Spiller fakta noen rolle når saken er god (KrF på tynn is)

Faktasjekk.no skal, som nevnt tidligere bli interessante å følge gjennom valgkampen.

Nå har de for eksempel slått fast at KrF er på tynn is når de påstår at "Et av fem barn kjenner seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser". Tallene har KrF fra Røde Kors, som tilsynelatende har plukket dem litt ukritisk fra diverse usikre kilder.

Denne konklusjonen provoserer en del av leserne, som mener at det er ufint å kritisere KrF og Røde Kors når intensjonen er så god. Vil ikke det skade saken?

Her er jeg helt på linje med de som fremmer motsatt synspunkt: det er prisverdig av KrF og Røde Kors å være opptatt av disse barna, men det å bruke usikre tall kan slå tilbake mot dem og dermed skade saken, fordi de virker useriøse. Og hvis nå en meningsmotstander skulle mene at det var bare et av hundre barn som kjenner seg utrygge, har man stilt seg i en dårlig situasjon hvis man selv har dårlig grunnlag for egne tall.

Faktasjekk.no kan forhåpentligvis virke oppdragende på politikerne og få dem til å bruke kvalitetssikrede tall. I så fall er det bra for den politiske debatten.

Ellers:
Erna Solberg har rett i at "Under den rødgrønne regjeringen er det mer enn 200.000 mennesker som har fått toppskatt som ikke før hadde det" og
FrP snakker sant når de sier "Visste du at de rød-grønne lovet å redusere egenandeler på helsetjenester? Egenandelene er økt hvert år siden regjeringen tiltrådte".

Hva mener FrP om ekteskapsloven?

Et av de store enigmaer i dette valget er hva Fremskrittspartiet egentlig mener om den felles ekteskapsloven som ble vedtatt i fjor sommer.

I partiprogrammet står følgende kryptiske beskjed: "Endringene i diverse lover gjort i 2008, kjent som ”Ny ekteskapslov”, må evalueres. Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."

En evaluering innebærer gjerne at man vurderer om tiltaket har hatt den ønskede effekten. Den ønskede effekten av felles ekteskapslov er å likestille homofile med heterofile og sikre barns rettigheter på en del områder. Hvordan en evaluering av denne loven skal kunne foretas etter bare et par års virkning, er vanskelig å se.

Den ytterliggående kristne nettsiden kristenfolket.no har stilt en del spørsmål til stortingsrepresentantene, hvorav et er "Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?" Til dette spørsmålet svarer Siv Jensen ja, i likhet med alle andre av partiets stortingskandidater som har svart på spørsmålet. Innebærer dette at evalueringen allerede er gjort - eller mener de bare den kunstige befruktningen når de svarer slik?

I en radiodebatt svarte Per Sandberg på dette, ifølge gaysir: "Når vi skriver evaluere så er det fordi vi ønsker kvalitet på handlingsprogrammet vårt. Men i en evaluering så er det klart etter det som kom frem på vårt landsmøte i løpet av helgen, at det innebærer at vi kommer til å reversere de vedtak som er gjort i den eksisterende ekteskapsloven."

Leder i FpU, Ole A. Vanebo, derimot, sier at "Det står i det nye programmet at de skal evaluere, og da synes jeg at de bør holde hodet kaldt og vente på konklusjonen av evalueringen før de uttaler seg". (Igjen ifølge gaysir).

I denne sammenhengen er det morsomt å se hva Jan Harsem i Nordisk nettverk for ekteskapet sier til Vårt Land: "Dersom Vanebos politikermetode skulle sette standard, så var ikke partiprogrammene verdt trykksverten de er skrevet med. Vanebo unnslår partiets programformuleringer knyttet til felles ekteskapslov - og har påført seg selv et kraftig troverdighetsproblem." Etter at denne kommentaren falt har altså Siv Jensen på egen hånd flikket på partiprogrammet og vist at Harsem har rett: FrPs programformuleringer er faktisk ikke verdt trykksverten de er skrevet med.

Men altså: Programformuleringen kan tyde på at Fremskrittspartiet ikke har bestemt seg i saken om felles ekteskapslov, og at de vil ha en evaluering for å se hvordan den faktisk virker. Men de ledende politikerne i partiet har allerede bestemt seg, og ønsker å oppheve loven.

Det er altså all grunn til bekymring for velgere som har lyst til å stemme FrP men også har lyst til å gifte seg med en av samme kjønn.

