Mannlige prostituerte

Helseutvalget skriver om en ny studie om gutter, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge.

Ofte diskuteres prostitusjon som om det er noe som kun har med kvinnelige prostituerte og mannlige kunder å gjøre - av og til endog som kun kvinnesak. Det kan være dette som gjør at også politiet og hjelpeapparatet har ensidig fokus på kvinner som selger sex til menn.

Blant hovedfunnene i studien er at

• Mye tyder på at majoriteten av gutter og menn med prostitusjonserfaring har mer sporadiske salgserfaringer og kortere prostitusjonskarrierer enn kvinner med prostitusjonserfaring
  
• Forskningen viser at betraktelig flere mindreårige gutter enn jenter oppgir at de har prostitusjonserfaring
  

Kan dette tolkes dithen at mannlige prostituerte sjeldnere har prostitusjon som "levevei" og at det oftere er snakk om rene overgrep mot barn, for eksempel? Uansett er mer kunnskap om dette feltet interessant for å få vekk noen skylapper som ofte preger slike diskusjoner.

Er tigging og prostitusjon det samme?

"Hva er forskjellen på en kvinne fra Romania som prostituerer seg i Oslos, Bergens eller Tromsøs gater, og en kvinne med romanibakgrunn fra Romania som sitter og tigger i de samme byene, hvis de begge er underlagt organiserte regimer?" spør Arbeiderpartiets Knut Roger Andersen i dagens Aften. Og han har svaret klar: Tigging må også forbys, på linje med prostitusjon.

Jeg tenker - ikke uventet - litt annerledes. For det første: det er naturligvis ikke noen forskjell på de to menneskene Andersen beskriver. De er begge kvinner som har kommet dårlig ut av livets lotteri, men som burde ha rett på verdighet.

Men handlingene - prostitusjon og tigging - ser jeg faktisk en viss forskjell på. Det tror jeg de fleste andre også gjør. Spør hvem som helst om de helst ville sitte på gata og tigge en dag eller prostituere seg en dag, og jeg tror mange vil svare at de foretrekker tiggingen. Det å tvinges til å ha sex med ukjente mennesker (enten det er andre mennesker eller om det er uflaks i livet som står bak tvangen) er et større tap av verdighet for de fleste av oss.

For øvrig er det litt interessant at prostitusjon er tillatt i Norge (det er "kjøperen" som gjør noe ulovlig), men at Ap nå vil forby tigging. Ville det ikke være mer logisk å forby det å gi penger til tiggerne, i tilfelle? Eller vil Ap også forby prostitusjon?

Jeg er motstander av forbudet mot sexhandel, først og fremst fordi ting tyder på at det bare er et kosmetisk inngrep - de som er i den situasjonen at de må selge sex for å klare seg, har ikke fått det bedre etter at forbudet kom. Sexhandelen går under jorden.

Når det gjelder tigging synes jeg saken er enda klarere. Er ikke tigging den aller siste (lovlige) utvei for folk som opplever at samfunnets sikkerhetsnett ikke strekker til? Er ikke et forbud nettopp å kaste seg over symptomet og ikke bry seg om årsakene? (Det var for øvrig pinlig hvordan regjeringen forbød sexkjøp og ikke kom med tiltak for de prostituerte før etter at loven var trådt i kraft.)

Og en liten sak til slutt: hvis tigging skal forbys, håper jeg det også omfatter alle de som tigger i navnet til veldedige organisasjoner (men som i praksis sitter igjen med en god del av pengene selv som lønn). Siden Ap er så opptatt av at det er ubehagelig å møte tiggere: De profesjonelle er mer plagsomme enn de virkelig trengende som sitter på fortauene.

Men til Arbeiderpartiet: prøv å finne bedre tiltak for tiggerne enn forbud. Det blir et ubehagelig samfunn hvis vi skal forby alt som vi misliker.

Heteroer er gale

VG skriver om en 18 år gammel heterofil gutt som har solgt sin heterofile kjæreste som prostituert for å få penger til førerkort.

Hadde saken handlet om homofile, ville utvilsomt ordet "homo-" dukket opp i overskriften. Heteroer, derimot, er så sex-gale at det er unødvendig å presisere...

Film om horekunder

I går skrev jeg et innlegg som markerte at den første horekunden ble tatt. Saken engasjerer tydeligvis, og jeg fikk (så langt) 23 kommentarer - noe som nok er ny rekord i mine blogger.

Slik sett er det kanskje pussig at det var bare cirka 15 mennesker på filmen "Fra sør" på Cinemateket i går kveld. Filmen følger en liten gruppe horekunder på et hotell på Haiti, og er derfor høyaktuell i disse dager. Filmen gir på en måte et ganske sympatisk bilde av disse horekundene, samtidig som de foretar rasjonaliseringer som det er ganske lett å gjennomskue: de "forguder" jo horene sine, og ser seg selv som hjelpere som bidrar i en vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig får de en tydelig "eiermine" til "sine" horer, og har problemer med å kombinere sitt syn på seg selv som "gode samaritaner" med realiteten - at de, for horene, kun er kunder blant mange. Samtidig er det klart at horekundenes rasjonaliseringer forenkles av at horene selv opptrer smilende og positive - fordi det er det kundene vil ha.

Filmen burde for øvrig vært enda mer populær siden den er regissert av Laurent Cantet, som nå gjør stor suksess også på norske kinoer med "Klassen".



