Ukas bilde: Frognerparken

Det er sommer og da er det få steder det er bedre å være enn i Oslo. Noen av Norges viktigste severdige steder gjør seg aller best i godt sommervær - som for eksempel Vigelandsanlegget i Frognerparken. Og man kan ta med kameraet og være rimelig sikker på å finne motiver som verken stikker av eller protesterer mot å bli fotografert.

Paven sjokkerer fortsatt

VG skriver om et nytt utspill fra paven i overgrepssakene som den katolske kirke er mistenkt i. Han viser fortsatt en helt ubegripelig dårlig evne til krisehåndtering.

"Jeg vil få uttrykke solidaritet i denne triste tid, der det benyttes overraskende og beklagelige metoder, der det gjennomføres ransakelser, blant annet i Malines-katedralen og i lokalene der det belgiske bispemøtet var samlet", sa paven ifølge VG.

VG skriver videre at en medarbeider av paven, kardinal Tarcisio Bertone, "betegnet den belgiske politioperasjonen som utrolig og sammenlignet med kommunistregimers forfølgelse av kirkens menn."

Et kontrollspørsmål først: var mistanke om seksuelle overgrep mot barn bakgrunnen for kommunistregimenes forfølgelse også? I motsatt fall er sammenlikningen svært dårlig.

Når en organisasjon beskyldes for seksuelle overgrep mot barn, burde kommunikasjonsstrategien være ganske kortfattet og klar:
- å uttrykke medfølelse med det som måtte være av ofre
- å si seg villig til å bistå politiet fullt ut i deres etterforskning
- å ligge lavt

Det kan naturligvis hende at VGs dekning gir et svært fortegnet bilde av den katolske kirkes uttalelser om saken - i så tilfelle forventes dementi i VG relativt snart.

Ukas sjokolade: Salmiakki

Kombinasjonen sjokolade og lakris har blitt en gjenganger i denne spalta, og i dag tar jeg med Fazers Salmiakki - melkesjokolade med salmiakkfyll.

Jeg er på sett og vis en Fazerfan, og derfor er det ikke overraskende at de har fått til dette også. Salmiakki består av helt grei melkesjokolade med en fyll som er akkurat passe på alle måter. Den er ikke for tyntflytende så den renner av gårde, den er ikke så tykk at den må kalles "lakrisbiter". Den er ikke seig. Og den er ikke søt slik at den konkurrerer med sjokoladen - tvert imot er den ganske kraftig med en salt salmiakksmak som gjør den til en like markant del av smaken som sjokoladen.

Så i letingen etter en god lakris- og sjokoladekombinasjon er har jeg funnet en foreløpig leder...

Konklusjon:

Noen flere bilder fra homoparaden

Etter forrige innlegg om homoparaden har Flickr blitt mer samarbeidsvillig, så her har jeg noen flere bilder fra paraden:











Se også flere bilder i Dagbladet og VG.

Morsomme sitater 82

"Smaken er som baken - bare rævva" (Atle Antonsen)

"Ingenting kan erstatte forstanden, men det hjelper å holde kjeft." (Svensk ordspråk)

"Enkelte holder sin sti så ren at de aldri får seg til å gå på den." (Nils-Fredrik Nielsen)

Paraden 2010

I dag har jeg rimeligvis vært nede i byen og overvært paraden. (Det er alltid et dilemma om jeg skal se den eller gå i den selv, men i år valgte jeg altså å se den.)

Det er alltid artig å se masse forskjellige folk juble og feire mangfoldet. Til alle som synes at paraden ødelegger for de homofile som ser helt vanlige og kjedelige ut er det bare å si at en toleranse som kun omfatter de som ser ut som og ter seg som alle andre, er ikke til å tåle.

Her er noen bilder fra årets parade:






(nåvel, det var tre. Det kommer flere senere. Og så er det naturligvis flere bilder på Blikk og gaysir.)

Filmer i det siste

Denne bloggen gir et feilaktig inntrykk av hva jeg er interessert i - av en rekke grunner. En liten del av det er at jeg skriver om filmer jeg ser i min engelskspråklige blogg, og at det derfor kan virke som jeg helt har mistet interessen for film hvis man ser på denne bloggen.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle oppsummere litt om filmer jeg har sett i det siste. På Skeiv Weekend så jeg blant annet The Big Gay Musical og det var en morsom og sympatisk affære. Den var sjarmerende og romantisk, og musikken var også delvis riktig fin. Jeg har lastet ned deler av den etterpå, blant annet "I Want To Be A Slut" - som gir et greit bilde av stemningen i filmen...

