Lesebrettet gjør det samme for litteraturen som mp3-spilleren gjorde for musikken

Jeg fikk min første walkman midt på 80-tallet en gang. Dermed kunne jeg enkelt ta med meg musikken min hvorhen jeg gikk. Skulle jeg på lange ferieturer tok jeg med meg kanskje 10-15 kassetter. Skulle jeg bare på jobb i jordbæråkeren (jada, jeg har sterke minner fra jordbærplukking, selv om jeg bare holdt ut én sommer) sto jeg foran kassetthylla om morgenen for å plukke ut 2-3 kassetter - noe mer ble for mye å dra på. Og batteriene holdt jo ikke ut uendelig heller.

Nå har verden endret seg. Jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta med meg all musikken jeg eier - eller ihvertfall mange, mange døgn med musikk og radioprogrammer - og lurer aldri mer på hva slags musikk jeg skal ha med meg på ferie.

Inntil for et par år siden hadde jeg det på samme måter med lesestoff som jeg tidligere hadde det med Walkmanen. Når jeg skulle ut på reise, måtte jeg tenke over hvilke bøker og blader jeg kunne tenke meg å lese, opp mot hvor mye jeg gadd å dra på. Et par halvleste nummer av The Economist ble ofte med, et par nyinnkjøpte bøker likeså. Men James Joyces Ulysses - som jeg har lest kanskje hundre sider av men aldri kommet videre i - ble aldri med. Tyngden var for stor og sannsynligheten for at jeg ville få ånden over meg var for liten.

Nå er dette en saga blott. Når jeg pakker ned lesebrettet mitt, har jeg alltid rikelig med lesestoff. Ofte har jeg lastet ned noen reiseguider for stedet jeg skal til. Kanskje også noen lokale aviser for stedet jeg skal til, bare for moro skyld. Og jeg har en del bøker jeg har lyst til å lese. "Ulysses" er med, for jeg har jo lyst til å lese den - jeg trenger bare en tilstrekkelig regnfull feriedag for å komme i gang igjen. Og Shakespeares samlede verker er der - for det har jo hendt at jeg plutselig har fått lyst til å lese ham også.

Om det strengt tatt er nødvendig for meg å ha med "Ulysses" på jobben hver dag? Neida, på samme måte som det ikke er direkte nødvendig å ha med tusenvis av låter. Men det er deilig å vite at jeg aldri mer vil mangle passende lesestoff.

(Og så laster jeg jo opp Aftenposten til lesebrettet når jeg er på ferie også - men det er en annen sak.)

Priser på e-bøker og papirbøker

I Stavanger Aftenblad diskuteres pris på ebøker. I denne omgang startet det med at Arild Abrahamsen skrev at han heller ville lese Hunden fra Baskerville på mobilen enn å lese Knausgård i papirutgave, blant annet fordi han ofte har småpauser uten at han nødvendigvis har med seg flere hundre gram papir i form av en papirbok.

Altså: skal norsk bokbransje ha en god framtid, bør den gjøre seg tilgjengelig også på lesebrett.

I en bisetning sier han at han kunne tenke seg å betale en hundrelapp for en Knausgårdbok. Tore Renberg reagerte, og mener at e-bøker og papirbøker bør koste det samme. Han mener at det er åndsverket man betaler for, ikke formatet.

Dette er naturligvis noe stort tull. Ut fra samme logikk burde vi i dag betale like mye for en bok som man tidligere betalte for håndkopierte bøker - altså den gang man måtte leie en fyr til å skrive av en bok for hånd. Men det gjør vi jo ikke - trykkekunsten har gjort bøker mye billigere. Og nå skal vi slippe en hel rekke mellomledd mellom forfatter og leser: selve huggingen av trærne, frakt av trærne til nærmeste papirfabrikk, omdanningen til papir, trykkingen, innbindingen, frakt av bøker fra trykkeri til lager og videre til bokhandel, oppstilling i hylle, rydding, frakt tilbake til lageret når hylla må brukes til noe annet og utlegging på Mammutsalg.

