Skjult velsignelse i alt

"Send englene til katastrofeområdene for å gi sitt lys, sin frekvens, sin tone slik at Moderjord kan komme i balanse så fort som mulig" skriver Märthas Engleskole på sin Facebookside, ifølge Dagbladet. De skriver videre "Husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt..."

Jeg er imponert over folk som klarer å takle motgang, komme seg videre og se positive sider også ved det vonde som skjer dem. Det er av og til en viktig overlevelsesmetode. Jeg er ikke imponert over rike og lykkelige folk som lever trygt og godt i Norge og samtidig framholder "velsignelsen" også i naturkatastrofer som dreper tusener og ødelegger livsgrunnlaget for titusener langt borte.

...men engler og hester kan hun få snakke med...

Det Norske Misjonsselskap har leid ut lokaler til Märthas Louises "engleskole". De aksepterer tilsynelatende at hun "kommuniserer" med "engler" og hester, men ikke at hun "kommuniserer" med "døde". "Vi godtar ikke at hun tar kontakt med døde i våre lokaler. Det ville vært etisk og religiøst uverdig," sier en talsmann for DNM til VG Nett.

For det å "kommunisere" med "engler" er jo verdig og fint...

(Det mest oppsiktsvekkende med saken er kanskje at VG ikke koster på seg noen hermetegn når de skriver om "kontakt med døde" - som om VG mener at det er et reelt fenomen og ikke bare noe som skjer oppe i Märthas hode.)

Snart jul igjen - engleboksesongen er over oss

Norge har en prinsesse som tror hun har helbredende evner. Men isteden for å ta en svipptur innom Rikshospitalet en gang i blant for å helbrede pasientene der, har hun nå skrevet ny bok. Den får hun masse reklame for, blant annet i VG.

Jeg mener fortsatt at det må være både religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge, noe som innebærer at mye rart materiale vil bringes til torgs. Det eneste jeg vil kritisere Märtha for er derfor at hun kynisk utnytter sin prinsessetittel til å få oppmerksomhet rundt sin private business.

Og selve boka? Vel, jeg har lest Trond Berg Eriksens anmeldelse:

Kort sagt: Det er en temmelig dårlig bok, fordi den er helt uten alvor. Forfattere og forlag begir seg inn på en bane hvor det faktisk finnes søkende sjeler som de holder for narr. Det dreier seg om en robust porsjon åndelig kvakksalveri som like gjerne kunne rammes av lovboken som de falske apotekervarer man nå kan kjøpe på nettet.

Se også Skepsis blog.