Jeg har også sett Einaym Pkuhot (Med åpne øyne) - en israelsk film om en homofil slaktersønn som samtidig er ortodoks jøde. Kanskje det ikke er så fryktelig mye ny tematikk i filmen, men den gir likevel interessant innblikk i en helt annen type liv.

Tarik El Hob (The Road to Love) er nok en film med homotema. En sosiologistudent vil undersøke homoseksualitet i arabiske land, og tar med kameraet sitt ut på reise. Vekslingen mellom hans filmprosjekt og det som skjer i hans eget liv gir fin dynamikk til filmen. Anbefales.

Og så så jeg fabelaktige Pappa kom hem, filmen om Cornelis Vreeswijk, eller snarere om Cornelis Vreeswijk og hans sønn - en trainmovie tilbake til farens liv og til Tromsø. Men det var så tidlig som i mars at jeg så den.

Jeg har sett en rekke andre filmer i det siste også, men dette var nok de viktigste...

Pussig Fossekritikk i Aftenposten

Aftenpostens Inger-Margrethe Lunde skrev for en stund siden en liten sak om Jon Fosse, med overskriften "Fosse skriver på samlebånd". Jeg leste den da, og jeg har tenkt på den flere ganger siden, ikke minst fordi jeg selv er ganske glad i Jon Fosse, naturligvis.

Naturligvis er det kurant å påstå at Fosses stykker er for like. Det er kurant at Lunde mener at hun ikke får så mye ut av å se nye Jon Fosse-stykker. Men det er en del rare ting i innlegget som gjør at jeg stusser. Påstandene er bemerkelsesmessig dårlig dokumentert. For eksempel:

"Mengden av Fosse-utgivelser kan tyde på at også Fosse skriver raskt. Skuespillene har et lite antall sider og svært få ord. På scenen tar det mellom 60 og 90 minutter."

Hm - argumenterer ikke Lunde mot seg selv her? At skuespillene er korte er vel ikke noe argument for at han skriver fort? Snarere tvert imot - han skriver kanskje mange stykker, men til sammen blir det ikke mange ordene likevel. Fosse skriver relativt langsomt. Sammenlikn gjerne antall ord Knausgård skriver med antall ord Fosse skriver, og du ender neppe opp med at Fosse er norsk mester i hurtigskriving.

Lunde konstrasterer Fosse med Beckett: "Men i motsetning til Fosse er Becketts absurde teater hver gang en overraskelse og noe nytt, selv i de korteste og mest ordløse stykkene. Vi kan puste med Beckett, til og med humre og le, selv om det er aldri så svart." Hva har denne siste setningen med noenting å gjøre? Mener Lunde at hun ikke humrer og ler når hun ser Fosse? Jeg har til gode å se et Fossestykke uten humor.

Så kommer Lunde med den minst dokumenterbare påstanden av alle: "Det er mange som betakker seg for nye Fosse-produksjoner. Det hviskes mye i korridorene, i salongene, i stuene og på universitetene. Men svært få sier det høyt: "Har du sett ham tre ganger, har du sett nok."" Hvem er nå disse? Og: hvor mange kan de være?

Jeg er ganske sikker på at det er rikelig med nordmenn som ikke har sett Fosse tre ganger til at dette ikke er noe stort problem. Fosse spilles jo slettes ikke så ofte på norske teatre som Lunde vil ha det til. Det er ikke slik at det går nye Fossestykker på Osloteatrene hver dag - og gamle Fossestykker er enda sjeldnere å se. (Og jeg tipper situasjonen er tilsvarende - eller enda verre - i resten av Norge...)

Lunde avslutter med "Om ikke teatrene var så ivrige med å produsere Fosse-dramatikken, ville Fosse-slitasjen, som nesten ingen våger å snakke om, kanskje blitt mindre – og Fosse kanskje større." Men jeg lurer på om ikke denne "Fosse-slitasjen" kan være et teateranmelderfenomen. Folk flest ser ikke alle teaterstykker som settes opp, og blir derfor vanskelig lei en dramatiker. Selv ikke Ibsen - som det settes opp mange stykker i året av i Oslo - blir folk lei, ganske enkelt fordi det er de færreste som i praksis ser mer enn et eller to Ibsenstykker i året. De fleste ser faktisk enda færre...

(Visste du forresten at det er skrevet en masteroppgave i Taiwan med tema Jon Fosse, hvor det har sneket seg inn en takk til min mann og meg i forordet? Hvilket sikkert gjør meg inhabil i en vurdering av om Jon Fosse skriver for mye. Jeg har for øvrig heller ikke sett mer enn tre Jon Fosse-stykker, hvis jeg ikke regner med hans bearbeidinger av andres verk.)

