Et godt skoletilbud i Groruddalen!

Venstres lokallag i Groruddalen inviterte i onsdag til åpent møte om skoletilbudet i dalen. Møtet ble holdt på nye Rommen skole, som blir et praktbygg til glede for hele befolkningen i bydelen. Skolen har fått flerbrukshall, kultursal, mange musikkrom og så videre, og skal kunne brukes av alle når skoledagen er over.

Kjell Veivåg, tidligere skolebyråd og nå nestleder i kultur- og utdanningskomiteen, la vekt på at det de siste ti årene er investert 15 milliarder kroner i skolebygg i Oslo. Dette er en synlig verdsetting av skolen som gir mye større effekt enn vakre ord om skolens betydning. Og det er også godt å se at ikke alle offentlige utbyggingsprosjekter havner på vestkanten og i sentrum.

For Venstre er det et hovedprinsipp at alle elevene er individer som skal ha et likeverdig tilbud. Ingen elever er problemelever som skal busses vekk. Men elevene har ulik bakgrunn - fra de som har aner i Norge i tre eller tretti generasjoner tilbake, til de som kom til Norge forrige uke fra et krigsherjet område. For å gi alle elever et likeverdig tilbud, må kanskje noen skoler få et ressursløft. For eksempel kan det virke som at et lønnsløft til nyansatte lærere ved 25 skoler som slet med rekrutteringen, faktisk fører til bedre søkning. Og kanskje bør man tenke nytt i skole-hjemsamarbeidet og tilføre ekstra ressurser og kompetanse der kulturforskjellene er store og språkene er mange.

Samtidig må man huske på at Osloskolen på mange måter er en suksesshistorie. Faglig sett gjør Osloelevene det veldig bra i sammenlikning med andre områder av landet - hvilket viser at høy andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn slett ikke behøver å bety at lista skal legges lavt, eller for den del tas helt vekk. At en elev har minoritetsspråklig bakgrunn og går på en skole med mange minoritetsspråklige elever, betyr ikke at vi skal ha mindre ambisjoner på elevens vegne.

Den andre foredragsholderen var Morten Sesseng, rektor ved Bøler skole. Han minnet oss om viktigheten av skole-hjemsamarbeid. Forskning tyder på at foreldrenes holdninger til skolen er viktigere enn deres eget utdannings- og kunnskapsnivå. Det er viktig å bevisstgjøre foreldrene om den innsatsen de kan gjøre for at barna skal få gode holdninger til skolen. Det er fint om foreldrene kan hjelpe elevene med leksene, men den virkelig store forskjellen går mellom de foreldrene som spør elevene om leksene og de som ikke gjør det. Tidligere har jeg hørt om kurs på Gran skole (tror jeg) for foreldre som er analfabeter. Analfabeter kan ikke lese for sine barn, men de kan like godt som andre foreldre spørre barna om de har gjort leksa si og be barna fortelle om hva de har lest.

Det var godt med et helt møte uten elendighetsbeskrivelser og med vekt på de ressursene vi har og hvordan vi kan jobbe for å gjøre skolen enda bedre - og derigjennom også bidra til at hver elev kan nå sine egne mål.

Facebook viser ny aktivitet

Blant de nye "social plugins" Facebook lanserte nylig, er "activity feeds". Dette er noe så enkelt som en rute som viser hva av innholdet på nettstedet (for eksempel bloggen) som har blitt delt på Facebook i det siste.

Her er eksempler fra mine blogger:





Det er naturligvis morsomst når det faktisk er noen som har delt noe...

Ukas bilde: Bodø

I 2005 var jeg på Homokonferansen i Bodø. Det var også for eksempel kronprinsesse Mette-Marit. Det var mye morsomt med den konferansen og det ble også en del bilder. Men nå plukker jeg fram et enkelt, lite bilde av stein- og betongkonstruksjonene ut mot havet.

