og jeg er ikke kjent i Lillestrøm og har aldri vært på den skolen hvor kurset skal holdes. Naturligvis skal jeg være tidlig ute så jeg er sikker på å finne fram, og naturligvis har jeg kikket på kartet for å vite hvor jeg skal gå når jeg kommer til bussterminalen. Men etter å ha sett på 3D-bildene, føler jeg meg mye tryggere - jeg har ruslet opp gata hvor jeg faktisk skal gå, og har sjekket at der det ser uframkommelig ut på kartet er det faktisk en gangvei...
Hva disse 3D-kartene vil gjøre med reiseopplevelsene når vi kan ha gjort unna den første spaserturen i Firenzes gater på vår egen PC før vi dro hjemmefra, skal jeg ikke spekulere i. Men ihvertfall er det et funn for å bli sikker på veien...
Jeg skal holde kurs for lærere i dag, på Lillestrøm, og jeg er ikke kjent i Lillestrøm og har aldri vært på den skolen hvor kurset skal holdes. Naturligvis skal jeg være tidlig ute så jeg er sikker på å finne fram, og naturligvis har jeg kikket på kartet for å vite hvor jeg skal gå når jeg kommer til bussterminalen. Men etter å ha sett på 3D-bildene, føler jeg meg mye tryggere - jeg har ruslet opp gata hvor jeg faktisk skal gå, og har sjekket at der det ser uframkommelig ut på kartet er det faktisk en gangvei...
Hva disse 3D-kartene vil gjøre med reiseopplevelsene når vi kan ha gjort unna den første spaserturen i Firenzes gater på vår egen PC før vi dro hjemmefra, skal jeg ikke spekulere i. Men ihvertfall er det et funn for å bli sikker på veien...
Store Norske Leksikon og Wikipedia
Store Norske Leksikon er fra i dag gratis på nett, og det skal bli spennende om de vil seile opp som en konkurrent til Wikipedia på litt sikt.
Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten skriver om modellen Store Norske har valgt, hvor eksperter kan tjene 1800 kroner på å kvalitetssikre stoff. Han er skeptisk. "Hele hemmeligheten bak Wikipedia er at nettstedet er skrudd sammen for å utnytte brukernes entusiasme. [...] Spør du en wikipedianer om hvorfor han eller hun bruker flere titalls timer ukentlig på å skrive leksikonartikler, er svaret gjerne at de synes det er gøy. Hvordan kan 1800 kroner konkurrere med det?"
Moderne økonomisk populærteori tilsier at skepsisen er berettiget. Boka Freakonomics har flere eksempler på hvordan slike økonomiske incitamenter virker mot sin hensikt. Mekanismen er enkel: jeg kan gjøre en stor innsats gratis og være fornøyd med det, men hvis jeg blir tilbudt 1000 kroner for den samme jobben, opplever jeg det som en nedvurdering av arbeidet mitt og begynner å tenke på hva jeg ellers kunne ha brukt tida mi på. Det blir egentlig som med tips - det er bedre å la være å gi tips enn å gi to kroner. (For eksempel jobber jeg gratis som leksehjelp for Røde Kors. Hvis de begynte å betale meg 50 kroner timen for det, kan det godt hende at jeg ville ha sluttet.)
Altså: Store Norske undervurderer nok dugnadsånden og idealismen. Jeg tipper at wikipedia vil forbli det ledende norske leksikonet på nett.
Artikkelen om Wikipedia i Store Norske
Artikkelen om Store Norske i Wikipedia
(pussig å se at Store Norskes artikkel i øyeblikket er helt uten lenker. Ingen tvil om hvilken av artiklene som er mest brukervennlig så langt...)
Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten skriver om modellen Store Norske har valgt, hvor eksperter kan tjene 1800 kroner på å kvalitetssikre stoff. Han er skeptisk. "Hele hemmeligheten bak Wikipedia er at nettstedet er skrudd sammen for å utnytte brukernes entusiasme. [...] Spør du en wikipedianer om hvorfor han eller hun bruker flere titalls timer ukentlig på å skrive leksikonartikler, er svaret gjerne at de synes det er gøy. Hvordan kan 1800 kroner konkurrere med det?"
Moderne økonomisk populærteori tilsier at skepsisen er berettiget. Boka Freakonomics har flere eksempler på hvordan slike økonomiske incitamenter virker mot sin hensikt. Mekanismen er enkel: jeg kan gjøre en stor innsats gratis og være fornøyd med det, men hvis jeg blir tilbudt 1000 kroner for den samme jobben, opplever jeg det som en nedvurdering av arbeidet mitt og begynner å tenke på hva jeg ellers kunne ha brukt tida mi på. Det blir egentlig som med tips - det er bedre å la være å gi tips enn å gi to kroner. (For eksempel jobber jeg gratis som leksehjelp for Røde Kors. Hvis de begynte å betale meg 50 kroner timen for det, kan det godt hende at jeg ville ha sluttet.)
Altså: Store Norske undervurderer nok dugnadsånden og idealismen. Jeg tipper at wikipedia vil forbli det ledende norske leksikonet på nett.
Artikkelen om Wikipedia i Store Norske
Artikkelen om Store Norske i Wikipedia
(pussig å se at Store Norskes artikkel i øyeblikket er helt uten lenker. Ingen tvil om hvilken av artiklene som er mest brukervennlig så langt...)
Gratulerer, Sturla!
Sturla Berg-Johansen har kommet ut av skapet, melder både Dagbladet og VG.
Gratulerer!
Samtidig som jeg gratulerer, må det være lov å påpeke at dette sier sitt om hvordan samfunnet fortsatt er - eller føles - for mange. Når en ressurssterk mann som Sturla Berg-Johansen blir 41 år før han kommer ut, viser det at vi ikke har kommet langt nok. Han har fortalt åpent om rusproblemene sine før han fortalte om hvem han forelsker seg i...
På den måten kan vi si at verden går sakte framover, og at Sturla i går både bidro litt til det, men også viste hvor langt vi har igjen.
Gratulerer!
