Skjult velsignelse i alt

"Send englene til katastrofeområdene for å gi sitt lys, sin frekvens, sin tone slik at Moderjord kan komme i balanse så fort som mulig" skriver Märthas Engleskole på sin Facebookside, ifølge Dagbladet. De skriver videre "Husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt..."

Jeg er imponert over folk som klarer å takle motgang, komme seg videre og se positive sider også ved det vonde som skjer dem. Det er av og til en viktig overlevelsesmetode. Jeg er ikke imponert over rike og lykkelige folk som lever trygt og godt i Norge og samtidig framholder "velsignelsen" også i naturkatastrofer som dreper tusener og ødelegger livsgrunnlaget for titusener langt borte.

Prat med døde

Det er flere uker siden småprating med døde var et hett tema i norsk presse, etter at prinsesse Märtha utvidet gesjeften sin med denne spesialiteten. Så jeg vet jeg er sent ute, men likevel...

De som mener å ha evner til å småprate med de døde, har, etter det jeg har sett, lett for å bruke tida på ubetydeligheter. "Hvor ligger sølvsmykket du ga meg?" eller liknende. Hva burde vi virkelig ha spurt de døde om hvis det virkelig var mulig?

Vel, det første kunne kanskje ha vært å få oppklart noen stridsspørsmål som har versert i hundreår. For eksempel: Mente virkelig Paulus at kvinner skulle tie i forsamlinger, eller var det bare en talemåte? Og det han skrev om homosex, mener han fortsatt det samme når han har mer innsikt i menneskers vesen?

Å få noen innspill fra Newton på moderne fysikk ville også vært interessant. Og har Niels Henrik Abel noen matematikkresultater som han aldri rakk å skrive ned? (For ikke å snakke om Evariste Galois, som visstnok skrev på harde livet natta før han mistet livet i en duell - var det noe han glemte å skrive?)

Og kanskje William Shakespeare kunne gi oss noen detaljer om arbeidet med skuespillene sine Og Leonardo da Vinci må vel kunne si oss et og annet om modellen for Mona Lisa?

Kort sagt: jeg oppfordrer alle som påstår at de kan snakke med de døde om å snakke om ting som kan bringe menneskehetens kunnskap videre. At de ikke gjør det, kan kanskje tyde på at evnene ikke er så store - for ingen skal innbille meg at for eksempel Abel plutselig er blitt uvillig til å snakke om matematikk...

Navarsetes sexenergicoach

Dagens Næringsliv har en fornøyelig artikkel om hvordan nyåndelighet har sneket seg inn i kongehus og regjering de siste årene. Kjetil Wiedsvang mimrer om hvordan Erik Møller - som i dag er coach for Liv Signe Navarsete - i 1980 fikk studenter til å kle seg nakne og rope "Hu! Hu! Hu! Hu!" på Studentersamfundet i Trondheim. Det skulle "frigjøre sexenergien".

Med de siste ukenes regjeringsforviklinger friskt i minne, kan jeg forstå at Navarsete trenger å få frigjort mer energi. Man har jo en potensiell energikrise i Bergenstraktene, påstås det. Så får vi se hvordan dette vil påvirke påkledningen i regjeringskvartalet framover.

Homodebatten går høyt i Agder

Avisa Agder har leserbrevspalter som i sommer er fylt av diskusjoner om homofili. Det kan det jo være litt artig å følge med på nå i sommerstilla. For eksempel skriver Hallvard Kvæven fra Sirdal om aidskonferansen i Wien: "Jeg har ikke sett at årsaken til aids blir drøftet. Den kan det leses om i Romerbrevets kapittel en vers tjuesju, der det heter: "Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse." "

Det kan nok stemme at aidskonferansen i Wien beveget seg på et noe høyere nivå, og ikke lette i flere tusen år gamle bøker etter sykdomsårsakene.

Stort mer saklig blir diskusjonen forsåvidt ikke når Gunnar Sembsmoen spør Kvæven om Bibelen på andre områder gir moralsk rettesnor, som det at kong Salomo hadde 1000 hustruer og Abraham giftet seg med sin halvsøster.

Kvæven får riktignok også svar fra teologistudent Gaute Granlund, som spør om Kvæven ikke vet at det er kvinner i Afrika som bærer de største byrdene for epidemien.

