Homorasisme i ishockey

VG skriver om en ishockeykamp mellom 15-åringer i Lillestrøm/Skedsmo og Furuset Ishockey, hvor "en av foreldrene til Furuset-spillerne ha ropt «jævla homo» etter den 15 år gamle gutten" fra LSI. Dette førte videre til sterke reaksjoner og slossing.

Jeg håper Norges Ishockeyforbund tar saken alvorlig. Å bruke ordet "jævla" i forbindelse med ordet "homo" hører naturligvis ikke hjemme verken på en idrettsarena eller ellers i samfunnet. Innen idretten er det til dels gjort en bra jobb mot rasisme, og å rope "jævla pakkis" vil føre til (fullt fortjente) reaksjoner. Nå vil det vise seg om homorasisme anses som mindre alvorlig enn etnisitetsrasisme.

(Så sent som 28. november sendte ishockeyforbundet brev til Furuset. Furuset var da frikjent for rasistiske utsagn i en annen sak, men forbundet presiserte sin holdning: "Nedverdigende ytringer med henvisning til en persons etniske bakgrunn er symptomer på et alvorlig samfunnsproblem, og vi deler Comets oppfatning om at idretten med sitt verdisyn må ta et klart ansvar mot rasisme i alle dens former." Tilsvarende klare holdning bør vises i denne saken.)

Naive Norge

TV2 har valgt å stoppe reprisen av dokumentarfilmen "Naive Norge", ifølge Dagbladet. Dermed er det ikke sikkert at jeg får sett den, og det er på en måte litt leit.

Beskrivelsene av filmen i media tyder på at det er snakk om en svært interessant og nærgående selvbiografisk film om fremmedfrykt. En mann flytter til Holmlia, men de bagatellmessige uoverensstemmelser som normalt dukker opp i ethvert bomiljø framstår for ham som uoverstigelige barrierer mot en fredelig sameksistens.

Fremmedfryktens vesen er interessant, og det er modig å lage en film om sin egen fremmedfrykt. Vel og merke hvis regissør Christofer Owe forsto at det var det han gjorde - han kan jo naivt ha forsøkt å beskrive sine "opplevelser" og trodd at hans kommentarer sa mer om omgivelsene enn om ham selv...

Dagbladet kutter ut sex?

På VGs førsteside kan man i dag lese overskriften "Dagbladet kutter ut sex". Men klikker man på lenka, får man en helt annen overskrift: "Dagbladet kutter ut sexannonsene ".

Det var det jeg tenkte. Å kutte ut sex på redaksjonell plass vil være stikk i strid med gjeldende journalistiske prinsipper både i VG og Dagbladet.

Morsomt om pedofili

Biring i by'n har et svært treffende innlegg kalt "Morsomt" om pedofili på VG nett! Ha ha!. Utgangspunktet er Jan Ovinds artikkel Mattelærer innrømmer katetersex på VG Nett. Ovind presterer å skrive om en pedofilisak som om det var ren underholdning, med ordspill som "sex-gangen" og "sextratimen". Det er også ille at den mistenkte får komme til orde og beskrive hvilke konsekvenser denne saken kan få for henne, mens konsekvensene for ofrene ikke nevnes.

Et nytt lavmål for vg, og et pluss i margen for "Biring i by'n" som påpeker det.

Bare Egil Band

Bare Egil Band er jo et av Norges store musikalske gaver til verden, og nå ligger et intervju fra Oslo-TV fra 2004 på youtube. I intervjuet sier Egil blant annet at han håper på å gi ut et nytt album innen 2014, og jeg håper at det prosjektet ikke er blitt skutt ut i tid...

Mann og kvinne

Espen Ottosen fra Norsk Luthers Misjonssamband har et innlegg i Aftenposten denne uken, hvor han fortviler over at "familien er i oppløsning". Det er en naturlig ting å fortvile over, ikke minst for de mange enkeltmennesker som opplever traumatiske samlivsbrudd. Man starter gjerne samliv med tanker om at man skal leve lykkelig sammen, og da er det gjerne ille at det går i oppløsning. For barna kan det være traumatisk.