Samtidig som jeg gratulerer, må det være lov å påpeke at dette sier sitt om hvordan samfunnet fortsatt er - eller føles - for mange. Når en ressurssterk mann som Sturla Berg-Johansen blir 41 år før han kommer ut, viser det at vi ikke har kommet langt nok. Han har fortalt åpent om rusproblemene sine før han fortalte om hvem han forelsker seg i...
På den måten kan vi si at verden går sakte framover, og at Sturla i går både bidro litt til det, men også viste hvor langt vi har igjen.
Tuesday, February 24, 2009
Jeg er verdikonservativ
Flere bloggere skriver om at det er trist at "verdikonservative" Inge Lønning blir vraket av Høyre.
Inge Lønnings valg av verdier å konservere var ikke helt etter min smak (blant annet kjempet han hardnakket mot likestilling av heterofile og homofile da ekteskapsloven ble vedtatt i fjor), men jeg er da verdikonservativ jeg også. Jeg tviholder på tradisjonelle østlandske verdier som liberalitet, religionsfrihet, tålmodighet og kjærlighet.
Det er litt viktig å minne om - ved enhver anledning - at verdikamper sjelden er en kamp for eller mot verdier, men om hvilke verdier man skal satse på. I debatten om ekteskapsloven var det nettopp verdier som liberalitet, antidiskriminering og likestilling som sto sentralt på ja-sida. Og også tradisjonelle "family values", som det at barn av lesbiske og homofile må sikres rettigheter til begge sine foreldre, ikke bare den som er biologisk forelder.
Inge Lønnings valg av verdier å konservere var ikke helt etter min smak (blant annet kjempet han hardnakket mot likestilling av heterofile og homofile da ekteskapsloven ble vedtatt i fjor), men jeg er da verdikonservativ jeg også. Jeg tviholder på tradisjonelle østlandske verdier som liberalitet, religionsfrihet, tålmodighet og kjærlighet.
Det er litt viktig å minne om - ved enhver anledning - at verdikamper sjelden er en kamp for eller mot verdier, men om hvilke verdier man skal satse på. I debatten om ekteskapsloven var det nettopp verdier som liberalitet, antidiskriminering og likestilling som sto sentralt på ja-sida. Og også tradisjonelle "family values", som det at barn av lesbiske og homofile må sikres rettigheter til begge sine foreldre, ikke bare den som er biologisk forelder.
Dagbladet.no-desken tar av... (om oralsex-iver)
En USAnsk basketballstjerne har fått fengsel for fyllekjøring, men "Basketballstjerne fengsles for fyllekjøring" var ikke en slående nok overskrift for Dagbladet, så de skriver isteden: "Fengsles etter oralsex-iver". Poenget var nemlig at han var på vei til en kvinne som skulle gi ham oralsex.
Det blir spennende om det blir en trend dette å nevne hva man var på vei til - og ikke hva man faktisk gjorde galt - i overskriftene. "Dødsstraff etter popcornlyst" hvis en mafiaboss går ut av huset for å kjøpe popcorn, men møter en gammel fiende og dreper ham...
(De vurderte sikkert også "Hetero-oralsex-iver ga fengsel", men kom på at de bare nevner seksuell legning i overskriftene når det er homser saken gjelder.)
Det blir spennende om det blir en trend dette å nevne hva man var på vei til - og ikke hva man faktisk gjorde galt - i overskriftene. "Dødsstraff etter popcornlyst" hvis en mafiaboss går ut av huset for å kjøpe popcorn, men møter en gammel fiende og dreper ham...
(De vurderte sikkert også "Hetero-oralsex-iver ga fengsel", men kom på at de bare nevner seksuell legning i overskriftene når det er homser saken gjelder.)
Monday, February 23, 2009
Et mer spiselig Høyre
Oslo Høyre vraket i dag Inge Lønning fra sin stortingsvalgliste (se VG).
Inge Lønning markerte seg i fjor som en sentral motstander mot felles ekteskapslov, og spådde den gang ekteskapsloven en snarlig død. Med Lønning ute av Stortinget er heldigvis ekteskapslovens død mindre sannsynlig enn noen gang.
Inge Lønning markerte seg i fjor som en sentral motstander mot felles ekteskapslov, og spådde den gang ekteskapsloven en snarlig død. Med Lønning ute av Stortinget er heldigvis ekteskapslovens død mindre sannsynlig enn noen gang.
Sunday, February 22, 2009
Gratulerer, Alexander!
Artig at Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix i går. Da var det ikke bare jeg som tidlig skjønte at han hadde den beste låta... :-)
Saturday, February 21, 2009
Morsomme sitater 12
"Bilen måtte ta en større sving enn beregnet på grunn av en usynlig lastebil." (Fra skademelding)
"Mannen i gata blir lett overkjørt." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Livet er som en golfball-en lang rekke med harde slag til du ender opp i et hull i jorden."
"Mannen i gata blir lett overkjørt." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Livet er som en golfball-en lang rekke med harde slag til du ender opp i et hull i jorden."
Gratulerer med dagen!
Dagbladet skriver at Jan Thomas og Christopher Mørch Husby har giftet seg. Gratulerer så mye med dagen!
Det er alltid hyggelig å se forelskede par - og at ekteskapsloven brukes.
Til VG sier Jan Thomas: "Det er helt utrolig deilig å være gift. Jeg har ikke ord for å beskrive det. Det er rett og slett fantastisk." Det kan jeg skrive under på!
Det er alltid hyggelig å se forelskede par - og at ekteskapsloven brukes.
Til VG sier Jan Thomas: "Det er helt utrolig deilig å være gift. Jeg har ikke ord for å beskrive det. Det er rett og slett fantastisk." Det kan jeg skrive under på!
Lyver Stoltenberg?
...eller ombestemmer han seg bare brennkvikt?
Aftenposten har en interessant artikkel i dag, og skriver at Stoltenberg onsdag lovte "bred diskusjon" og en "grundig saksbehandling" før endelig konklusjon om hijab i politiet ble fattet. Fredag kom avgjørelsen.