En vakker sak

Jeg fant denne videoen på YouTube. Den er sammensatt av scener fra Beautiful Thing, og med en av sangene fra filmen (av Mama and the Papas, naturligvis). En vakker film...

Lovende fra Spotify

Musikkstreamingtjenesten Spotify har så langt hatt noen gedigne problemer. Det største har vært utvalget av musikk. Jada, du har tilgang til sikkert millioner av låter, men kanskje ikke favorittlåtene dine - selv om du har dem på maskinen. En musikktjeneste som ikke kan spille The Beatles blir haltende. Dessuten har bruksopplevelsen vært litt "ensom". Så sitter jeg der, da, og leter på måfå etter artister jeg liker og fyller opp i spillekøa. Så blir de spilt, og så er de "borte" - og bare last.fm husker at jeg har spilt dem...

Nå skal alt bli meget bedre. I bloggen sin varsler de store endringer - og får oppslag i VG og Dagbladet, bare for å nevne et par norske medier.

Hva er viktigst? Jeg synes nok det viktigste er at Spotify kan forholde seg til musikken lokalt på harddisken. Altså vil jeg kunne spille Beatleskatalogen - og sære ting som "Arne Hjeltnes og Romlingane", som jeg naturligvis har på CD og dermed i iTunes...

Det nest viktigste er Facebookintegrasjonen. Når Facebookvennene mine poster musikk på Facebook, vil de automatisk dukke opp hos meg i Spotify, for eksempel. Enklere deling av spillelister er også kult.

Men så håper jeg at dette pusher Apple til å forbedre iTunes også. Facebookintegrasjon ville gjort seg der også...

Usjenert uvitende fra Berg Eriksen om Wikipedia og SNL

Trond Berg Eriksen har et avisinnlegg i Aftenposten i dag om Wikipedia og SNL.

Han er ganske syrlig mot kulturministeren: "Kulturministeren snakker usjenert uvitende om den dugnadsånd som preger nasjonalleksikonets viktigste konkurrent, Wikipedia, uten å forstå at leksikonarbeid alltid har vært dugnadsarbeid for symbolsk betaling." Da er det morsomt å se at Berg Eriksen snakker like usjenert uvitende om Wikipedia: "Når konkurrerende nettsteder kan forandre artikler om omstridte temaer 25 ganger i døgnet, og alt skjer anonymt, befinner vi oss utenfor alle faglige diskusjoners verden." Ja, for det må vel være Wikipedia han viser til, selv om det er snodig at han ikke har fått med seg at Wikipediaartikler gjerne ikke er anonyme.

Han gjentar poenget om at Wikipediaartikler er anonyme og usignerte så mange ganger at det blir underlig at han ikke har sjekket den opplysningen før han sendte av gårde innlegget. Og når det først står på trykk i Aftenposten deler det skjebne med SNL-artikler med feil: de er vanskelige å rette opp. Det er jo derimot en av styrkene til Wikipedia: at feil kan rettes raskt og ikke bli stående for å forvirre generasjoner av lesere.

Et poeng til som er interessant: Han skriver at "Derfor er det viktig at det er synlig hvem som står bak formidlingen. Det er en garanti for leseren som får dokumentert sine kilder, og det blir en æressak for forfatteren og instituttene å levere sitt beste." Nåvel, viktigere enn å vite hvem som har skrevet artikkelen er å kjenne til kildene. Wikipediaartikler skal ideelt sett ha kildehenvisninger, og da kan man selv gå videre og undersøke ved behov. Når jeg finner en interessant opplysning på Wikipedia, er jeg ikke så opptatt av å sjekke hvem som har lagt den inn - jeg sjekker heller at opplysningen kan belegges i andre kilder.

