Bokelskere

bokelskere.no er et nytt nettsted, startet av André Nesse og Tore Renberg (ja, han med "Mannen som elsket Yngve"). På dette nettstedet kan du oppgi hvilke bøker du leser eller bare har i bokhylla, diskutere bøker, oppdage hva andre leser osv.

Det ser riktig gildt ut, og med det samme jeg oppdaget det følte jeg en sterk dragning mot å bruke frihelga mi på å legge inn alle bøkene jeg har lest i det siste og alle bøkene i bokhylla. Men jeg klarte å besinne meg, og la isteden inn bare de jeg leser akkurat nå.

Sees på bokelskere.no!

(Takk til virrvarr for tips!)

Arbeiderpartiet vil ha moms på e-bøker

Framtida for bøker er ikke (hovedsakelig) på papir. Framtida er lesebrett av ulike typer, hvor vi ikke bare vil ha tilgang til de nye bøkene, slik vi har i bokhandlene i dag, eller de bøkene som vårt lokale bibliotek tilfeldigvis har tilgang til - men det aller meste av bøker som noengang er skrevet. Å lese en bok vil ikke kreve hogging av trær.

Bok og samfunn har satt søkelyset på et vesentlig problem for e-bøker, nemlig momsen. I dag er det nemlig moms for bøker i digitale formater, men ikke på bøker som er trykket på døde trær. Dette er en underlig forskjellsbehandling, og Høyre, Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for momsfritak på e-bøker. Arbeiderpartiet, derimot, er motstandere, mens SV er i tvil.

Hva blir de kulturpolitiske konsekvensene på lang sikt? Arbeiderpartiets holdning setter ihvertfall norsk litteratur i en vanskelig konkurransesituasjon. Man vil altså kunne laste ned e-bøker fra utenlandske forfattere via utenlandske nettsteder uten å tenke på moms, mens norske forfattere ilegges moms.

Arbeiderpartiet argumenterer med at det vil bli vanskelig å avgrense mellom e-bøker og andre digitale produkter. Det kan neppe være noe seriøst argument. I dag betaler vi ulik moms for mat alt etter om vi skal spise den der vi er (da handler vi visstnok en restauranttjeneste) eller om vi skal ta den med oss (da handler vi mat). Det vil neppe være vanskelig å lage en definisjon som sier hva en bok er.

Av hensyn til litteraturen bør det være momsfritak på bøker, så enkelt er det. Med en fortsatt rødgrønn regjering, er det fare for at det fortsatt blir moms på disse bøker.

(Se også:
Jeg har kjøpt Sony PRS-505
E-bøker mest miljøvennlig

Sex og religion

Ei av bøkene som jeg skal lese i sommer er Dag Øistein Endsjøs "Sex og religion - Fra jomfruball til hellig homosex". Etter å ha hørt et intervju med ham i Østlandssendingen, bestemte jeg meg for å lese boka (selv om jeg hadde håpet å låne den på biblioteket istedenfor å glemme å avbestille den i bokklubben - men pytt pytt...)

Et sitat fra forordet (det er så langt som jeg har kommet): "Mens den katolske kirke i Spania holdt seg i ro i nesten førti år med Francos systematiske undertrykkelse av de fleste av de mest grunnleggende menneskerettighetene, arrangerte den umiddelbart enorme demonstrasjoner med hundretusener av troende da en demokratisk valgt regjering foreslo å tillate ekteskap for homofile."

Dette illustrerer jo ganske godt det inntrykket man lett kan få: at religioner ser på sex som det aller viktigste i verden. Imidlertid varsler Endsjø i forordet at boka vil handle om det motsatte: hvordan religionenes forhold til sex varierer veldig - og det er også signalisert i tittelen. Det skal bli interessant å lese.

Betre død enn homofil

Nå har Arnfinn Nordbøs bok "Betre død enn homofil" kommet ut, boka om hvordan det har vært å vokse opp og komme ut i et konservativt bedehusmiljø på Jæren. Det var et strålende intervju med ham i forrige nummer av Blikk (og på nett) og i dag er det en reportasje i Aftenposten og andre aviser.



Det er ille at det fortsatt er mennesker i Norge som opplever at foreldrene går i vranglås når de oppdager at deres barn ikke er heterofile. Denne uka kom det også en undersøkelse som viste at homofile fortsatt mobbes i skolen i mye større grad enn heterofile. Dette viser at det er mye "homokamp" som gjenstår for å bidra til at folk ikke skal få redusert livskvalitet på grunn av noe så enkelt som deres seksuelle legning. Her er det mye å gjøre, ikke minst i skolen.