Men så sporer dessverre Espen Ottosen av. Istedenfor å analysere hva som kan gjøres for at heterofile mennesker som ønsker å leve sammen skal få til det på en bedre måte, trekker han inn homofile. Han setter opp som ideal: "At en mann og en kvinne elsker hverandre livet igjennom", men overser at det naturligvis kun kan være et ideal for de heterofile. For homofile vil det tilsvarende idealet være "At to menn eller to kvinner elsker hverandre livet igjennom." Dette er et klassisk eksempel på at man ser hva som er ideelt for seg selv, og overser at andre av naturlige og opplagte årsaker har andre idealer.

I et spesielt interessant avsnitt skriver Ottesen: "Få tør i dag å si noe særlig om seksualitetens grenser. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring vil "støtte alle seksuelle uttrykk som er basert på likeverd og samtykke". Andre hevder at all frivillig sex mellom voksne mennesker er likeverdig. Konsekvensene av en slik holdning er dramatiske. Mener mennesker på ramme alvor at sex mellom en gift mann og hans sekretær er like høyverdig som sex mellom den gifte mannen og kona hans? Vil vi ha et samfunn som ikke ser forskjell på sex i et fast forhold og sex etter en fuktig kveld på byen?"

Vi ser for det første at Ottesen klokelig avstår fra å påstå at LLH mener at all frivillig sex mellom voksne mennesker er likeverdig. Men dermed er det også vanskelig å se hvorfor han siterer LLH her. LLHs anliggende er å forsvare folks seksualitet fra moralisters forsøk på stigmatisering og forbud. LLH har aldri uttalt at det er like bra å lyve som å snakke sant. Måten Ottosen setter sammen dette avsnittet gjør at han står i akutt fare for å villede leseren.

Men bortsett fra at Ottesen går seg vill av og til underveis, er jeg jo enig i hovedinnholdet: for mange heterofile er det et ideal å leve sammen med en av motsatt kjønn hele livet. Det forstår jeg, for jeg har jo selv som ideal for mitt eget liv å leve sammen med min kjære hele livet. Og jeg er enig med Ottosen at det er trist at de heterofile i så liten grad makter å leve sammen. Det får de imidlertid ta skylda for selv.

Jan Werner Danielsen er død

Jan Werner Danielsen, norsk sangartist, døde i går, bare 30 år gammel.

Gjennom sine tolkninger i en rekke ulike sjangere gledet han tusener av mennesker, og gjennom lydopptak vil han fortsette å glede mange lenge etter sin død. Men i dag er det vanskelig å føle annet enn tristhet.

Hver gang noen jeg "kjenner" dør, begynner jeg å tenke over om vi mennesker er snille nok mot hverandre - om vi er flinke nok til å fortelle de som betyr noe for oss, enten vi kjenner dem eller ikke, at de gjør det. Svaret er naturligvis det samme hver gang - vi kan alltid bli flinkere til det.

Memo døde

Memo i dødvinkelen heter en artikkel signert Mode Steinkjer i Dagsavisen. Memo, Dagbladets magasinsatsning, er som kjent død. Jeg leste bladet et par ganger (begge ganger fikk jeg det gratis utdelt i Oslo sentrum), og synes sammenlikningen med The Economist var litt latterlig. Både humoren og tyngden manglet. Når bladet i tillegg presterte å bli felt i Pressens Faglige Utvalg uten å synes det gjorde noe, var troverdigheten manglende.

Jeg savner neppe Memo. Men et norsk "Economist" ville vært morsomt...

Norsk presses Sudbø-sak?

