Eldredebatt på Grorud

Interessant eldredebatt på Grorud samfunnshus i kveld. Deltakere: Trond Jensrud (Ap), Ellen Ronæs (H), Akhtar Chaudhry (SV), Sylvi Listhaug (FrP), Aud Kvalbein (KrF), Trine Skei Grande (V), Margaret E. Hillestad (Sp), Victoria Rweikiza (Rødt) og Einar Lonstad (PP).

Møtet startet med en henstilling om at partiene skulle snakke mest mulig om egen politikk, og minst mulig om hva de andre partiene hadde gjort eller ikke gjort. Slik sett var det litt overraskende at SVs Akhtar Chaudhry nesten ikke snakket om egen politikk hele kvelden, men istedet konsentrerte seg om å kritisere FrPs Sylvi Listhaug, og også Holmenkollenoverskridelsene.

Nevnte Listhaug fikk kjørt seg - hun var skyteskive for flere av partiene og for mange spørsmål fra salen, ansvarlig byråd for eldreomsorg i Oslo som hun er. Hun viste seg som en knakende god debattant (uten at det betyr at jeg er enig med henne i sak hele tida). For eksempel var hun retorisk god når hun argumenterte for at folk må få lovfestet rett til sykehjemsplass, og at pengene må komme fra staten. Hun pekte på at ingen kommuner nekter 6-åringer skoleplass fordi det mangler plass, og kommunene har bygget barnehager i massevis fordi 1-åringene skal ha rett til barnehageplass. Tilsvarende må det innføres rett til sykehjemplass.

Listhaug svarte for øvrig greit på SVs kritikk av Holmenkollenoverskridelsene ved å vise til to-tre statlige prosjekter som har hatt mye større overskridelser. Dermed ble det spredt latter når Trond Jensrud sa at han "ville snakke om Oslo - det er greiest". Når H+FrP har styrt Oslo og Ap+SV+Sp har styrt landet, blir det alltid nok av skandaler og overskridelser til at en hel debatt kan fylles med det. Men god helsepolitikk blir det ikke av det.

For øvrig var det veldig mange løfter om mer penger til eldreomsorgen, det var ikke måte på hvor mye som skulle komme. Alle var enige om at man skal få flere enerom, for eksempel. Av alle i panelet var det Trine Skei Grande som var mest opptatt av å snakke om annet enn penger. Hun var opptatt av at det ikke holder å pøse inn mer penger, man må også ha de kloke hoder som finner gode løsninger. Et poeng er at veldig mye av ressursøkningen de siste årene har gått til sykehusene. Samtidig blir folk liggende på sykehus fordi det mangler sykehjemsplasser - det er en dyr løsning. Og vi bruker gjerne 100.000 kroner til ei ny hofte, men slurver med opptreningen etterpå. Sykehjem må prioriteres høyere, man må tilføre dem kompetanse. Et eksempel på hvordan for eksempel kompetanse på sårbehandling kunne tilføres sykehjemmene er å tillate pensjonerte leger å jobbe noen timer pr dag på sykehjem.

Høyre foreslo at sykehjemsleger bør kunne være fastleger i tillegg, mens Ap kommenterte at for mange ansatte i sykehjemsetaten er midlertidig ansatt og at for mange jobber deltid. Dette må det gjøres mer med, selv om det er komplisert. Ap mente også at det må satses mer på etter- og videreutdanning av de ansatte. Lønn ble nevnt av flere som et virkemiddel for å gjøre situasjonen bedre.

Høyre påpekte at sykehjemsdekningen er bedre i Oslo enn i landet for øvrig. De var dessuten opptatt av at både private og det offentlige burde kunne bygge sykehjem. Rødt var uenig, og mente at sykehjem må være offentlige.

Det ble mye snakk om "verdighetsgarantien" som KrF har foreslått og som Venstre, Ap, SV og Sp har sluttet seg til, men det er litt uklart hva slags rettigheter garantien fører til.