Jeg skal naturligvis blogge mer om boka når jeg har lest den.

(Samlagets side om boka.)

Monsen-slakt i Aftenposten

Nina Karin Monsens seneste bok "Kampen om ekteskapet og barnet" anmeldes i Aftenposten i dag.

Her er noen sitater fra anmeldelsen:
- "Nina Karin Monsen leser den nye familieloven slik Dan Brown leser Bibelen."
- "Boken er krydret med filosofiske begreper fra blant annet Marx, Wittgenstein og Ortega y Gasset, men mangler grunnleggende argumentasjon. Monsen virker ute av stand til å se at en sak kan ha to sider, og at en påstand ikke nødvendigvis er sann, gyldig og "naturlig" bare fordi den sies av Monsen."
- "Monsens uomtvistelige bidrag til offentligheten ligger i hennes vilje til å fornærme sine motstandere. Sammen med Otto Jespersen og Georg Apenes driver hun det langt i klassen sitatvennlige injurier."

Aftenposten peker, som så mange andre, på det paradoksale ved at Monsen ikler seg offerrollen og mener at hennes synspunkter usynliggjøres i samfunnet, når hun samtidig har fått statsstipend, får Fritt Ord-pris og (noe Aftenposten ikke nevner) har vært fast spaltist i Aftenposten i en årrekke.

Jeg har reservert boka på mitt lokale bibliotek, og det skal bli interessant å lese den. Kanskje kommer det sitater derfra på bloggen min etter hvert.

(I fjor skrev Monsen til meg: "Jeg skal skrive bok også om tema lov og virkelighet, og kommer sikkert til å få bruk for denne offentlige debatten mellom oss for å illustrere at en akademiker, til og med en realist, ikke kan tenke abstrakt." Jeg vet ikke om dette er den boka, i så fall skal det bli spennende å se om jeg finner spor av debatten vår i boka...)

(Nå har min yndlingsbiskop Tor B. Jørgensen kommentert NKMs nye bok i artikkelen "Uten gjenkjennelse" i Dagbladet. Han siterer fra boka, for eksempel følgende kraftsalve: "Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør".)

Kvinnelige forfattere?

Brit Bildøen har vært i Østlandssendingen for en stund siden og snakket ut fra premisset "Hvorfor blir ikke bøker av forfatterkvinner nominert til priser? Hvorfor leser ofte ikke menn skjønnlitteratur av kvinner mens kvinner oftere leser skjønnliteratur skrevet av menn?"

Om premisset stemmer vet jeg forsåvidt ikke, men det er nærliggende å gå inn i egne lesevaner og sjekke der, for å se om jeg selv har et skjevt utvalg. Av de siste 20 bøkene jeg har lest, er det tre kvinnelige forfattere (J. K. Rowling, Kari Breirem og Guro Sibeko) og tretten mannlige forfattere. Tre av bøkene er skrevet av kvinner, mens 17 er skrevet av menn. Sju av bøkene har kvinnelig hovedperson, åtte har mannlig hovedperson, mens fem har både/og eller ingen av delene.

Uten at jeg vil love forbedring, kan jeg ihvertfall si at dette er noe jeg ikke har tenkt mye over tidligere, og at det muligens vil bli noe jeg tenker over i framtida...

Sterk avisside

Aftenposten har utfordret ulike personer til å gjendikte førstesiden av Hamsuns Sult. Valget av personer skapte den sterkeste avissida jeg har lest på lenge, lenge.

Dagfrid Fosen, som er kunstner og =Oslo-selger står for det sterkeste bidraget - en gjendiktning som oser av fortrolighet med livet på gata: "Der hører jeg trikken komme, endelig. Nå våkner byen til liv. Er vel rundt seks? Første trikken. Da vet jeg at klokka er seks, pluss minus. Det lysner i horisonten over Gressholmen, årets feriemål om pengene strekker til."

Avissida blir ikke mindre sterk av kontrasten til de to andre bidragene som er gjengitt der. Ordfører Fabian Stang velger å fokusere på det positive ved Oslo, men det faller litt gjennom i den sammenhengen det står i. Et utdrag: "Vi bestemte oss for å oppsøke en av de 20 nye restaurantene på Grünerløkka. Vi ga oss til å lese på menyene ved dørene og valgte til slutt italiensk. Byens varme mangfold preget både maten og miljøet."

Og direkte uspiselig blir forfatteren Christian Valeurs innledning, selv om den kanskje er ment som en kritikk av holdningene til oss rike: "Det var i den tid jeg kjørte rundt og var mett i Oslo, denne forutsigbare byen som ingen forlater før han har presset seg gjennom en klase med narkomane..."