Jeg er ivrig tilhenger av forskningsformidling, og synes det er positivt hvis slik formidling gir "uttelling" for forskere. Men denne forskningsformidlingen kan godt skje i Wikipedia - der kan man publisere artikler under fullt navn, og hvis man belegger påstandene sine godt med kildehenvisninger, skal det nok mye til at de ikke blir stående. (Og forskeren kan naturligvis vise til originalversjonen i sin liste over artikler - han behøver ikke vise til den versjonen som andre har vært inne og redigert.)

(PS: I en "fakta"-boks på kanten skriver Aftenposten om SNL: "Ble lansert på Internett i fjor som et profesjonelt alternativ til amatørenes Wikipedia." Ja, det ble kanskje lansert som det. Uheldigvis viste det seg å ikke være "profesjonelt" nok.)

Huskeregel om sladreblader

En svensk prinsesse har visstnok brutt sin forlovelse, og i forkant av det rakk et norsk sladreblad å trykke noen utroskapsrykter. "Horribelt", sies det i VG.

Men så viser det seg at det vedkommende synes er "horribelt" ikke er utroskapssladderet, men derimot mediepresset mot jenta som ble intervjuet av sladrebladet. Journalistene i Trønder-Avisa, som "horribelt"-nyheten kommer fra, har visst ikke engang spurt vedkommende om hvordan han vil karakterisere selve sladderet.

Huskeregel til senere bruk: Hvis sladreblader er villig til å betale deg penger for et intervju, er det sannsynlig at det blir oppmerksomhet rundt det hvis du svarer ja. Det er liksom sånn sladrebladene fungerer.

PS. Jeg var litt usikker på hva slags bilde jeg skulle bruke i dette innlegget, helt til jeg googlet navnet til en av personene som lar seg intervjue av Trønder-Avisa:

(NRK)

Ukas sjokolade: O'søte hjerte

De fleste sjokoladene vi spiser er laget på store fabrikker. Slik er det nok ikke med sjokoladene fra Northern Delights - sjokoladeriet i Alta.

Jeg har fått tak i noen sjokoladehjerter derfra, med påskriften "O'søte hjerte" ("Handmade in Norwegian Lapland"). De likner på vanlig melkesjokolade, men har en antydning til syrligere smak. De er egentlig helt greie, men forsvarer nok ikke noe høyere pris enn fabrikksjokoladene, etter min smak.

(For ordens skyld: sjokoladene jeg har spist ser ikke helt ut som sjokoladene på bildet, men slik er det vel med småskalaproduksjon...)

(PS: Northern Delights har egentlig ikke fungerende hjemmesider akkurat nå. Det har derimot Northern Delights Social Club, som er noe helt annet...)

(Se også omtale i Dagbladet.

Konklusjon:

Morsomme sitater 73

"Min utdanning var dårlig. Jeg gikk på en rekke skoler for mentalt forstyrrede lærere." (Woody Allen)

"Hvis forvirring er første skritt på kunnskapens vei, må jeg være et geni." (Larry Leissner)

"Elgen snudde dessverre ved autovernet i midtrabatten. Hadde den fortsatt over veien hadde uhellet vært unngått, så det er ingen tvil om hvem sin skyld det var." (Fra skademelding)

Norske narkotikasmuglere og sånt

Jeg har ikke kommentert rettssaken mot de norske statsborgerne som ble tatt med kokain i bagasjen i Bolivia. Jeg pleier egentlig ganske sjelden å kommentere rettssaker - det er ikke ofte man som utenforstående kan ha særlig god innsikt i hvem som er skyldige og hvem som er uskyldige, og derfor er det gjerne like greit å ti stille.

I forbindelse med rettssaken i Bolivia har imidlertid de dømte vært rasende på norske myndigheter for "manglende støtte". Elin Ørjasæter har en god kommentar på E24 i dag, hvor hun påpeker at norske myndigheter naturligvis har plikt til å la andre lands politi og rettsvesen få gjøre jobben sin. Og hun viser til en gammel, men strålende artikkel fra Opplysningskontoret: UD tilbyr oppblåsbar velferdsstat til reisende.