Til slutt ebbet debatten ut ved en god gammeldags "hvem har gjort hva"-krangel mellom Listhaug og Jensrud. Listhaug sa at FrP gikk inn for å gjeninnføre gravferdsstønaden, Jensrud pekte på at FrP var med på å avskaffe den, mot Aps stemmer, mens Listhaug pekte på at Ap ikke hadde gjeninnført den, til tross for flertallsregjering. Slik kan man konkludere med at alle har skylden og ingen har ansvaret...

Debatten ble noe springende, og ikke så velregissert som miljødebatten i samme lokaler for et par uker siden. Men likevel interessant.

Homoaldershjem i Norge?

"Sverige får homoaldershjem" melder LLH. Noe å tenke på for Norge også?

Jeg hører naturligvis allerede reaksjonene. Er ikke homofile og lesbiske som alle andre? Hvorfor skal de alltid skille seg ut? De mest fordomsfulle får sikkert også rare bilder i hodet sitt av hva slags fritidstilbud et slikt aldershjem skal ha.

En sentral bakgrunn er den store homofiendtligheten som har eksistert og delvis fortsatt eksisterer i samfunnet. Holdningene til homofili har heldigvis bedret seg i det norske samfunnet de siste åra, men det var for eksempel først i 1971 at homosexforbudet ble opphevet og først i 2009 at homofile fikk lov til å gifte seg. De som bor på aldershjem har altså levd det meste av livet i et samfunn med store fordommer mot homofile. Da er det ikke så rart at mange fortsatt bærer på fordommene.

Og et sentralt element i ordet "homoaldershjem" er ordet "hjem". Et aldershjem er et sted man flytter til for å bo der. For en homofil som har levd store deler av livet i et homonegativt samfunn, men som de siste par tiårene har opplevd å kunne være åpen om hvem man er, er det ikke særlig forlokkende å skulle flytte sammen med en gjeng mennesker med tildels store fordommer. Vil det innebære at man må inn i skapet igjen? At man ikke kan fortelle om sitt liv sammen med sin kjære når andre gjør det?

Mantraet fra homobevegelsen er naturligvis at man bør være åpen der man er, og at samfunnet vil endre seg gradvis. For akkurat denne gruppa tror jeg imidlertid at det vil være urimelig å kreve at de skal gå i bresjen nok en gang.

Homoaldershjem vil ikke være noen langsiktig løsning. Om førti år bør homoaldershjem være unødvendige. Og homoaldershjem er heller ikke for alle. Hvis Kim Friele flytter på aldershjem vil hun neppe la seg dytte inn i skapet men isteden oppdra sine nye samboere. Kanskje er det ganske få som vil oppleve tilværelsen på et homoaldershjem som mye friere og mer tolerant enn et annet aldershjem. Men de kan være mange nok til at det er plass til et homoaldershjem i Norge.

I det minste blir det spennende å følge erfaringene fra Sverige.

Eldrevielser ugyldige?

I forbindelse med at noen prester i den norske kirka vil vie homofile, med bare små justeringer av den gjeldende liturgien, har det kommet fram at ekteskap kun skal være gyldige dersom liturgien brukes tilnærmet ordrett. Til Vårt Land sier tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, at "Liturgier skal brukes slik de er skrevet, ord for ord, og kan bare fravikes der de selv åpner for valgfrie ordninger."

Det er tidligere kjent at prester i en del tilfeller fraviker liturgien når de vier eldre mennesker, for å unngå å mase om fruktbarhet og barn når dette neppe er aktuelt. Det er derfor et spørsmål om disse vielsene er gyldige. Fisknes får også spørsmål om disse ekteskapene, og sier at "Ja, det er ikke bra. Hvis det er sånn at slikt aksepteres i stor grad, bør man heller endre liturgiene. Personlige tilpasninger er ikke en del av kirkens ordninger."

Her må noen gripe inn - det er trist hvis folk blir viet og ekteskapene egentlig ikke er gyldige.