Jeg vurderer partiene

I ukene fram mot stortingsvalget vil jeg ta for meg et og et parti og deres politikk på sentrale områder. ”Sentrale områder” er naturligvis et subjektivt begrep, og for meg er dette følgende (vektet etter hvor viktige jeg synes de er):
Klimapolitikk (25%), internasjonal solidaritet (23%), holdninger til homofile (20%), grunnleggende ideologi (17%) og skolepolitikk (15%).
Jeg vil gi partiene en score fra 0-100 – rent subjektivt, naturligvis – og vil oppfordre alle andre til å gjøre det samme... Kanskje kan det bli interessante diskusjoner i kommentarfeltene.

Klimaproblemer seiler opp til å være den største utfordringen for menneskeheten de nærmeste 50-100 årene, og Kyotoavtalen er inntil videre det beste instrumentet vi har for å begrense skadene. Jeg vil derfor se etter om partiene har en konkret og gjennomførbar klimapolitikk for nærmeste stortingsperiode som vil gjøre at Norge når sine Kyotoforpliktelser. For meg er synet på videre oljeleting i nordområde et signal på om man tar klimaproblemene på alvor.

Under internasjonal solidaritet er det flere temaer. En friere verdenshandel med færre subsidier og tollmurer. Fortsatt høyt nivå på bistanden. En mer liberal innvandringspolitikk. Jeg mener at også norsk EU-medlemskap vil høre inn under her.

Jeg er fortsatt opptatt av å redusere diskrimineringen av homofile i samfunnet. Felles ekteskapslov var et viktig skritt som nesten fjernet diskrimineringen fra lovverket. Å beholde den loven er viktig. Å fjerne den sære regelen som peker ut akkurat homofile som diskriminerbar gruppe i arbeidsmiljøloven ville vært fint. Men viktigere er seriøst arbeid i skoleverket og i helsevesenet. Jeg er spent på hva partiene har av politikk på dette området.

Innen skolepolitikk finnes ingen enkle løsninger. Jeg skulle ønske meg litt større valgfrihet i skolen, slik at ikke alle elever måtte ha en fullt så ”akademisk” skoledag som er vanlig i dag. Jeg skulle også ønske meg at lærere fikk mer tid til fag og brukte mindre tid til rapportering og sånt. Karakterer i barneskolen ville slik sett være et skritt i feil retning. Satsning på etter- og videreutdanning av lærere er sentralt – og strengere krav til faglig fordypning.

Partienes grunnleggende ideologi er også viktig. Det vil jo dukke opp viktige saker gjennom perioden som ikke er behandlet i stortingsvalgprogrammet, og da er partienes ”ryggmargsrefleks” ofte avgjørende.

Andre områder kunne naturligvis vært med. Jeg vurderte et punkt som ”Religionens stilling i samfunnet”. ”Økonomisk politikk” og ”Helse- og sosialpolitikk” kunne også ha vært med. Men man må begrense seg... Jeg må også ta forbehold om at jeg naturligvis ikke har lest partiprogrammene fra perm til perm, så det kan være ting som jeg har gått glipp av. Men fordelen med en blogg er jo at den kan oppdateres etter hvert.

Og jeg gjentar: dette er subjektivt. Jeg oppfordrer alle til å ta en runde med seg selv og finne ut hva de selv ser som de viktigste sakene, og sjekke hva de ulike partiprogrammene sier – og i mindre grad la seg styre av hvilke saker som tilfeldigvis blir de framtredende i valgkampen på TV.

Første partiomtale vil dukke opp i denne bloggen snart.