23. mars skrev jeg om en kronikk i Bergens Tidende med tittelen De uhørte fortellingene om sex.
Denne kronikken var tydeligvis provoserende for mange. Ikke minst provoserte den Kari Wærness, professor emerita ved sosiologisk Institutt, UiB. Hun hadde en kronikk 26. mars med den noe pussige overskriften "Seksuelle overgripere er i hovedsak menn". "Hovedsak" fra hvem sitt synspunkt, Wærness?
Wærness skriver dessuten at hvis tabuet rundt kvinnelige overgripere skal brytes, må det gjøres "på en måte som ikke skygger for at omfanget av mannlige overgrep er av en størrelsesorden som gjør omfanget av kvinnelige overgrep bagatellmessig i sammenligning". Spørsmålet som igjen trenger seg på er: "Bagatellmessig" for hvem, Wærness?
Wærness, som også skriver Rannveig Svendbys navn galt, har videre misforstått hovedpoenget i Svendbys artikkel: "Om jeg forstår Ragnhild Svendby rett, tar hun her til orde for at vi nå først og fremst bør konsentrere oss om kvinnelige overgripere,
antagelig for å oppnå en slags «likestilling» i vår oppfatning av problemet seksuelle overgrep." Dette er jo ikke hva Svendby skriver. Det Svendby derimot uttrykker, er at vi må konsentrere oss om overgrepene og overgriperne, ikke om hvilket kjønn de har.
Det er en viktig debatt Svendby drar i gang - men sikkert veldig irriterende hvis man har basert sitt verdenssyn på at menn er overgripere og kvinner er ofre.
Friday, April 03, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Ja, dette er tabu, og det har irritert meg en god stund. Har skrevet litt om det.
ReplyDeleteSamme med mødres vold mot barn, som er like utbredt som fedres. Storberget og resten av politikerne beskriver fortsatt familievold som menns vold mot kvinner og barn.