Høyre tar feil om Sponheim

Alle kan gjøre feil. Jeg synes kanskje at avisene er litt for flinke til å ta fram ord som "bløffer" og "lyver" når politikere sier noe som ikke er riktig. Ihvertfall må vi ha rom for at også politikere og politiske partier kan ta feil.

I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.

Finn én feil... :-)



(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)

Sjekk hva Høyrepolitikerne mener om ekteskapsloven

I et tidligere innlegg slo jeg fast at ekteskapsloven står støtt og siterte Erna Solberg på at "Den saken er opp og avgjort".

Det er den, men folk som vurderer å stemme på Høyre bør se nærmere på den enkelte kandidat. I rundspørringen som en gruppe som kaller seg "kristenfolket" har gjennomført, svarer to Høyrepolitikere JA på spørsmålet "Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?":
Svein Harberg, Aust-Agder og
Ivar Kristiansen, Nordland
I tillegg er det en del som ikke har svart, og som bør spørres hvis du er i tvil.

Flertallet for å beholde den felles ekteskapsloven bør likevel være trygt.

Spiller fakta noen rolle når saken er god (KrF på tynn is)

Faktasjekk.no skal, som nevnt tidligere bli interessante å følge gjennom valgkampen.

Nå har de for eksempel slått fast at KrF er på tynn is når de påstår at "Et av fem barn kjenner seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser". Tallene har KrF fra Røde Kors, som tilsynelatende har plukket dem litt ukritisk fra diverse usikre kilder.

Denne konklusjonen provoserer en del av leserne, som mener at det er ufint å kritisere KrF og Røde Kors når intensjonen er så god. Vil ikke det skade saken?

Her er jeg helt på linje med de som fremmer motsatt synspunkt: det er prisverdig av KrF og Røde Kors å være opptatt av disse barna, men det å bruke usikre tall kan slå tilbake mot dem og dermed skade saken, fordi de virker useriøse. Og hvis nå en meningsmotstander skulle mene at det var bare et av hundre barn som kjenner seg utrygge, har man stilt seg i en dårlig situasjon hvis man selv har dårlig grunnlag for egne tall.

Faktasjekk.no kan forhåpentligvis virke oppdragende på politikerne og få dem til å bruke kvalitetssikrede tall. I så fall er det bra for den politiske debatten.

Ellers:
Erna Solberg har rett i at "Under den rødgrønne regjeringen er det mer enn 200.000 mennesker som har fått toppskatt som ikke før hadde det" og
FrP snakker sant når de sier "Visste du at de rød-grønne lovet å redusere egenandeler på helsetjenester? Egenandelene er økt hvert år siden regjeringen tiltrådte".

Solberg mistenkeliggjør karaktersystemet

"Lærere som i dag får eksamen med knapp bestått skal i framtiden ikke slippes ut i skolen", sier Høyre-leder Erna Solberg ifølge VG.

Venstre er også tilhengere av bedre kvalifiserte lærere, og har blant annet gått i bresjen for et kompetanseløft for lærere i Oslo kommune. Jeg er opptatt av at lærere bør ha god kompetanse innen de fagene de underviser i, og slik er det ofte ikke i dag. Likevel stusser jeg kraftig på akkurat dette utspillet fra Høyre. Har Erna Solberg og Høyre grunnlag for å si at de lærerne som faktisk har gjennomgått utdanning i et fag og har bestått eksamen, i dag ikke er gode nok til å undervise i faget?

Jeg mener at hovedproblemet er at for eksempel naturfag i dag undervises av lærere som faktisk ikke har utdanning i naturfag - ikke at det undervises av lærere med svake ståkarakterer i naturfag. Forskjellen på å mangle faget helt og det å ha en svak ståkarakter i faget er himmelvid.

Personlig har jeg drøyt ti års erfaring med å sette karakterer på lærerstudenter, og jeg opplever ofte at jeg eller sensor stiller spørsmålet: "Ville du latt denne studenten undervise dine barn?" De som har fått bestått karakter i et kurs i lærerutdanningen har hatt to sensorer som har konkludert med ja på et slikt spørsmål, mens de som ikke har faget i det hele tatt, kan være helt blanke i faget. Jeg mener ikke at karakterpraksisen skal holdes unna enhver diskusjon, men mener at det er en avsporing å starte debatten der.

