Ekteskapslovdiskusjonen 11

Nina Karin Monsen har for noen dager siden kommet med et nytt svar på mitt forrige svar:

Hei igjen!

Det er interessant å se at det stadig dukker opp nye ting vi er uenige om - samtidig som vi i liten grad klarer å enes om noe som helst av det vi har diskutert.
Du har en interessant debatteknikk – du flytter saken som diskuteres. Det er den nye ekteskapsordningen som er tema. Du roter deg bort.

En ting vi tilsynelatende er uenige om, er hva som ligger i ordet "mobbing". Jeg forbeholder det begrepet til adferd som har en betydelig varighet. Jeg tenker vel også at begrepet gjerne er knyttet til en form for avmakt, for eksempel knyttet til at man er én som blir mobbet av mange, eller at man mobbes av noen med makt. At jeg ved en anledning har kalt deg "filosof" vil jeg derfor ikke karakterisere som mobbing.

Jeg vil. Er du da ”matematiker” – det svarte du ikke på.

Imidlertid forstår jeg at det kanskje kunne misforstås. Min mening med å sette filosof i gåseøyne, var utelukkende å signalisere at jeg synes at dine debattinnlegg akkurat i denne saken ikke var verdige en filosof. Dette har jeg da også begrunnet i bloggen min: jeg synes for eksempel det er upresist å bruke ordet "naturlig" uten å forklare hva man nå legger i det, og jeg synes det var svært uklar tale når du trakk inn enslige gamle i kronikken din.

Hva er verdig en filosof? Skal andre ikke – filosofer bestemme det? Hva er verdig en ”matematiker”? At ?nsket om en kone for alle, spesielt var uklart, kan bare henge sammen med at du ikke forst?r at enslige, gamle ogs? kanskje vil gifte seg og f? en som tar vare p? seg. Noen av mine venninner som er aktive er meget begeistret for tanken. Loven sier uttrykkelig at alle av samme kj?nn kan gifte seg, ikke at bare homofile kan.

Vi er også uenige om hva som er god debattkultur. Nei, du er dårlig å debattere, du holder deg ikke til saken.

Du har gjentatte ganger insinuert at jeg ikke er kapabel til å gjøre min jobb som l?rerutdanner. Jeg velger i den saken å stole mer på mine studenter, kolleger og overordnede, som alle gir meg gode tilbakemeldinger. Dine påstander i den sammenhengen virker svakt underbygde.
Debatten dreier seg ikke om deg eller meg – du er dårlig fordi du ikke forstår hva en lov er, når du debatterer en lov. Det gjør forh?pentligvis dine studenter og dine kollegaer. Men de har ikke lært det av deg.

Etter nå å ha diskutert med deg en stund, forstår jeg mer av hva du mener om ekteskapsloven. Jeg mener imidlertid fortsatt at du tar feil. Menneskers liv blir ikke kaos med denne loven. De fleste heterofile i Norge er tilhengere av loven. De føler ikke at deres eget ekteskap blir desavuert. Folk vil fortsatt gifte seg - av kjærlighet.
De fleste heterofile er imot, ingen skikkelig undersøkelse er gjort. Mange har ikke oppfattet at ekteskapsloven endres radikalt og vet ikke at loven har tilbakevirkende kraft. Regjeringen har forsømt sin informasjonsplikt. Ved valget 09 endres loven tilbake igjen. Enhver lov kan endres mange ganger. Nå blåser vinden en vei – men det snur seg. Men du har naturligvis helt rett i at ekteskapet har vært under endring de siste 100 årene. Lenge var det jo påbudt å gifte seg hvis man skulle bo sammen. ??? Ikke bløff. Det har aldri vært påbudt i lovs form – du må skille mellom det en lov påbyr og det som er praksis i en del miljøer.

og det var forbundet med skam å få barn uten å være gift. Nå blir over halvparten av alle barn født utenfor ekteskap. Men dette er en utvikling som har skjedd før den felles ekteskapsloven kom, og jeg tror som sagt ikke at den vil påskyndes av den. Du glemmer at nå skal samboere få arve hverandre – den retten får neppe homofile samboere. Men ta spørsmålet opp med LHH og Anikken H. Homofile vil etter loven heller ikke kunne bli partnere, men tvinges til ekteskap, lenge før barnet er konstruert av statens leger.