Tidligere har det bare vært Stoltenbergs ministre som har rotet seg bort i usannheter, men nå begynner det visst å smitte.
Dagbladet skriver om hvordan saken startet som en byråkratfeil som ble taklet dårlig av politikerne. Og så ender det i at statsministeren må lyve - eller skifte mening på to dager...
Aftenposten har en interessant artikkel i dag, og skriver at Stoltenberg onsdag lovte "bred diskusjon" og en "grundig saksbehandling" før endelig konklusjon om hijab i politiet ble fattet. Fredag kom avgjørelsen.
Tidligere har det bare vært Stoltenbergs ministre som har rotet seg bort i usannheter, men nå begynner det visst å smitte.
Dagbladet skriver om hvordan saken startet som en byråkratfeil som ble taklet dårlig av politikerne. Og så ender det i at statsministeren må lyve - eller skifte mening på to dager...
Friday, February 20, 2009
Vårt Land skader helsa
"Facebook skader helsa" skriver Vårt Land i en artikkel i dag - et grimt eksempel på en nyhetssak hvor overskriften ikke stemmer med innholdet. Når vi leser videre ser vi nemlig en helt annen påstand: "Det kan gå alvorlig utover helsa vår dersom vi bare har kontakt med andre mennesker via Internett, advarer amerikansk forsker."
Jeg slenger meg på den amerikanske forskeren med et liknende utsagn: Det kan gå alvorlig utover helsa vår dersom den eneste kontakten vi har med samfunnet er å lese nyheter i Vårt Land.
Jeg slenger meg på den amerikanske forskeren med et liknende utsagn: Det kan gå alvorlig utover helsa vår dersom den eneste kontakten vi har med samfunnet er å lese nyheter i Vårt Land.
Ida hvem?
En kvinnelig artist jeg aldri har hørt om (bortsett fra at hun synger med på en av sangene på den siste deLillos-plata) har solgt 20.000 plater, og feirer det med å knuse gullplata. Grei måte å vise at man setter pris på fansen sin.
Naturligvis biter mediene (og undertegnede) på, og bidrar til at hennes fifteen minutes of fame blir til seksten. Men spesielt nyhetsverdig er det egentlig ikke. Beklager...
Naturligvis biter mediene (og undertegnede) på, og bidrar til at hennes fifteen minutes of fame blir til seksten. Men spesielt nyhetsverdig er det egentlig ikke. Beklager...
Tuesday, February 17, 2009
Kirka på rett spor
Det er veldig interessant å se dagens utspill fra kirka, hvor den går mot oljeboring i Nord-Norge.
Sett fra utsida har jo kirka til tider virket veldig ensidige, med et enormt fokus på "de små sakene", altså hvordan hvert enkelt menneske ordner sitt liv, og et veldig tomrom i de store sakene, altså hvordan vi tar vare på jorda vår og hverandre. For å sette det på spissen: kirka har til tider virket mer opptatt av å hindre meg i å gifte meg med den jeg elsker enn å hindre politikerne i å ta knekken på jorda.
Dette inntrykket fra utsida kan naturligvis være galt - ikke minst skjer det mye humanitært arbeid i regi av menighetene. Ikke desto mindre fortjener biskop Tor B. Jørgensen honnør for å bidra til å rette opp i bildet også i media.
(Og så er det jo forfriskende å for en gangs skyld være enig med kirka - vi må tåle en debatt om konsekvensene av at vi gjør oss rike på oljeutvinning.)
Sett fra utsida har jo kirka til tider virket veldig ensidige, med et enormt fokus på "de små sakene", altså hvordan hvert enkelt menneske ordner sitt liv, og et veldig tomrom i de store sakene, altså hvordan vi tar vare på jorda vår og hverandre. For å sette det på spissen: kirka har til tider virket mer opptatt av å hindre meg i å gifte meg med den jeg elsker enn å hindre politikerne i å ta knekken på jorda.
Dette inntrykket fra utsida kan naturligvis være galt - ikke minst skjer det mye humanitært arbeid i regi av menighetene. Ikke desto mindre fortjener biskop Tor B. Jørgensen honnør for å bidra til å rette opp i bildet også i media.
(Og så er det jo forfriskende å for en gangs skyld være enig med kirka - vi må tåle en debatt om konsekvensene av at vi gjør oss rike på oljeutvinning.)
Sunday, February 15, 2009
Lee S. Shulman
Jeg har skrevet et lite blogginnlegg om en artikkel av Lee S. Shulman ("Those Who Understand: Knowledge Growth in Teaching") i matematikkbloggen min. Den artikkelen handler om hva slags kunnskaper en lærer trenger. Jeg kommer sikkert til å fortsette med å blogge om artikler jeg leser i den bloggen...
Grandiosaen er sunnest
DinSide Helse har en test av hvilke ferdigpizzaer som er sunnest. Pizza Grandiosa ender på terningkast 5. I tillegg smaker den veldig godt...
I tillegg har jeg jo lest at kaffe gir store helsegevinster og at mørk sjokolade forebygger hjertesykdommer.
Dermed er jo store deler av kostholdet mitt dekket... :-)
I tillegg har jeg jo lest at kaffe gir store helsegevinster og at mørk sjokolade forebygger hjertesykdommer.
Dermed er jo store deler av kostholdet mitt dekket... :-)
Nudistenes frihetsfølelse
DinSides Hans Kristian Krogh-Hanssen har, etter eget utsagn, fått et "nakensjokk", idet han forvillet seg inn i friområdene på Maspalomas på Gran Canaria.
Men det han er mest opptatt av er hvorfor nudistene gikk med t-skjorte. Han påpeker at det var en kjølig bris, og skriver: "Den stoppet nemlig ikke nudistene i sin nakenmarsj. De kledde bare på seg en t-skjorte oventil. Thats it. Så hva er egentlig denne frihetsfølelsen de snakker om? Å være helt naken, eller å få rygget kjønnsorganene ut av garasjen med en gang det byr seg en mulighet...?"
