Nobelkomiteen får støtte fra ledende forskere

Dagbladet og VG skriver at "Dommedagsklokka" er skrudd ett minutt tilbake, til seks minutter på tolv. Dommedagsklokka er et PR-stunt som siden 1947 har prøvd å få oppmerksomhet om problemer som gjør at menneskeheten er på randen av utslettelse.

I begrunnelsen, som visstnok 18 tidligere nobelprisvinnere er med på, gis nobelkomiteen indirekte støtte for sitt syn på Barack Obamas innsats: "En nøkkel til det nye samarbeidsklimaet er endringen i USAs orientering. Etter valget av Obama er fokuset rettet mot internasjonale forhandlinger. Med en mer pragmatisk holdning og ønske om problemløsning har Obama ikke bare tatt initiativet til samtaler om våpenreduksjon med Russland, han har også startet forhandlinger med Iran for å stoppe deres program for anrikning av uran. Han har ledet den amerikanske regjeringen på veien mot en global innsats for å sikre atomavfall i løpet av fire år. Han har også vært viktig i FNs sikkerhetsråd hvor han i september støttet en avtale for å redusere atomavfall og oppfordret alle land til å leve opp til sine forpliktelser i nedrustningsavtalene."

("The decision to move the minute hand is made by the Bulletin's Board of Directors in consultation with its Board of Sponsors, which includes 18 Nobel Laureates." - Bulletin of the Atomic Scientists)

Venstre best på fornybar energi

Fornybaralliansen er en allianse bestående av Energibedriftenes landsforening, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri og WWF-Norge. De har stilt ni krav til norske partier for utvikling av fornybar energi. I Aftenposten i dag er svarene fra partiene oppgitt. Og ikke overraskende er det bare SV og Venstre som innfrir alle kravene.

Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."

Godt valg!

SAS forsøker å grønnvaske seg

Jeg har fått tak i en selsom brosjyre fra SAS, med tittelen "Kan jeg fly med god miljøsamvittighet?" Konklusjonen er klar hvis man blar raskt til baksiden av brosjyren: "Ja, du kan fly med god miljøsamvittighet. Vi håper at denne brosjyren har overbevist deg om det."

Hva er grunnlaget for denne påstanden? Jo, SAS innrømmer at flytrafikken står for 2-3% av klimapåvirkende utslipp i dag, men viser til at "bransjen er blitt enig om en nullvisjon som skal realiseres senest i 2050". Hvorfor denne nullvisjonen er relevant for hovedspørsmålet (som er formulert i presens) framgår ikke av brosjyren.

Det var det. Brosjyren inneholder ikke noe som for øvrig er egnet til å overbevise meg om at jeg kan ha god miljøsamvittighet når jeg flyr fly i dag. Naturligvis nevnes riktignok også at jeg kan kjøpe meg "klimakompensasjon", men de pengene kunne jeg jo uansett ha brukt på klimatiltak, og dermed gjort klimaet en enda større tjeneste.

Sannheten er at de valgene vi tar når vi velger å fly, er de aller mest klimafiendtlige valgene vi tar. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å fortsette å være i flere år framover - uavhengig av hvilke planer SAS har for 2050.

(Og jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg selv ikke har noe å skryte av når det gjelder flygninger i 2009.)

Ap og FrP står sammen mot klimaet

"Sammen for oljesand" er en overskrift i Aftenposten i dag. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er de eneste som mener at det er riktig av StatoilHydro å utvinne olje fra den canadiske oljesanden.

Og bildet er jo søtt, da...

Sviktende logikk fra Avinor

Lyntog mellom de største byene i Sør-Norge vil kunne føre til redusert overskudd på flyplassene i Sør-Norge, ifølge Avinor-sjefen (referert i Adressa. Så langt følger jeg hans resonnement. Og viktigere: lyntog vil altså føre til færre flygninger og dermed mindre miljøødeleggelser.

Men så legger han til: "Vi er avhengig av overskuddet fra de store flyplassene for å kunne finansiere driften av de 40 flyplassene rundt om i landet som aldri kan gå med et bedriftsøkonomisk overskudd."