Som alltid vil teknologiske framganger føre til lavere priser for forbrukerne. Renberg må gjerne drømme om høyere priser, men faren hvis norske bøker koster det tredobbelte av utenlandske, er at leserne da i enda større grad boltrer seg i de uendelige "hyllene" for utenlandsk litteratur i nettbokhandlene.

Og med det samme må den "rødgrønne" regjeringen gi seg med kravet om moms på (e-)bøker, som kun vil ramme norskspråklig litteratur, fordi annen litteratur enkelt kjøpes fra Amazon.

Nyord i norsk: lesebrett

Eirik Newth har et innlegg i bloggen sin med tittelen ebok eller dbok, lesebrett eller eleser - hva tror du? Altså: hva skal vi kalle de innretningene som vi bruker til å lese bøker, aviser, tidsskrifter, studentoppgaver og så videre på?

Hans uformelle avstemning har stort flertall for ordet "lesebrett" og det er jeg enig i. Jeg mener at det blir meningsløst å knytte ordet til "bok" for eksempel, for man leser jo så mangt på lesebrettene, ikke bare "bøker" i tradisjonell forstand. Å kalle hele dingsen for "ebok" blir dermed meningsløst - ved siden av at "ebok" allerede brukes om de digitale bøkene som man kan laste ned til lesebrettene.

Mennesker har lest gjennom hele historien (pr. def.). Det å lese tekster akkurat i papirform har vært vanlig i en begrenset (om enn viktig) periode av lesningens historie. Lesebrettet vil - i motsetning til eboka - ha en svært kort levetid. Det er bare snakk om noen få år før ideen om å ha en dedikert dings til å lese bøker på virker absurd - det vil skje så fort vi får skjermer som både er gode å lese på og som takler alt dagens dataskjermer takler. Da vil vi laste eboka vår ned på en annen dings hvor eboklesningen kun er en av mange, mange aktiviteter.

Ordet "ebok" vil naturligvis også ha relativt kort varighet. Allerede sier folk at "jeg lastet ned ei ny bok til lesebrettet mitt", ikke "jeg lastet ned ei ny ebok til lesebrettet mitt". At boka er i elektronisk form er både en selvfølge og helt uinteressant. Det interessante er hva forfatteren skriver, ikke det tekniske.

Men selve fenomenet, nemlig at vi laster ned boka og leser den fra et elektronisk verktøy istedenfor å sende den til et trykkeri som trykker den på papir, kjører den ut til en bokhandel hvor vi må reise for å kjøpe den, vil nok leve i århundrer framover.

Godt at Google gir Amazon konkurranse

VG skriver at Google vil komme på banen med en nettbokhandel i løpet av 2010. Det er gode nyheter. Tidligere har det vært klart at Amazon vil satse på det norske markedet, men med fokus på sin Kindle. Og samtidig virker det som at regjeringen vil gjøre det umulig å bedrive norske nettbokhandler på fornuftig vis, siden norske nettbokhandler vil være rammet av moms på ebøker.

Derfor er det svært velkomment nytt at Google satser i dette markedet. Google sier at de vil satse på alle plattformer, og dermed vil det kunne bli reell konkurranse også på lesebrettsiden.

(Personlig har jeg som nevnt en Sony PRS-505, men har foreløpig ikke kjøpt bøker til den, og nøyer meg med å lese Aftenposten, The Economist og artikler knyttet til jobben.)

Arbeiderpartiet vil fortsatt ha moms på bøker

Som nevnt tidligere her i bloggen, synes ikke Arbeiderpartiet at det er noe rart å kreve moms på bøker - så lenge de er i elektronisk format. Nå har statsbudsjettet kommet, og det viser at Ap+SV+Sp-regjeringen beholder moms på e-bøker. Aftenposten slår opp dette under tittelen Momskrise på e-bøker.

Det morsomme i dette er at norske forbrukere sannsynligvis snart kan kjøpe norske e-bøker momsfritt - bare de gjør det fra den amerikanske nettbutikken Amazon eller andre utenlandske butikker. Kjøper vi dem derimot fra norske butikker - uten at de har vært utenlands en tur først - må de belastes moms. Altså gjør ikke ordningen med moms på e-bøker at den norske stat får økte inntekter, bare at norske bokhandler får lavere inntekter (og Amazon får litt større).