FrP og assistert befruktning

Jeg blar stadig i partiprogrammer, og lurer på om Fremskrittspartiet vil ha slutt på at det tilbys assistert befruktning (med anonym donor) til heterofile ektepar?

I partiprogrammet sitt skriver nemlig Fremskrittspartiet at "Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."

Men barns rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg fra sine (biologiske) fedre gjelder vel i like stor grad hos heterofile ektepar? Hvis Fremskrittspartiets argumentasjon skal tas på alvor, må dette bety at heterofile ektepar der mannen er steril, ikke lenger skal få hjelp av det offentlige til å få barn.

Kanskje noen føler seg kallet til å forklare hva FrP egentlig mener?

(Takk til Daniel for et spørsmål som fikk meg til å kikke på programformuleringen en gang til...)

Jeg vurderer Fremskrittspartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Fremskrittspartiet.

Klima
I Fremskrittspartiets handlingsprogram kan man blant annet lese følgende:
”Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.”
Og videre:
”Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser.”

FrP må derfor få poeng for å ville oppfylle Kyotoavtalen, men er lite konkrete på hvordan. At de for øvrig er mest opptatt av å benekte at det er vitenskapelig grunnlag for at det trengs hastetiltak, gjør at klimapolitikken deres blir uspiselig for meg.

Klimascore: 2/25


Internasjonal solidaritet:
FrP er for friere verdenshandel: ”Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.” Men de vil redusere den statlige bistanden: ”Bistanden som en statlig tvungen ordning må reduseres. Norge må selvsagt yte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner.” Mens jeg ønsker en mer liberal innvandringspolitikk, vil FrP ha innstramming, for eksempel når det gjelder familieinnvandring: ”Familieinnvandringsordningen begrenses til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år. Familieinnvandring for ektefelle bør bare kunne innvilges hvis paret ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge.” Det ser også ut som at FrP vil ”plukke” kvoteflyktninger ut fra andre kriterier enn hjelpebehov: ”Integreringspolitiske hensyn bør legges til grunn ved eventuell utvelgelse av kvoteflyktninger.” FrP mener ikke noe om EU.

Int. solidaritetsscore: 9/23

Holdninger til homofile
Det er høyst uvisst hva FrP ”egentlig” mener om den felles ekteskapsloven. I handlingsprogrammet skriver de at ”Endringene i diverse lover gjort i 2008, kjent som ”Ny ekteskapslov”, må evalueres. Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning.” Jeg har ikke klart å forstå hva en slik evaluering skal bestå av.

FrP har ingen politikk som spesifikt sikter på å sikre et likeverdig helse- og skoletilbud for homofile.

Homopolitikkscore: 0/20

Skolepolitikk
FrP vil ha mer valgfrihet i skolen, og mer foreldreinvolvering. De vil ha karakterer fra femte klasse og lengre skoledag med skolemåltid midt på dagen. De er for øvrig opptatt av ”høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin”. De vil innføre ”rett og plikt til etterutdanning og videreutdanning” for lærere.

Jeg er sterkt imot karakterer lenger ned i skolen, fordi jeg mener det er feil type motivasjon, virker demotiverende for de svakeste og er en avsporing i arbeidet for bedre vurderingspraksis i barneskolen. For øvrig er jeg enig med FrP i mye av skolepolitikken.

Skolepolitikkscore: 12/15

Grunnleggende ideologi
FrP har hatt en mildt sagt varierende ideologi gjennom årene. De er i det ene øyeblikk ytterliggående liberalister (og er ”egentlig” for fri innvandring) og i det andre øyeblikk dypt verdikonservative. For tiden kjemper de med KrF om de israelvennlige og homoskeptiske, blant annet.

Jeg er skeptisk til den ytterliggående liberalismen, som har for lite omtanke for de svake i samfunnet, og også til det verdikonservative, som har mye historisk grums hengende ved seg. Jeg er derfor ikke spesielt positiv til FrPs ideologiske grunnlag.

Grunnleggende ideologiscore: 4/17

Totalscore: 27/100

Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %
2. Fremskrittspartiet 27 %

Naive tosker - Norge, FrP eller NBC?

FRP-politiker Kristian Dahlberg Hauge går høyt på banen i et blogginnlegg delvis gjengitt i Adressa: "Dokumentaren fikk Norge til å fremstå som en naiv nasjon av tosker som ikke innser alvoret i at en farlig terrorist får gå fritt rundt i Oslos gater, samtidig som han gjør alt for å bekjempe de demokratiske frihetene han selv nyter godt av."

