Faktasjekk: får man utdanning av å være frisk?

Bergens Tidende fortsetter tradisjonen fra valgkampen med å faktasjekke politikerutsagn. Denne gang er det Inga Marte Thorkildsen som har påstått at det er "30 ganger mer sannsynlig at folk blir uføre hvis de bare har grunnskole som hvis de har høyere utdanning". Dette er feil, påviser BT. De mener det riktige tallet er rundt fire.

Thorkildsen overdriver altså fælt, men likevel er det en liten kjerne av sannhet. Hva skal vi bruke denne kunnskapen til? Er det slik at hvis vi utdanner flere, blir færre uføre? Neppe.

Forskningen som ligger bak tallpåstanden er foreløpig upublisert, så det er ikke mulig å gå i dybden på dette nå. Men vi kan jo tenke oss flere mulige årsaker. Én er at man sjeldnere blir ufør av "hvitsnippjobber" enn av jobber som ikke krever høyere utdanning. (Skjønt man kan da virkelig bli fysisk utslitt av en sykepleierjobb også.) En annen mulig årsak er at mange som har underliggende sykdommer eller funksjonshemminger ikke tar fatt på høyere utdanning fordi det virker som en for stor belastning, men at de prøver seg i arbeidslivet og så etter hvert blir uføretrygdede.

Jeg tror begge årsakene spiller inn. Men i den grad den siste årsaken spiller inn, er det altså ikke snakk om at utdanning vaksinerer mot uførhet, men at uførhet står i veien for å ta utdanning. Og det blir to ganske forskjellige ting.

Aftenposten bommer om uføretrygd

I går skrev jeg om Høyrepolitikeren Torild Brække, som har fått uførepensjon som 100% ufør, tjente over 1G (drøyt 70.000 kroner) i fjor, og som dermed får redusert sin uføregrad til 95% av NAV.

Ingen har siden i går klart å forklare meg hva som er problemet her. Brække har fått seg en hyggelig biinntekt, og sitter igjen med det aller, aller meste av den selv etter at NAV har justert uføregraden. Aftenposten oppga i går at hun nå får 700 kroner mindre i måneden (før skatt) - det skulle bli ca. 8400 kroner i året (før skatt), og hun sitter dermed igjen med en biinntekt på drøyt 62.000 (før skatt).

I dag følger Aftenposten utrolig nok opp saken i en leder. Der skriver de blant annet at "Hun setter søkelyset på uføres rett til å inneha samfunnsnyttige verv, uten å havne i økonomisk trøbbel". Kan Aftenposten forklare meg hvordan det kan kalles "økonomisk trøbbel" å få en ekstrainntekt på 62.000 kroner?

For å ta det prinsipielle: Vi har et ganske fleksibelt uførepensjonsystem i Norge: man kan bli 100% ufør hvis man ikke er i stand til å jobbe, men man kan også få 95% uførepensojn hvis man er i stand til å jobbe ørlitegranne. Det man derimot ikke kan, er å jobbe en del samtidig som man får 100% uførepensjon. Det er en helt grei regel, også for politikere.

Jeg sender en epost til Solveig Ruud, som har skrevet gårsdagens sak for Aftenposten, for å høre om hun kan forklare hva som er så urimelig, eller om det er fakta i saken som ikke har kommet fram i Aftenposten.

Oppdatering (kl. 1142): Solveig Ruud har svart: "Hun har ikke fått utbetalt mer enn grunnbeløpet. Hun sa fra seg godtgjørelsen – men er likevel trukket i pensjon." Jeg spurte så "Men nå ble jeg usikker - har hun sagt fra seg HELE godtgjørelsen, eller bare den delen som gjorde at inntekten oversteg grunnbeløpet (altså drøyt 70.000 kroner)?" Hun svarte så "Den delen som oversteg grunnbeløpet."

Det er altså ingen nye opplysninger og jeg ser fortsatt ikke hva som var urimelig.