Linje-akevitt (akevitt som har vært syd for ekvator en tur) er populært før jul. Snart vil linje-e-bøker bli like populære. Det kan neppe være god politikk å tvinge omsetningen av litteratur over til utenlandske butikker.

Endelig er Kindle her

Dagbladet gjør meg oppmerksom på at Kindle nå skal bli tilgjengelig også for norske brukere.

Kindle er altså lesebrettet som er koblet direkte til Amazons bokhandel, slik at man kan laste ned bøker direkte til lesebrettet. Det er et par hakk mer brukervennlig enn for eksempel den leseren jeg bruker (Sony PRS-505) hvor bøkene må ta turen innom PCen. På den annen side sies det at Kindle er mer bundet opp til Amazon, og den støtter for eksempel ikke epub-formatet.

Personlig er jeg så langt strålende fornøyd med Sony PRS-505. Jeg har riktignok hatt problemer med at den har låst seg et par ganger, men bare når jeg har lest "selvmekkede" dokumenter på flere hundre sider med nyheter fra Aftenposten, med store mengder bilder og lenker. Etter det jeg forstår er det hysterisk mange lenker som gjør at Sonyen får trøbbel.

Bortsett fra det: jeg tar for første gang et kurs hvor jeg kan lese nesten alt av kursmateriale på lesebrettet istedenfor å trykke det ut på papir (se egen blogg om kurset) og jeg leser også for første gang studentenes innleveringer utelukkende på lesebrett. Bare der er det en god del papir spart. Og jeg har sagt opp Aftenposten, fordi jeg får tilstrekkelig med nyheter ved å laste ned nettsidene deres til lesebrettet før jeg setter meg på t-banen om morgenen.

Den eneste detaljen som mangler er å få tilgang til gode norske bøker på elektronisk form. Særlig lang tid kan det ikke ta før løsningen for dette er klar.

Sitatvennlige spådommer

Det er alltid morsomt når folk kommer med spådommer, spesielt når det viser seg at de tar grundig feil. ”Jeg tror det er et marked for kanskje fem datamaskiner”, sa Thomas Watson, leder for IBM i 1943.

I Aftenposten 6/9-09 sa Paal Fure, sjef i mediebyrået Vizeum: "Uansett vil ikke leseplatene nå majoriteten av befolkningen før om 10-15 år".

Jeg synes dette høres litt slapt ut, og vil komme med min egen spådom: Jeg tipper at innen 2016 vil det leses flere e-bøker (på lesebrett) enn papirbøker i Norge.

(I disse valgtider er det for øvrig ikke greit å være ekspertkommentator. Her er Svein Tore Marthinsens kommentar om Sponheims sjanser 11. september: "Det er helt urealistisk at Sponheim ikke får fornyet plass. Lokalmålingene bommer kraftig." Alle tok feil om dette, men dette utsagnet var enda et hakk klarere enn de fleste.)

Gyldendal med gratis ebok

Nå kan du laste ned Jørn Lier Horsts bok "Når havet stilner" gratis til lesebrettet ditt, direkte fra Gyldendals hjemmeside. Dette er et forsøk på å få oppmerksomhet om hans nye bok som kommer i høst.

Fint tiltak! Jeg har allerede lastet ned boka til lesebrettet, og vil sikkert vurdere å lese den en gang jeg har lite annet å lese...

Arbeiderpartiet vil ha moms på e-bøker

Framtida for bøker er ikke (hovedsakelig) på papir. Framtida er lesebrett av ulike typer, hvor vi ikke bare vil ha tilgang til de nye bøkene, slik vi har i bokhandlene i dag, eller de bøkene som vårt lokale bibliotek tilfeldigvis har tilgang til - men det aller meste av bøker som noengang er skrevet. Å lese en bok vil ikke kreve hogging av trær.

Bok og samfunn har satt søkelyset på et vesentlig problem for e-bøker, nemlig momsen. I dag er det nemlig moms for bøker i digitale formater, men ikke på bøker som er trykket på døde trær. Dette er en underlig forskjellsbehandling, og Høyre, Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for momsfritak på e-bøker. Arbeiderpartiet, derimot, er motstandere, mens SV er i tvil.