Og slik går nå dagene i de ytterste krokene av avis-Norge. Trøsten er at Kvæven neppe omvender så mange til sitt syn gjennom disse innleggene...

Vatikanet fortsetter å beskytte sine overgripere

VG skriver om Vatikanets nye regler for overgrepssaker: "Men kritikere raser over at kirken ikke gir etter for det viktigste kravet fra pressgruppene, nemlig at prester som mistenkes for overgrep, skal anmeldes og overgis til sivile politimyndigheter." og videre: "Ifølge talsmannen vil kirkens interne etterforskninger fortsatt holdes bak lukkede dører for å beskytte verdigheten til alle involverte."

Kortversjon: den katolske kirke ønsker fortsatt å kunne dysse ned overgrepssaker.

Og jeg stusser på om det ikke er andre organisasjoner i samfunnet som også skulle ønske at de kunne holde seg utenfor loven når ekle saker dukket opp. Det er stort sett alltid "enklere" å flytte på en brysom ansatt enn å måtte ta belastningen med en anmeldelse. Et sykehus som har en narkoman lege kan kanskje ønske å unngå krigsoverskriftene i avisene og prøve på å tie ihjel saken. Hva svarer de da når saken etter hvert kommer ut? Jo, naturligvis: "vi valgte å la være å melde saken videre, av hensyn til verdigheten til alle involverte"...

Jeg blir lettere kvalm av den katolske kirke i denne saken, og føler med alle katolikker som gjerne skulle hatt en mer anstendig ledelse. Så synd at det ikke er demokrati der i gården...

(Oppdatering: Den katolske kirken har mye å stri med, må vite. Ved siden av at dens ansatte bedriver seksuelle overgrep mot barn, er det også noen som ordinerer kvinner som prester - og det er jo ikke greit for den katolske kirken å vite helt hva som er verst, som vi leser i VG. Og i tillegg har de jo oss homofile, som er en trussel mot menneskeheten...)

Hvorfor Gud hater Norge

Lars Tangen viser til den geniale nettsida God hates Norway, som er en del av nettstedet God Hates The World.

Det er mye interessant å lese. For eksempel: "March 1st, 1972 is the day marked in Norwegian history as the day that homosexuality became legal in Norway. That day marked the beginning of sorrows for the Norwegians because they have turned back toward the ways of their sister Sodom and have run swiftly towards the gods of their forefathers. (Jeremiah 11:10)". Det er sikkert veldig materialistisk av meg å legge merke til at "the beginning of sorrows for the Norwegians" skjedde cirka samtidig med at vi fant oljen... På nettsiden nevnes forresten en rekke eksempler på guds straffedom mot Norge, hvorav kun ett var etter 1972 (en bussulykke i 1988 (!)).

"The capital city, Oslo, is full of fag bars, festivals, and communities that support and teach men and women to have vile affections and a reprobate mind and to become unclean through the lusts of their own hearts and to dishonor their bodies between themselves because they have not retained God in their knowledge. (Romans 1:24 – 32)." Nåvel, dette er å skryte litt for mye av Oslo - det er ikke så fryktelig mange homsebarer i Oslo, og homofestivaler er det bare få uker i året.

"Abortion has been legal since 2007 and during that year they had a 20.5% abortion rate." Oj, her er det mange som har begått aborter (før 2007) som vil bli overrasket over at det var ulovlig da.

Til slutt har de tatt med fire personer de vil kritisere spesielt. Det er "King Harold V", Desmond Tutu (!), Anette Trettebergstuen og Karen Christine ("Kim") Friele. Det sies at Kim Friele er "leader of Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation", noe som vel vil overraske både henne selv og Karen Pinholt.

Jeg lurer på om gud selv er like dårlig informert som disse representantene - i så fall er det ikke godt å si hvem hun hater.

17. mai og mangfoldssmerter

17. mai skal være en nasjonal fellesdag, hvor alle i Norge skal kunne være med og feire. Dagen har lange tradisjoner, og noen av tradisjonene har røtter tilbake til ei tid før vi ble såpass mangfoldige som vi er i dag - eller ihvertfall før vi forsto at vi var mangfoldige. Dette kan føre til konflikter i en overgangstid.