Harmløs men morsom video om Ap-nominasjon

VG skriver i dag om denne videoen:



Når jeg ser videoen får jeg to reaksjoner:
1) jeg ler
2) jeg tenker over om dette virkelig er "en idiotisk måte å få fokus vekk fra folk og politikk på", slik Aps Torunn Kanutte Husvik mener.

Sånn i første omgang dominerer latteren, men jeg klarer jo etter hvert å komme over på punkt 2 også. Og jeg tror hun tar feil. Det er jo snarere tvert imot: folk som før ikke engang visste at det pågikk en nominasjonskamp hos Ap, blir oppmerksomme på den når de ser denne videoen.

Og så er den ganske elegant utført, da. Og sier ikke et vondt ord om noen av kandidatene.

Ukas bilde: Drygolinvær

En gang het det "I Drygolinvær er det Drygolin som holder!" Det heter det visst fortsatt i reklamen. Derfor var det skrekkelig fristende å ta et bilde når jeg så at Drygolinreklamen ikke klarte å holde seg på veggen. Jeg mener å huske at bildet er tatt i Kirkenes for en del år tilbake.

Upperdog kan få åtte Amandaer

Upperdog, som jeg har høyt på lista over tidenes beste norske filmer, er nominert til åtte Amandapriser, leser jeg i Dagbladet. Den kan få pris for beste norske kinofilm, beste regi, beste kvinnelige hovedrolle, beste mannlige hovedrolle, beste filmmanus, beste foto, beste klipp og beste lyddesign.

Gratulerer.

Mannlige prostituerte

Helseutvalget skriver om en ny studie om gutter, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge.

Ofte diskuteres prostitusjon som om det er noe som kun har med kvinnelige prostituerte og mannlige kunder å gjøre - av og til endog som kun kvinnesak. Det kan være dette som gjør at også politiet og hjelpeapparatet har ensidig fokus på kvinner som selger sex til menn.

Blant hovedfunnene i studien er at

• Mye tyder på at majoriteten av gutter og menn med prostitusjonserfaring har mer sporadiske salgserfaringer og kortere prostitusjonskarrierer enn kvinner med prostitusjonserfaring
  
• Forskningen viser at betraktelig flere mindreårige gutter enn jenter oppgir at de har prostitusjonserfaring
  

Kan dette tolkes dithen at mannlige prostituerte sjeldnere har prostitusjon som "levevei" og at det oftere er snakk om rene overgrep mot barn, for eksempel? Uansett er mer kunnskap om dette feltet interessant for å få vekk noen skylapper som ofte preger slike diskusjoner.

Ukas sjokolade: Kvikk Lunsj Melkesjokolade

Jeg har slitt med å forstå konseptet "Kvikk Lunsj-melkesjokolade" (eller, som det så fengende står på pakningen: "Freia Melkesjokolade med biter av Kvikk Lunsj kjeks og et dryss havsalt") Hva kan dette gi slags smakopplevelse som verken melkesjokoladen eller kvikklunsjen gir fra før?

Svaret er jo egentlig enkelt (det står jo på pakka): Salt. At det er godt med salt i sjokoladen forsto jeg vel ikke for alvor før Walters Mandler kom (hvilket minner meg om at jeg må blogge om den også). Det høres sært ut, men setter en spiss på som ikke er der uten.

Kvikk Lunsj-melkesjokoladen smaker mest av alt melkesjokolade, kjeksen gir en anelse KvikkLunsj-feel (men ikke særlig mye) og saltet gjør den hakket mer spennende. Alt i alt er det riktig så godt. Grensende til farlig godt, faktisk, ihvertfall hvis man (som meg) kjøper 200-grams pakker og har på kontoret, og hvor intensjonen egentlig er å spise noe sånt som en bit om dagen når sukkersuget melder seg utpå ettermiddagen...



Konklusjon:

Homobevegelsen 60 år

Det var en utmerket, utmerket kveld i går. Etter å ha sett Pop Star on Ice på Skeive Filmer ruslet jeg bort til Rockefeller hvor det var storstilt feiring av Homobevegelsens 60-årsdag.

Oslo Fagottkor sang vakre ting (inkludert en fabelaktig versjon av Gabriellas sång - se YouTubeklipp fra en tidligere framføring nedenfor), det var hilsener fra Venstreleder Trine Skei Grande, byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og SVs Heikki Holmås. Mangeårig homoaktivist (med mye mer) Kjell Erik Øie holdt også tale, i likhet med nåværende LLH-leder Karen Pinholt. Og Blikkspaltist Kjersti Eidem Dyrhaug var kyndig og morsom konferansier. Et lite høydepunkt var da de fleste tidligere DNF48/LLH-lederne kom på scena og fikk stående applaus. Men det store høydepunktet var naturligvis da Kim Friele holdt sin tale. Heldige er vi som har henne.