Som vanlig er det skummelt å snakke om følelsen til en hel gruppe, men hvis jeg skal overgeneralisere litt, tror jeg det forholder seg slik: frihetsfølelsen nudistene snakker om, handler ikke først og fremst om å være naken hele tida, men om å kle seg hensiktsmessig, uten å måtte ta hensyn til sosiale konvensjoner og mote. Å ha på seg ei t-skjorte kan være et resultat av at man er blitt litt solbrent på skuldrene eller at man fryser på ryggen. Krogh-Hanssens implisitte syn er visst at skal man først kle på seg, må man begynne på midten. Dette er nettopp et eksempel på en konvensjon som nudistene kan føle frihetsfølelse fra. (Rent praktisk er det vel for øvrig enklere å kle på seg ei t-skjorte enn en shorts i ørkenen - siden shortspåkledning gjerne medfører at man må ta av seg skoene, noe som igjen fører til sandproblemer...)
Det er litt artig at Hans Kristian Krogh-Hanssen blottstiller sine egne konvensjoner og bruker disse til å mistenkeliggjøre andre, mens selve utgangspunktet var at han rotet seg inn i et område hvor nettopp friheten fra disse konvensjonene var et poeng.
Men det han er mest opptatt av er hvorfor nudistene gikk med t-skjorte. Han påpeker at det var en kjølig bris, og skriver: "Den stoppet nemlig ikke nudistene i sin nakenmarsj. De kledde bare på seg en t-skjorte oventil. Thats it. Så hva er egentlig denne frihetsfølelsen de snakker om? Å være helt naken, eller å få rygget kjønnsorganene ut av garasjen med en gang det byr seg en mulighet...?"
Som vanlig er det skummelt å snakke om følelsen til en hel gruppe, men hvis jeg skal overgeneralisere litt, tror jeg det forholder seg slik: frihetsfølelsen nudistene snakker om, handler ikke først og fremst om å være naken hele tida, men om å kle seg hensiktsmessig, uten å måtte ta hensyn til sosiale konvensjoner og mote. Å ha på seg ei t-skjorte kan være et resultat av at man er blitt litt solbrent på skuldrene eller at man fryser på ryggen. Krogh-Hanssens implisitte syn er visst at skal man først kle på seg, må man begynne på midten. Dette er nettopp et eksempel på en konvensjon som nudistene kan føle frihetsfølelse fra. (Rent praktisk er det vel for øvrig enklere å kle på seg ei t-skjorte enn en shorts i ørkenen - siden shortspåkledning gjerne medfører at man må ta av seg skoene, noe som igjen fører til sandproblemer...)
Det er litt artig at Hans Kristian Krogh-Hanssen blottstiller sine egne konvensjoner og bruker disse til å mistenkeliggjøre andre, mens selve utgangspunktet var at han rotet seg inn i et område hvor nettopp friheten fra disse konvensjonene var et poeng.
Gerhardsen overforenkler
I en komplisert debatt kan man alltid stole på at Rune Gerhardsen vil overforenkle til det latterlige, i et forsøk på å få billige stemmer. Nå også i uniformhijab-debatten: Det er en grunn til at det heter uniform, ikke multiform.
Finn én feil, Rune:
(Bildet er fra Politiets hjemmesider.)
Finn én feil, Rune:
(Bildet er fra Politiets hjemmesider.)
Saturday, February 14, 2009
Morsomme sitater 11
"Rundbrennere er personer du mistenker for å ha mere sex enn deg selv."
"Mange kloke ord blir sagt i spøk. Desverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor." (Søren Kirkegård)
"Ingen kvinne har noen gang skutt sin mann mens han vasket opp." (George Coote)
"Mange kloke ord blir sagt i spøk. Desverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor." (Søren Kirkegård)
"Ingen kvinne har noen gang skutt sin mann mens han vasket opp." (George Coote)
deLillos 1986-
deLillos har ei ny plate ute, "Huskeglemme", hvorav jeg allerede har fått Salih og Rose ("Do you make love in the streets in Scandinavia? We read in the papers that you do") på hjernen. Men i stedet for å anmelde den, vil jeg se tilbake på mesterverkene (og ikke fullt så mesterverkene) de har gitt ut tidligere:
Suser avgårde
Med klassikere som "Min beibi dro avsted" og "Suser avgårde alle mann" er dette et fantastisk debutalbum.
Før var det morsomt med sne
Langt mellom høydepunktene, selv om "Arne" naturligvis er en klassiker.
Hjernen er alene
"Hjernen er alene" er en flott låt, men gjør seg definitivt bedre på konsert. Her er den en av veldig mange bra låter.
Svett smil
Igjen et jevnt godt album, med høydepunkter som "40 mil ute".
Varme mennesker
"Nitten Åttifire" og "Konger og keisere" blir litt alene i toppen på dette albumet.
Neste sommer
Endelig et album med bare gode låter igjen. "Kokken Tor", "Ved porten der jeg bor" og "Neste sommer" er blant høydepunktene.
Sent og tidlig
"Månemann" er en flott, rolig låt. En del skikkelig middelmådig også på dette dobbeltalbumet, men det velger jeg å se bort fra...
Kast alle papirene
"Torkel Ravndal" er fin, men bortsett fra det er det mer på det jevne...
Midt i begynnelsen
"Fuglen" er en vakker sang. "Mindre alvorlige ting" er også fin, men også dette albumet er fylt med jevnt god musikk som ikke er helt i toppen av hva deLillos kan prestere.
Suser videre
Det er "Du er min supermodell" jeg husker best fra denne plata. "Jørgensen" er også kul.
Og så må jeg ta med:
Mere
Mange av deLillos' sanger er absolutt best live - og denne live-innspillingen er deLillos på sitt aller, aller beste. Et absolutt must.
Suser avgårdeMed klassikere som "Min beibi dro avsted" og "Suser avgårde alle mann" er dette et fantastisk debutalbum.
Før var det morsomt med sneLangt mellom høydepunktene, selv om "Arne" naturligvis er en klassiker.