Et eksempel er pussige innslag av kristne markeringer i 17. maiprogrammet. Ved Heggedal skole har sognepresten siden 1975 holdt andakt for 17. maitoget, skriver Fri Tanke. Dette oppleves som en fin tradisjon av mange av de kristne heggedølene, mens andre mener dette innslaget ikke har noen plass i vår tid. Skal alle føle seg velkomne til å være med på feiringen i 17. maitoget, kan de ikke tvinges til å høre på en religiøs tale underveis.

Tilsvarende har man i Kråkstad skolekrets (Ski) hatt gudstjeneste midtveis i 17. maitoget (fortsatt ifølge Fri Tanke). Barnetoget går fra skolen til kirka, så er det gudstjeneste, og så går toget tilbake til skolen igjen. De som ikke ønsker å delta i en kristen gudstjeneste, må altså slå ihjel en del tid utenfor kirka.

Jeg har ingen tro på at dette vil bli langvarige konflikter. Med tida vil man finne løsninger som gir felles feiring og i tillegg mulighet til separate religiøse markeringer for de som ønsker det - som ikke er uløselig knyttet til den felles feiringen. Men i mellomtida går diskusjonene høyt.

Det handler jo om å respektere hverandre. Respekten for at noen ønsker religiøse markeringer virker å være tilstede. Respekten for det andre synet virker noe begrenset når man sier at "kan ikke dere bare vente her utenfor til vi gjør oss ferdige, så kan toget gå videre"... Det hører med til historien at FAU i Heggedal har avsluttet ordningen med andakt underveis i 17. maitoget, mens det i Ski foreløpig ikke er noen løsning.

43 % tror på gud

I Norsk Monitor (en undersøkelse fra Synovate) svarer kun 43 prosent av de spurte at de tror på gud. Dette ifølge Fri Tanke. 34 prosent svarer et klart nei på det samme spørsmålet. De tilsvarende tallene i 1985 var 53 og 21 prosent.

Dette i relativt klar kontrast til de tallene Hanne Nabintu Herland bruker, for eksempel. Hun velger å stole på undersøkelser som viser at ”over 70 % blant nordmenn tror på en Gud og det overnaturlige".

Dette er interessante tall og ikke minst en veldig interessant tendens som det skal bli spennende å følge videre.

Kvalmt fra Vatikanet

Den katolske kirke er i trøbbel for tida. Mengder av barn er blitt misbrukt seksuelt av katolske prester, og ting tyder på at ledere på ulike nivåer ikke har tatt de enkelte sakene alvorlig nok når de har dukket opp. Paven selv er mistenkt for å ha snudd det døve øret til når han fikk vite om en mulig overgrepssak.

De fleste som leser om denne saken klarer å se hvem som er offer og hvem som er overgriper. Barna er ofre. De aktuelle prestene er overgripere. Og de som har sett hva som har skjedd uten å ha gjort noe, er medskyldige.

Dessverre klarer ikke den katolske kirke selv å se dette. Isteden har den begynt å sammenlikne seg med jødene og det de har vært utsatt for: "De vet av erfaring hva det betyr å være offer for kollektiv vold. Av den grunn kjenner de raskt igjen de tilbakevendende symptomene", sier pavens egen prest Raniero Cantalamessa. Og så leses det høyt i Peterskirken fra et brev hvor det sies at "Stereotypifiseringen og forflytningen av personlig ansvar og skyld til en kollektiv skyld minner meg om de mest skammelige aspektene ved antisemittismen", skriver blant annet VG. Ojda.

For å si det helt enkelt: fordømmelse av overgrep er ikke det samme som gasskamre. De mest skammelige aspektene ved antisemittismen er drap og forfølgelse av jøder, ikke mild kritikk. Vatikanet bør tenke litt mindre på hvordan de selv føler det og litt mer på hva de kan gjøre for de overgrepsutsatte barna.

For øvrig sier overgrepsofrenes talsmann Peter Isely det godt (referert i Aftenposten): "De sitter i sitt pavelige palass, de opplever litt ubehag, og så sammenligner de seg med dem som ble sendt i kvegvogner til Auschwitz? Dette kan ikke være mulig."

Guds rike hører ikke slike til

Jeg skrev tidligere i kveld et innlegg fordi jeg ikke forsto presten som ifølge VG nektet å døpe et barn fordi han ikke likte samlivsformen til foreldrene.