Dagsavisen skriver 4. august en artikkel med overskriften "Kan bli norsk presses Sudbø-sak" - om Bjørn Benkow som skal ha unnlatt å kommunisere med sine intervjuobjekter, noe disse intervjuobjektene i ettertid skal ha reagert på. (Se for øvrig mitt intervju med Benkow.)

Det er klart at dette er en svært alvorlig sak for Benkow og for de angjeldende avisene - og i noen grad også for nordisk presse generelt. Men å sidestille den med Sudbøsaken er en grov undervurdering av alvorligheten i Sudbø-saken.

Sudbø selv har gjort seg skyldig i liknende undervurdering. I sitt intervju med NRK for en tid siden, ba han om unnskyldning ovenfor alle de kollegene som var blitt dratt inn i saken. Han glemte å be om unnskyldning ovenfor de pasientene som kan ha blitt skadelidende (for eksempel ved å bli påført unødig smerte) på grunn av hans "forskning". Jeg har sett en liknende tendens i øvrig dekning av Sudbø-saken: at det framstilles som at det alvorlige er at han har jukset til seg privilegier (i form av forskningsmidler, anerkjennelse, å komme på trykk i Lancet...) - i så måte er han ganske riktig på nivå med en Floyd Landis (eller Aham Okeke) eller en Benkow (hvis Benkow har gjort det som påstås).

Imidlertid er dette feil: det virkelig alvorlige med Sudbøs oppførsel er at han (potensielt) har sendt medisinsk forskning på avveie. Medisinsk forskning er til for å redde liv og bedre livskvalitet for folk - enhver falsk forskningsrapport setter dette arbeidet tilbake, og kan derfor koste liv eller livskvalitet.

Til Benkows forsvar må det sies at han har virket i en sjanger som ikke akkurat står om liv og helse. Michael Schumacher kan si mye, men det han sier blir neppe mer enn underholdning, og slik sett kan et fingert intervju være like underholdende som et ekte. Hadde Benkows intervjuer dreiet seg om viktige ting (som for eksempel intervjuer med leger om hvordan folk bør forholde seg i forbindelse med en eller annen fare), ville det hele hatt en annen viktighetsgrad.

Konklusjon: Benkow-saken blir aldri noen Sudbø-sak, ganske enkelt fordi det Sudbø var satt til å gjøre var langt viktigere enn det Benkow noen gang har gjort. Dermed blir heller ikke sviket like stort.

Eksklusivt intervju med Bjørn Benkow

I flere norske media står det i dag om Bjørn Benkow, som i en del tilfeller skal ha rasjonalisert intervjuprosessen ved å kutte ut den delen av arbeidet som innebærer å snakke med intervjuobjektet, og isteden gått direkte fra research til utskriving av intervjuet. For eksempel skriver VG en sak med tittelen Norsk juksejournalist avslørt. Men journalistene Kristian Holli og Jarle Brenna, som har skrevet saken har ikke lykkes å få noen kommentar fra Benkow, og det samme gjelder Dagbladet. Det er derfor noe av et scoop at jeg har fått til et eksklusivt intervju:

Jeg tok t-banen til Majorstua, vandret et par kvartaler opp Kirkeveien og tok til høyre. Snart skulle jeg få møte igjen Bjørn Benkow, som sto bak en serie store kjendisintervjuer. Jeg ringte på og hørte en litt stresset, men kjent, stemme: "Hallo?" "Det er Bjørn", sa jeg - og umiddelbart buzzet det i døra og jeg kunne gå inn.

Inne i dikterleiligheten var alt som det pleier. Benkow så litt sliten ut. "Hvordan går det?" spurte jeg. Han trakk litt på skuldrene. "Det går vel over", sa han. Så ringte mobiltelefonen hans. Han tok den, men la på med det samme. "Dagbladet igjen", sa han.