Jeg blir alltid ydmyk og takknemlig når jeg ser og hører Kim Friele. Når man tenker på de holdningene som dominerte i samfunnet på den tida hun startet sin politiske virksomhet, er det vanskelig å forstå at det var mulig å mobilisere mot til å stå opp mot det. Og jeg trenger jo ikke se lenger enn til min egen nesetipp for å forstå hvor utrolig viktig hun og hennes kampfeller har vært. Avkriminaliseringen har gjort at jeg kan si hvem jeg er uten å risikere straff. Avdiagnostiseringen har gjort at jeg kan gjøre min jobb uten at noen kaller meg mentalt forstyrret og krever meg fjernet. Partnerskapsloven (og senere ekteskapsloven) er det som gjør at jeg i det hele tatt kan bo og leve sammen med den mannen jeg elsker over alt annet. Den innsatsen Kim Friele og flere har gjort griper inn i hver dag og hver time av livet mitt.

Det kom mange tankevekkende utsagn fra scena. Kjell Erik Øie var opptatt av at vi ikke må trekke opp stigen etter oss. Situasjonen er mye, mye bedre enn for 60 år siden, men den er nok aller best for de som passer mest friksjonsfritt inn i den heterofile malen - som vil ha mann og barn og hund og rekkehus, som man litt spøkefullt framstiller det. Homokampen har aldri handlet bare om det, og må aldri handle bare om det. Homokampen skal verne om mangfoldet og gi alle muligheter til å velge sitt eget liv. Et av de mest enerverende uttrykk jeg hører er "Jeg forstår ikke hvorfor han..." Jeg behøver ikke forstå hvorfor noen ønsker å gå rundt i lær eller paljetter, jeg behøver ikke forstå transkjønnethet, jeg behøver kort sagt ikke forstå at folk gjør andre valg enn meg selv - alt jeg behøver er å konstatere at folk er forskjellige og kjempe kampen for at forskjellighet skal verdsettes og at alle skal gis muligheten til å leve sitt liv.

Og så var det vel Kim Friele som minnet om at kampen om å beholde oppnådde rettigheter kan være like stri som å få dem i første omgang. Historien forteller oss jo at det også tidligere har vært ganske liberale perioder - det ekstreme tilfellet med tysk mellomkrigstid etterfulgt av homoutryddelsene som del av Holocaust er et grelt eksempel.

Men først av alt var dagen en dag for å feire de som har gått foran og gjort dagens situasjon mulig. Etter middagen ble det "mingling" og prat med massevis av hyggelige mennesker. (Rent bortsett fra at jeg får en anelse skrivevegring av å møte folk som sier at de kjenner meg gjennom bloggen min - men det ligger kanskje i bloggens natur at den vil kunne bli lest av folk jeg ikke kjenner... :-)

Hurra for pionerene! Og har du et glass i nærheten kan vi godt også si "Skål!"

Modig fra kirkevergen i Sandnes

I Hana Menighet trenger man ny organist. Men ikke en hvilken som helst organist, må vite. Man vil nemlig ikke ha en homofil organist. Nåja, det er jo ikke alle homofile organister som utestenges. Ut fra stillingsannonsen ser det ut til at man synes det er noenlunde greit hvis bare den homofile er singel med et utsvevende, promiskuøst seksualliv. Det man er opptatt av i stillingsannonsen er nemlig søkerens samlivsform. Altså er det hvis man er homofil og gift, partner eller samboer - altså lever i et forpliktende samliv med en man elsker - vil man få problemer.

Dette har vakt reaksjoner (se Sandnesposten), og kirkeverge Per Øyvind Skrede prøvde å forsvare sin arbeidsgivers vedtak etter beste evne. Men det har åpenbart vært i strid med egen samvittighet, for sist fredag innleverte han sin oppsigelse etter mer enn 14 år i stillingen.

Det er en tøff og modig avgjørelse. Samtidig viser det kirkens problem veldig tydelig. Så lenge det er snakk om hypotetiske personer tidlig i en ansettelsesprosess forstår ikke kirken hvilke ressurser den støter fra seg ved å sortere søkerne på rare grunnlag. Men når ressurspersoner i lokalmiljøene slutter i protest, blir konsekvensene med ett synligere.