Stina Brendemo Hagen og Madelaine Rodriguez kan være rasende på så mangt - på seg selv, naturligvis, på de som sto for de mistenkelig tunge baggene og sikkert på mange andre. Men raseriet mot norske myndigheter er ikke særlig velplassert.

Artig busstur

Jeg hadde en artig busstur i går. Jeg skulle til et sted jeg ikke har vært før, og hadde derfor sjekket nøye på Trafikanten hvordan jeg skulle komme meg dit. Gikk så til bussholdeplassen i god tid onsdag morgen, gikk på bussen når den kom og sa at jeg skulle til Morteveien.

- Morteveien? Vi har ingen stopp som heter Morteveien.
- Ehm, jeg søkte på Trafikanten og fikk fram det.
- Nei, kanskje du skal til Mortensrud? [Mortensrud er et helt annet sted i Oslo...]
- Nei. Hvor stopper du, da?
- Jeg går til Lillestrøm. Vi stopper på Mortens Kro - er det dit du skal?
- Eh, nei...
- Kanskje du skal til Skillebekk?
- Eh, ja, la meg få en billett til Skillebekk, da.

Så satte jeg meg ned og prøvde å tenke over hva som kunne ha skjedd. Litt før bussen kom til Skillebekk, dukket Morteveien opp på lista over snarlige bussholdeplasser på skjermen - det var første stopp etter Gjelleråsen. Jeg gikk fram til sjåføren igjen:

- Jeg skal av på første etter Gjelleråsen.
- Ja, det er Mortens kro. 30 kroner.

Så trykket jeg på stoppknappen etter at vi hadde passert Gjelleråsen og den forhåndsinnspilte stemmen i høyttaleren tydelig hadde sagt "Neste stopp er Morteveien." Jeg gikk av bussen på en bussholdeplass med tydelig merke "Morteveien". Og "Mortens kro" var neste stopp etter det igjen...

Jeg forstår at bussjåførene av og til må kjøre ruter de aldri har kjørt før, men går det ikke an å slå opp i ruta, da, istedenfor å være skråsikre på at stoppestedet ikke finnes? Man skal jo tross alt være ganske sta (slik jeg er) for å insistere på at en holdeplass finnes når bussjåføren sier at det ikke gjør det...

Liker du noe?

Legger du merke til den lille endringen i høyremenyen? Den lille knappen som det står "Liker" på?

Jepp, nå kan du klikke på den og dermed fortelle vennene på Facebook at du liker denne bloggen. Du ser også hvilke andre av dine venner som liker den (eller du ser teksten "Bli den første blant dine venner til å like dette." - du får tolke selv om det sier noe positivt eller negativt om vennene dine - eller denne bloggen...)

Å legge slike "liker"-knapper på nettsiden er enkelt: sjekk Facebooks developers-siden. (Å legge "liker"-knapper på hvert blogginnlegg er foreløpig litt mer kronglete - hvis du da ikke ønsker å legge inn hver lenke for seg... Men det kommer sikkert.)

Gustav Lorentzen er død

VG melder at Gustav Lorentzen er død.

Det er veldig trist. I norsk musikkhistorie står Knutsen & Ludvigsen som et fyrtårn, med fabelaktige lekne sanger som har fenget både barn og voksne. En del av sangene er blitt klassikere, som "Dum og deilig", "Hallo! Hallo!", "Grevling i taket", "Kanskje kommer kongen" og "Matpakkespisevise". Lorentzen etterlater seg et genialt livsverk som barn og vi andre kan glede oss over i all framtid.

Ukas bilde: Jobbintervju i shorts og t-skjorte

Ukas bilde er fra Moorea. Bildet er ikke så mye å skryte av, men det ligger en historie bak.

