Tøft å stå fram - selv i Norge
Håndballspilleren Are Grongstad, som sto fram som homofil for et par år siden, advarer nå andre unge idrettsutøvere mot å gjøre det samme. "Hvis man driver med toppidrett og er ung så vil jeg absolutt ikke anbefale noen å stå frem. Byrden er stor og fokuset kan være tungt å bære for en ung idrettsutøver. Men eldre idrettsutøvere som er mer etablerte kan gjerne stå frem", sier han.
Det er nitrist at det fortsatt er slik. Og den opplagte løsningen er vel at flere godt voksne homofile idrettsutøvere kommer ut av skapet, og dermed gjør det litt mindre sensasjonelt. (NRK. Se også Blikk og VG)
Valgkamp i USA
Carl Paladino, en republikaner som prøver å bli guvernør i New York, holdt på søndag en tale hvor det sto at "There is nothing to be proud of in being a dysfunctional homosexual. That's not how God created us." Dette har vakt store reaksjoner, men for egen del synes er jeg jo delvis enig - Gud (hvis hun hadde eksistert, da) har skapt oss til fullt fungerende homoseksuelle, og det er ikke noe å være stolt av å være en homoseksuell som ikke virker... (Det må legges til at Paladino aldri faktisk sa akkurat disse ordene, de bare sto i talen som ble delt ut til journalistene. Derimot sa han at barn burde spares for å se prideparader.)
Spøk til side, kommentaren har møtt ekstra reaksjoner fordi New York nettopp har opplevd tre (!) stygge kidnappingssaker hvor homofile er blitt mishandlet på det groveste, og etter at seks unge menn har tatt sitt liv på kort tid i USA. (Gay City News) Det sjette selvmordet skjedde den første uka i oktober i Oklahoma. (Dallas Voice)
Valgkamp i Kenya
I Kenya stiller David Kuria til valg til senatet. Blir han valgt blir han bare den andre åpne homofile parlamentarikeren i Afrika noensinne (den første er Sør-Afrikas Ian Ollis. (Letzgetreal)
Likekjønnet ekteskap i Tanzania
Hos Kuryafolket i nord-Tanzania er det tradisjon for at eldre "barnløse" kvinner gifter seg med unge kvinner som skal få barn med mannlige slektninger (av den eldre kvinnen) og også ta seg av den gamle og buskapen. Så veldig romantisk er det ikke, for det er nok snakk om tvangsekteskap. Og nå i våre dager stikker de unge kvinnene stadig oftere vekk fra de gamle kvinnene for å gifte seg med en mann isteden. (Daily News)
Homofobi er ikke arvelig
Jonathan Katz er en amerikansk homofob akademiker. Han har skrevet det selv: "I am a homophobe, and proud." Nå har en av sønnene hans, Isaac Katz, vist seg å ikke bli homofob, og det er jo godt. Han er faktisk homofil. Han forteller hvordan det var å si til faren at han var det: "When I told my dad I was gay, his immediate response was, "No, you're not."" Det er veldig godt å se at homofobi ikke nødvendigvis er arvelig...
(Perez Hilton)
Århusparade
Århus har sin første prideparade på fredag, skriver QX.se. Det var på tide.
Homo i Bagdad
Gay City News har for øvrig en reportasje om hvordan det er å være homofil i Bagdad. Vel verdt å lese.
Filmnytt fra USA
I USA har filmmerkeordningen MPAA nå innført kategorien "male nudity", visstnok etter ønske fra foreldre som ønsker å unngå at barna ser det. Tidligere har de hatt kategorien "nudity", men aldri "female nudity"... På Queerty.com er folk ambivalente - skal det tas som et illiberalt angrep på nakenhet i film eller som en nyttig merkeordning som gjør det enklere å finne filmene med nakenhet? :-)
Showing posts with label valgkamp. Show all posts
Showing posts with label valgkamp. Show all posts
Wednesday, October 13, 2010
Tuesday, September 15, 2009
En bloggevalgkamp er over
Dette er den første valgkampen hvor jeg tilnærmet daglig har hatt blogginnlegg knyttet til politiske spørsmål. Valgkampen ble startet 11. juli, da jeg satte i gang med blogging om alle partiene. Jeg har publisert ca. 130 innlegg i perioden fra 11. juli til i dag.
I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)
Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.
Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.
Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...
I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)
Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.
Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.
Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...
Lyspunkter etter ei tung valgnatt
Det var ei tung valgnatt.
For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.
Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.
Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:
1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.
Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…
For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.
Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.
Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:
1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.
Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…
Tynt resultat i Grorud bydel
Etter mine beregninger, basert på foreløpige tall fra Oslo kommune, har Venstre fått knapt 2,5% i dette valget, tilbake fra 3,5% sist.
Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).
Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.
Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).
Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.
Sunday, September 13, 2009
Sponheim inne i Hordaland
TV2 laget stort oppslag da Sponheim var ute av Stortinget på en måling i Bergensavisen. Jeg nevnte da at TV2 burde huske på feilmarginen.
I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.
I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.
Høyre tar feil om Sponheim
Alle kan gjøre feil. Jeg synes kanskje at avisene er litt for flinke til å ta fram ord som "bløffer" og "lyver" når politikere sier noe som ikke er riktig. Ihvertfall må vi ha rom for at også politikere og politiske partier kan ta feil.