Filmen går en gang til i morgen (tirsdag). Vel verdt å få med seg.

Når vil de rødgrønne forby abort?

I uka som gikk vedtok de røde på Stortinget forbud mot kjøp av seksuelle tjenester.

Forbudet er et illustrerende eksempel på tankegangen til regjeringspartiene. De ser et fenomen som de misliker, og velger derfor å forby det i håp om at det skal bli borte. Som så ofte ellers er regjeringens politikk velment og feilslått.

Opposisjonen har snakket med de prostituerte. De mener at forbudet vil gjøre situasjonen enda verre for de som har det verst. Etter at det ble klart at regjeringen ville ture fram til tross for slike innvendinger, har opposisjonen kjempet for ihvertfall å få på plass hjelpetiltak for de mest trengende før loven trer i kraft. Også her er regjeringspartiene urokkelige.

Det er ikke vanskelig å være enig i at vi gjerne skulle hatt mindre prostitusjon her i landet. Det blir som med abort: alle er vel enige om at det hadde vært bra om det årlig ble foretatt færre enn 15 000 aborter i Norge. Det enkleste ville utvilsomt være å forby abort. Det ville presse aborttallene ned. Problemet er at det ikke ville gjort noe for å gjøre situasjonen bedre for de som er i en vanskelig situasjon. Det ville tvert imot gjort situasjonen verre. Og man kan aldri hindre en person fra å ta abort - man kan bare tvinge personen til å gjøre det i utrygge og uverdige former. På samme måte kan man aldri hindre en person fra å prostituere seg, men man kan, som regjeringspartiene, tvinge de prostituerte under jorden og gjøre dem mer avhengig av halliker.

Konklusjonen av alt dette blir at en logisk konsekvens av regjeringspartienes holdning ville ha vært å forby abort. Men akkurat det katastrofale vedtaket har de heldigvis styrt unna.

Tankevekkende om prostitusjon

Dagbladet Magasinet hadde 2. august en på mange måter tankevekkende artikkel om to prostituerte, Adi og Ionot. For eksempel er det interessant at de lar seg avbilde på forsiden av Magasinet. Det er svært sjelden at prostituerte lar seg avbilde i intervjuer i media. Det gir en interessant effekt. Intervjuer med prostituerte hvor ansiktet er skjult gir unektelig et signal av at prostitusjon er skammelig - og litt perifert. Det skaper også en avstand som kan gjøre det enklere å la være å forholde seg til fenomenet.

Det er også alltid interessant når offerbildet av den prostituerte utfordres. Naturligvis er det mange prostituerte som er ofre, og som er drevet inn i prostitusjonen motvillig, under ytre press. Men hvert intervju med prostituerte som påstår at det er et eget valg, og at de ikke har det så verst, gjør problematikken mindre endimensjonal, mer kompleks.

Det er også, for en nordmann, veldig rart å lese om deres forhold til homofili. Disse to prostituerte har vært kjærester i to år. "Men vi er ikke homo, altså! Vi er bifile begge to," sier Adi i intervjuet. Det presiseres at det er skamfullt å være homofil i det rumenske miljøet i Oslo. Men det er altså ikke skamfullt å ha kjæreste av samme kjønn og å selge sex? Det er vanskelig å forstå - og dermed interessant.

"Det var rundt 20 andre rumenske gutter som solgte sex her i forrige uke," sier Adi, og forteller også at han har "møtt gutteprostituerte fra Sverige, Spania og Italia". Men de fleste prostituerte guttene i Norge er nordmenn. Dagbladet viser dessuten til en NOVA-undersøkelse fra 2002 som viste at 2,1 prosent av guttene under 18 år har utført seksuelle tjenester mot betaling, mot "bare" 0,6 prosent av jentene. Det er altså snakk om et omfattende fenomen - hvorfor har vi da (ihvertfall jeg) et bilde av ei jente når jeg tenker "prostituert"? Hvorfor er guttene så usynliggjort?

"Det er grunn til å frykte at denne gruppa blir enda mindre synlig og tilgjengelig for hjelp når Stortinget mest sannsynlig vedtar en kriminalisering av horekunder i oktober," sier Randers-Pehrson fra Pro-senteret. Det er pussig at Stortinget vedtar en lov som har så klare skadevirkninger og såpass uklare positive effekter.

"Vi tjener mellom to og tre tusen kroner hver i uka, men deler pengene oss imellom. Det meste sender vi hjem til familiene våre. Faren min ble drept i en bilulykke for tretten år siden. Mamma har veldig vanskelig for å gå og jeg har syv søsken. Veldig mye av de pengene jeg tjener her i Norge sender jeg derfor hjem til dem. Hjemme er det ingen som vet hva slags arbeid pengene stammer fra," sier en av dem mot slutten av intervjuet - og sår dermed kanskje et frø av tvil hos noen av oss om at det er så "frivillig" som de vil ha det til. De har ikke utdanning, og har få alternativer. De har valgt prostitusjon, men har langt færre andre valgmuligheter enn for eksempel norske ungdommer flest.

Jeg sitter med mange spørsmål og få svar etter å ha lest denne artikkelen. Blant spørsmålene er om denne artikkelen er et nyanserende innlegg i diskusjonen om prostitusjon, eller om det er et markedsføringstriks fra to yrkesutøvere som trenger flere kunder.

Men i mange saker kan spørsmål kan være vel så viktige som svar.