Nå har jeg konsultert Bibelen, og ser at den er soleklar på dette punktet (Markus 10,14):

La de små barn komme til meg,
hindre dem ikke!
Med mindre foreldrene er lesbiske,
For Guds rike hører ikke slike til.

Hva er dåpen?

Jeg trodde at den kristne dåpen hadde noe med at barnet blir tatt inn i det kristne samfunnet å gjøre - eller noe sånt. Jeg ser at andre mener at dåpen også innebærer en prests godkjennelse av foreldrenes liv. VG skriver at "Prest Nils Beite i Borgund kyrkje i Ålesund nektet å døpe barnet til et lesbisk par."

Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke.

Trostvang for kongen?

Jeg leser at noen uttalelser kong Harald har kommet med, har vakt reaksjoner. Han har nemlig uttalt at kongehuset bør være kristent også i framtida, ifølge for eksempel Dagbladet.

For eksempel Human-Etisk Forbund og Norges kristne råd reagerer på uttalelsene, og mener at kongen bør være fri til å velge sitt livssyn som de fleste andre.

Her mener jeg nok at kritikerne bommer. At kongen skal være kristen, står i hans stillingsbeskrivelse (også kalt Grunnloven). Det oppsiktsvekkende ville vært hvis kongen gikk ut og agiterte mot Grunnloven.

De som skal kritiseres i denne saken er politikerne. Det er de som har styringen med hva som står i Grunnloven. Det er like greit å gjøre noe med dette med det samme, og ikke når vi kommer i en situasjon hvor vi for eksempel har en kronprins som er ateist. For hva skjer da? Skal han miste jobben av religiøse årsaker, eller skal han late som han er kristen i jobbsammenheng?

Kristentopper uklare om barns rettigheter

I et stort leserinnlegg i Aftenposten i dag, skriver ni ledere for kristne organisasjoner om sine ønsker for hva politikerne burde prioritere. Et av punktene vil revolusjonere norsk familiepolitikk:

Hvert barn som fødes inn i vår verden, har en far og en mor, og har en selvsagt rett til å kjenne disse og under normale omstendigheter bo og vokse opp hos dem.

I dag er det som kjent ikke slik. I Norge har det for eksempel lenge vært slik at barnløse ektepar har fått tilbud om kunstig befruktning, om nødvendig med donorsæd. Slik bruk av donorsæd vil disse organisasjonene altså ha slutt på.

Det er riktignok uklart hva som ligger i ordene "under normale omstendigheter". Slik situasjonen er i dag, er det jo svært mange forskjellige omstendigheter som kan gjøre at barn ikke bor og vokser opp hos sin biologiske mor og sin biologiske far: dødsfall hos en av de biologiske foreldrene, skilsmisse, ukependling hos en av partene, kvinner som blir gravide uten å ha til hensikt å bo sammen med faren, eller menn som stikker av fra sin kjæreste når hun blir gravid, utroskap, homofile som får barn ved hjelp av venner og så naturligvis kunstig befruktning med donorsæd.

Siden det er helt uklart hvilke av disse omstendighetene de kristne organisasjonene regner for "unormale", gir innspillet lite informasjon om hva de egentlig mener.

Men det er ihvertfall lite sannsynlig at man får flertall i stortinget for å forby skilsmisser, utroskap, dødsfall, kunstig befruktning eller sex utenfor ekteskapet.

(Organisasjonene som er involvert er Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Norsk Søndagsskoleforbund, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den norske Israelmisjon, Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap.)

Samrøre stat/kirke

Aftenpostens Ingunn Økland har en god kommentarartikkel på trykk i dag. Hun skriver blant annet:

"For første gang i historien er kirkevalget lagt til samme tidspunkt som stortingsvalget. Det norske folk skal stemme på landets politiske og religiøse ledelse samtidig. Så langt det har latt seg gjøre, er valgene lagt til samme adresse. [...] den vanlige velger må få inntrykk av at båndene mellom stat og kirke er styrket, ikke svekket."

Jeg er hjertelig enig i at dette er veldig problematisk prinsippielt sett. Hvordan har noe slikt fått gjennomslag?

