Jeg ser i Nina Karin Monsens blogg at hun er snurt fordi Aftenposten ikke vil trykke hennes leserinnlegg som svar på Espen Ottosens innlegg her om dagen (som jeg svarte på her i bloggen, for øvrig).
Monsen ønsker å benytte anledningen til å fortelle at det finnes barn født ved kunstig befruktning som ønsker å finne sin biologiske far eller mor. Men jeg forstår Aftenposten godt - det er ikke noe spesielt godt innlegg. Det er relativt poengløst, i den forstand at det ikke er klart hva Monsen ønsker skal gjøres med dette. Ønsker hun slutt på all kunstig befruktning? Eller ønsker hun kun at barna skal ha rett til å få vite hvem biologisk far er (slik situasjonen er i Norge i dag)?
Naturligvis "krydrer" Monsen som vanlig innlegget med sårende karakteristikker, som "konstruerte barn" og "lesbiske og single kvinner lar fantasien ta overhånd".
Hvis dette betyr at Aftenposten har innført kvalitetskriterier også ved vurdering av Nina Karin Monsens innlegg, ønsker jeg den utviklingen velkommen.
Showing posts with label kunstig befruktning. Show all posts
Showing posts with label kunstig befruktning. Show all posts
Thursday, May 26, 2011
Monday, December 21, 2009
Uklart fra Skartveit om barns krav på biologisk far
Hanne Skartveit hadde et innlegg i bloggen sin i går (og visstnok i VG for øvrig på lørdag) om viktigheten av farskap. Synspunktene er i stor grad sammenfallende med Nina Karin Monsens synspunkter, men med noe mer moderat språkbruk - og med like uklare premisser.
Men ikke mer moderat enn at hun allerede i andre avsnitt påstår at de som mener annerledes enn henne selv "er mer opptatt av de voksne enn av barna". Jeg blir alltid skeptisk når folk starter med å mistenkeliggjøre de som tenker annerledes istedenfor å starte med argumentene.
"Her vi rusler rundt blant Gustav Vigelands statuer, snakker vi om hvordan det å få barn har blitt en rettighet, ikke en gave. Om hvordan voksnes behov dominerer debatten, der den som vil gå lengst i å gi voksne nye rettigheter, oppfattes som den mest tolerante og vidsynte." skriver Skartveit. Hun har visst ikke fått med seg at alle, hele tiden, argumenterer ut fra barnas rettigheter. Når det er snakk om økt fedrekvote i fødselspermisjonen argumenteres det med hensyn til barna. Når ekteskapsloven sikret rettighetene til barn av lesbiske, var det hensynet til barna som sto fremst i diskusjonen. (I denne bloggen diskuterte jeg selv med Monsen og prøvde å forklare hvorfor jeg mener ekteskapsloven sikrer barnas rettigheter.) Når homofile skulle få adoptere var det også en fordel for barna - hvordan kan det være en ulempe for barna at det blir flere potensielle adoptivforeldre for myndighetene å velge blant?
"Den virkelig store lovendringen kom i fjor sommer. Etter den nye ekteskapsloven kan homofile og lesbiske få adoptere barn på lik linje med andre par. Nå har også lesbiske par adgang til kunstig befruktning, på linje med heterofile par. [...] De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn." skriver hun litt senere. Her er jeg helt uenig. De fleste som har uttalt seg om at barn har krav på både mor og far har, etter det jeg har sett, snakket om biologisk mor og biologisk far. Og da skjedde ikke den virkelig store endringen i fjor sommer - da var den radikale endringen at kunstig befruktning ble innført i det hele tatt. Det var på 1980-tallet staten for alvor begynte å legge til rette for at barn skulle bli født uten å få vokse opp med sin biologiske far.
For min egen del er spørsmålet todelt. Det ene er det Skartveit går inn i: er det bra at "staten skal planlegge at barn settes til verden uten mor eller far". Det har vært praksis i Norge siden 80-tallet. Det andre er om staten skal diskriminere lesbiske hvis det først er slik at staten godtar å "planlegge at barn settes til verden uten mor eller far".
Jeg mener altså at Skartveit er uredelig når hun ikke toner flagg i dette innlegget - mener hun at kunstig befruktning er en uting, eller godtar hun at staten planlegger at barn settes til verden uten biologisk far, bare de får en annen "far" isteden? Altså: handler det egentlig ikke om "mor" og "far", men om at barnet bør vokse opp med to av motsatt kjønn? Hvordan begrunner Skartveit i så fall det?
Skartveit er også skarp mot "homofile talsmenn" i innlegget. "Homofile talsmenn var rå i debatten som fulgte. De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn. De ble tillagt meninger som at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Kritikerne av den nye loven ble til og med anklaget for å mobbe barn som lever med to mødre eller to fedre.
