Unyansert fra Aardal

På nettstedet siste.no uttaler Bernt Aardal seg om den norske valgordningen, som altså har ført til at et ikke-sosialistisk flertall blant de som har stemt, endte opp med et "rødgrønt" flertall i Stortinget. Han klargjør at det ikke er arealfaktoren i beregningene som gjør at de "rødgrønne" kommer så gunstig ut av det.

Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."

Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.

For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:

A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40

Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)

En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).

Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.

Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.

Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.