I 2003 var jeg på en tre måneders jorda rundt-reise. Fra Johannesburg sendte jeg en jobbsøknad pr epost til Høgskolen i Oslo - det er nok første gang jeg har søkt en jobb helt uten bruk av æ, ø og å. Da jeg var kommet til Moorea ble jeg innkalt til intervju. Jeg forklarte at jeg hadde litt problemer med å komme til Oslo, så vi avtalte å gjøre intervjuet pr telefon. Klokka 12 midt på dagen - hvilket ville si klokka 12 om natta på Moorea.

Jeg møtte opp til intervjuet iført t-skjorte, shorts og sandaler. Det var øsende regnvær, men jeg klarte å oppfatte hva som ble sagt til tross for lyden av regnet mot metallet i boksen. Og jeg må ha svart ok, for den jobben fikk jeg og jeg har den enda.

Og den telefonkiosken har dermed en spesiell plass i livet mitt...

Språkdiskusjon i Aftenposten

Janne Bondi Johannessen hadde et leserinnlegg i Aftenposten i helga. Her påstår hun at Per Egil Hegge har tatt feil i en tidligere språkspalte. Hegge siterte en setning av Jan Kjærstad: "Selvfølgelig kan jeg, like lite som andre forfattere, si meg fri for den sjalusi som hører til yrket", og mente at det skulle være et "ikke" før det første kommaet. Det mener Johannessen ikke.

Argumentene Johannessen bringer til torgs er ikke særlig gode:
1. Johannessen er ekspert, det er ikke Hegge, og
2. Hvis man googler, finner man flere setninger som likner på Kjærstads.

Dette er ikke spesielt overbevisende. Men det at man bruker argumenter som ikke er overbevisende, beviser ikke at man tar feil...

Mitt eget språkøre (som slett ikke alltid er til å stole på) påstår at når man har en innskutt bisetning, markert med komma på begge sider, skal setningen fortsatt bety noenlunde det samme om man fjerner bisetningen. I Kjærstadsetningen, derimot, bytter setningen mening hvis man fjerner innskuddet: "Selvfølgelig kan jeg si meg fri for den sjalusi som hører til yrket". Jeg ville altså valgt å fjerne det første kommaet: "Selvfølgelig kan jeg like lite som andre forfattere, si meg fri for den sjalusi som hører til yrket".

Men her følger jeg med videre for å se om det kommer noen flere argumenter til torgs...

Meningsløst forslag om utvidet forbud mot å gå på rødt

Adressa skriver at Statens vegvesen vurderer om det bør bli forbudt å gå på rødt lys.

Dette til tross for at det aldri har vært noen trafikkulykke i Norge der årsaken har vært at en fotgjenger lovlig har gått på rødt lys.

Hvordan kan jeg si det? Jo, det kan jeg si ved å se på skiltforskriften §24A: "Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan fortsette kryssingen."

Altså: det er i dag kun lov å gå på rødt lys dersom det ikke innebærer fare og ikke er til hinder for trafikken.

Det er neppe trolig at politiet - som i dag ofte ikke har tid til å etterforske tyverier med kjent gjerningsmann - vil bruke energi på å bøtelegge folk som går over på rødt lys der det ikke innebærer fare.

En utvidelse av dette forbudet til også å gjelde situasjoner hvor det ikke innebærer fare å gå over, vil altså føre til mindre respekt for regelverket (De færreste vil reellt sett stå og vente på grønt lys hvis de ser at det ikke er noen bil i nærheten i det hele tatt.)

Nei, skal man styrke respekten for det røde lyset, får man heller bruke penger på kontroller der man bøtelegger folk som krysser på rødt lys på en slik måte at bilister blir hindret eller det oppstår en farlig situasjon - ikke ved å gjøre ufarlig adferd straffbar.

Ukas sjokolade: Bergene Melk

Er du i utlandet sliter du ofte med å finne det som er "den typiske sjokoladen" for oss nordmenn, nemlig den tradisjonelle melkesjokoladen. Utvalget av konfektsjokolader, mørke sjokolader, Mars-bars og så videre er stort, men akkurat Freia Melkesjokolade-smaken får man ikke så mange steder.