Jeg spurte hva han hadde gjort i sommer. "Å, det vanlige", sa han. Han fortalte at han hadde vært i USA igjen, og spist lunsj med president Bush. Bush hadde vært usikker på hva han burde gjøre med Iransaken, men Bjørn hadde nevnt at andre presidenter hadde brent seg på å blande seg for mye borti Iran. "Ronald got into a lot of trouble over Iran, you know, George" hadde han sagt. Og så hadde han vært på besøk hos Steve Jobs en tur, men han hadde bare snakket om nye versjoner av iPod'en.

"Men hva kommer alt dette oppstyret av, da?" spurte jeg. Bjørn forklarte at det var uheldige omstendigheter. "Michael Schumacher fikk problemer med sponsorene sine da de forsto at jeg fikk besøke ham privat mens deres utvalgte journalister ikke fikk det", sa han. "Margareth Thatcher prøvde å framstå offentlig som vegetarianer, og da passet det dårlig at jeg kom i skade for å nevne i intervjuet at hun hadde goflet innpå med indrefilet, og Bill Gates sine sikkerhetsfolk gikk i taket da det ble offentlig kjent at han reiser med rutefly av og til." Men Bjørn kunne i det minste berolige meg med at de fortsatt var på talefot - "Bill ringte faktisk i går og beklaget problemene jeg fikk på grunn av dette."

Plutselig ser Bjørn på klokken. "Oj, jeg har en deadline klokka åtte - et intervju med Ariel Sharon som jeg må flikke litt mer på. Så jeg må nok tilbake til arbeidet." Jeg takket for meg, takket for intervjuet, i full forvissning om at jeg ville være velkommen tilbake når som helst. Og glad for å kunne bidra, med dette intervjuet, til å kaste litt lys over fenomenet Bjørn Benkow.

500 000 ønsker kollega-sex

"500 000 ønsker kollega-sex" skriver Dagbladet i dag på hele forsiden (men ikke på internett, noe som tyder på at de tror at folk er villige til å betale 10 kroner for å lese mer om dette).

Jeg blir sittende med flere spørsmål enn svar. Hva er poenget med å vite at 500 000 ønsker "kollega-sex" (for et fantastisk tabloid ord...), når jeg ikke vet HVEM som ønsker det? Er det han søte, nyansatte som jeg har sett litt på eller er det hun litt snerpete som går av med pensjon neste år? Og ikke minst: når de først fant ut at 500 000 ønsker "kollega-sex", kunne de ikke også finne ut hvem disse 500 000 ønsker sex med? For da kunne de jo også finne ut om det ble noen match. Det kunne jo ha gitt rom for en hel serie med reportasjer, idet de rykker ut og forteller Petter i kassa på Meny at Jonathan i fiskedisken gjengjelder "kollega-sex"-lysta...



Jeg skulle ikke vært blogger jeg, vet du, jeg skulle vært journalist i Dagbladet...

(For ordens skyld: Jeg er av de 4 000 000 som IKKE ønsker kollega-sex - ihvertfall ikke før kjæresten blir kollega...)

(For ordens skyld 2: Meny-logoen er sikkert registrert varemerke og copyright Meny etc etc)

Bondevik tar HELT av

Kjell Magne Bondevik har ikke tenkt å hvile på sine laurbær. Det første han gjorde etter å gå av som statsminister var jo å utnytte sine kontakter fra sin politiske karriere til å starte et senter for fred og menneskerettigheter. Ingen tviler vel på hans alvorlige hensikter med dette, men de fleste ser vel også at vi ihvertfall ikke er tjent med at det blir en vane at politikere rett etter sin karriere går rundt og samler inn penger til sine egne hjertesaker. Det blir fort uryddig. (En annen sak er jo at det er ganske frekt å kalle senteret for "Oslosenteret", og dermed stjele litt av fredsglansen fra ting som Osloprosessen etc - som riktignok allerede har mistet mye av fredsglansen helt på egen hånd.)