Økland er inne på svarene. For de andre tros- og livssynssamfunnene er dette en anledning til endelig å få ryddet opp i kirkas medlemsregister, slik at de får en større del av kaka. For veldig mange "menige medlemmer" er det ønskelig at kirka beveger seg vekk fra de mest konservative standpunkter, og en større valgdeltakelse sannsynligvis bidra til. Og for de som uansett ville ha stemt selv om valget hadde foregått i forbindelse med kirkekaffen, er det veldig vanskelig å argumentere mot å tilrettelegge for at flest mulig skal kunne stemme. Gulrota fra staten om mer selvstendighet hvis stemmetallene øker, spiller også inn.

Slik har mange hatt ulike grunner for å svelge samrørekamelen - uten at jeg har sett mange som har argumentert heftig for at det er naturlig at et trossamfunn har valg på samme dag som Stortinget har.

Personlig mener jeg at kirka burde ordnet opp i medlemslistene for lenge siden (uavhengig av om de fikk ekstrabevilgninger) og at kirka burde fått sin frihet fra staten for lenge siden. Og at Stortingsvalget ikke burde blandes sammen med religiøse valg.

Sex og religion

Ei av bøkene som jeg skal lese i sommer er Dag Øistein Endsjøs "Sex og religion - Fra jomfruball til hellig homosex". Etter å ha hørt et intervju med ham i Østlandssendingen, bestemte jeg meg for å lese boka (selv om jeg hadde håpet å låne den på biblioteket istedenfor å glemme å avbestille den i bokklubben - men pytt pytt...)

Et sitat fra forordet (det er så langt som jeg har kommet): "Mens den katolske kirke i Spania holdt seg i ro i nesten førti år med Francos systematiske undertrykkelse av de fleste av de mest grunnleggende menneskerettighetene, arrangerte den umiddelbart enorme demonstrasjoner med hundretusener av troende da en demokratisk valgt regjering foreslo å tillate ekteskap for homofile."

Dette illustrerer jo ganske godt det inntrykket man lett kan få: at religioner ser på sex som det aller viktigste i verden. Imidlertid varsler Endsjø i forordet at boka vil handle om det motsatte: hvordan religionenes forhold til sex varierer veldig - og det er også signalisert i tittelen. Det skal bli interessant å lese.

Holdninger til homofile fortsatt viktige i kirka

Vårt Land melder at Erling Pettersen blir ny biskop i Stavanger.

"Jeg kan ikke se for meg at det er andre spørsmål enn homofilispørsmålet som har slått ut. Man trenger ikke være stor profet for å tenke seg at dette har vært utslagsgivende", sier Kjetil Aano, en av de andre bispekandidatene, til Vårt Land. Pettersen var "den eneste av de fem nominerte bispekandidater som sier ja til ordinasjon av personer som lever i homofilt samliv".

Synet på homofile vil nok fortsatt spille en rolle i mange år framover. Det handler tross alt for mange om selve den grunnleggende forståelsen av kristendommen - "størst av alt er kjærligheten". Nå er spørsmålet om kvinnelige prester stort sett roet seg. Så vil det ta litt tid før spørsmålet om homofile prester roer seg. Og først etter noen år med kirkebryllup for homofile kan man regne med at spørsmålet om holdningene til homofili vil forsvinne fra det kirkelige sakskartet.

Og da blir det kanskje litt mer plass til fattigdom, miljøvern og sånt?

Bok: Betre død enn homofil

Arnfinn Nordbø har gått gjennom homofile ungdommers store mareritt: det å komme ut til foreldrene og familien og oppleve at foreldrene blir lei seg og fortvilet. Når han fikk seg kjæreste, ønsket foreldrene at det skulle ta slutt. Nå har han skrevet bok - både om oppveksten i bedehusmiljø og om komme ut-prosessen.

Jeg opplever ikke boka som noe angrep på foreldrene. Historien er fortalt med stor kjærlighet. Nordbø forstår at foreldrenes reaksjoner er på basis av dyp overbevisning. Men det er nettopp den store kjærligheten han har til foreldrene som gjør det ekstra smertefullt at de ikke kan glede seg med ham når han har funnet den han ønsker å dele livet sitt med.

Men Nordbø har også møtt det han tolker som direkte hat mot homofile - spesielt i anonyme meldinger. Det er stadig overraskende at folk som kaller seg kristne kan tillate seg å sende hatefulle meldinger til et ungt medmenneske. Nordbø skiller klart her: mellom det å gi uttrykk for sitt syn på kristendommens syn på homofili og det å komme med direkte hatefulle ytringer.