Hjernen er alene"Hjernen er alene" er en flott låt, men gjør seg definitivt bedre på konsert. Her er den en av veldig mange bra låter.
Svett smilIgjen et jevnt godt album, med høydepunkter som "40 mil ute".
Varme mennesker"Nitten Åttifire" og "Konger og keisere" blir litt alene i toppen på dette albumet.
Neste sommerEndelig et album med bare gode låter igjen. "Kokken Tor", "Ved porten der jeg bor" og "Neste sommer" er blant høydepunktene.
Sent og tidlig"Månemann" er en flott, rolig låt. En del skikkelig middelmådig også på dette dobbeltalbumet, men det velger jeg å se bort fra...
Kast alle papirene"Torkel Ravndal" er fin, men bortsett fra det er det mer på det jevne...
Midt i begynnelsen"Fuglen" er en vakker sang. "Mindre alvorlige ting" er også fin, men også dette albumet er fylt med jevnt god musikk som ikke er helt i toppen av hva deLillos kan prestere.
Suser videreDet er "Du er min supermodell" jeg husker best fra denne plata. "Jørgensen" er også kul.
Og så må jeg ta med:
MereMange av deLillos' sanger er absolutt best live - og denne live-innspillingen er deLillos på sitt aller, aller beste. Et absolutt must.
Friday, February 13, 2009
Ikke all verden til film. (Kristiania?
Det ligger an til at Oslo sentrum døpes om til Kristiania, ifølge Aftenposten. Kulturkomiteen i bystyret har gjort vedtaket, som nå bare må sandpåstrøs av bystyret. Det er Venstre som står bak forslaget.
La meg si med en gang: dette er langt mindre viktig enn temperaturen i debatten (blant annet i Aften i dag) skulle tilsi. For det første er det langt viktigere ting som bør gjøres med sentrum av Oslo enn å skifte navn på det. For det andre vil naturligvis dagligtalens navn på sentrum fortsatt være sentrum. I det hele tatt har jeg litt vanskelig for å se i hvilke sammenhenger det kan være viktig hva bystyret kaller Oslo sentrum. John Olav Egeland skriver i Dagbladet: "Poenget er at byen uten tvil heter Oslo og navnet Oslo sentrum er en nøyaktig beskrivelse som alle kjenner og forstår."
På den annen side er det litt gøy å være historiebevisste, og kanskje en slik navnsetting av sentrum kan vekke gjøre noen mer oppmerksomme på at Oslo for et par hundre år siden dekket et langt mindre geografisk område enn det gjør i dag.
En fillesak er det uansett. Det hadde vært morsomt om de andre partiene kunne slutte opp om Venstres politikk for de narkomane og for de prostituerte i like stor grad som de støtter opp om dette navneforslaget - det ville vært langt viktigere for de som faktisk bor og ferdes i sentrum.
La meg si med en gang: dette er langt mindre viktig enn temperaturen i debatten (blant annet i Aften i dag) skulle tilsi. For det første er det langt viktigere ting som bør gjøres med sentrum av Oslo enn å skifte navn på det. For det andre vil naturligvis dagligtalens navn på sentrum fortsatt være sentrum. I det hele tatt har jeg litt vanskelig for å se i hvilke sammenhenger det kan være viktig hva bystyret kaller Oslo sentrum. John Olav Egeland skriver i Dagbladet: "Poenget er at byen uten tvil heter Oslo og navnet Oslo sentrum er en nøyaktig beskrivelse som alle kjenner og forstår."
På den annen side er det litt gøy å være historiebevisste, og kanskje en slik navnsetting av sentrum kan vekke gjøre noen mer oppmerksomme på at Oslo for et par hundre år siden dekket et langt mindre geografisk område enn det gjør i dag.
En fillesak er det uansett. Det hadde vært morsomt om de andre partiene kunne slutte opp om Venstres politikk for de narkomane og for de prostituerte i like stor grad som de støtter opp om dette navneforslaget - det ville vært langt viktigere for de som faktisk bor og ferdes i sentrum.
Wednesday, February 11, 2009
Monday, February 09, 2009
Sunday, February 08, 2009
Ny, sentralstyrt lærerutdanning
Jeg leser stortingsmeldinga om ny lærerutdanning. Meldinga kom på fredag.
Veldig mye av innholdet har vært kjent fra før, og mye er det bred enighet om. Noe som imidlertid kommer litt overraskende på meg (men som neppe vil stjele overskrifter i avisene) er at man ønsker "en felles, enhetlig struktur" på nasjonalt nivå. Nåværende rammeplan spesifiserer bare hva slags fag som skal være obligatoriske og litt sånt, men overlater til de enkelte institusjonene å plassere fagene i forhold til hverandre.
Jeg er veldig ambivalent til dette. Jeg ser flere fordeler med en felles struktur på nasjonalt nivå. For det første slipper vi stadige omkamper innad på institusjonene, hvor hensynet til helheten og hensynet til hver enkelt persons fag ("syke mor") av og til er vanskelig å skille. For det andre slipper vi å starte enhver diskusjon med kolleger fra andre institusjoner med en times "oppklaring" for å kartlegge hvor ulik organiseringen er. For det tredje har vi den fordelen som legges vekt på i meldingen, at en felles struktur vil gjøre det enklere for studentene å flytte mellom institusjoner og dessuten vil gjøre det enklere for institusjonene å samarbeide om tilbud.
Ulempene er også opplagt: en felles struktur vil ikke passe alle. Ved Høgskolen i Oslo har vi lang tradisjon for godt flerfaglig samarbeid mellom norsk, matematikk, pedagogikk og KRL. Hvis vi kunne velge, er det derfor gode argumenter for å velge en struktur hvor norsk, matematikk og pedagogikk fortsatt har møtepunkter på lærerutdanningen for 1.-7. klasse. Andre institusjoner ville kanskje velge å ha færre fag inne av gangen. Med en felles struktur vil mange bli presset inn i en struktur som ikke tar vare på gode samarbeidsforhold.