I dag fikk jeg imidlertid i hende en artig liten sak: en reklame for en "særkonvolutt" for å ære bondevik. "Bondevik har egenhendig signert 1500 konvolutter, som er frankert med 3 relaterte frimerker (Stortinget, kirken og Molde) og stemplet Oslo 14.10.05 - hans siste statsministerdag. Det medfølger et faktakort, med Bondeviks CV."

Prisen er latterlig lave 150 kroner. Frimerkene kan kjøpes (ustemplet) for ca. 15 kroner, så Bondeviks autograf og datostemplet antas å ha tidoblet verdien.

Jojo, det er mulig Bondevik selv anser seg som en popstjerne - og at også noen hos Skanfil er enige, men personlig stiller jeg meg litt tvilende til den økonomiske effekten av hans navnetrekk...

10. serierunde

Etter årevis med et utilnærmelig Rosenborg på toppen av tabellen og et Ham-Kam pendlende mellom de to øverste divisjonene, var det relativt artig å få med seg at Ham-Kam vant en fortjent 3-0-seier på Lerkendal i kveld.

Såpass artig er det at det minner meg om den cupkampen for mange år siden hvor Ham-Kam slo ut Rosenborg - etter at Rosenborgsupporterne hadde sunget "seier'n er vår" FØR kampen...



Dessverre førte ikke denne seieren til noen trygg tilværelse for Ham-Kam. Det er jo heller ikke så mange som er trygge - kun to lag ligger mer enn fire poeng foran kvalik-plassen. Så for å se positivt på det: Ham-Kam er to poeng bak bronseplassen!

Mine tips før sesongen (basert på bookmakere) taper seg stadig i verdi, men jeg kan jo for moro skyld fortsatt sammenlikne med det lagene "burde ha hatt":

Sandefjord 6
Brann 5
Lillestrøm 4
Ham-Kam 3
Odd Grenland 3
Stabæk 2
Molde 2
Vålerenga -2
Viking -3
Fredrikstad -3
Rosenborg -4
Start -7
Lyn -8
Tromsø -9

Det er altså ingen grunn til å være misfornøyd med Ham-Kam-innsatsen ihvertfall. I neste serierunde skal Ham-Kam ha besøk av et Molde som sliter. Med tre poeng der, skal Ham-Kam være fornøyd med sesongen så langt, og kan kose seg med fotball-VM på øverste halvdel av tabellen...

Etter 7. serierunde

Etter 7. serierunde ligger lagene slik an i forhold til forventningene:

Lillestrøm +7
Sandefjord +3
Brann +3
Stabæk +2
Odd Grenland +2
Molde +1
Fredrikstad 0
Ham-Kam -1
Rosenborg -1
Vålerenga -3
Viking -3
Start -5
Lyn -8
Tromsø -10

Dette skulle tilsi at Lillestrøm begynner å bli gullfavoritt. Ham-Kam har gjort det omtrent som forventet, og ligger dermed an til å kjempe om å unngå nedrykk...


Lars Iver Strand ga Tromsø et poeng i kampen mot Rosenborg. Tromsø kjemper for å unngå en solid nedtur denne sesongen.

Etter 5. serierunde

Her er tabellen over hvordan lagene har gjort det de fem første rundene i forhold til forventningene:

1. Brann 5
2. Sandefjord 3
3. Lillestrøm 2
4. Stabæk 1
4. Ham-Kam 1
4. Molde 1
4. Rosenborg 1
8. Vålerenga 0
8. Fredrikstad 0
8. Odd Grenland 0
11. Lyn -2
12. Start -3
13. Viking -4
14. Tromsø -14

Denne tabellen viser med all mulig tydelighet hvor kritisk situasjonen er for Tromsø. Jeg hadde tro på at de skulle ende på 32 poeng denne sesongen (og en grei 9. plass), men i så fall skulle alle kampene så langt vært kandidater til 3 poeng, siden de har spilt mot så svake lag (ut fra forventningene). Det betyr samtidig at de nå ligger an til sisteplass, selv om de resten av sesongen skulle komme seg opp på det nivået jeg hadde forventet. For å klare plassen må de altså et stykke over det nivået som var forventet.