Da er det interessant å lese hva The New York Times fokuserer på i sin anmeldelse:

"One team member sneaks into the target’s courtyard and hides a camera in a tree, but the team is spying on a suspect living in plain sight: when they ask for a meeting, Mullah Krekar sends an e-mail message inviting them to his house."

"[...] it takes forever to get to the point: Norway, like many European countries, doesn’t extradite accused criminals to countries that have the death penalty, and Iraq does."

Les for all del hele anmeldelsen, den er fornøyelig lesning. The New York Times ser altså snarere på NBC som tosker, som lager et helt program rundt det å lete opp en mann som bor på kjent adresse, og som ikke går inn i selve kjernen i (utvisnings)saken: trusselen om dødsstraff.

Så når Dahlbeg Hauge tror amerikanere vil se på Norge som naive tosker, tror han nok for dårlig om amerikanerne. Han har kanskje et litt naivt syn på dem?

En hjerterå innvandringspolitikk

Per Sandberg beskriver FrPs innvandringspolitikk i Dagbladet. Blant annet uttaler han seg om familiegjenforening: "Familien skal gjenforenes til det landet der tilknytningen er størst. Er dette Somalia, eller Iran, ja så får familien gjenforene seg der."

Som VamPus beskriver, er dette svært radikalt, og det er en politikk som umulig kan ha støtte i noe flertall av det norske folket.

Noen eksempler: En norsk kvinne reiser til utlandet for å studere. Hun møter en jevngammel mann fra det landet hun studerer i og de gifter seg. Paret kan - etter FrPs politikk - ikke reise sammen til Norge, fordi de har størst tilknytning til hans hjemland.

En mann på 70 år reiser til Thailand og treffer en thailandsk kvinne på 20. De gifter seg og flytter til Norge. Kameraten på 68 år treffer en thailandsk kvinne på 70. De må bli boende i Thailand, for de har størst tilknytning til Thailand.

Naturligvis kan det være at FrPs politikk ikke virkelig er ment så hjerterå som den kom ut i dette tilfellet. Jeg tar gjerne imot tips om offisielle FrP-dokumenter som beskriver kriteriene for familiegjenforening i noe mer detalj.

Hvor nakne skal vi være?

Are Kalvø kaster seg også inn i naken-homo-i-gatene-debatten: Små menn i dress.

Listhaugs råd til homofile

Helsebyråd i Oslo, FrPs Sylvi Listhaug, har kommentert homoparaden i Dagbladet: "For meg må homofile feste og feire når og hvor de vil, og mange har tydeligvis en voldsom trang til å markere seg. Men jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse."

For det første er det helt supert at Listhaug engasjerer seg i debatter om holdninger til homofile. Som helsebyråd har hun et stort ansvar for at helsevesenet skal være like godt for homofile som for andre, og da må fordommene som fortsatt finnes i helsevesenet systematisk motarbeides. Velkommen på banen!

For det andre: homofile er ikke en homogen gruppe - på samme måte som heterofile ikke er det. Det er heller ikke alt homofile gjør som er ment å "bidra til større toleranse" på kort sikt. Homoparaden er dels en fest, dels en markering av stolthet over å være synlige. 364 andre dager i året er de fleste homofile grå og kjedelige og blir borte i mengden - så kan det diskuteres om det bidrar til "større toleranse".

For det tredje er toleranse ikke et særlig høythengende mål. I ordet toleranse ligger at noen nærmest nedverdiger seg til å "tolerere" noen andre. Personlig ønsker jeg et samfunn hvor vi setter pris på det store mangfoldet, ikke et samfunn hvor flertallet "tolererer" enkelte minoriteter og ikke "tolererer" andre.

For det fjerde: når grasrota rundt omkring i landet får se bildene fra paraden i Oslo, er det helt sikkert også deler av grasrota som tenker "Oj, det så gøy ut - neste år skal jeg sørge for å være med!" Listhaugs "grasrota" er kanskje mer ensformet enn virkelighetens "grasrot" er?

For det femte: Jeg ønsker Listhaug noen festlige Skeive Dager. Og at hun får med seg mange arrangementer, for eksempel bokbad, debattmøter, konserter, kunstutstillinger. Paraden er ikke hele pakka.

(Og jeg kan glede Listhaug med at jeg - så ofte jeg får til - deltar i paraden i mine vanlige, relativt grå og kjedelige klær. Det er dels ut fra en tanke om nettopp å gjøre paraden mer mangfoldig - og naturligvis også ut fra en tanke om at årene hvor noen ville ønske å se meg hel- eller halvnaken kan være i ferd med å ebbe ut...)