For øvrig er lærerutdanningsmeldinga god. Mer spesialisering er fint, matematikk som obligatorisk på barnetrinnet er fint, mer oppmerksomhet om mangfold, herunder homofili er fint. Men utarbeiding av rammeplaner og strukturdokumenter vil vise hvor fint det egentlig blir.
Veldig mye av innholdet har vært kjent fra før, og mye er det bred enighet om. Noe som imidlertid kommer litt overraskende på meg (men som neppe vil stjele overskrifter i avisene) er at man ønsker "en felles, enhetlig struktur" på nasjonalt nivå. Nåværende rammeplan spesifiserer bare hva slags fag som skal være obligatoriske og litt sånt, men overlater til de enkelte institusjonene å plassere fagene i forhold til hverandre.
Jeg er veldig ambivalent til dette. Jeg ser flere fordeler med en felles struktur på nasjonalt nivå. For det første slipper vi stadige omkamper innad på institusjonene, hvor hensynet til helheten og hensynet til hver enkelt persons fag ("syke mor") av og til er vanskelig å skille. For det andre slipper vi å starte enhver diskusjon med kolleger fra andre institusjoner med en times "oppklaring" for å kartlegge hvor ulik organiseringen er. For det tredje har vi den fordelen som legges vekt på i meldingen, at en felles struktur vil gjøre det enklere for studentene å flytte mellom institusjoner og dessuten vil gjøre det enklere for institusjonene å samarbeide om tilbud.
Ulempene er også opplagt: en felles struktur vil ikke passe alle. Ved Høgskolen i Oslo har vi lang tradisjon for godt flerfaglig samarbeid mellom norsk, matematikk, pedagogikk og KRL. Hvis vi kunne velge, er det derfor gode argumenter for å velge en struktur hvor norsk, matematikk og pedagogikk fortsatt har møtepunkter på lærerutdanningen for 1.-7. klasse. Andre institusjoner ville kanskje velge å ha færre fag inne av gangen. Med en felles struktur vil mange bli presset inn i en struktur som ikke tar vare på gode samarbeidsforhold.
For øvrig er lærerutdanningsmeldinga god. Mer spesialisering er fint, matematikk som obligatorisk på barnetrinnet er fint, mer oppmerksomhet om mangfold, herunder homofili er fint. Men utarbeiding av rammeplaner og strukturdokumenter vil vise hvor fint det egentlig blir.
Saturday, February 07, 2009
Morsomme sitater 10
"Jeg har ikke sagt at jeg hater stand up-komikere. Jeg har bare sagt at jeg håper de dør, alle sammen." (Christer Falck)
"Anbefal alle dine venner om å spare. Du vet aldri når du får bruk for sparepengene deres." (Dom Marquis)
"De snakket forbi hverandre hele livet men følte seg likevel truffet." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Anbefal alle dine venner om å spare. Du vet aldri når du får bruk for sparepengene deres." (Dom Marquis)
"De snakket forbi hverandre hele livet men følte seg likevel truffet." (Nils-Fredrik Nielsen)
Friday, February 06, 2009
Kun 0,1 % av karakterene var feil (?)
VG skriver om statistikken over klager på avgangskarakterer i grunnskolen. Den viser at kun 321 karakterer - av ialt 171.500 karakterer - ble klaget på i Oslo og Akershus i 2008. Det kan tolkes som at elevene valgte å godta karakterene i over 171.000 av tilfellene. Statistikken viste videre at elevene fikk medhold i et knapt flertall (55 %) av klagene (på landsbasis).
Elevorganisasjonens Håvard Vederhus "mener tallene også viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt". Nei, det viser de ikke. Tallene viser at når elevene først klager, så har de ofte grunn til det. Tallene viser at karakterene blir satt "tilfeldig" i 0,1 % av sakene. Men tallene sier ingenting om de 171.000 karakterene hvor elevene ikke klager.
Vi må jo gå ut fra at elevene klager mer på tvilsomme karakterer enn på helt greie karakterer, så det vil være galskap å tro at de karakterene elevene klager på er representative for alle karakterene. 0,1 % virker på meg som en rimelig feilmargin - og tallene viser at klageordningen fungerer. Det er betryggende. (Imidlertid sier ikke artikkelen noe om hvorvidt elevene faktisk ender opp med bedre karakter enn de hadde i utgangspunktet - for det blir opp til den enkelte skole å vurdere på nytt...)
Elevorganisasjonens Håvard Vederhus "mener tallene også viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt". Nei, det viser de ikke. Tallene viser at når elevene først klager, så har de ofte grunn til det. Tallene viser at karakterene blir satt "tilfeldig" i 0,1 % av sakene. Men tallene sier ingenting om de 171.000 karakterene hvor elevene ikke klager.
Vi må jo gå ut fra at elevene klager mer på tvilsomme karakterer enn på helt greie karakterer, så det vil være galskap å tro at de karakterene elevene klager på er representative for alle karakterene. 0,1 % virker på meg som en rimelig feilmargin - og tallene viser at klageordningen fungerer. Det er betryggende. (Imidlertid sier ikke artikkelen noe om hvorvidt elevene faktisk ender opp med bedre karakter enn de hadde i utgangspunktet - for det blir opp til den enkelte skole å vurdere på nytt...)
Kan skolen kurere homofobi?
I dag har regjeringen lagt fram en stortingsmelding om lærerutdanningen. (Se Dagbladet og VG.) Det nye faget "pedagogikk og elevkunnskap" (en utvidelse av dagens pedagogikkfag) har en sentral plass i meldinga. Blant områder som dette nye faget skal arbeide med, er kompetanse på mangfold - heriblant homofili. Jeg siterer: "Faget skal fremme toleranse og respekt og bidra til dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, tro og seksuell orientering, og dermed bekjempe mobbing i skolen." (s. 21)
Dette er et område norsk skole er dårlige på. Mange elever tror at "homse" er et skjellsord, og en ny holdningsundersøkelse viser at 29 % av norske menn grøsser når de tenker på homofile menn. 15 % av menn er enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".