Du sier at det bare er du som er opptatt av "hvordan en lov skal formuleres for at ikke menneskers liv skal bli kaos". Vel, loven er laget nettopp for å rydde opp i noe kaos - for eksempel hva som skjer med et barn av lesbiske foreldre dersom den biologiske moren dør. Til nå har det vært slik at barnet da har stått uten rettigheter til å bli ivaretatt av sin biologiske mors partner, og barnets liv blir kaos. Nå skal dette ordne seg.

Mange barn har to foreldre som dør. Skal de også få en/to nye foreldre av staten? Du mangler visst fantasi. Nå kan far, mor og medmor alle gå til sak, snart kommer livmormor og eggmor med, og donorfar våkner opp av den narsissistiske rusen og vil være far han også. Underskrifter kan man alltid angre.

Du skriver at "Religiøse mennesker er knust", og at "Resultatet kan bli at heterofile ikke gifter seg, bare homofile gjør det." Vel, jeg kjenner heldigvis flere religiøse mennesker som langtfra er knust, men tvert imot synes det er hyggelig at også homofile får gifte seg. Det tar neppe heller lang tid før religiøse homofile kan få gifte seg i kirken og få Guds velsignelse. Så i dette spørsmålet er de religiøse delt.

Vi har nok forskjellig omgangskrets. En liten gruppe prester vier homofile, og bryter derved sitt presteløfte. Kirken går aldri med på det. Vet du alle kristne forsamlinger som sto på høringslisten, gikk imot loven. Du har forbausende lite faktabasert kunnskap. Bare deg selv og ditt nærmiljø.

Så skrev jeg at jeg ikke ser annen mulighet (enn at alle skal få lov å gifte seg - uavhengig av om det er kjærlighet eller ikke. Jeg ser altså ingen mulighet for at staten skal kunne kontrollere at man gifter seg av kjærlighet.) Akkurat her virker det som om du misforsto hva jeg mente, for du spør "Du m? da ikke gifte deg? Forskjelle er da bra i mangfoldsåret 08?"

Jeg fors?kte med litt ironi. Homofile må aldri gifte seg.

Men for å svare på det du spør om: jeg MÅ naturligvis ikke gifte meg, men jeg har mange ektepar rundt meg som har lovet hverandre evig troskap ved å gifte seg, og jeg vet at jeg vil ha lyst til å love min kjære evig troskap også. Da er det romantisk og fint å gjøre det i et bryllup, slik som et par av mine søsken og mine foreldre har gjort.

Tror du at homofile menn er mer trofaste enn heterofile? At deres løfter varer lenger? Statistikken over partnerskaps oppløsning sier noe helt annet.

Du ber meg lese om mobbing - og det har jeg naturligvis gjort. Og jeg gleder meg som sagt over at staten vil sette inn en innsats mot mobbing på bakgrunn av seksuell legning i skolen. Annen mobbing i skolen har det heldigvis vært en god del fokus på de siste årene, selv om det også der er mye igjen å gjøre. Mobbing i arbeidslivet er også et viktig og stort område.

Igjen denne selvsentreringen.


