Prinsippløse stortingspolitikere

VG har en fin dag når de kan slå opp at stortingspolitikere mener det bør være andre regler for dem enn for andre. Slikt ser nemlig ikke bra ut.

Saken er altså at stortingspolitikere har hatt frikort på tog, for eksempel. Dette har de kunnet bruke både i jobb og privat. For vanlige mennesker ville dette innebære at det måtte skattes av fordelen med å ha et slikt frikort - på samme måte som man må skatte av fordeler som gratis bil, gratis telefon, gratis bolig og så videre. Skattleggingen skjer uavhengig av hvor mye man faktisk bruker bilen, telefonen, boligen eller frikortet.

Så kommer stortingspolitikerne opp med en rekke unnskyldninger for hvorfor denne regelen ikke bør gjelde akkurat dem. Den unnskyldningen som kanskje er den dårligste av alle, kommer fra Øyvind Halleraker (H). Han mener at siden stortingsrepresentantene har fått tillit til å styre landet, bør det også kunne være ordninger som "i større grad er basert på tillit". Sorry, dere er valgt til Stortinget fordi vi mener at dere er i stand til å styre landet, ikke fordi vi tror dere er moralsk overlegne andre. Det er nok en fordel for alle parter at også dere har klare regler å forholde dere til - noe ikke minst skandalene rundt det britiske parlamentet viser.

Stortingets direktør Hans Brattestå spør pussig nok "hvor relevant er det at vi reiser med tog på ferie og i helger". Nå har riktignok Stortinget sulteforet jernbanen de siste årene, men det går faktisk fortsatt tog, og folk bruker dem i stor stil også i ferier og helger. Tror Brattestå at togene er fulle i påske- og juleutfarten fordi folk skal på konferanser med jobben?

Kort sagt: få ting er så lite kledelige som at stortingspolitikere prøver å begrunne at de skal ha mer vennligsinnede skatteregimer enn folk flest. Det er faktisk gode grunner til at stortingspolitikerne bør føle nøyaktig de samme reglene som andre, slik at de får bedre grunnlag for å vurdere om de føles urimelige. Det er tross alt de som kan endre dem hvis de mener de er gale.

Skattelistene og Facebook

Jeg er tilhenger av at det legges ut oversikter over hva vi tjener og hva vi skatter. Det er fordi skattereglene er så kompliserte at det er vanskelig å ta stilling til om de er rimelige eller ikke. Dermed blir det i de konkrete eksemplene man må begynne for å avdekke systematiske skjevheter.

Det må likevel sies at avstanden mellom hva skattelistene ideelt sett burde brukes til og det de i praksis brukes til, øker fra år til år. Den gang da skattelistene kun lå ute på skattekontorene og du måtte sette deg der for å lese, ble det nærmest pinlig å møte opp og sitte der lenge. (Men allerede for flere tiår siden begynte det å komme trykte utgaver av skattelistene som du kunne få kjøpt, ihvertfall i min hjemkommune.) I år har Dagbladet knyttet seg til Facebook slik at du ved noen tastetrykk kan få opp lister over utvalgte facebookvenner. Jeg vil tippe at dette vil bidra til å svekke oppslutningen om offentliggjøring av skattelistene, og det er synd.

Jeg har ingen forslag til bedre løsninger, rent bortsett fra at et enklere skattesystem ville bidratt til å svekke behovet for å offentliggjøre skattelistene...

Sutring og klaging

I dag lå et brev til meg i postkassa - fra Skatteetaten.

"Kjære Bjørn!" (Ok, jeg overdriver, de skrev ikke "Kjære Bjørn!")

"Du får i år skatteoppgjøret ditt først ved utlegg av likningen, 21. oktober."

"Avgjørelsen om at du får skatteoppgjøret til høsten er endelig og kan ikke klages på."

Ok, jeg kan ikke klage på det. Men kan jeg få lov til å sutre litt over det? For eksempel i bloggen min?