Det er en sterk historie og den har godt av å bli fortalt. Etter mitt syn framfører Nordbø sitt budskap på en så nøktern måte at det åpner for dialog.

Andre del av boka går gjennom argumentene rundt kristendommens holdninger til homofili, spesielt knyttet til en del bibelsteder. Jeg vil tippe at formålet med dette er todelt: dels å vise at Bibelen kan tolkes på andre måter enn det gjøres i bedehusmiljø, noe som blant annet kan åpne nye muligheter for homofile i deres forhold til religionen. Men formålet er nok også å vise ovenfor de som nok aldri vil skifte syn at også andre har lest Bibelen og reflektert grundig.

For meg er den andre delen av boka langt mindre interessant enn den første. Hovedgrunnen til det er nok at jeg, som ateist, ikke er personlig berørt av hvordan Bibelen tolkes. En annen grunn er at jeg har vært i diskusjoner om likestilling såpass lenge at jeg har fått med meg en god del av argumentasjonen tidligere. Boka er da heller ikke skrevet til meg - den er i større grad skrevet for unge homofile i kristne miljøer og for de kristne miljøene for øvrig.

Det er ei god bok. Les den.

Pinlig fra Huitfeldt

VG skriver at fordelingsutvalget for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner "refser Huitfeldt for homo-vedtak".

Dette er en pinlig sak for Huitfeldt og statssekretær Kjell Erik Øie. Man har altså en støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjoner (som ikke må forveksles med støtteordninger for religiøse organisasjoner), hvor regelverket sier at man ikke gir støtte til diskriminerende organisasjoner. Dette er ganske opplagt - siden formålet er å ha barne- og ungdomsorganisasjoner styrt av barn og unge selv og som gir barn og unge et godt tilbud, må man sikre at alle barn og unge får tilgang til disse.

Så søker altså likevel diskriminerende organisasjoner, de får avslag, og så lar ministeren seg presse til å gi støtte likevel.

Argumentene i saken har vært pussige. Mange har argumentert med trosfrihet. Det argumentet holder ikke. Det er full trosfrihet i Norge, og alle tros- og livssynssamfunn får pengestøtte fra staten. Det er derimot ingen rettighet å få støtte fra alle mulige støtteordninger uavhengig av formålet. En støtteordning som skal bidra til en flora av demokratiske og ikke-diskriminerende organisasjoner kan ikke gi støtte til udemokratiske eller diskriminerende organisasjoner.

Vranglære på skolenettside

Dagbladet skriver om Moltemyr skole, som har hatt en artikkel på sin nettside som blant annet inneholder følgende påstand: "The big bang kan ingen bevise, men dette er en fantasi eller en teori som en del forskere har fordi de ser at materien beveger seg ut fra et sentrum". Artikkelen er skrevet av en av skolens lærere, men er heldigvis nå fjernet av skoleledelsen.

Dette er et krevende farvann. Naturligvis er det viktig at elevene etter hvert lærer at vitenskapen aldri kan framskaffe absolutte sannheter, men at man kan framskaffe teorier som motstår motargumenter og motbevis. Det denne læreren gjør er imidlertid å blande sammen "teori" med "fantasi", og da blir det veldig ugreit.

Det virker også som at læreren selv ikke helt har forstått hvordan vitenskapen fungerer når han forsvarer seg med at "Det er viktig at elevene får et forhold til hva som er teori og hva som er vitenskaplig fakta." Alle "vitenskaplige fakta" er teorier. Noen av teoriene har holdt seg i hundrevis av år og er akseptert av "alle", men de blir ikke fakta av den grunn.

Det er godt at vi har en kritisk presse - det er nyttig også på dette området. Og for øvrig skulle jeg ønske at flere lærere hadde fordypning i naturfag.

Religiøse ser mer porno enn andre

Religiøse ser mer porno enn andre, skriver Vårt Land. Forskning viser at amerikanske delstater med flere religiøse har større pornoforbruk. "I delstater hvor homofile ekteskap er forbudt, ser porno ut å være ekstra populært."

Jeg har problemer med å bestemme meg for om dette er et argument for eller mot religion, men det vil ihvertfall neppe bli brukt i religiøs reklame med det første.