Du skriver at "Men mange homofile må da frykte at de er heterofile? Det går jo begge veier? Der er to skap – minst. De homofile miljøer er vel ikke begeistret om noen erklærer at de ikke er det allikevel? Vi kjenner sikkert begge historier om problemene som oppstår." Nå snakket jeg først og fremst om den delen av ungdomstida hvor de fleste er litt usikre på sin legning. Jeg tror slett ikke vi er kommet dithen at ungdom i denne perioden frykter at de er heterofile. Jeg tror frykten (for å være homofile) er knyttet til de negative holdningene til homofili i samfunnet - som heldigvis er blitt mindre de siste årene. Men du har naturligvis helt rett at det også kan skje senere i livet at man blir usikker på sin legning - også etter at man har fortalt om den legningen man trodde man hadde til alle mulige. Da er det nok vanskelig å fortelle at man "plutselig" har en annen legning - uansett hvilken vei det går. Men det var ikke akkurat den gruppen jeg skrev om.
Men det gjorde altså jeg. Skal man først skrive om frykt i forbindelse med seksualitet, bør man kanskje ta et større og videre perspektiv enn den homofiles? Eller eksisterer de homofile i et eget samfunn? Slik du formulerer deg høres det ut som om det er to verdener. Hvem vil da vinne over hvem? De mange eller de få?

Du spør til slutt også "Tror du virkelig at en norsk lov endrer fordommer hos folk flest?" Ja. Jeg tror at forbudet mot homoseksualitet, som var en lov bygget på fordommer mot homofile, bidro til å opprettholde de samme fordommene. Å fjerne den loven var et viktig skritt på veien for et bedre samfunn. På samme måte tror jeg den felles ekteskapsloven vil ha positive effekter.
Jeg har ikke sjekket, men etter hva jeg vet ble loven fjernet fordi den ikke ble brukt. Politiet hadde vel ikke tid/ork til å sjekke det private seksuallivet. I samme periode kunne man også bli uforskyldt skilt. Det er synet på seksualiteten som har endret seg – alle skal nå kunne ha et seksualliv – også tenåringene. Sex for alle pengene heter det nå. Dekadensens tid skylder over oss – nå også inflasjonen.

Til slutt skriver du at "Du har også nylig gitt støtte til en blogger som forfulgte meg for to år siden og som nå er begynt igjen, takket være deg. Du burde være forsiktig med ham, han innrømmer åpenlyst i bloggen sin at han gjerne lyver om de han oppfatter som motstandere. Jeg er sikkert bare en av dem. En stalker-type." Da må jeg i så fall beklage. Når jeg skriver kommentarer på blogginnlegg, tar jeg kun stilling til innholdet i selve det innlegget - jeg kan ikke sette meg inn i alt annet samme person måtte ha sagt og gjort. Til det er det for mange som blogger.
Du kan fremdeles gjøre det. Der kan du se at bloggingen kan være mobbing. Du er visst opptatt av mobbing.
For øvrig: jeg kjenner demonens rolle i "Discourse de la methode." Ja, men les den om igjen. Etter min oppfatning en vesentlig bok, ikke minst fordi Descartes også fører inn Gud som veileder til erkjennelse av virkeligheten.

Til sist: på grunn av en del reisevirksomhet i sommer vil jeg ikke ha mulighet til å fortsette med daglige meningsutvekslinger. Men det skader vel forsåvidt ikke om tempoet settes noe ned... Jeg skal også reise – det avhenger en del av været, hvor lenge. Men jeg lover uansett å svare deg. Minner deg på at du startet dette, du skrev ikke som en redelig debattant et innlegg mot min kronikk i Aftenposten, du skrev heller ikke til meg først, før du gikk til angrep på meg som person. Er ikke den type blogging egentlig feigt? Minner også om, det er vel tydelig nok, at jeg er meget interessert i å endre tenkningen omkring den nye ekteskapsordningen. Jeg skal skrive bok også om tema lov og virkelighet, og kommer sikkert til å få bruk for denne offentlige debatten mellom oss for å illustrere at en akademiker, til og med en realist, ikke kan tenke abstrakt.
NKM


Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Dette er det ikke gjort i en fei å svare på, så mitt svar kommer etter hvert...