I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.
Finn én feil... :-)
(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)
I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.
Finn én feil... :-)
(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)
Solberg øker fortsatt
Solberg øker stadig sin sannsynlighet for å bli statsminister, skal man dømme etter oddsen som oddsselskapene gir. Det siste døgnet har den økt med 1,9 prosentpoeng. De par siste døgnene blir spennende.
Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Saturday, September 12, 2009
Nå er valgkampen (snart) over
Det er litt godt at valgkampen går mot slutten. Det har vært morsomt men også arbeidssomt - og enda er det mange andre i lokallaget som har lagt inn sikkert dobbelt eller tre ganger så mange arbeidstimer som meg. Det er imponerende hva enkelte klarer.
Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.
På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:
(Bildet er tatt på GranittRock.)
Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.
Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.
På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:
(Bildet er tatt på GranittRock.)
Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.
Svarene Arbeiderpartiet venter med
På Arbeiderpartiets To Do-liste er det mange saker. Man kan ikke rekke alt på en gang, men det er litt påfallende hvilke saker som har måttet vente til etter valget:
Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.
Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...
Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.
Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.
I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.
Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.
Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...
Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.
Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.
I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.
20 % sannsynlighet for Erna Solberg som statsminister
Oddsselskapene justerer stadig sin odds på hvem som blir Norges statsminister etter valget. I dag har sannsynligheten for at Erna Solberg blir statsminister for første gang passert 20% basert på de tre oddsselskapene jeg følger. Men 0,4% for at Kristin Halvorsen skal bli statsminister? Hvem skal hun samarbeide med i så fall? Vil ikke skje...
Jens Stoltenberg 63,3% (-0,8)
Erna Solberg 20,0% (+0,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,9% (-)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 63,3% (-0,8)
Erna Solberg 20,0% (+0,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,9% (-)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Friday, September 11, 2009
Oppsummering av partilederdebatten
Så er partilederdebatten på NRK over. Jeg synes det var en god debatt et godt stykke på vei, men den falt sammen da håndsopprekningen begynte. Det var heldigvis ikke før den var nesten ferdig.
Første tema var eldreomsorg. Siv Jensen gjentok sin plan: først gi alle eldre lovfestet rett til sykehjemsplass og deretter la staten overta finansieringen. Hun tar ikke hensyn til at en lovfestet rett er lite å slå i bordet med hvis det ikke finnes kompetent arbeidskraft å sette inn. Da vil reformen likne på barnehageutbyggingen, hvor man har bygningene på plass men mangler personalet og derfor må drive på dispensasjon. Sponheim trakk fram innvandring som en del av løsningen.
Diskusjonen om eldreomsorg kom fort inn i gamle spor når Stoltenberg påsto at skattelettelser vil true velferden. Han raljerte over at skattelettelser visstnok skal føre til høyere inntekter for staten, men ble kontret av Erna Solberg, som spurte hvorfor Stoltenberg ikke gikk inn for høyere skatter hvis det var slik at høyere skatter automatisk fører til bedre velferd.
Innen asylpolitikken kom avgrunnen mellom Venstre og FrP godt fram. Sponheim gjentok sitt bilde av asylsøkere som mennesker som er i ferd med å drukne, og at selv om en del av de som er i vannet bare later som de holder på å drukne, har vi en plikt til å prøve å hjelpe de som faktisk er i nød. Marie Simonsen kommenterte dette slik på twitter: "Sponheim en befriende liberal og prinsipiell stemme i asylpolitikken." Høybråten var også klar og tydelig i sitt forsvar for asylretten.
Mens Stoltenberg prøvde å framstå som tilhenger av innstramming, varslet SV omkamp i regjeringen ihvertfall for barns rettigheter. Jensen prøvde seg på en kommentar om at "mange av asylsøkerne" selger dop nede ved Akerselva, men det slo heldigvis kommentatorene ned på. Andreas Wiese kommenterte dette slik: "Iflg siv er det 14 000 - 18 000 asylsøkende narkopushere nederst ved Akerselva. Og jeg som trodde det var Øyafestivalen."
Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete føler seg sikre på at det ikke blir oljeboring i nord med en ny "rødgrønn" regjering, mens Stoltenberg holdt seg til manus, nemlig at vi ikke vet nok enda. Halvorsen ble kjørt kraftig på hvorfor de ikke vil stille ultimatum på dette, uten særlig gode svar tilbake. Da var det lettere for Sponheim å forsvare Venstres ultimatum: han vil ikke møte sine barnebarn om noen år og måtte forklare at han var med på å bygge ut oljevirksomheten som ødela Lofoten og Vesterålen. "Vi kan ikke tulle med natur som er av uendelig verdi", sa han. Solberg mente at oljeutvinningen er nødvendig for eldreomsorgen, men her var det Dahle som satte Solberg på plass: Vi må uansett lære oss å leve uten oljeinntektene ganske snart. Hvis vi ikke kan overleve uten å bygge ut Lofoten og Vesterålen, er vi uansett snart døde.
Dette var vel det verste punktet for Halvorsen i debatten. Hun prøvde å påstå at det å gi et ultimatum ville kunne føre til et motultimatum, og at det ville være den sikreste måten å tape saken på. Det sprakk for henne da Høybråten sa noe sånt som at vi må høre på Halvorsen når det gjelder hva som er den sikreste måten å tape saken på, for det å tape miljøsaker har hun greie på. Litt over streken, kanskje.