I Norge får man den til alt overmål flere steder. Bergene Melk smaker relativt likt Freias klassiker. Nå har jeg riktignok ikke lagt den ved siden av Freias og smakt annenhver bit for å fange opp nyansene i smaksforskjell, men jeg vil uten videre akseptere Bergene Melk som en fullgod erstatning av Freias klassiker.

Bergene Melk markedsføres dessuten med slagordet "100% naturlige råvarer", som er sukker, tørrmelk, kakaosmør, kakaomasse, soyalecitin, salt og vanlijeekstrakt. Jeg er litt usikker på hvilke "unaturlige" råvarer som jeg kan finne i andre sjokolader og egentlig bør være livredd for, men...

Konklusjon:

Bokstavelig talt

I rekken av språklige ting som irriterer meg til tider, er feil bruk av "bokstavelig talt". Som kjent brukes "bokstavelig talt" egentlig til å påpeke at det uttrykket man bruker, som kanskje kunne vært tolket i overført betydning, faktisk skal tolkes helt konkret.

Her er noen eksempler på bruk den siste uka:
"Når betrodde personer innen kirke og kristenliv bokstavelig talt blir «tatt med buksene nede», dukker det gjerne opp velmenende forsvarere." (Fevennen 17/4)
"I 20 år har man bokstavelig talt dyrket fram ideen om en golfbane på Gimsøy." (Nordlys 16/4)
"Spitzer var tatt med buksene nede. Bokstavelig talt." (Dagens Næringsliv 16/4)
"At mange elever i videregående skole bokstavelig talt legger inn årene uten fullført skolegang, har vært et stabilt trekk i mer enn ti år." (Glåmdalen 14/4)
"Man får det bokstavelig talt inn med morsmelken hvordan man skal oppføre seg og være et menneske blant andre mennesker." (Aftenposten 14/4)
"Dyrevernorganisasjonene hadde, bokstavelig talt, skutt gullfuglen." (Dagens Næringsliv 10/4)

Artig da at xkcd kommenterer det samme denne uka:


(xkcd.com)

IIIIK - homser på stranda

Blikk har i dag et morsomt tilbakeblikk på en 14 år gammel sak. Lokalavisa Tønsberg slo opp at det fantes homofile på naturiststranda Karlsvika.

Ifølge parksjefen klager ikke folk på oppførselen til homsene på stranda.

– Det vi får klager på er rett og slett at de oppholder seg der, sier Halle, som forteller at en god del tidligere brukere ikke liker seg på stranda fordi det er homofile der.

Ja, verden går framover. Folk har begynt å venne seg til at det finnes homofile i verden, har de ikke?

Nåvel. I 2009 kom en holdningsundersøkelse som jeg omtalte under tittelen Grøss. Jeg siterer fra innlegget mitt da:

I en ny holdningsundersøkelse basert på et representativt utvalg av den norske befolkning, sier 29 % av menn seg enig i at "Når jeg tenker på homofile menn, grøsser jeg." 15 % av menn er enig i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".

Her ser vi tydelig at skolen - og resten av samfunnet - har sviktet i å gi disse menneskene hjelp til å få et sunt syn på homofili. Det må jo være ubehagelig å grøsse sånn?

Jeg har håp om at grøssingen kan kureres, men ser at det tar tid...

Nytt fra Monsen

Det skjer ikke så mye i de ulike Monsensakene for tida. Som kjent tapte Monsen rettssaken mot staten. I Vårt Land på fredag hadde hun følgende herlige kommentar til dette: "Vårt Land meddeler 08. april at vi har tapt rettssaken. Det er feil. Den er bare avvist av Borgarting lagmannsrett."

Ikke tapt, bare avvist.

Hun har for øvrig varslet anke til Høyesterett og visstnok klaget til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Lykke til.