All denne støyen hadde en hensikt - å skjule sakens kjerne: Skal staten bidra til at barn vokser opp uten en mor eller en far? Spørsmålet er om fellesskapet, vi alle, mener at det er likegyldig om barn vokser opp med mor og mor, med far og far, eller med mor og far?"
Har Skartveit eksempler på at "homofile talsmenn" var så "rå"? At en del av de som mente at barn har krav på både mor og far faktisk mente at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile, kan vel ikke Skartveit nekte på? Og at noen av Monsens utsagn grenser til mobbing er det vel også vanskelig å overse. Saken er vel snarere at det var et ganske grisete debattklima hvor homofobe benyttet anledningen til å utgyte sine fordommer samtidig som andre ekteskapslovmotstandere i noen grad forsøkte å komme med sine argumenter.
Men for å svare på det siste spørsmålet: ja, jeg tror at det er like gyldig for et barn å vokse opp med to kvinner som foreldre som med en mann og en kvinne.
Men ikke mer moderat enn at hun allerede i andre avsnitt påstår at de som mener annerledes enn henne selv "er mer opptatt av de voksne enn av barna". Jeg blir alltid skeptisk når folk starter med å mistenkeliggjøre de som tenker annerledes istedenfor å starte med argumentene.
"Her vi rusler rundt blant Gustav Vigelands statuer, snakker vi om hvordan det å få barn har blitt en rettighet, ikke en gave. Om hvordan voksnes behov dominerer debatten, der den som vil gå lengst i å gi voksne nye rettigheter, oppfattes som den mest tolerante og vidsynte." skriver Skartveit. Hun har visst ikke fått med seg at alle, hele tiden, argumenterer ut fra barnas rettigheter. Når det er snakk om økt fedrekvote i fødselspermisjonen argumenteres det med hensyn til barna. Når ekteskapsloven sikret rettighetene til barn av lesbiske, var det hensynet til barna som sto fremst i diskusjonen. (I denne bloggen diskuterte jeg selv med Monsen og prøvde å forklare hvorfor jeg mener ekteskapsloven sikrer barnas rettigheter.) Når homofile skulle få adoptere var det også en fordel for barna - hvordan kan det være en ulempe for barna at det blir flere potensielle adoptivforeldre for myndighetene å velge blant?
"Den virkelig store lovendringen kom i fjor sommer. Etter den nye ekteskapsloven kan homofile og lesbiske få adoptere barn på lik linje med andre par. Nå har også lesbiske par adgang til kunstig befruktning, på linje med heterofile par. [...] De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn." skriver hun litt senere. Her er jeg helt uenig. De fleste som har uttalt seg om at barn har krav på både mor og far har, etter det jeg har sett, snakket om biologisk mor og biologisk far. Og da skjedde ikke den virkelig store endringen i fjor sommer - da var den radikale endringen at kunstig befruktning ble innført i det hele tatt. Det var på 1980-tallet staten for alvor begynte å legge til rette for at barn skulle bli født uten å få vokse opp med sin biologiske far.
For min egen del er spørsmålet todelt. Det ene er det Skartveit går inn i: er det bra at "staten skal planlegge at barn settes til verden uten mor eller far". Det har vært praksis i Norge siden 80-tallet. Det andre er om staten skal diskriminere lesbiske hvis det først er slik at staten godtar å "planlegge at barn settes til verden uten mor eller far".
Jeg mener altså at Skartveit er uredelig når hun ikke toner flagg i dette innlegget - mener hun at kunstig befruktning er en uting, eller godtar hun at staten planlegger at barn settes til verden uten biologisk far, bare de får en annen "far" isteden? Altså: handler det egentlig ikke om "mor" og "far", men om at barnet bør vokse opp med to av motsatt kjønn? Hvordan begrunner Skartveit i så fall det?
Skartveit er også skarp mot "homofile talsmenn" i innlegget. "Homofile talsmenn var rå i debatten som fulgte. De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn. De ble tillagt meninger som at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Kritikerne av den nye loven ble til og med anklaget for å mobbe barn som lever med to mødre eller to fedre.
All denne støyen hadde en hensikt - å skjule sakens kjerne: Skal staten bidra til at barn vokser opp uten en mor eller en far? Spørsmålet er om fellesskapet, vi alle, mener at det er likegyldig om barn vokser opp med mor og mor, med far og far, eller med mor og far?"
Har Skartveit eksempler på at "homofile talsmenn" var så "rå"? At en del av de som mente at barn har krav på både mor og far faktisk mente at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile, kan vel ikke Skartveit nekte på? Og at noen av Monsens utsagn grenser til mobbing er det vel også vanskelig å overse. Saken er vel snarere at det var et ganske grisete debattklima hvor homofobe benyttet anledningen til å utgyte sine fordommer samtidig som andre ekteskapslovmotstandere i noen grad forsøkte å komme med sine argumenter.