@konservativ kommenterte oljesaken slik på twitter: "Lei valgkamp? Da er Ap partiet for deg - venter med å si hva de vil til ETTER valget. Olje, EU, likelønn+"
Så kom spørsmål om regjeringskabalen. Valgkampen har jo vært preget av at spesielt Venstre har vært avkrevd den ene garantien etter den andre for ulike hypotetiske tilfeller, mens de "rødgrønne" ikke har svart på et eneste spørsmål om deres "Plan B". En av dagens beste innøvde kommentarer var Stoltenbergs påstand om at V+KrF+H ville bruke FrP som en skammel for å komme inn i regjeringskontorene, men sparke vekk skammelen når de var kommet inn. "Det liker ikke skammelen, og det forstår jeg veldig godt."
Heller ikke i dag ville Stoltenberg, Halvorsen eller Navarsete diskutere andre alternativer enn "rødgrønt" flertall. Jeg kan vanskelig se for meg at de tre partiene vil sitte helt musestille i fire år bare fordi de mister flertallet. Sannsynligvis vil de søke makt på ulike måter. Sponheim minnet om at både asyl-, miljø- og økonomisk politikk gjør det umulig for Venstre å regjere sammen med FrP.
Til slutt fikk hver partileder ett minutt. Halvorsen nevnte Lofoten/Vesterålen, flere lærere og likelønn som grunner til å stemme SV. Navarsete nevnte vei, bane og bredbånd, aktiv næringspolitikk og fornybar energi, flere lærere og nei til EU. Sponheim trakk fram lavutslippsamfunnet og bedriftspolitikk med grønne, nyskapende bedrifter og retten til å bli behandlet som individ. Dahle nevnte uførepensjonen og viktigheten av å beholde en "rødgrønn" regjering (selv om den verken har vært rød eller grønn nok). Stoltenberg valgte å kun nevne bedre eldreomsorg. Solberg vil ha lavere skatter, bedre lærere og mer vei. Høybråten la vekt på å øke kontantstøtten, gi mer foreldrepermisjon, styrke barnevernet, fjerne moms på frukt og grønt og gi lovfestet rett til eldreomsorg. Og til slutt ville Jensen ha vekk bomstasjonene, gi bedre pensjon til gifte, gi mindre kriminalitet og ha strammere asylpolitikk. Dessuten rett til sykehjemplass.
Jeg synes det var dristig av Stoltenberg å satse kun på eldreomsorg, spesielt siden troverdigheten kanskje ikke er helt på topp etter alle de årene han allerede har vært statsminister. Og når han viser til barnehagene som eksempel på hva de kan få til når de først satser, er det grunn til å frykte sykehjem uten kvalifisert personale.
Til slutt sviktet lyden igjen, og jeg satt igjen med et inntrykk av at Sponheim og Høybråten hadde lykkes godt i å få fram egne saker og ikke minst avstanden til FrP. Halvorsen, derimot, viste tydelig at det er tungt å debattere etter store kamelmåltider.
Første tema var eldreomsorg. Siv Jensen gjentok sin plan: først gi alle eldre lovfestet rett til sykehjemsplass og deretter la staten overta finansieringen. Hun tar ikke hensyn til at en lovfestet rett er lite å slå i bordet med hvis det ikke finnes kompetent arbeidskraft å sette inn. Da vil reformen likne på barnehageutbyggingen, hvor man har bygningene på plass men mangler personalet og derfor må drive på dispensasjon. Sponheim trakk fram innvandring som en del av løsningen.
Diskusjonen om eldreomsorg kom fort inn i gamle spor når Stoltenberg påsto at skattelettelser vil true velferden. Han raljerte over at skattelettelser visstnok skal føre til høyere inntekter for staten, men ble kontret av Erna Solberg, som spurte hvorfor Stoltenberg ikke gikk inn for høyere skatter hvis det var slik at høyere skatter automatisk fører til bedre velferd.
Innen asylpolitikken kom avgrunnen mellom Venstre og FrP godt fram. Sponheim gjentok sitt bilde av asylsøkere som mennesker som er i ferd med å drukne, og at selv om en del av de som er i vannet bare later som de holder på å drukne, har vi en plikt til å prøve å hjelpe de som faktisk er i nød. Marie Simonsen kommenterte dette slik på twitter: "Sponheim en befriende liberal og prinsipiell stemme i asylpolitikken." Høybråten var også klar og tydelig i sitt forsvar for asylretten.
Mens Stoltenberg prøvde å framstå som tilhenger av innstramming, varslet SV omkamp i regjeringen ihvertfall for barns rettigheter. Jensen prøvde seg på en kommentar om at "mange av asylsøkerne" selger dop nede ved Akerselva, men det slo heldigvis kommentatorene ned på. Andreas Wiese kommenterte dette slik: "Iflg siv er det 14 000 - 18 000 asylsøkende narkopushere nederst ved Akerselva. Og jeg som trodde det var Øyafestivalen."
Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete føler seg sikre på at det ikke blir oljeboring i nord med en ny "rødgrønn" regjering, mens Stoltenberg holdt seg til manus, nemlig at vi ikke vet nok enda. Halvorsen ble kjørt kraftig på hvorfor de ikke vil stille ultimatum på dette, uten særlig gode svar tilbake. Da var det lettere for Sponheim å forsvare Venstres ultimatum: han vil ikke møte sine barnebarn om noen år og måtte forklare at han var med på å bygge ut oljevirksomheten som ødela Lofoten og Vesterålen. "Vi kan ikke tulle med natur som er av uendelig verdi", sa han. Solberg mente at oljeutvinningen er nødvendig for eldreomsorgen, men her var det Dahle som satte Solberg på plass: Vi må uansett lære oss å leve uten oljeinntektene ganske snart. Hvis vi ikke kan overleve uten å bygge ut Lofoten og Vesterålen, er vi uansett snart døde.
Dette var vel det verste punktet for Halvorsen i debatten. Hun prøvde å påstå at det å gi et ultimatum ville kunne føre til et motultimatum, og at det ville være den sikreste måten å tape saken på. Det sprakk for henne da Høybråten sa noe sånt som at vi må høre på Halvorsen når det gjelder hva som er den sikreste måten å tape saken på, for det å tape miljøsaker har hun greie på. Litt over streken, kanskje.
@konservativ kommenterte oljesaken slik på twitter: "Lei valgkamp? Da er Ap partiet for deg - venter med å si hva de vil til ETTER valget. Olje, EU, likelønn+"
Så kom spørsmål om regjeringskabalen. Valgkampen har jo vært preget av at spesielt Venstre har vært avkrevd den ene garantien etter den andre for ulike hypotetiske tilfeller, mens de "rødgrønne" ikke har svart på et eneste spørsmål om deres "Plan B". En av dagens beste innøvde kommentarer var Stoltenbergs påstand om at V+KrF+H ville bruke FrP som en skammel for å komme inn i regjeringskontorene, men sparke vekk skammelen når de var kommet inn. "Det liker ikke skammelen, og det forstår jeg veldig godt."
Heller ikke i dag ville Stoltenberg, Halvorsen eller Navarsete diskutere andre alternativer enn "rødgrønt" flertall. Jeg kan vanskelig se for meg at de tre partiene vil sitte helt musestille i fire år bare fordi de mister flertallet. Sannsynligvis vil de søke makt på ulike måter. Sponheim minnet om at både asyl-, miljø- og økonomisk politikk gjør det umulig for Venstre å regjere sammen med FrP.
Til slutt fikk hver partileder ett minutt. Halvorsen nevnte Lofoten/Vesterålen, flere lærere og likelønn som grunner til å stemme SV. Navarsete nevnte vei, bane og bredbånd, aktiv næringspolitikk og fornybar energi, flere lærere og nei til EU. Sponheim trakk fram lavutslippsamfunnet og bedriftspolitikk med grønne, nyskapende bedrifter og retten til å bli behandlet som individ. Dahle nevnte uførepensjonen og viktigheten av å beholde en "rødgrønn" regjering (selv om den verken har vært rød eller grønn nok). Stoltenberg valgte å kun nevne bedre eldreomsorg. Solberg vil ha lavere skatter, bedre lærere og mer vei. Høybråten la vekt på å øke kontantstøtten, gi mer foreldrepermisjon, styrke barnevernet, fjerne moms på frukt og grønt og gi lovfestet rett til eldreomsorg. Og til slutt ville Jensen ha vekk bomstasjonene, gi bedre pensjon til gifte, gi mindre kriminalitet og ha strammere asylpolitikk. Dessuten rett til sykehjemplass.
Jeg synes det var dristig av Stoltenberg å satse kun på eldreomsorg, spesielt siden troverdigheten kanskje ikke er helt på topp etter alle de årene han allerede har vært statsminister. Og når han viser til barnehagene som eksempel på hva de kan få til når de først satser, er det grunn til å frykte sykehjem uten kvalifisert personale.
Til slutt sviktet lyden igjen, og jeg satt igjen med et inntrykk av at Sponheim og Høybråten hadde lykkes godt i å få fram egne saker og ikke minst avstanden til FrP. Halvorsen, derimot, viste tydelig at det er tungt å debattere etter store kamelmåltider.
Verste valgkamputspill?
Hva er tidenes mest mislykkede valgkamputspill i Norge?
Noen toppkandidater:
- SVs utspill om gratis varm skolemat i forrige valgkamp, som ga masse negativ PR for partiet, ikke minst fordi de bløffet med prisen på maten de serverte.
- bryllupsbildet av Odd Einar Dørum og Gro Harlem Brundtland (1985) som velgerne absolutt ikke hadde sans for.
- Arbeiderpartiets velgergaranti fra 1985, som har heftet med Arbeiderpartiet siden den gang.
Utenfor konkurranse seiler Kjell Terje Ringdal opp. Han oppnådde å få mye PR for boka si ved hjelp av sin hets av Erna Solberg, men all PR er neppe god PR.
Hvilke andre valgkamputspill kjemper om topplassen i kampen om å være mest mislykket?
Noen toppkandidater:
- SVs utspill om gratis varm skolemat i forrige valgkamp, som ga masse negativ PR for partiet, ikke minst fordi de bløffet med prisen på maten de serverte.
- bryllupsbildet av Odd Einar Dørum og Gro Harlem Brundtland (1985) som velgerne absolutt ikke hadde sans for.