KrF resirkulerer avisinnlegg

16. juni skriver stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal et leserinnlegg i Moss Avis. Hun starter med "Hva ville du tenkt hvis ungdomsskolelæreren ga din sønn eller datter undervisning om sex uten å opplyse om at den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år?"

Et interessant spørsmål. For øvrig et spørsmål som Hans Olav Syversen stilte i Aftenposten to dager tidligere - i et for øvrig ordrett likt innlegg. Han spør også om dette i Brønnøysunds avis 15. juni, 14. juni hadde Line Henriette Hjemdal det samme innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad, Laila Dåvøy skrev det 11. juni i Askøyværingen og i avisa Hordaland 10. juni. Allerede 10. juni var Knut Arild Hareide på banen i Glåmdalen. Det var også Øyvind Håbrekke i Fosna-Folket. I Fædrelandsvennen 7. juni var det imidlertid Kjell Ingolf Ropstad som sto som forfatter av innlegget. Det gjorde han også i Agderposten 5. juni og i Tvedestrandsposten samme dag.

Innlegget sto for øvrig også på trykk i
Østlandets blad 10. juni
Bladet Vesterålen 9. juni
Vesteraalens Avis 8. juni
Telemarksavisa 7. juni
Avisa Sør-Trøndelag 5. juni og
Vest-Telemark Blad 5. juni
(og jeg kan ikke tenke meg at jeg har fått med meg alle)

Aftenposten skriver på sin nettside at "Aftenposten trykker ikke innlegg som samtidig er tilbudt andre publikasjoner." De har her gjort et - bevisst eller ubevisst - unntak for KrF. Man blir jo så lett revet med når det står "stortingsrepresentant" som avsender.

(Oppdatering 20. juni: På forespørsel bekrefter Aftenposten at regelen som står på nettsiden gjelder for alle og gir uttrykk for at de ikke var kjent med at innlegget alt var trykket i minst 12 andre aviser da Aftenposten trykket det.)

Gratulerer, Island! (Felles ekteskapslov)

Island kom (litt) sent, men godt: Alltinget klarte i forrige uke å vedta en ny, felles ekteskapslov enstemmig, melder Reuters.

Island er vel også verdens første land med en åpent lesbisk statsleder, og er dermed et foregangsland på dette området.

Gratulerer!

Morsomme sitater 81

"En virkelig venn er nesten like glad i deg når du lykkes." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Franskmennene har oppfunnet den eneste sikre kuren mot flass. De kaller den giljotinen." (P. G. Wodehouse)

"Det falt naturlig for begge kjøretøyene å kjøre slik det ble gjort, men i ettertid kan en jo lure på hvor lurt det var." (Fra skademelding)

Hva uvitenhet kan føre til

På Youtube ligger en video av en pastor i Uganda (?) som videreformidler sitt inntrykk av hva homofili er, basert på noen søk på noen ganske sære pornosider på internett.

Den gir et ganske groteskt bilde av hvor rare forestillinger man kan få hvis man ikke har kunnskap. Og det er relevant også for norske forhold: for eksempel vil barn som ikke får skikkelig undervisning i skolen kunne få vrangforestillinger - kvaliteten blir ikke den beste hvis seksualundervisningen overlates til skolegården eller tilfeldige søk på internett.



(Takk til Atle Antonsen og Johan Golden for å ha nevnt videoen i Misjonen.)

Kommentatordømming

Det blir en del fotball om dagen. I kveld banket Mexico Frankrike fortjent, og det var morsomt å se.

Det er også alltid morsomt å følge med på kommentatordømming - som på 1-0-målet til Mexico. Javier Hernandez var i full fart framover, og Cuauhtemoc Blanco slo ballen nesten nøyaktig når Hernandez var på høyde med siste forsvarer. Kommentatorene stusser på om det kunne være offside, og blir (naturlig nok) sikre i sin sak så snart tv-produsentene legger ut stillbilde sett rett fra sida akkurat idet pasningen gikk. Så maser kommentatorene om at det var dårlige dommere som ikke så det.

Vel - linjedommeren kan faktisk ikke se både på den som sentrer og den som løper akkurat samtidig. Å høre lyden av tilslaget på ballen er neppe særlig aktuelt på VM-stadion. Man må rett og slett finne seg i at det blir dømt feil av og til - og spesielt når angriperen kommer i stor fart og pasningen kommer langveisfra.

Synd for Frankrike som sannsynligvis er ute av VM, naturligvis - men de kan vel heller ikke påstå at det var ren beregning å sette Hernandez i offside... :-)


dos Santos