Her må vi se litt nærmere på ordet "vi". Han mener vel "Avinor", men hvis vi ser litt stort på det, og tenker "Norge" isteden, er det klart at setningen blir meningsløs. Norge er ikke avhengig av overskuddet fra storflyplassene.

I Norge i dag drives masse småflyplasser med underskudd. De subsidieres av storsamfunnet - rent teknisk ved at overskuddet fra de store flyplassene overføres til de små. Småflyplassene kan fortsatt subsidieres også når lyntogene kommer - den eneste forskjellen er at subsidiene må tas fra en annen pott.

Altså: lyntog vil være bra for miljøet og vi kan opprettholde småflyplasser der vi ikke får lyntog. Altså ingen grunn til krisestemning.

Stoltenbergregjeringens 88 løftebrudd

VG har funnet ut at Stoltenbergregjeringen har stått for 88 løftebrudd. Det er et ganske stort antall, men jeg oppfordrer likevel alle til å lese gjennom hele lista - se hvilke løftebrudd du synes er verst...

Det mest blatante løftebruddet er kanskje det om full barnehagedekning. Ikke bare fordi regjeringen ikke har nådd det, men fordi Kristin Halvorsen gikk så høyt på banen og lovte å gå av hvis det ikke var oppnådd innen utgangen av 2007. Slik sett blir dette et dobbelt løftebrudd.

Men mer alvorlige synes jeg nok at løftebruddene på miljøområdet er. Med grønnfarge flagget i kallenavnet på regjeringen, hadde man kanskje trodd at vi skulle få en brukbar miljøpolitikk. Men her er det en stusselig "karakterbok" regjeringen har - og verst er det at Kyotomålene virker utenfor rekkevidde.

På dette området - den viktigste saken også i kommende periode - trengs tøffe og realistiske mål. Dette finner man i Venstres stortingsvalgprogram.

Lavutslippsamfunn - i vår levetid

I dag har jeg vært på et møte i Grorud Venstre med Alvhild Hedstein, 3. kandidat for Oslo Venstre i stortingsvalget.

Venstre har en sammenhengende politikk som vil føre til at vi oppfyller våre Kyotoforpliktelser i 2012. Denne politikken vil føre til store endringer:
1. vi vil få mange flere arbeidsplasser innen fornybar energi
2. vi vil få lavere skatt på inntekter og formue
3. vi vil få bedre luftkvalitet i byene

Det første poenget er en parallell til utviklingen innen olje og gass de siste 40 årene. Storstilt satsning fra staten på forskning innen olje og gass, kombinert med store investeringer fra staten og fra privat næringsliv har ført til at olje og gass er en kjempeindustri i Norge. Venstre vil at vi ikke lenger skal øke utvinningstakten på dette området, og isteden lede mer forskningsmidler og investeringer til fornybar energi.

Det andre poenget er at "grønne skatter" vil gjøre det dyrere å forbruke CO2, men til gjengjeld skal andre skatter reduseres. CO2-avgift er ikke et finansieringstiltak men et miljøtiltak.

Det tredje poenget er at Venstre vil ha renere biler på veiene, og legge bedre til rette for sykler i sentrale strøk - i tillegg til naturligvis en fortsatt satsning på kollektivtransporten. Hovedhensikten er å få lavere CO2-utslipp. At luftkvaliteten blir bedre, at skoleveiene blir tryggere og byrommene hyggeligere er positive bieffekter.

Det beste med Alvhild Hedsteins budskap var nettopp slike ting: at omleggingen til et lavutslippsamfunn ikke innebærer store forsakelser - bare fornuftige veivalg. Strengere krav til energiforbruket til nybygg vil gjøre husene dyrere å bygge, men det vil raskt spares inn igjen - samtidig som kravene faktisk vil stimulere økonomien på kort sikt.

Andre partier har visstnok vidløftige mål om hva man skal oppnå innen 2020 eller 2030 men blir vage når det snakkes om hva som skal gjøres i kommende stortingsperiode. Venstre har en gjennomførbar politikk for de neste fire åra.