Hva blir de kulturpolitiske konsekvensene på lang sikt? Arbeiderpartiets holdning setter ihvertfall norsk litteratur i en vanskelig konkurransesituasjon. Man vil altså kunne laste ned e-bøker fra utenlandske forfattere via utenlandske nettsteder uten å tenke på moms, mens norske forfattere ilegges moms.

Arbeiderpartiet argumenterer med at det vil bli vanskelig å avgrense mellom e-bøker og andre digitale produkter. Det kan neppe være noe seriøst argument. I dag betaler vi ulik moms for mat alt etter om vi skal spise den der vi er (da handler vi visstnok en restauranttjeneste) eller om vi skal ta den med oss (da handler vi mat). Det vil neppe være vanskelig å lage en definisjon som sier hva en bok er.

Av hensyn til litteraturen bør det være momsfritak på bøker, så enkelt er det. Med en fortsatt rødgrønn regjering, er det fare for at det fortsatt blir moms på disse bøker.

(Se også:
Jeg har kjøpt Sony PRS-505
E-bøker mest miljøvennlig

En bunke bøker eller et lesebrett?

På bildet ser du bunken med bøker som var i kofferten min etter en tre ukers tur i Asia. Til høyre ser du mitt nye lesebrett - Sony PRS-505. Det veier 260 gram.



Foreløpig finnes ikke alle bøkene til venstre i bildet som ebøker, men det er nok ikke mange år (eller måneder?) før det aller meste som blir utgitt utgis også som ebøker. Da vil ihvertfall jeg få betydelig mindre problemer med å holde vekta på kofferten under 20 kilo...

Oppdatering: Mine dypeste beklagelser til Barack Obama. Hans "The Audicity of Hope" ble ikke med på bildet, siden den lå i håndbagasjen, ikke kofferten...

Jeg har kjøpt Sony PRS-505

Endelig har jeg somlet meg til å kjøpe meg et lesebrett. Valget falt på Sony PRS-505. Den er forholdsvis rimelig (2690 kroner hos Digital Impuls og skal være vel så bra som PRS-700 som er dyrere.

Et argument mot et lesebrett som Kindle er at man da i for stor grad binder seg opp til en bestemt leverandør, med de ekle konsekvensene det kan ha.

Så langt har jeg ikke tatt meg bryderiet med å installere programvaren som fulgte med, for jeg har lest såpass mye om at Calibre er overlegen. Og så langt er jeg veldig fornøyd med Calibre - spesielt støtten for å lage ebøker av innhold på nettsider. Selv var jeg fornøyd leser av The Economist helt til jeg ble stresset av at jeg aldri rakk å lese et nummer før neste kom. Da er det artig å kunne - med et par museklikk - laste ned masse av innholdet fra Economist sine hjemmesider og lese dem i ro og mak på T-banen.

Bortsett fra dette finnes det jo tusenvis av gode bøker å lese gratis, for eksempel på Project Gutenberg. Og jeg planlegger å lese en del jobbrelaterte dokumenter på den, for å spare skogene våre litt. Men foreløpig har jeg ikke brukt penger på noen bøker til den - det får komme etter hvert.

Så fryktelig mye har jeg ikke lest enda - jeg kjøpte den for seks timer siden... :-) Jeg skal blogge om hvor fornøyd jeg er etter hvert.

Aviser til lesebrett

Jeg har bestemt meg for å kjøpe et Sony PRS-505 lesebrett, som jeg har mast om i bloggen tidligere. Nå leker jeg meg med å se hva slags lesestoff jeg kan få inn på den, og det ser veldig lovende ut.

Gratisprogrammet calibre ser helt essensielt ut. Det kan holde orden på ebøkene mine og laste dem over på Sony'en. Det kan også gjøre om pdf (som kan være vanskelige å lese på en liten skjerm) til mer lesebrettvennlige formater. Og ikke minst: den kan hente inn artikler fra nyhetsnettsteder (for eksempel The Economist) og lage en lesebrett-tilpasset fil ut av det.

Spørsmålet som etter hvert melder seg blir da: vil jeg noen gang abonnere på et nyhetstidsskrift (som The Economist) igjen, når jeg istedenfor å få flere dager gammelt lesestoff kan få daglige pakker med ferske artikler til lesebrettet mitt?