- Arbeiderpartiets velgergaranti fra 1985, som har heftet med Arbeiderpartiet siden den gang.
Utenfor konkurranse seiler Kjell Terje Ringdal opp. Han oppnådde å få mye PR for boka si ved hjelp av sin hets av Erna Solberg, men all PR er neppe god PR.
Hvilke andre valgkamputspill kjemper om topplassen i kampen om å være mest mislykket?
Kvelden før kvelden før kvelden før kvelden
Det drar seg mot valg. Nå er det intens valgkamp i et døgn til, og så er det over. To partilederdebatter (NRK og TV2) og en masse arrangementer gjenstår for partiene. Jeg for min del satser på å se debattene, og skal i tillegg stå på stand noen timer på lørdag. Og søndag og mandag blir det å sørge for at valget går riktig for seg i et valglokale nær meg...
Aftenbladet med flere melder at forhåndsstemmegivningen har vært bedre enn noen gang: før den siste dagen med forhåndsstemmegivning var det 622.001 avgitte stemmer. (Jeg angrer selvfølgelig på at jeg har forhåndsstemt - tallet 622.000 ville vært mye kulere.) Og Svein Tore Marthinsen har analysert og analysert, og kommet fram til at 88-81 i borgerlig favør ser ut til å være ståa akkurat nå.
Og nesten like viktig; kun 41 av disse mandatene kommer til FrP, så V+KrF+H ser ut til å komme over det andre hinderet Sponheim skisserte fram mot en borgerlig regjering, nemlig at V+KrF+H blir større enn FrP. (Det første hinderet var naturligvis at de "rødgrønne" ikke skulle få flertall.)
Det blir en spennende innspurt!
Aftenbladet med flere melder at forhåndsstemmegivningen har vært bedre enn noen gang: før den siste dagen med forhåndsstemmegivning var det 622.001 avgitte stemmer. (Jeg angrer selvfølgelig på at jeg har forhåndsstemt - tallet 622.000 ville vært mye kulere.) Og Svein Tore Marthinsen har analysert og analysert, og kommet fram til at 88-81 i borgerlig favør ser ut til å være ståa akkurat nå.
Og nesten like viktig; kun 41 av disse mandatene kommer til FrP, så V+KrF+H ser ut til å komme over det andre hinderet Sponheim skisserte fram mot en borgerlig regjering, nemlig at V+KrF+H blir større enn FrP. (Det første hinderet var naturligvis at de "rødgrønne" ikke skulle få flertall.)
Det blir en spennende innspurt!
Eldrepolitikken - FrPs stykkpris vs kompetanse
Under et debattmøte om eldrepolitikk på Grorud argumenterte FrPs Sylvi Listhaug (som også er eldrebyråd i Oslo) på denne måten for FrPs enkle "løsning" på mangelen på sykehjemplasser: Ingen kommuner sier til en seksåring at vi ikke har plass på skolen - kom igjen om ett år. Og ettåringenes rett til barnehageplass har ført til storstilt utbygging av barnehageplasser. På samme måte vil FrP at det skal være en rettighet å få sykehjemsplass, og pengene fra staten skal utløses automatisk.
La oss se nærmere på eksemplene skole og barnehage. Når seksåringen møter på skolen (en hendelse som for øvrig er ganske forutsigbar), puttes han inn i en klasse. Om klassa blir litt større merker ikke andre enn eleven og læreren. Og mange av seksåringene opplever at de - i ett eller flere fag - får lærere uten spesiell kompetanse i faget. I barnehagene er det enda verre: mange av de nye barnehagene drives på dispensasjon fordi kvalifisert personale ikke er å oppdrive.
Man kan ved et pennestrøk gi alle eldre rett til "sykehjemsplass". Det mangler ikke kompetanse i byggenæringen til å bygge rommene. Men det blir "sykehjemsplasser" i anførselstegn, uten personale med kompetanse til å ta seg av beboerne.
FrPs "løsning" er ingen løsning. Snarere ligger en del av løsningen i å gjøre sykehjemmene til mer attraktive arbeidsplasser. Høyere lønn, mulighet til videreutdanning, bredere fagmiljøer og flere faste heltidsstillinger er stikkord. Derimot er fortsatt lav lønn i midlertidig deltidsstilling der man opplever å være eneste sykepleier på vakt, ikke noen løsning. Da vil det fortsatt være mangel på fagfolk selv til de sykehjemsplassene vi har.
I et brev jeg fikk i postkassa i går skriver Jens Stoltenberg at Ap endelig skal satse på sykehjemmene, og skryter av barnehagesatsningen som et eksempel på hva man kan få til når man satser. Jeg ønsker meg litt mer oppmerksomhet rettet mot kompetansen til personalet - både i barnehager og på sykehjem.
La oss se nærmere på eksemplene skole og barnehage. Når seksåringen møter på skolen (en hendelse som for øvrig er ganske forutsigbar), puttes han inn i en klasse. Om klassa blir litt større merker ikke andre enn eleven og læreren. Og mange av seksåringene opplever at de - i ett eller flere fag - får lærere uten spesiell kompetanse i faget. I barnehagene er det enda verre: mange av de nye barnehagene drives på dispensasjon fordi kvalifisert personale ikke er å oppdrive.
