Snurt Nina Karin Monsen

Jeg ser i Nina Karin Monsens blogg at hun er snurt fordi Aftenposten ikke vil trykke hennes leserinnlegg som svar på Espen Ottosens innlegg her om dagen (som jeg svarte på her i bloggen, for øvrig).

Monsen ønsker å benytte anledningen til å fortelle at det finnes barn født ved kunstig befruktning som ønsker å finne sin biologiske far eller mor. Men jeg forstår Aftenposten godt - det er ikke noe spesielt godt innlegg. Det er relativt poengløst, i den forstand at det ikke er klart hva Monsen ønsker skal gjøres med dette. Ønsker hun slutt på all kunstig befruktning? Eller ønsker hun kun at barna skal ha rett til å få vite hvem biologisk far er (slik situasjonen er i Norge i dag)?

Naturligvis "krydrer" Monsen som vanlig innlegget med sårende karakteristikker, som "konstruerte barn" og "lesbiske og single kvinner lar fantasien ta overhånd".

Hvis dette betyr at Aftenposten har innført kvalitetskriterier også ved vurdering av Nina Karin Monsens innlegg, ønsker jeg den utviklingen velkommen.

Nina Karin Monsen til Strasbourg

Som varslet vil Nina Karin Monsen og en del meningsfeller prøve å få Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg til å ta stilling til om den felles ekteskapsloven er brudd på menneskerettighetene til de stakkars heterofile ekteparene som 1. januar 2009 brått opplevde at deres ekteskap var omgjort til ... nøyaktig det samme som de var før 1. januar 2009.

Ifølge DagenMagazinet (se også Vårt Land bygger saken på to punkter: Det ene er at Monsen og noen flere mener at selve ekteskapsinstitusjonen er radikalt endret i og med at den også åpner for at folk av samme kjønn kan gifte seg. De mener derfor at deres tidligere samtykke til ekteskap ikke lenger gjelder. Dette har Høyesterett tidligere avvist, idet den har vist til at Monsens ekteskap har nøyaktig det samme innhold som før. Det andre punktet er at registrerte partnere fikk valget om de fortsatt ønsket å være partnere eller om de ville omgjøre partnerskapet til et ekteskap. Mens Monsens folk har ikke fått det samme valget. Her har Monsen et poeng - og den enkleste løsningen på det er kanskje at også de som var gift før 2009 får mulighet til å omgjøre ekteskapet sitt til et partnerskap. Da blir det likebehandling.

Monsen er ute og sykler i sin argumentasjon, som vanlig. For eksempel sier hun: "Det gamle ekteskapet innebar mor, far og felles barn." Neida, det gamle ekteskapet ble faktisk lenge inngått hovedsakelig av par som ikke hadde barn. Og mange fikk heller aldri barn. Hun sier videre at den nye loven har ført til at barn har mistet rettigheter, men hun har fortsatt ikke fått med seg at den også førte til at barn fikk flere rettigheter.

For øvrig er jeg såpass uenig med mye av det Monsen står for at jeg setter pris på at hun fortsetter å kjempe sin tapte sak istedenfor å bruke kreftene på andre områder.

Monsen taper og taper

Jeg har tidligere skrevet om Nina Karin Monsens rettsak mot staten, hvor hun tapte i tingretten. Anken ble forkastet i lagmannsretten, og nå ser jeg at anken også er forkastet av høyesterett.

Bakgrunnen for Monsens rettsak er altså at hun synes det er skrekkelig ubehagelig å være omfattet av samme lov som meg. Hennes ekteskap mister visstnok kvalitet av at også jeg og min mann også er gift. Norske rettsinstanser ser nok hvilke konsekvenser et medhold i denne saken ville fått - hver mann, sin lov... :-)

Som vanlig er det litt fornøyelig å lese Monsens kommentarer. Hun mener at "likekjønnet ekteskap" er bygget på "homofili, barnemarkedet og sosialismen." Senere skriver hun: "Likekjønnet ekteskapslov kan kun brukes til å anskaffe barn på skattebetalernes regning, men også samboere får det. Samboere blir i det øyeblikk de anskaffer barn, å regne som gifte av staten. Likekjønnet ekteskapslov er iscenesatt av noen som ikke vet hva de gjør."

Altså: hun mener å vite at likekjønnet ekteskapslov er til for å anskaffe barn, men finner senere i samme setning ut at ekteskapsloven er unødvendig for det, og konkluderer med at den felles ekteskapsloven altså er unødvendig. Et snev av logisk sans ville kanskje ha gjort at man da ville satt spørsmålstegn ved starten av resonnementet? Altså: kanskje felles ekteskapslov rett og slett er innført fordi det er rimelig at folk som elsker hverandre skal kunne gifte seg - uten at det er særregler for heterofile eller homofile? Hvis Monsen et øyeblikk hadde tatt sine motstandere på alvor, ville hun unngått noen slike logiske selvmotsigelser...

Monsen skriver at neste stopp på veien blir Strasbourg. Hva som kommer deretter, skriver hun foreløpig ingenting om.


(Og jeg pynter innlegget med bilde av noen av mine yndlingshomofile: LLH-leder Karen Pinholt, homoforkjemper Kim Friele og hennes Wenche Lowzow. Klikk på bildet for å se det større, se flere bilder fra årets parade osv.)

Godt om Monsen fra Haugli

Håkon Haugli er intervjuet av Liberaleren. Han har noen gode kommentarer om Nina Karin Monsen og Fritt Ord-debatten fra i fjor:

"Etter at Monsen møtte saklig motstand for sin homohets, rykket for eksempel VGs Hanne Skartveit og Fritt Ords Francis Sejersted ute med anklager om ”homofil intoleranse” og ba Monsens kritikere roe seg ned. Når ledende pressefolk og ytringsfrihetsforsvarerne i Fritt Ords styre ber folk holde kjeft og forsøker å kvele en debatt de påstår er viktig, har de et forklaringsproblem."

Godt sagt.

Som ventet: Nina Karin Monsen tapte

Nina Karin Monsen tapte, som ventet, rettssaken mot staten (se nrk og VG). Monsen misliker å være underlagt samme ekteskapslov som sånne som meg, og ønsket en rett til å beholde "det gamle ekteskapet". Dette til tross for at man må lete lenge for å finne at den nye loven innebærer noe substansielt nytt for Monsen og ektefellen. (Det eneste måtte være at dersom Monsen velger å skifte kjønn, kan hun forbli gift med ektemannen, uten å gå veien om å skille seg og gifte seg på nytt.)

Retten fastslår at spørsmålet om dette skal være én eller to lover er "et spørsmål om lovteknikk som lovgiver tar stilling til", og de får ikke fremmet saken for domstolen.

Det vil vel sjokkere de fleste om dette er det siste juridiske krumspringet vi får høre om fra den kanten. Det må da vel finnes ankemuligheter? Menneskerettighetsdomstoler? Eller militærdomstoler i homofiendtlige land?

(Det kan kanskje virke som at det bare er Monsen som misliker at vi er omfattet av samme lov. Jeg må jo innrømme at jeg også finner det en anelse ubehagelig, men gleden over å være gift med verdens mest fantastiske menneske overskygger det ubehaget. Staten kan altså ikke vente seg noen rettssak fra meg i den anledning.)

Oppdatering: Jada, Monsen vil anke. Det sier hun til Nettavisen. Når først så ille skulle skje at hun skulle få Fritt Ord-prisen, er det i det minste en trøst at hun sløser bort penga på saksomkostninger.

(Se også hva Konrads tankesmie skriver om saken. Han foreslår egne trafikkregler for homofile.)