I tillegg har utspillet den effekten at det mistenkeliggjør de mange kvalifiserte lærerne vi har i skolen istedenfor å verdsette den kompetansen de har.

Høyreannonse som ikke imponerer

Jeg oppdaget denne annonsen i høyremargen på bloggen min:




Ehm. "Norske Skolen" - hva er det slags språkføring? Jeg vet at Høyre er et konservativt parti, men det er en del år siden vi sluttet med stor forbokstav i substantiver her i landet...

(Og for ordens skyld: Ja, jeg sto mot fristelsen til å klikke på den. Ved å klikke ville jeg påført Høyre en utgift og sikret meg en inntekt, men det er dessverre noe med liten skrift i avtalen min med Google som forbyr meg det...)

Jeg vurderer Høyre

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Høyre.

Klima
Høyre skriver: ”Det viktigste er å arbeide for å sikre internasjonalt forpliktende avtaler i kampen mot menneskeskapte klimaendringer og å følge dem opp med nasjonale tiltak.” De vil ”styrke innsatsen med sikte på å gjøre Norge karbonnøytralt senest i 2030. Norge skal forplikte seg til å ta store deler av klimakuttene gjennom tiltak hjemme eller i det felles europeiske klimaområdet.” og for eksempel ”bruke avgifter for å redusere utslipp av klimagasser.”

Men samtidig skriver Høyre at de vil ”åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.” Dermed mister de en del troverdighet i klimaspørsmål – ved siden av at programmet for øvrig ikke er veldig konkret på hvordan Norge skal bli karbonnøytralt.

Klimascore: 10/25

Internasjonal solidaritet:
Høyre vil ”gi flere fattige land tollfri adgang til det norske markedet på samme vilkår som MUL –landene”, og vil gjøre ”landbruket […] mindre avhengig av statlige overføringer og reguleringer” – men det er uklart hvor fort statlige overføringer skal reduseres. De vil også ”videreføre et høyt norsk bistandsnivå”, men de vil ”stramme inn definisjonen av flyktningbegrepet” – altså det motsatte av hva jeg ønsker. Høyre er tilhengere av norsk EU-medlemsskap.

Int. solidaritetsscore: 17/23

Holdninger til homofile
Høyre nevner ikke homofile spesielt i sitt program – etter det jeg kan se. De har derimot følgende generelle formulering: ”Høyres utgangspunkt er at det er enkeltmennesker som blir diskriminert. Beskyttelse mot diskriminering må derfor knyttes til individer, ikke grupper. Høyre vil arbeide for en universell antidiskrimineringslov.” I tillegg skriver de i starten av programmet at ” Alle mennesker skal respekteres og behandles som likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet eller legning. Høyre vil arbeide for likestilling i hele samfunnet.”

Etter min mening er dette for tynt. Konkret diskriminering av enkeltindivider som skjer på basis av at de er medlemmer av grupper, må ofte motarbeides ved konkrete tiltak som har med gruppen å gjøre. For eksempel kan ikke mobbing av homofile i skolen motarbeides kun med generelle antimobbetiltak, men krever også styrking av kunnskapen om homofile blant lærere og elever. Slike ting nevner ikke Høyre noe om i sitt program.

Homopolitikkscore: 5/20

Skolepolitikk
Høyre vil ”i forbindelse med skolestart kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter”, ”innføre karakterer fra 5. trinn”, ”utvide timetallet”, ”innføre en godkjenningsordning for lærere” og ”gi rektor utvidet myndighet til å avlønne lærere individuelt”. Høyre vil ”satse på en bedre lærerutdanning og en obligatorisk og systematisk etter- og videreutdanning for lærere.”

Jeg er (som sagt om FrP) sterkt imot karakterer lenger ned i skolen, fordi jeg mener det er feil type motivasjon, virker demotiverende for de svakeste og er en avsporing i arbeidet for bedre vurderingspraksis i barneskolen. For øvrig er jeg enig i mange av Høyres tiltak, men uenig i en del av vektingen. Større valgfrihet (blant annet for teorisvake elever) går ikke Høyre inn på.

Skolepolitikkscore: 8/15

Grunnleggende ideologi
Høyre er et konservativt parti, et grunnsyn jeg for så vidt har lite sans for. Av og til fører det til forsvar av anakronistiske løsninger. Høyre har jo også innslag av ”verdikonservative” krefter (som i motstand mot felles ekteskapslov). Men Høyre har en sunn grunnskepsis til offentlige løsninger som er nyttig.

