Showing posts with label integrering. Show all posts
Showing posts with label integrering. Show all posts

Thursday, August 26, 2010

FrPs mareritt om Disneyland

To fremtrendende FrP-politikere (Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde) har en kronikk i Aftenposten i dag som nok minner de fleste Venstre- og KrF-sympatisører på hvorfor det vil være vanskelig å gå i regjering med FrP. Sikkert rimelig mange Høyre-folk også, forresten.

Det er mye å ta tak i i kronikken, men jeg må jo starte et sted. Så la meg starte her:

Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft.

Jeg tilhører kategorien "vi som er glad i Norge". Men jeg er ikke spesielt urolig for at dette fellesskapet skal forvitre. Bruken av "vi som er glad i Norge" for å insinuere at tilhengerne av en liberal innvandringspolitikk ikke er glad i Norge, slår an tonen til et innlegg fullt av demagogi, men med lite konkret argumentasjon.

La meg føye til: jeg er glad i Norge ikke minst nettopp fordi Norge til tider er gode til å hegne om menneskerettighetene. Jada, naturligvis finnes det sterke moteksempler også, men vi har bred politisk enighet om ikke å ha dødsstraff og ei heller sende mennesker ut av landet hvis det vil medføre at de får dødsstraff i sitt hjemland, for eksempel. Dette må vi verne om.

Det er Ap som sørger for at norskkulturelle rømmer flere av Oslos bydeler, og etterlater seg enklaver hvor muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse får stadig sterkere grobunn.

Hvor er dette? Jada, det er mange muslimer for eksempel i bydelen jeg bor i (Grorud), men "muslimsk enfold" er ikke dominerende slik jeg ser det. Enfold har uansett en tendens til å fordele seg likt på ulike folkegrupper. Dessverre er ikke FrPerne konkrete på hvor de mener enfoldet, dogmatismen og intoleransen står så sterkt.

FrPerne gjør forsøk på å "definere" "norsk kultur":

Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. [...]

Men, vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri!

Å påpeke at mye av dette kommer utenlands fra - at kongehuset kommer fra Danmark, at religionen kommer fra Midtøsten, at mange tradisjoner kommer fra Europa og så videre - det kaller FrPerne for "hersketeknikker og utvanningstaktikk", så det er det vel ingen vits at jeg peker på.

Men jeg tror ikke på at vi bytter ut norsk kultur med flerkultur. Jeg tror ikke noe på at norsk kultur er så svak at den vil bukke under for de nye inntrykkene. Vår historie er fortsatt der, vår kulturarv er der, og landslaget er sannelig blitt bedre av å få John Carew med. Jeg tror nettopp det FrPerne fnyser av: at norsk kultur blir beriket av å være i samspill med andre kulturer. Norsk matkultur lever videre, selv om vi i Norge også setter pris på en masalasaus eller en kebab fra tid til annen. Norsk musikk lever videre, selv med innslag fra andre kulturer, og så videre.

Men å ta til motmæle mot FrPernes skrekkpropaganda medfører en fare for å skjønnmale. Det er skummelt, for da kan det virke som man må velge mellom et skjønnmalt og et svartmalt bilde. Selv om jeg mener at hovedbildet er at folk som kommer til Norge beriker det norske samfunnet både ved sin arbeidskraft og kulturell variasjon, er jo ikke bildet rosenrødt. Og problemene må takles med håndfast politikk - og løsningene vil variere fra område til område:

Ja, det kommer kriminelle til Norge for å utnytte vår flyktninge- og asylpolitikk. Det er viktig å få tatt disse og få sendt dem ut av landet igjen. (Generelt må politiet bedres, for alle eksemplene på at politiet ikke kan ta i saker selv med gode beviser er demoraliserende, enten den skyldige er "norsknorsk" eller har utenlandsk bakgrunn.) Blant annet må vi styrke kapasiteten hos de som behandler søknader om opphold, slik at det blir vanskeligere å bløffe seg inn på falskt grunnlag.