Takk til Dagfrid Fosen for et ørlite glimt inn i tilværelsen på gata, dette livet som man ikke forlater uten å ha blitt merket av det, og som vi andre går omkring og prøver å overse.

Å forsvinne, Vinje

Finn-Erik Vinje blander seg i Aftenposten i dag inn i en interessant diskusjon - nemlig om Torstein Bugge Høverstads oversettelse av Harry Potter.

Aftenpostenanmelder Kaja Korsvold kritiserte setningen "Han prøvde å forsvinne hele gryten" fordi "forsvinne" på norsk er et intransitivt verb. Vinje skriver: "Spørsmålet er så om Høverstads suverene omgang med det intransitive verbet "forsvinne" ivaretar en uttrykksverdi som ikke rommes i det normalspråklige "Han prøvde å få gryten til å forsvinne"."

Mitt svar er ja. I Vinjes forslag høres det nærmest ut som om det er gryta som er den aktive, mens den i Høverstads setning er helt passiv. Altså: vedkommende prøver ikke å få gryta til å gjøre noe, men han prøver å gjøre noe med gryta. Det blir kanskje enda tydeligere hvis vedkommende faktisk får det til: "Han forsvant gryta" høres mer korrekt ut enn "Han fikk gryta til å forsvinne". Da snakker jeg naturligvis ikke om grammatisk korrekthet, men om indre logikk i et magisk univers - et univers hvor de talentfulle altså bare kan veive med tryllestaven sin for å fjerne ting fra virkeligheten.

Det er et filosofisk spørsmål hvordan norsk språk ville ha vært hvis vi hadde hatt evnen til trolldom, slik som i Harry Potter-universet. Kanskje ville "forsvinne" da vært transitivt verb? Uansett, Høverstad har rett i at en hel del av moroa med å lese Harry Potter er den leken med språket som foregår - altså at språket selv blir tatt med i det fantastiske.

Det er tegn på litt manglende lekenhet at Korsvold og Vinje henger seg opp i det de mener er én ukorrekt setning i slik morsom og sprudlende litteratur.

Rudolf Nilsen naken

Kine spør seg om hvorfor statuen av Rudolf Nilsen (på Rudolf Nilsens plass) er naken (og bruker i den forbindelse mitt bilde av statuen som illustrasjon). Ønsker vi Ibsen og Bjørnson nakne foran Nationaltheatret?



Personlig stiller jeg meg vel litt tvilende til om jeg vil se Ibsen og Bjørnson nakne. Men samtidig er Kine inne på noe når hun siterer Nilsen: "Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn!" (dette står jo også på siden av skulpturen). Nå er ikke jeg noen Rudolf Nilsen-ekspert, men er ikke en del av diktningen hans nettopp knyttet til hva man nettopp ungdommen med sin virilitet, styrke og pågangsmot kan få til?

For meg framstår skulpturen (av Knut Steen, for øvrig) som vellykket. Og kanskje til og med hakket mer meningsbærende enn de nakne menneskene i Vigelandsanlegget...

Barbara på barrikadene

Jeg har kommet over en (gammel men) riktig fornøyelig og tankevekkende anmeldelse av en Barbara Cartland-bok, med tittelen Barbara på barrikaderna, skrevet ut fra et ikke-heteronormativt synspunkt. Utdrag: "Cartlands dråpliga infall att göra samtliga (!) romanfigurer heterosexuella uttrycker inte bara hennes sinne för absurditeter. Här har det också ett syfte: att lyfta fram grymheten hos en livsstil som valt isolationismens väg."

Å slippe ei bok fri

"Hei! Jeg er ei veldig spesiell bok. Jeg reiser nemlig verden rundt og får nye venner. Jeg håper at jeg har møtt en ny venn i deg."

Slik starter påskriften på en mengde bøker verden rundt som er sluppet fri av ivrige "BookCrossere". Bakgrunnen er nettstedet www.BookCrossing.com og en fantastisk kul idé. Istedenfor å ha stenge bøkene dine inne i bokhylla di etter at du har lest dem - vil det ikke være fantastisk mye morsommere å slippe dem ut i verden? Joda, det er skummelt å gi slipp på dem, men gjennom nettstedet kan du følge med når noen har funnet boka og leser den og etter hvert slipper dem ut på ny og på ny...

I går slapp jeg fri ei bok for første gang. Det var Teori og praksis av Nikolaj Frobenius. Jeg synes den var en knakende god bok, men måtte innse at bokhyllene mine er så fulle av bøker jeg ikke har lest, at det er høyst tvilsomt om jeg vil lese denne boka igjen med det første. I skrivende stund ligger den sannsynligvis fortsatt på kaféen Kaffe & Krem i Vika, men den kan når som helst fanges igjen av noen som har lyst til å lese den...