At skolen takler homofili så dårlig, er naturligvis ille for homofile elever. Men de fleste klarer seg, tross alt har de vett til å lete opp gode kilder til kunnskap og lære. Da er det verre med de heterofile, som kanskje kan bli gående og grøsse og føle ubehag hele livet - alt bare fordi skolen ikke har gitt dem et mer levelig syn på homofili.
Derfor er det supert at den nye meldinga legger så mye vekt på dette. Jeg vet at Utdanningsdirektoratet allerede arbeider med veiledningsmateriell for lærere for bedre undervisning om seksualitet og sånt, og selv har jeg jo lenge arbeidet med ei ressurspakke for undervisning om homofili i høyere utdanning. Ved Høgskolen i Oslo har Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier nettopp vedtatt nye tiltak for å bedre arbeidet med temaet.
Dermed er det håp om en mer behagelig hverdag for mange av de som i dag har problemer med sine holdninger til homofili.
Dette er et område norsk skole er dårlige på. Mange elever tror at "homse" er et skjellsord, og en ny holdningsundersøkelse viser at 29 % av norske menn grøsser når de tenker på homofile menn. 15 % av menn er enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".
At skolen takler homofili så dårlig, er naturligvis ille for homofile elever. Men de fleste klarer seg, tross alt har de vett til å lete opp gode kilder til kunnskap og lære. Da er det verre med de heterofile, som kanskje kan bli gående og grøsse og føle ubehag hele livet - alt bare fordi skolen ikke har gitt dem et mer levelig syn på homofili.
Derfor er det supert at den nye meldinga legger så mye vekt på dette. Jeg vet at Utdanningsdirektoratet allerede arbeider med veiledningsmateriell for lærere for bedre undervisning om seksualitet og sånt, og selv har jeg jo lenge arbeidet med ei ressurspakke for undervisning om homofili i høyere utdanning. Ved Høgskolen i Oslo har Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier nettopp vedtatt nye tiltak for å bedre arbeidet med temaet.
Dermed er det håp om en mer behagelig hverdag for mange av de som i dag har problemer med sine holdninger til homofili.
Thursday, February 05, 2009
Lekser er bra
Kjellbjørg Lunde siteres i Aftenposten på følgende kraftsalve: "Vi bør kutte ut leksene. Det vil være med på å utjevne forskjeller og frigi tid for familiene som kan gjøre konstruktive ting sammen i stedet for dette evige maset om leksene."
Heldigvis er kunnskapsministeren noe mer nøktern: Han skriver i bloggen sin at "Det vil framleis vere behov for heimearbeid. Det er også ein viktig måte å sikre at foreldre er involvert i skulearbeidet til ungane", selv om han mener at mer av leksearbeidet bør skje i SFO.
Bakgrunnen for den nye interessen for lekser er forskning som viser at ikke alle barn har nytte av leksene. Det er skremmende å se hvor fort mange da heller vil forby det som ikke alle har nytte av, heller enn å komme med tiltak som gjør at flere får nytte av leksene.
For forskningen tyder altså på at barns læring styrkes av at de har lekser - såfremt de har fornuftig hjelp hjemme. Da bør lærere fortsette å gi lekser, foreldrene fortsette å hjelpe barna sine med leksene, og skolen og samfunnet for øvrig bidra med leksehjelp til de som trenger det mest.
Heldigvis er kunnskapsministeren noe mer nøktern: Han skriver i bloggen sin at "Det vil framleis vere behov for heimearbeid. Det er også ein viktig måte å sikre at foreldre er involvert i skulearbeidet til ungane", selv om han mener at mer av leksearbeidet bør skje i SFO.
Bakgrunnen for den nye interessen for lekser er forskning som viser at ikke alle barn har nytte av leksene. Det er skremmende å se hvor fort mange da heller vil forby det som ikke alle har nytte av, heller enn å komme med tiltak som gjør at flere får nytte av leksene.
For forskningen tyder altså på at barns læring styrkes av at de har lekser - såfremt de har fornuftig hjelp hjemme. Da bør lærere fortsette å gi lekser, foreldrene fortsette å hjelpe barna sine med leksene, og skolen og samfunnet for øvrig bidra med leksehjelp til de som trenger det mest.
Wednesday, February 04, 2009
Nygift...
En viktig avgjørelse når man skriver blogg, er hvor privat man skal velge å være. Jeg blander friskt "private" politiske oppfatninger med meninger basert på jobbrelatert fagkunnskap, og krydrer med omtaler om filmer jeg ser og ymse anna. Derimot er det lite å finne om menneskene som betyr noe for meg i det daglige - min mann, min familie, mine venner, mine kolleger. Der går det en grense for meg. Menneskene i mitt liv skal slippe å finne ut i bloggen min hva jeg mener om dem...
Imidlertid: det ville være sært å skrive blogg og ikke nevne det aller viktigste i livet. Så jeg må få nevne at jeg i går gifta meg med verdens mest fantastiske mann. Hurra!
Og igjen takk til alle politikerne som fikk til ekteskapsloven - litt rart å tenke på at det jeg gjorde i går, ikke var lov før nyttår...
Imidlertid: det ville være sært å skrive blogg og ikke nevne det aller viktigste i livet. Så jeg må få nevne at jeg i går gifta meg med verdens mest fantastiske mann. Hurra!
Og igjen takk til alle politikerne som fikk til ekteskapsloven - litt rart å tenke på at det jeg gjorde i går, ikke var lov før nyttår...
Overdreven kompromissvilje, manglende prinsipper og maktarroganse
"En svekket regjering" sier opposisjonen etter regjeringens blasfemiflause (VG).
Hovedsvekkelsen består ikke i at de hadde et forslag og så går tilbake på det. Svekkelsen består derimot i at de har avslørt seg grundig på tre punkter:
- viljen til å kompromisse har gått så langt at grunnleggende prinsipper er borte. Et så sentralt spørsmål som ytringsfrihet blir en forhandlingsbrikke.
- regjeringspartiene mangler den ryggmargsrefleksen som for eksempel (eller især) Venstre har i dette spørsmålet. Venstre mener at samfunnet går framover gjennom en god debatt hvor synspunkter brytes, ikke ved at man forbyr utsagn som andre føler seg "støtt" av.