Det er naturligvis mulig å snu trenden, men det bør skje snart. De må ta trepoengere mot forventede bedre lag, for nå har de rotet seg så langt ned i grøfta at det ikke lenger holder å vinne over de som man på forhånd trodde var svakere...

3. serierunde

Ja, endelig slo Ham-Kam til - de tok tre velfortjente poeng hjemme mot Fredrikstad. Dermed kan dommedagsprofetene ta en liten pust i bakken. I forhold til forventningene har er dette ståa (når jeg dropper de fire lagene som enda ikke har spilt denne runden):

Lyn +3
Sandefjord +2
Lillestrøm +2
Odd Grenland -1
Fredrikstad -1
Ham-Kam -2
Molde -2
Stabæk -3
Viking -4
Tromsø -9

Ut fra dette er det jo først og fremst Tromsø det er full krise for - jeg tippet at de skulle ta 32 poeng denne sesongen, men 9 av disse skulle de ha tatt i de tre første kampene. Dermed er de helt klart i ferd med å snuse på nedrykk - selv om de skulle få i gang et spill mer i tråd med forventningene resten av sesongen.

Om ei uke drar Ham-Kam til Tromsø. Hvis de skulle klare å vinne den kampen, vil Tromsø ha mistet 12 poeng de strengt tatt burde ha klart, og Ivar Morten Normark vil nok sitte løst i stolen.

Dårlig seriestart

Tap mot Sandefjord, riktignok borte, etter uavgjort i sesongåpningen på Briskeby, ga ikke noen glimrende start på sesongen for Ham-Kam.

I forhold til mine forhånds-"tips" ser situasjonen slik ut for de ti lagene som i skrivende stund har spilt to kamper:

1. Rosenborg +3
2. Fredrikstad +2
3. Sandefjord 0
4. Stabæk -1
5. Ham-Kam -2
6. Odd Grenland -2
7. Molde -2
8. Start -3
9. Viking -4
10. Tromsø -6

Slik sett er det lag det står verre til med enn Ham-Kam... Men i neste serierunde kommer Fredrikstad til Briskeby, og da bør Ham-Kam ta tre poeng for ikke å deise mot bunnen av denne lista og ikke minst tabellen...

(At mange henger etter skyldes delvis at det har vært mange uavgjorte, men også den sære måten jeg satte opp "tipsene" mine på...)

Rundens nedrykkslag

Mange kårer rundens lag i hver tippeligarunde. Her er "rundens nedrykkslag" - det dårligste laget man kan sette sammen basert på poengbørsen i de største avisene for den første tippeligarunden i år:

Lars Hirschfeld, Rosenborg

Trond Erik Bertelsen, Fredrikstad
(Han ble feilaktig utvist, men før det rakk han å lage ei klønete straffe, blant annet.)


Steve Cooreman, Ham/Kam

Marius Johnsen, Start

Vidar Riseth, Rosenborg


Bengt Sæternes, Brann

Ardian Gashi, Vålerenga


Alanzinho, Stabæk

Kari Arkivuo, Stabæk

Levan Melkadze, Vålerenga

Andreas Tegström, Sandefjord

Første serierunde...

...er i gang.

Årets første mål ble scoret av Stian Ohr - for Molde mot Tromsø.





Molde ble det eneste av lagene som spilte i dag som fikk 3 poeng - så det er jevnt på midten av tabellen... Molde oppførte seg dessuten skandaløst, idet flere av spillerne slo til motspillere. Dessverre ble det bare ett rødt kort.

Lær retskriving på BI

Høyskoler og universiteter bruker store beløp for å lokke studenter for tida. Aftenposten skriver om en BI-reklame som nok dessverre avskrekker mer enn den lokker:



Det er altså ikke språkkunnskaper BI ønsker å utdanne folk i, og neppe heller kvalitetssikring...