Ja, det er en del elever som ikke lærer norsk godt nok, og som står i fare for å havne på utsida av samfunnet. Skolene må styrkes for å gi gode norskkunnskaper til alle. Heldigvis har Osloskolen ganske gode resultater og kan være et eksempel for mange andre deler av landet, men også her er det skoler hvor kompetansen og lærertettheten bør styrkes.

Ja, det finnesd også innvandrere som utnytter det norske velferdssamfunnet, for eksempel ved å jobbe svart. Dette må løses på samme måte som med norske skattesnytere: flere kontroller. Hver enkelt som jobber svart må straffes.

Og joda, det finnes intolerante innvandrere som er i klasse med de mest intolerante nordmenn. For eksempel kan det være tøft å være homofil muslim. Her er det bare opplysning og holdningsarbeid som gjelder. Hver skole skal undervise hver elev om dette.

Fremskrittspartiet skriver fortsatt i sitt prinsipprogram at "Det fundamentale i vårt samfunnssyn er troen på, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi." Dette er også en viktig del av mitt verdifundament. Når vi står ovenfor samfunnsproblemer vil ofte de på venstresiden av politikken se på grupper og ikke enkeltindivider. De vil lage forbud og påbud som gjelder alle heller enn å lage løsninger som gir den enkelte mulighet til å løse problemene.

Når det gjelder utfordringene i det flerkulturelle samfunnet må vi se individene og gjøre det mulig for hver enkelt borger av landet vårt å skape seg et godt liv. Og straffe den enkelte som bryter lovene. FrPerne som skriver denne kronikken ser ikke individene, kun grupper.

FrPerne mener for øvrig at "flerkultur" er en drøm fra Disneyland. For dem er det visst et mareritt. For meg er FrPdrømmen om en politikk som har en ren, ubesudlet norsk kultur som mål, et like stort mareritt.

(PS: Jeg er som kjent medlem av Grorud Venstre. Der er en innvandrer som leder. Men jeg tror jeg ville ha ment sånn cirka det samme uansett...)

(PS2: Siv Jensen tar ikke avstand fra kronikken på spørsmål fra VG. Men ville ikke uttrykt seg sånn...)

Wednesday, January 27, 2010

Tåler Grønland moskeer - og hvem skal bestemme det?

Arbeiderpartiet, ved Hans Christian Lillehagen, BU-leder i Gamle Oslo, rykker i dag ut i Aftenposten og sier at "Grønland tåler ikke flere moskeer". "Når det blir svært mange muslimske menigheter i et lite område, vil det lettere kunne utvikle seg egne regler og levesett som igjen kan føre til resultater à la det såkalte "moralpolitiet" på Grønland", sier han til Aften.

Heldigvis er byrådsleder Stian Berger Røsland (H) krystallklar: Han peker på at det rundt St. Olavs plass er 7-8 kirkesamfunn lokalisert innen en radius på ca 600 meter, uten at det har vært snakk om at man bør fjerne noen av dem. "Alle trossamfunn må behandles likt. Vi kan ikke trekke ut en trosretning og si at denne ikke er ønsket visse steder i byen", sier han.

For meg er det en vanvittig tanke at man skal nekte sine innbyggere å bygge et religiøst forsamlingshus, såfremt de selv betaler kostnadene. Før jeg gikk løs på folks religionsfrihet, ville jeg nok heller tatt for meg om Deli de Luca og 7 Eleven har en selvsagt rett til å bygge kiosk på hvert gatehjørne.

At moskeene fører til mer "moralpoliti" er for øvrig en påstand uten dekning. Jeg kan ikke huske å ha merket det kristne moralpolitiet rundt St. Olavs plass den gang Homohuset lå på den plassen, for eksempel.

Sunday, June 07, 2009

Dialog eller "freakshow"?

I dag har Abid Raja arrangert et nytt dialogmøte. Denne gang et dialogmøte om imamenes samfunnsansvar. Personlig synes jeg i utgangspunktet at det er fornuftig å dra imamene inn i det offentlige rom og oppmuntre til debatt. Men ønsket om debatt skal naturligvis ikke gli over i passivitet - når man går inn i en dialog gjør man det naturligvis med sine egne standpunkter som bakteppe.