Jeg skal naturligvis teste ut calibre nærmere når jeg får somlet meg til å kjøpe Sony'en - og holde bloggleserne mine orientert...

Aardvark hjelper meg å finne Sony PRS-505 i Shanghai - og alt annet

Som nevnt i min engelske blog har jeg nettopp "oppdaget" Aardvark, en kul ny stille-spørsmål side. En slags intelligent Google...

Den fungerer slik at du stiller et spørsmål, og den prøver å finne et menneske som kan svare på det.

Eksempel:
Jeg spurte for noen minutter siden:
"Is there any shop in Shanghai selling the Sony PRS-505 digital book reader?" (og oppga "Shanghai" som stikkord)

Jeg fikk svar nesten med det samme:
"yes,you can buy it on Taobao, a website like ebay"

Jeg fulgte opp med:
"Thanks. Is it also available in any (physical) shops?"

og fikk svar noen minutter senere:
"I'm not sure. It needs to go and see. But I think it can be found in some Digital Squares, such as Cybermart or EGO or METRO CITY ..."

Altså ikke fulltreff når det gjelder å få et helt presist svar, men ganske bra (tatt i betrakning at hjemmesidene til butikkene i Shanghai stort sett er på kinesisk, så det blir ganske håpløst for meg å lete på egenhånd der. Og at jeg ikke har lyst til å bruke riktig all tida i Shanghai til å lete på måfå.

Og så trykket jeg "Resubmit", slik at Aardvark prøver å finne svar fra en person til - men der har jeg foreløpig ikke fått noe svar.

Anbefales!

Framtidas leseopplevelse nærmer seg

Jeg ser med store øyne på reklamen for Kindle DX.

Som jeg har nevnt før (flere ganger), gleder jeg meg intenst til det modne lesebrettet er her. I framtida blir det slutt på å ta utskrifter av et par-tre dokumenter før jeg drar hjem fra jobben, slik at jeg kan lese dem på t-banen hjem. Det blir slutt på å få en halvkilo papir på dørmatta hver morgen. Det blir slutt på å ha med flere kilo med bøker i kofferten når jeg skal på reise. Det blir slutt på å feriestoppe abonnementet på Aftenposten i den perioden av året hvor jeg virkelig har tid til å lese den, bare fordi jeg tilfeldigvis ikke er i Norge.

For lesebrettene er i ferd med å komme seg. Naturligvis skal de lenger ned i pris, få bedre utvalg av aviser og bli mer brukervennlige. Ikke minst det siste er viktig: det må bli like enkelt å skru på lesebrettet og laste ned dagens avis som det er å åpne ytterdøra og hente papiravisa. Og like enkelt å flytte pdf-filer fra pc'en til lesebrettet som å trykke print og hente utskriften på printeren. Vi er der ikke enda. Men vi er der snart.

Nærmere den papirløse frokost

Aftenposten skriver (i en artikkel jeg ikke finner på nett) at det nå er mulig å få Aftenposten til lesebrett (nærmere bestemt beskrev de iLiad fra iRex). Abonnementsløsningen de nevnte var også interessant: man betaler 7 kroner pr dag - men kan da hver enkelt dag velge om man ønsker Aftenposten eller for eksempel New York Times. (Prisen er naturligvis latterlig høy foreløpig - det er ulogisk at det skal være dyrere å laste ned avisa enn å få den utskrevet på papir og levert på dørmatta - men det må jo gå over.)

Dermed må jeg slå fast at jeg er et lite skritt nærmere min lille drøm: drømmen om å ikke hente hundrevis av gram med papir på dørmatta hver morgen, drømmen om at avisa kan lastes ned og leses like leservennlig og like billig om jeg er hjemme eller på ferie i Taipei. Drømmen om at jeg aldri mer skal måtte ta utskrift av et dokument bare fordi jeg har lyst til å lese det på t-banen hjem.

Foreløpig er lesebrettet dyrt (4400 kroner - altså som 10-11 bøker), men jeg tipper det maks tar et år eller to før jeg skaffer meg det første - og vinker farvel til totalt meningsløse utskrifter...