Man kan ved et pennestrøk gi alle eldre rett til "sykehjemsplass". Det mangler ikke kompetanse i byggenæringen til å bygge rommene. Men det blir "sykehjemsplasser" i anførselstegn, uten personale med kompetanse til å ta seg av beboerne.
FrPs "løsning" er ingen løsning. Snarere ligger en del av løsningen i å gjøre sykehjemmene til mer attraktive arbeidsplasser. Høyere lønn, mulighet til videreutdanning, bredere fagmiljøer og flere faste heltidsstillinger er stikkord. Derimot er fortsatt lav lønn i midlertidig deltidsstilling der man opplever å være eneste sykepleier på vakt, ikke noen løsning. Da vil det fortsatt være mangel på fagfolk selv til de sykehjemsplassene vi har.
I et brev jeg fikk i postkassa i går skriver Jens Stoltenberg at Ap endelig skal satse på sykehjemmene, og skryter av barnehagesatsningen som et eksempel på hva man kan få til når man satser. Jeg ønsker meg litt mer oppmerksomhet rettet mot kompetansen til personalet - både i barnehager og på sykehjem.
Tallbløff fra Stoltenberg (Dagbladet faktasjekker litt)
Jeg har skrevet flere innlegg om Bergens Tidendes Faktasjekk, men har ikke fått med meg at også Dagbladet, på sitt forsiktige vis, har hatt en faktasjekk gående. Den første saken kom 21. august, om at Siv Jensen overdrev om en sykepleiers bomutgifter, den andre kom 31. august, om at Siv Jensen bløffet om bensinavgiften. Den foreløpig siste kom i går, om at Jens Stoltenberg bløffer om arbeidsledigheten i Sverige.
Sammenliknet med Bergens Tidendes faktasjekk står dette knapt til bestått. Tre saker på nesten fire uker er ikke mye. Bergens Tidende har dessuten vært ivrige på å etterspørre tips, blant annet på Twitter, for å få flere saker å sjekke. Og Bergens Tidende har skilt selve "dommen" fra undersøkelsene. Bergens Tidende bruker dessuten mer edruelig språk - i Bergens Tidende tar du i verste fall "feil", mens i Dagbladet "bløffer" man.
Siden sist har faktasjekk.no påpekt at Per Olaf Lundteigen uttaler seg misvisende når han sier at "Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen". Og Abid Raja twitret misvisende når han twitret at "Frp vil selge Statoil". (Sannheten er at FrP vil at Norge skal selge seg ned i Statoil.)
Sammenliknet med Bergens Tidendes faktasjekk står dette knapt til bestått. Tre saker på nesten fire uker er ikke mye. Bergens Tidende har dessuten vært ivrige på å etterspørre tips, blant annet på Twitter, for å få flere saker å sjekke. Og Bergens Tidende har skilt selve "dommen" fra undersøkelsene. Bergens Tidende bruker dessuten mer edruelig språk - i Bergens Tidende tar du i verste fall "feil", mens i Dagbladet "bløffer" man.
Siden sist har faktasjekk.no påpekt at Per Olaf Lundteigen uttaler seg misvisende når han sier at "Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen". Og Abid Raja twitret misvisende når han twitret at "Frp vil selge Statoil". (Sannheten er at FrP vil at Norge skal selge seg ned i Statoil.)
Solberg stadig fram på oddsen
Oddsen viser stadig framgang for Erna Solbergs statsministerkandidatur. Nå nærmer sannsynligheten seg 20 prosent for at hun vil være statsminister etter valget - stadig basert på oddsen fra tre bookmakere.
Jens Stoltenberg 64,1% (-1,4)
Erna Solberg 19,3% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,2)
Lars Sponheim 1,9% (-0,4)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 64,1% (-1,4)
Erna Solberg 19,3% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,2)
Lars Sponheim 1,9% (-0,4)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Thursday, September 10, 2009
Venstre best på fornybar energi
Fornybaralliansen er en allianse bestående av Energibedriftenes landsforening, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri og WWF-Norge. De har stilt ni krav til norske partier for utvikling av fornybar energi. I Aftenposten i dag er svarene fra partiene oppgitt. Og ikke overraskende er det bare SV og Venstre som innfrir alle kravene.
Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."
Godt valg!
Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."
Godt valg!
Hva skal vi med Venstre?
Når jeg har stått på stand for Venstre, har jeg flere ganger fått spørsmål om hva som er poenget med alle "småpartiene". Ville det ikke vært bedre med bare to partier, har jeg blitt spurt.
Da sier jeg meg naturligvis enig i det, og nevner at det kanskje tross alt hadde vært bedre hvis vi hadde nøyd oss med partifloraen vi hadde på høsten i 1884: Venstre og Høyre. Mye i politikken ville ha vært enklere da.
