Kirkevalget et "lekestuevalg"

Valgforsker Frank Aarebrot er ikke nådig i sin karakteristikk av kirkevalget i Fri tanke i dag: "Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg".

Bakgrunnen for kritikken akkurat nå er at det kun fantes ei liste, at navnene på denne var satt opp alfabetisk, og at det stort sett var umulig å finne ut hva kandidatene sto for. (Alder og yrke hadde derimot kirka funnet det interessant å oppgi.) Dette førte til mye rart, ikke minst at folk på toppen av listene hadde større sjanse for å bli valgt enn folk lenger ned: Johannes Strømstad "har kommet fram til at 53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene".

Dette styrker ikke akkurat inntrykket av "demokrati" i kirken - det blir relativt tydelig at selv de 10 prosent som har stemt, ikke har kjennskap til de de stemmer på. Det er et demokratisk problem for dem. Og jeg tror derfor det er like greit at mitt livssynssamfunn holder seg til den gammeldagse ordningen med å velge leder på landsmøtet...

Aftenposten er sexfikserte

"Kirkevalg med sexfiksering" er overskriften på en kommentar fra Ingunn Økland i dagens Aftenposten om at kirkevalget i så stor grad handler om hvilke konsekvenser den felles ekteskapsloven skal få for kirken.

Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.