Som sagt: en rasende festlig idé, som er nok et eksempel på at internett kan brukes til uante ting.

Manglende kunnskap om vitenskap

Peder Anker har et innlegg i Dagbladet i dag med tittelen - Her er bøkene som virkelig endret Norge. Dette er et svar på Dagbladets liste over de 25 viktigste sakprosabøkene. Her påpeker Anker en rekke bøker som har hatt stor påvirkning i det norske samfunn, som Karl Evangs "Seksuell opplysning: en populær framstilling av kjønnslivet og dets problemer", Knut Boye og Terje Hansens "Personlig økonomi", Johs. Andenæs' "Statsforfatningen i Norge" og Brundtlandkommisjonens "Vår felles framtid".

Det interessante er ikke bare enkeltbøkene som er oversett, men om dette skyldes en systematisk skjevhet i panelet som har valgt bøkene. Anker mener det: "I utvelgelsesprosessen kan det se ut som sakprosa snevert har blitt definert som «kultur», av et panel uten kompetanse i medisin, økonomi, teknologi, juss, eller naturvitenskap." Dette vil i så fall ikke være overraskende. Disse fagfeltene er jo systematisk underrapportert i media, sannsynligvis på grunn av journalistenes manglende innsikt (og fagfolkenes manglende evne til å formidle). Unntatt her er naturligvis den delen av medisinen og økonomien som kan formidles som "Slik kan DU..."-setninger.

Hvorfor misforstås Alf Prøysen?

Ove Røsbak har en tankevekkende kronikk i Aftenposten i dag: Hvorfor misforstås han? Her undres han over at Alf Prøysen fortsatt ikke tas på alvor og ikke forskes på. De hyggelige visene og fortellingene tas fram, de problematiserende lar vi ligge.

I denne sammenhengen kommer Røsbak også inn på den grisete diskusjonen om Prøysens biseksualitet for noen år siden. Ikke misforstå meg: verken Prøysens biseksualitet eller Røsbaks utspill om den, var grisete. Det var derimot "forsvaret" av Prøysen som kom som reaksjoner på utspillet. Og de er det fortsatt ubehagelig å lese om - ikke minst fordi det er noen av de kulturpersonlighetene jeg har satt mest pris på i denne verden som i noen uker i 2004 prøvde å dytte Prøysen ned i søla: Ole Paus, Alf Cranner, Erik Bye, Nora Brockstedt og Anne-Cath. Vestly.

Erik Bye brukte ord som "forpøbling" og "grisete" om opplysningene, Anne-Cath. Vestly sa at "Det er trist og skikkelig dumt at Alf skal minnes på denne måten" og Nora Brockstedt sa at "Det som gjør meg eitrende sinna er at Alf ikke har mulighet til å forsvare seg." ("Forsvare seg mot hva?", spør Røsbak betimelig.)

Mer enn noe blir kanskje denne affæren stående som et historisk dokument som bekrefter at homofobien fortsatt levde i beste velgående i kultureliten så sent som i 2004 - ihvertfall blant de godt voksne.

Alf Prøysen var opptatt av de svake i samfunnet og av livets mørke og lyse sider. Han er blitt omfavnet av alle deler av samfunnet - men vi vil bare ha de lyse sidene. For å få det til, prøver vi å lage vår egen Prøysen. Ære være Ove Røsbak (og Kim Friele) for å prøve å lete seg fram til den virkelige, mangefasetterte Alf Prøysen!

- Internett gjør oss bare dummere

Forfatterinnen Doris Lessing (som nærmest motvillig fikk Nobelprisen i litteratur), sier at internett gjør oss dummere, ifølge Dagbladets nettavis.

En måte å forholde seg til dette er naturligvis å bare spøke det bort - å framstille Doris Lessing som en eksentrisk gammel dame uten greie på hva hun snakker om. "Men hun er da søt, da". Men man kan også ta det seriøst, og tenke over om internettbruken fører til mer eller mindre lesing blant barn og unge - for ikke å snakke om skriving.

Siden dette er en blogg på internett, må jeg naturligvis velge den første måten:

Snakk for deg selv, Doris! Det er mulig at du blir dummere av internett - er det forresten all researchen du har gjort for å komme fram til utsagnet som har gjort at utsagnet er blitt så dumt som det har blitt? Hun har sikkert lest internett fra perm til perm - helt fram til den siste siden for å komme fram til den fine konklusjonen.

Vi andre, som er dumme fra før, blir faktisk klokere av å kommunisere med hverandre.