Men jeg må jo ta spørsmålet seriøst. Hvorfor er det bedre med et system med mange partier enn med to? Vel, jeg synes vi har sett noen av fordelene i den valgkampen vi snart er ferdige med. Hvis vi hadde hatt bare to partier - la oss kalle dem Parti A og Parti F - ville de kunne stå i hvert sitt hjørne av brytematta og skjelt ut hverandre. Parti A ville kunne påstå at Parti F ville rasere velferdsstaten med sine skattelettelser, mens Parti F ville kunne påstå at Parti A var ideologisk innsnevret som ikke ville ha noe privatisering. Men i den norske partifloraen har vi partier innimellom som på en måte ansvarliggjør ytterpartiene også. I USA har vi de siste ti årene sett at republikanerne har flyttet seg langt til høyre, og konsentrert seg om å mobilisere de kristen-konservative velgerne sine. Hvis Arbeiderpartiet flytter seg "for langt" til venstre i Norge, vil velgerne som føler at Ap flytter seg for langt, alltid ha andre partier i nærheten som de kan stemme på.
Det må også nevnes at de som påstår at USA har et så ryddig system, neppe har forstått det helt. I realiteten består jo de to partiene av svært ulike politikere, og politikere som er republikanere i en stat, kunne godt passert som demokrater i en annen stat. I Norge skjer "kranglingen" mellom partiene, i USA i enda større grad innad i partiene.
Men så vil jeg naturligvis gjerne også komme inn på hvorfor vi trenger Venstre, helt spesifikt. Det har også denne valgkampen vist. Venstre og SV er anerkjent som de to beste miljøpartiene i Norge. Ønsker man å stemme mest mulig miljøvennlig, men har tro på det private initiativ og verdiskapning basert på privat næringsliv, ikke sosialisme, er Venstre midt i blinken. I skolepolitikken ser vi at partiene til høyre for Venstre stort sett er opptatt av å få gitt elevene flere karakterer og andre knapper og glansbilder, mens partiene til venstre for Venstre er opptatt av å få skoledagen lenger, gjerne i form av semi-obligatorisk SFO med ansatte uten pedagogisk kompetanse. Venstre er de som har stått på barrikadene for lærerens fagkompetanse, og som i Oslo kommune har sendt masse lærere på kompetansegivende kurs. Nå vil Venstre også ha kompetanseår for lærerne på nasjonal basis.
I den økonomiske politikken har Ap sagt at enhver skattelettelse går ut over velferden. Da er det pussig at de ikke har reversert de skattelettelsene som den forrige borgerlige regjeringen sto for. Den "reduserte velferden" som de skattelettelsene ifølge Ap førte til, var tydeligvis ikke så alvorlige. FrP vil ha masse skattelettelser, samtidig som de vil øse ut penger på alle gode formål. Jeg er sjeleglad for at vi har partier i sentrum som vil kombinere noen små justeringer av skattepolitikken - ikke minst for å gjøre det lettere å holde småbedrifter igang - med en ansvarlig økonomisk politikk.
I debatten om opphavsrett har Venstre fått mye kjeft, ganske enkelt fordi Venstre har pekt på "elefanten i rommet". Nemlig at vi har omseggripende fildeling som er ulovlig, men som vi ikke får straffeforfulgt uten å gjøre dyptgripende inngrep i personvernet. Derfor har Venstre sagt at vi må lete etter nye modeller som kan gjøre åndsverkene lett tilgjengelige for folk, samtidig som opphavsmennene får penger. Venstre har vært ærlige på at modellene ikke er klare enda - men de må utvikles.
Slik kunne jeg fortsette. Et topartisystem ville veldig ofte føles som å velge mellom å ha hånda i fryseren eller i stekeovnen. Ofte er det på middelveien man finner de gode løsningene.
Da sier jeg meg naturligvis enig i det, og nevner at det kanskje tross alt hadde vært bedre hvis vi hadde nøyd oss med partifloraen vi hadde på høsten i 1884: Venstre og Høyre. Mye i politikken ville ha vært enklere da.
Men jeg må jo ta spørsmålet seriøst. Hvorfor er det bedre med et system med mange partier enn med to? Vel, jeg synes vi har sett noen av fordelene i den valgkampen vi snart er ferdige med. Hvis vi hadde hatt bare to partier - la oss kalle dem Parti A og Parti F - ville de kunne stå i hvert sitt hjørne av brytematta og skjelt ut hverandre. Parti A ville kunne påstå at Parti F ville rasere velferdsstaten med sine skattelettelser, mens Parti F ville kunne påstå at Parti A var ideologisk innsnevret som ikke ville ha noe privatisering. Men i den norske partifloraen har vi partier innimellom som på en måte ansvarliggjør ytterpartiene også. I USA har vi de siste ti årene sett at republikanerne har flyttet seg langt til høyre, og konsentrert seg om å mobilisere de kristen-konservative velgerne sine. Hvis Arbeiderpartiet flytter seg "for langt" til venstre i Norge, vil velgerne som føler at Ap flytter seg for langt, alltid ha andre partier i nærheten som de kan stemme på.
Det må også nevnes at de som påstår at USA har et så ryddig system, neppe har forstått det helt. I realiteten består jo de to partiene av svært ulike politikere, og politikere som er republikanere i en stat, kunne godt passert som demokrater i en annen stat. I Norge skjer "kranglingen" mellom partiene, i USA i enda større grad innad i partiene.