Nå hadde jeg ikke selv overskudd til å gå på dette dialogmøtet, så jeg skal ikke mene så mye om det. Det gjør derimot tilsynelatende Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet (som jeg for øvrig til tider har stor sans for).

På twitter kan vi følge følgende diskusjon:
Håkon Haugli: "Reell dialog eller konstruerte konfrontasjoner til ære for media? Abid Rajas dialogmøte om "imamenes samfunnsansvar" er i gang."
Andreas Halse: "@HakonHaugli er du der?"
Håkon Haugli: "@andhalse Nei, freakshow har jeg liten sans for."

Litt senere skriver Håkon Haugli til Trine Skei Grande:
"@Trinesg Jeg forstår Abid Raja underveis i møtet påsto at jeg har kalt dialog med muslimske ledere for "freakshow". Har han det fra deg?"

Dette synes jeg er interessant av flere grunner. Det viktigste er naturligvis diskusjonen om hva som er tjenlige redskaper for å få til en god dialog. Abid Raja prøver ut en form som ikke har vært så veldig vanlig. Mange har stor sans for dette, ikke minst fordi norsk debatt desperat trenger noe annet enn at den ene siden vil kaste alle utlendingene ut og den andre benekter at det finnes problemer. Raja har fått såpass stor støtte for dette at han utvilsomt blir oppfattet som en trussel av folk i enkelte andre partier.

Et annet interessant moment er hvor offentlig Twitter kan anses å være. Rent praktisk fungerer twitter omtrent som å slå opp en (liten) plakat på en offentlig vegg - hvem som helst kan lese det du skriver, selv om du skulle starte meldingen med et navn. Så har man naturligvis den lille forskjellen at alle i hele verden kan lese det uten rent fysisk å måtte bevege seg til veggen.

Sannsynligvis vil det ta politikerne en periode å venne seg til at twitring - som kan virke så personlig - må gjøres med samme forsiktighet som samtaler med journalister. Hauglis bruk av ordet "freakshow" er et tegn på at denne perioden ikke er over...

Det er forresten første gang jeg har hørt om, i norsk offentlig debatt, at en person har kommentert en debatt han ikke har vært på, og at denne kommentaren har blitt referert til i den samme debatten. Hva vil dette få å si for slike debatter i framtida?

(Jeg tar det for gitt at ordet "freakshow" ikke var gjennomtenkt, og er overbevist om at Haugli ikke mener at noen av deltakerne bør karakteriseres som "freaks".)

(Og så må jeg naturligvis ta forbehold om at mitt utdrag fra dagens twitring kan være misvisende. Heldigvis er twitter åpent for alle, så det kan sjekkes hvem som har sagt hva og i hvilken rekkefølge.)

(Oppdatering: nå skriver VG og Dagbladet om Abdul Mohammad Raufs uttalelser i møtet. Referatene tyder vel forsåvidt på at møtet for hans del fungerte slik offentlighet ofte gjør - man framstår ikke i særlig positivt lys når man blir stilt enkle, klare spørsmål og velger å komme med uklare svar...)

Thursday, March 05, 2009

Nei og ja til muslimsk skole

Bystyret i Oslo sa i går nei til muslimsk skole i Oslo.

VG skriver: "Kunnskapsløftets læreplan for grunnskolen skal følges, men KRL-faget skal byttes med MRL, som består av menneskerettigheter, religion og livssyn, med særlig vekt på islam. Den andre endringen i forhold til læreplanen er at skolen vil tilby arabisk som fremmedspråk." Dette innebærer altså i så fall at skolen skal følge opp alle de forpliktende formuleringene i Kunnskapsløftet om homofili, for eksempel. Det er interessant.

Personlig er jeg imot muslimsk skole i Oslo. Og kristne skoler. Jeg tror det beste for integreringen ville ha vært om ingen følte behov for egne skoler basert på religiøse oppfatninger. Imidlertid er jeg enda sterkere imot at jeg - eller noen andre - skal bestemme hvem som skal få starte skoler - så lenge kravene i læreplanverket er oppfylt. Slik befinner jeg meg i et typisk Venstre-standpunkt: jeg synes det er trist at den muslimske skolen trengs, men er mot å forby den. På samme måte er jeg sterkt imot Siv Jensens lefling med fremmedfrykt, men sterk tilhenger av hennes rett til å lefle. Jeg synes det er synd at så mange velger å ta abort, men mener at det uansett er best at kvinnen selv tar avgjørelsen - tidlig i svangerskapet.