Grunnleggende ideologiscore: 10/17

Totalscore: 50/100

Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %
2. Høyre 50 %
3. Fremskrittspartiet 27 %

Mer om Høyres knapper og glansbilder

kamikaze kommer i sin blogg med følgende oppfordring: "Ettersom tilrettelegging for sterke elever faktisk synes å ha kommet delvis på dagsorden, vil jeg sende ut en utfordring til bloggosfæren, og kanskje spesielt til dem som har vært kritiske. Hva kan vi gjøre? Hvordan ser deres drømmeskole ut? Kjør debatt!" Siden jeg har vært kritisk til Høyres utspill, føler jeg meg truffet, så jeg svarer:

For det første: naturligvis bruker man allerede knapper og glansbilder i norsk skole. Noen er ekstremt elitistiske (som Abelkonkurransen), mens andre er ment å være oppnåelige for alle (gangesertifikat). Jeg er ikke motstander av alt sånt, men er forundret over at Høyre tilsynelatende synes det er et viktig tiltak for en bedre norsk skole.

Men la meg ta tak i utfordringen om å beskrive min drømmeskole:
1. I min drømmeskole har lærerne oppdatert kompetanse i de fagene de underviser.
2. I min drømmeskole har lærerne tid til faglige diskusjoner seg imellom - og til å planlegge undervisningen sin.
3. I min drømmeskole har elevene mulighet til å gjøre valg som gjør skoledagen mindre teoretisk.

Jeg kunne sagt mye mer, men jeg vil peke på at dette dessverre ikke er en beskrivelse av norsk skole i dag:
1. I norsk skole i dag er det mange lærere som underviser fag de overhodet ikke har studert selv. For eksempel underviser mange matematikk på barnetrinnet uten å ha hatt matematikk i egen lærerutdanning. Storstilt etter- og videreutdanning av lærere for å gi dem oppdatert kunnskap er nødvendig. Dette har Venstre stått i bresjen for både på Stortinget og i Oslo kommune.
2. I norsk skole brukes mye tid på møter, men lite på faglig samarbeid. Mange lærere som jeg snakker med sier at de nesten aldri snakker med kolleger om faglige ideer til undervisningen. Dette i sterk kontrast til situasjonen for eksempel i Japan, hvor man bedriver såkalt "Lesson Study" - hvor lærere samles og diskuterer en konkret undervisningsøkt og kommer med forbedringsforslag og innspill.
3. Valgfagene er borte fra norsk skole. De mest teorisvake ville hatt en bedre og mer lærerik skoledag om de fikk jobbe mer praktisk.

Men handler dette om bedre tilpasset opplæring for de sterke elevene? Ja, naturligvis. Bedre skolerte lærere ser lettere hvordan de kan tilpasse undervisningen til ulike nivåer. I faglig samarbeid med kolleger kan dette drøftes videre. Og valgfag kan naturligvis åpne for ytterligere fordypning.

Jeg tror ikke politikerne skal blande seg så mye bort i eventuelle knapper og glansbilder i skolen. Skolemat har jeg litt tro på, men det er også sekundært. Den helt sentrale faktoren for elevenes læring er læreren. Med en dyktig lærer som har tid til å forberede seg, kan elevene få faglig gode tilbakemeldinger som bidrar til ytterligere læring.

(Oppdatering 16/8: les om et Venstre-tiltak for å få flere lærere i skolen i VG.)

Aftenposten bommer om uføretrygd

I går skrev jeg om Høyrepolitikeren Torild Brække, som har fått uførepensjon som 100% ufør, tjente over 1G (drøyt 70.000 kroner) i fjor, og som dermed får redusert sin uføregrad til 95% av NAV.

Ingen har siden i går klart å forklare meg hva som er problemet her. Brække har fått seg en hyggelig biinntekt, og sitter igjen med det aller, aller meste av den selv etter at NAV har justert uføregraden. Aftenposten oppga i går at hun nå får 700 kroner mindre i måneden (før skatt) - det skulle bli ca. 8400 kroner i året (før skatt), og hun sitter dermed igjen med en biinntekt på drøyt 62.000 (før skatt).

I dag følger Aftenposten utrolig nok opp saken i en leder. Der skriver de blant annet at "Hun setter søkelyset på uføres rett til å inneha samfunnsnyttige verv, uten å havne i økonomisk trøbbel". Kan Aftenposten forklare meg hvordan det kan kalles "økonomisk trøbbel" å få en ekstrainntekt på 62.000 kroner?