- maktarrogansen har nådd så langt at Stoltenberg mener at et så sentralt verdispørsmål kan vedtas i regjeringskonferanse, og at de folkevalgte (som som kjent sitter på Stortinget) ikke skal få påvirke.
Honnør også til Jagland som så denne maktarrogansen og reagerte. Det er godt å se Stortingsrepresentanter som står opp for Stortinget som institusjon og ikke ser alt som et partipolitisk spill.
Rent mediehåndteringsmessig inneholder saken en nyttig påminnelse: skal du forby noe, bør du ha klar eksempler på hva du vil forby og kunne snakke overbevisende om at det er en fordel å forby det. I denne debatten ble regjeringspartiene løpende rundt og si "nei, det skal ikke forbys" og "ikke det heller"...
Hovedsvekkelsen består ikke i at de hadde et forslag og så går tilbake på det. Svekkelsen består derimot i at de har avslørt seg grundig på tre punkter:
- viljen til å kompromisse har gått så langt at grunnleggende prinsipper er borte. Et så sentralt spørsmål som ytringsfrihet blir en forhandlingsbrikke.
- regjeringspartiene mangler den ryggmargsrefleksen som for eksempel (eller især) Venstre har i dette spørsmålet. Venstre mener at samfunnet går framover gjennom en god debatt hvor synspunkter brytes, ikke ved at man forbyr utsagn som andre føler seg "støtt" av.
- maktarrogansen har nådd så langt at Stoltenberg mener at et så sentralt verdispørsmål kan vedtas i regjeringskonferanse, og at de folkevalgte (som som kjent sitter på Stortinget) ikke skal få påvirke.
Honnør også til Jagland som så denne maktarrogansen og reagerte. Det er godt å se Stortingsrepresentanter som står opp for Stortinget som institusjon og ikke ser alt som et partipolitisk spill.
Rent mediehåndteringsmessig inneholder saken en nyttig påminnelse: skal du forby noe, bør du ha klar eksempler på hva du vil forby og kunne snakke overbevisende om at det er en fordel å forby det. I denne debatten ble regjeringspartiene løpende rundt og si "nei, det skal ikke forbys" og "ikke det heller"...
Tuesday, February 03, 2009
Monday, February 02, 2009
Film: The Lavender Hill Mob
Overraskende frisk og morsom tatt i betrakning alderen. Se heller denne enn enda en "Ocean's ørten". (Les mer.)
Homofili i lærerutdanningen
Jeg nevnte tidligere en ny holdningsundersøkelse basert på et representativt utvalg av den norske befolkning, hvor 29 % av menn sa seg enig i at "Når jeg tenker på homofile menn, grøsser jeg." 15 % av menn var enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".
TIMSS- og PISA-undersøkelsene har vist at norsk skole er ganske middelmådig når det gjelder å lære elevene å lese, skrive og regne. Denne holdningsundersøkelsen viser at norsk skole (og samfunnet for øvrig) heller ikke er særlige gode i å gi elevene holdninger som er til å leve med. Det er synd på folk som føler ubehag av å ta bussen.
Det blir spennende å se om den nye lærerutdanningen klarer å takle temaet på en bedre måte. Etter det jeg hører kommer stortingsmeldingen nå på fredag.
(For øvrig: takk til Bård Vegar Solhjell for å lenke til meg. Og takk for ros! Hyggelig at det er lett å se at jeg ikke stemmer KrF...)
TIMSS- og PISA-undersøkelsene har vist at norsk skole er ganske middelmådig når det gjelder å lære elevene å lese, skrive og regne. Denne holdningsundersøkelsen viser at norsk skole (og samfunnet for øvrig) heller ikke er særlige gode i å gi elevene holdninger som er til å leve med. Det er synd på folk som føler ubehag av å ta bussen.
Det blir spennende å se om den nye lærerutdanningen klarer å takle temaet på en bedre måte. Etter det jeg hører kommer stortingsmeldingen nå på fredag.
(For øvrig: takk til Bård Vegar Solhjell for å lenke til meg. Og takk for ros! Hyggelig at det er lett å se at jeg ikke stemmer KrF...)
Sunday, February 01, 2009
Tilbake til middelalderen...
Adressa skriver at Jens Stoltenberg ikke vil fristille stortingsrepresentantene når "rasismeparagrafen" skal opp i Stortinget. Dette er den paragrafen som skal gjøre det straffbart med "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn".
For mennesker som meg, som mener at "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn" er en sentral del av ytringsfriheten, er det trist at Ap og SV har forhandlet vekk denne retten. Det må bli en av de første oppgavene til en ny regjering etter valget til høsten å bli kvitt denne paragrafen.
Rent parodisk blir det når ingen vil svare på hva "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn" skal bety. Omfatter det for eksempel angrep av typen "Life of Brian", eller er ikke det "kvalifisert" nok. Hva med det mest grunnleggende angrep av alle, nemlig å si at det ikke finnes noen guder og at hele Bibelen dermed er en misforståelse?
Stortingsrepresentantene bør få vite hva de skal stemme over før de skal stemme, i det minste...
(Se et godt innlegg av Torkel Brekke i Dagbladet for et par dager siden.)
For mennesker som meg, som mener at "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn" er en sentral del av ytringsfriheten, er det trist at Ap og SV har forhandlet vekk denne retten. Det må bli en av de første oppgavene til en ny regjering etter valget til høsten å bli kvitt denne paragrafen.
Rent parodisk blir det når ingen vil svare på hva "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn" skal bety. Omfatter det for eksempel angrep av typen "Life of Brian", eller er ikke det "kvalifisert" nok. Hva med det mest grunnleggende angrep av alle, nemlig å si at det ikke finnes noen guder og at hele Bibelen dermed er en misforståelse?
Stortingsrepresentantene bør få vite hva de skal stemme over før de skal stemme, i det minste...
(Se et godt innlegg av Torkel Brekke i Dagbladet for et par dager siden.)
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