Det er generelt sett ganske vanlig for meg at jeg befinner meg som motstander i sak, men likevel må bruke krefter på å forsvare motstanderens rett. Fremskrittspartiet er i motsatt posisjon: de er, som Sondre Olsen påpeker, tilhenger av friskoler men motstander av muslimske friskoler. Fremskrittspartiet har prinsipper, men tar ikke fem øre for å fravike dem hvis det kan ramme muslimer.

Friday, February 27, 2009

Manglende integrering

Vi trenger en debatt om hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal være i framtida. Og Siv Jensen må ikke få være alene om å legge premissene for den debatten.

For meg finnes det noen grunnleggende utgangspunkt:
- mennesker er først og fremst enkeltindivider, ikke først og fremst medlemmer av grupper
- det er et mål at alle som blir født i Norge - og alle som kommer til Norge i voksen alder - føler seg som fullverdige borgere med de samme grunnleggende rettigheter og plikter

Det første punktet innebærer ikke at det er uinteressant å snakke om for eksempel "muslimer", men at man må ha klart for seg at gruppen muslimer består av mange enkeltindivider. Alle homofile muslimer mener neppe det samme i alle saker som alle imamene gjør. Kvinnelige muslimer som søker jobb i politiet er heller neppe enige om alt. Og så videre. Å snakke som om Norge er delt i to grupper - muslimer og nordmenn - er fordummende. Det finnes muslimske nordmenn, utlendinger som ikke er muslimer, nordmenn som ikke er muslimer men er enige med flertallet av muslimer i sentrale verdispørsmål og så videre.

Når det kommer til det andre punktet, observerer jeg at folk tenker veldig ulikt om hva som står i veien for å nå dette målet. Jeg mener at viktige hindre finnes på "det norske samfunnet" sin banehalvdel. Det at folk med "rare navn" systematisk diskrimineres ved ansettelser, er ett slikt hinder. Hvis politiet oppfattes som rasistisk, vil det være et annet hinder.

Det kan være mange årsaker til at politiet kan oppfattes som rasistisk. Et viktig virkemiddel for å hindre at politiet oppfattes rasistisk, er å få et mer mangfoldig politi. Et mer flerkulturelt politi vil vanskeligere oppfattes som rasistisk. Dermed vil en større andel av befolkningen ha tillit til politiet - og dermed er en sentral byggestein på plass.

Hva så med frykten for at islam skal bli en statsbærende religion i Norge - i vårt århundre, som Fremskrittspartiet fabler om? Selve tanken er jo til å bli livredd av - vi har jo nettopp fått ristet av oss kristendommens kvelende kontroll over våre liv, for eksempel har homofile bare fått lov å gifte seg i knapt to måneder. Men ideen om at Norge snart styres av konservativt islam undervurderer sterkt hvor påvirket folk blir av å leve noen generasjoner i et samfunn. At samtlige av dagens muslimer i Norge skal få barnebarn som vil ha kvinner ut av arbeidslivet - det er eventyrskriving. Alle Fremskrittspartimedlemmer som seriøst mener dette bør ta en prat med sin egen bestefar, og se om de er enige med bestefaren om alt...

Mange norske muslimer har skremmende holdninger på mange områder - for eksempel til kvinners plass i samfunnet og til homofile. Men det finnes sannelig nok av grumsete holdninger blant norske ikke-muslimer også. FrPs valgkamp-skremselspropaganda bidrar ikke positivt. Derimot vil en levende verdidebatt (og kunnskapsrik debatt om alle spørsmål) bidra til holdningsendringer. Vi må være arrogante nok til å tro at demokratiske, liberale synspunkter har styrke nok til å stå seg gjennom diskusjoner?