For å ta det prinsipielle: Vi har et ganske fleksibelt uførepensjonsystem i Norge: man kan bli 100% ufør hvis man ikke er i stand til å jobbe, men man kan også få 95% uførepensojn hvis man er i stand til å jobbe ørlitegranne. Det man derimot ikke kan, er å jobbe en del samtidig som man får 100% uførepensjon. Det er en helt grei regel, også for politikere.

Jeg sender en epost til Solveig Ruud, som har skrevet gårsdagens sak for Aftenposten, for å høre om hun kan forklare hva som er så urimelig, eller om det er fakta i saken som ikke har kommet fram i Aftenposten.

Oppdatering (kl. 1142): Solveig Ruud har svart: "Hun har ikke fått utbetalt mer enn grunnbeløpet. Hun sa fra seg godtgjørelsen – men er likevel trukket i pensjon." Jeg spurte så "Men nå ble jeg usikker - har hun sagt fra seg HELE godtgjørelsen, eller bare den delen som gjorde at inntekten oversteg grunnbeløpet (altså drøyt 70.000 kroner)?" Hun svarte så "Den delen som oversteg grunnbeløpet."

Det er altså ingen nye opplysninger og jeg ser fortsatt ikke hva som var urimelig.

Høyre-politiker sutrer over uføretrygdkutt

Noen må forklare meg poenget med en artikkel i Aftenposten i dag: Fikk pensjonskutt for inntekt hun ikke har.

Artikkelen handler om Høyrepolitikeren Torild Brække, som er 100 prosent ufør. Nå er hun kommunestyrerepresentant, og fikk som representant en godtgjørelse på over 70.000 kroner. Som rimelig er reagerte Nav med å redusere uføregraden til 95 prosent, noe som ifølge Brække utgjør 700 kroner måneden (før skatt).

Brække prøvde å unngå kuttet ved å tilbakebetale den delen av godtgjørelsen som oversteg 70.000 kroner (grunnbeløpet i Folketrygden), men logisk nok mener Nav at det at hun har rett på pengene er poenget - og at hun derfor har evne til å skaffe en viss inntekt.

Jeg forstår altså ikke helt hva Brække klager over og som journalisten viderebringer. Som 100% ufør har hun fått full uføretrygd, mens nå som hun får en betydelig biinntekt, får hun et beskjedent kutt i uføretrygda. Er ikke dette nettopp slik systemet skal fungere?

"Brække mener Navs konklusjon må tolkes i retning av at uføre ikke har noe i kommunestyrene å gjøre, og at uføre dermed blir diskriminert." Jeg har veldig vanskelig for å forstå den tolkningen.

Høyre roter om knapper og glansbilder

Stakkars Høyre.

Høyre strever med å stå fram som et tydelig parti. Så får de endelig til et førstesideoppslag i Aftenposten med teksten Høyre vil rangere førsteklassinger, men da må Erna Solberg rykke ut dagen etter (i dag) under overskriften "Demper forslag om rangering". Høyre vil være tydelig, men det blir bare rot. Heldigvis for Høyre er mange velgere fortsatt på sommerferie...

Rent konkret foreslo Høyre på søndag at de på barneskolen skal ha "Ferdighetsknapper i gull, sølv og bronse etter mønster fra idrettsmerkene", mens ungdomsskolen skal ha "Hederslister der de beste elevene rangeres på en liste som henges opp på skolen, samt diplomer for de beste elevene".

Høyres opprinnelige forslag om knapper og glansbilder til elevene har blitt kraftig kritisert. For meg er den helt sentrale forskjellen på idretten og skolen at idretten faktisk er en frivillig aktivitet, mens skolen er obligatorisk. Du må ha for eksempel matematikk i ti år selv om du føler at dine talenter er helt andre steder, mens ingen barn tvinges til å kaste liten ball i årevis hvis de ikke får det til og ikke vil. Noen elever er dømt til aldri å få bronsemerket, men skal etter Høyres forslag likevel å måtte være med på medaljeutdelingen.

Med dagens utspill fra Erna Solberg er jeg litt beroliget. "I Høyre er vi imot all form for rangering av enkeltelevers resultater", sier hun.

Så får vi se hva de mener i morgen.

(Les også i Linn Beates blogg: La lærerne sørge for pedagogikken.)