Men for å svare på det siste spørsmålet: ja, jeg tror at det er like gyldig for et barn å vokse opp med to kvinner som foreldre som med en mann og en kvinne.
Sunday, August 30, 2009
Kristentopper uklare om barns rettigheter
I et stort leserinnlegg i Aftenposten i dag, skriver ni ledere for kristne organisasjoner om sine ønsker for hva politikerne burde prioritere. Et av punktene vil revolusjonere norsk familiepolitikk:
I dag er det som kjent ikke slik. I Norge har det for eksempel lenge vært slik at barnløse ektepar har fått tilbud om kunstig befruktning, om nødvendig med donorsæd. Slik bruk av donorsæd vil disse organisasjonene altså ha slutt på.
Det er riktignok uklart hva som ligger i ordene "under normale omstendigheter". Slik situasjonen er i dag, er det jo svært mange forskjellige omstendigheter som kan gjøre at barn ikke bor og vokser opp hos sin biologiske mor og sin biologiske far: dødsfall hos en av de biologiske foreldrene, skilsmisse, ukependling hos en av partene, kvinner som blir gravide uten å ha til hensikt å bo sammen med faren, eller menn som stikker av fra sin kjæreste når hun blir gravid, utroskap, homofile som får barn ved hjelp av venner og så naturligvis kunstig befruktning med donorsæd.
Siden det er helt uklart hvilke av disse omstendighetene de kristne organisasjonene regner for "unormale", gir innspillet lite informasjon om hva de egentlig mener.
Men det er ihvertfall lite sannsynlig at man får flertall i stortinget for å forby skilsmisser, utroskap, dødsfall, kunstig befruktning eller sex utenfor ekteskapet.
(Organisasjonene som er involvert er Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Norsk Søndagsskoleforbund, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den norske Israelmisjon, Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap.)
Hvert barn som fødes inn i vår verden, har en far og en mor, og har en selvsagt rett til å kjenne disse og under normale omstendigheter bo og vokse opp hos dem.
I dag er det som kjent ikke slik. I Norge har det for eksempel lenge vært slik at barnløse ektepar har fått tilbud om kunstig befruktning, om nødvendig med donorsæd. Slik bruk av donorsæd vil disse organisasjonene altså ha slutt på.
Det er riktignok uklart hva som ligger i ordene "under normale omstendigheter". Slik situasjonen er i dag, er det jo svært mange forskjellige omstendigheter som kan gjøre at barn ikke bor og vokser opp hos sin biologiske mor og sin biologiske far: dødsfall hos en av de biologiske foreldrene, skilsmisse, ukependling hos en av partene, kvinner som blir gravide uten å ha til hensikt å bo sammen med faren, eller menn som stikker av fra sin kjæreste når hun blir gravid, utroskap, homofile som får barn ved hjelp av venner og så naturligvis kunstig befruktning med donorsæd.
Siden det er helt uklart hvilke av disse omstendighetene de kristne organisasjonene regner for "unormale", gir innspillet lite informasjon om hva de egentlig mener.
Men det er ihvertfall lite sannsynlig at man får flertall i stortinget for å forby skilsmisser, utroskap, dødsfall, kunstig befruktning eller sex utenfor ekteskapet.
(Organisasjonene som er involvert er Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Norsk Søndagsskoleforbund, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den norske Israelmisjon, Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap.)
Monday, August 17, 2009
FrP og assistert befruktning
Jeg blar stadig i partiprogrammer, og lurer på om Fremskrittspartiet vil ha slutt på at det tilbys assistert befruktning (med anonym donor) til heterofile ektepar?
I partiprogrammet sitt skriver nemlig Fremskrittspartiet at "Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."
Men barns rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg fra sine (biologiske) fedre gjelder vel i like stor grad hos heterofile ektepar? Hvis Fremskrittspartiets argumentasjon skal tas på alvor, må dette bety at heterofile ektepar der mannen er steril, ikke lenger skal få hjelp av det offentlige til å få barn.
Kanskje noen føler seg kallet til å forklare hva FrP egentlig mener?
(Takk til Daniel for et spørsmål som fikk meg til å kikke på programformuleringen en gang til...)
I partiprogrammet sitt skriver nemlig Fremskrittspartiet at "Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."
Men barns rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg fra sine (biologiske) fedre gjelder vel i like stor grad hos heterofile ektepar? Hvis Fremskrittspartiets argumentasjon skal tas på alvor, må dette bety at heterofile ektepar der mannen er steril, ikke lenger skal få hjelp av det offentlige til å få barn.
Kanskje noen føler seg kallet til å forklare hva FrP egentlig mener?
(Takk til Daniel for et spørsmål som fikk meg til å kikke på programformuleringen en gang til...)
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