Men så vil jeg naturligvis gjerne også komme inn på hvorfor vi trenger Venstre, helt spesifikt. Det har også denne valgkampen vist. Venstre og SV er anerkjent som de to beste miljøpartiene i Norge. Ønsker man å stemme mest mulig miljøvennlig, men har tro på det private initiativ og verdiskapning basert på privat næringsliv, ikke sosialisme, er Venstre midt i blinken. I skolepolitikken ser vi at partiene til høyre for Venstre stort sett er opptatt av å få gitt elevene flere karakterer og andre knapper og glansbilder, mens partiene til venstre for Venstre er opptatt av å få skoledagen lenger, gjerne i form av semi-obligatorisk SFO med ansatte uten pedagogisk kompetanse. Venstre er de som har stått på barrikadene for lærerens fagkompetanse, og som i Oslo kommune har sendt masse lærere på kompetansegivende kurs. Nå vil Venstre også ha kompetanseår for lærerne på nasjonal basis.
I den økonomiske politikken har Ap sagt at enhver skattelettelse går ut over velferden. Da er det pussig at de ikke har reversert de skattelettelsene som den forrige borgerlige regjeringen sto for. Den "reduserte velferden" som de skattelettelsene ifølge Ap førte til, var tydeligvis ikke så alvorlige. FrP vil ha masse skattelettelser, samtidig som de vil øse ut penger på alle gode formål. Jeg er sjeleglad for at vi har partier i sentrum som vil kombinere noen små justeringer av skattepolitikken - ikke minst for å gjøre det lettere å holde småbedrifter igang - med en ansvarlig økonomisk politikk.
I debatten om opphavsrett har Venstre fått mye kjeft, ganske enkelt fordi Venstre har pekt på "elefanten i rommet". Nemlig at vi har omseggripende fildeling som er ulovlig, men som vi ikke får straffeforfulgt uten å gjøre dyptgripende inngrep i personvernet. Derfor har Venstre sagt at vi må lete etter nye modeller som kan gjøre åndsverkene lett tilgjengelige for folk, samtidig som opphavsmennene får penger. Venstre har vært ærlige på at modellene ikke er klare enda - men de må utvikles.
Slik kunne jeg fortsette. Et topartisystem ville veldig ofte føles som å velge mellom å ha hånda i fryseren eller i stekeovnen. Ofte er det på middelveien man finner de gode løsningene.
Aftenposten er sexfikserte
"Kirkevalg med sexfiksering" er overskriften på en kommentar fra Ingunn Økland i dagens Aftenposten om at kirkevalget i så stor grad handler om hvilke konsekvenser den felles ekteskapsloven skal få for kirken.
Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.
Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.
TV2 må huske feilmarginen...
"Velger-krise for Sponheim i Hordaland" er overskriften på en artikkel på TV2 på nettet. Bakgrunnen er onsdagens meningsmåling i Bergensavisen, hvor Venstre er nede i 4,5 % oppslutning i Hordaland. Et så lavt resultat ville føre Sponheim ut av Stortinget (eller inn på utjevningsmandat).
Det TV2 glemmer er det som kalles "feilmargin". Bergensavisens målinger har kun 600 respondenter, og de oppgir selv feilmarginen til å være 4%. Da blir det meningsløst å tro at et fall fra 6,8% på tirsdag til 4,5% på onsdag må være reelt. Og ser vi på historikken de siste dagene, ser vi at slike utslag dukker opp fra tid til annen: KrF gikk ned fra 9,7% 23. august til 6,8% 25. august, men var oppe på 7,5% på neste måling, og har holdt seg over 7,5% på alle målinger etterpå.
Konklusjon: Bergensavisens Hordalandsmålinger må tas med en klype salt for den enkelte dag, men har noe for seg når man ser den over litt tid. Da vil sannsynligvis de 4,5% fra onsdagens måling vise seg å være et utslag av at utvalget er lite.
(Man kan alltid undre seg over hvorfor Bergensavisen velger å ha små målinger hver dag - hvor man strengt tatt må ta gjennomsnittet av flere målinger for å få et fornuftig inntrykk - og ikke heller skikkelige målinger annenhver eller hver tredje dag. Hyppige målinger med stor feilmargin gir riktignok flere anledninger til artige nyhetsartikler, men dessverre da uten basis i virkeligheten. Det er synd at TV2 er like ukritiske.)
Det TV2 glemmer er det som kalles "feilmargin". Bergensavisens målinger har kun 600 respondenter, og de oppgir selv feilmarginen til å være 4%. Da blir det meningsløst å tro at et fall fra 6,8% på tirsdag til 4,5% på onsdag må være reelt. Og ser vi på historikken de siste dagene, ser vi at slike utslag dukker opp fra tid til annen: KrF gikk ned fra 9,7% 23. august til 6,8% 25. august, men var oppe på 7,5% på neste måling, og har holdt seg over 7,5% på alle målinger etterpå.
Konklusjon: Bergensavisens Hordalandsmålinger må tas med en klype salt for den enkelte dag, men har noe for seg når man ser den over litt tid. Da vil sannsynligvis de 4,5% fra onsdagens måling vise seg å være et utslag av at utvalget er lite.
(Man kan alltid undre seg over hvorfor Bergensavisen velger å ha små målinger hver dag - hvor man strengt tatt må ta gjennomsnittet av flere målinger for å få et fornuftig inntrykk - og ikke heller skikkelige målinger annenhver eller hver tredje dag. Hyppige målinger med stor feilmargin gir riktignok flere anledninger til artige nyhetsartikler, men dessverre da uten basis i virkeligheten. Det er synd at TV2 er like ukritiske.)
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
