Saturday, July 18, 2009

Jeg vurderer Arbeiderpartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Arbeiderpartiet.

Klima
Et hovedproblem i Arbeiderpartiets program knyttet til klimaspørsmålene er følgende formuleringer:
”Nordland VI og VII og Troms II er i dag ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.
Arbeiderpartiet vil ta stilling til leteboring i disse områdene ved behandling av
forvaltningsplanen i 2010. Vi vil basere beslutningen på føre-var-prinsippet og på ny
kunnskap, og hvorvidt utvinning kan skje på en forsvarlig måte for miljø og
fiskeriressurser, og med lokale ringvirkninger.” Å åpne ytterligere sårbare områder for petroleumsvirksomhet vil gjøre det vanskeligere for Norge å spille en positiv rolle i klimapolitikken. At Arbeiderpartiet ikke har noen mening om dette per i dag, er betenkelig.

Ut over dette har Arbeiderpartiet mange gode formuleringer på klimaområdet, for eksempel: ”[Norge] går foran med å overoppfylle vår del av Kyoto-avtalen, og tar ansvar for kutt tilsvarende 30 prosent av våre utslipp innen 2020, og 100 prosent innen 2030, slik at vi da er karbonnøytrale. Våre klimamålsettinger skal nås både gjennom utslippsreduksjoner i andre land og gjennom reduksjoner i utslipp her hjemme.”
Klimascore: 13/25

Internasjonal solidaritet:
Arbeiderpartiet vil ” at flere land skal ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til Norge” og ”at eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland må opphøre”. Men jeg finner ikke noe om reduksjon av jordbruksstøtten innenlands. Ap vil ”at norsk bistand skal være minst 1 prosent av BNI.” Ap har et positivt grunnsyn når det gjelder innvandring, men signaliserer verken noen liberalisering eller innstramming på feltet. Ap støtter norsk EU-medlemsskap.

Int. solidaritetsscore: 19/23

Holdninger til homofile
Arbeiderpartiet skriver i sitt program at ”Lesbiske og homofile skal sikres reelt de samme rettigheter og muligheter som heterofile. Arbeiderpartiet vil arbeide for å utjevne forskjeller i levekår og livskvalitet mellom lesbiske/homofile og majoritetsbefolkningen. Vi vil forebygge mobbing og hatkriminalitet rettet mot homofile. Arbeiderpartiet vil støtte homofile og lesbiske i å leve åpent, og aktivt
motarbeide diskriminering. Vi vil særlig satse på å bedre livssituasjonen for homofile og lesbiske i ulike livsfaser og som er i miljøer der det fortsatt er en utfordring å stå fram med sin legning. Dette gjelder for eksempel eldre homofile og lesbiske, de som bor på mindre steder, de som er i flerkulturelle miljøer og de som er aktive innenfor idretten eller i tros- og livssynssamfunn. Barn av lesbiske og homofile skal likebehandles med andre barn.”

Dette ser fint ut, men det er lite konkret – og spesielt står det lite om det det offentlige kan gjøre noe med, som skoleverk og helsevesen.

Homopolitikkscore: 14/20

Skolepolitikk
Arbeiderpartiet lover blant annet faste klasser, økt lærertetthet, videreutvikle nasjonale prøver, ”tidlig innsats”, systematiske ordninger for etter- og videreutdanning av lærere og sentralgitte prøver ved lærerutdanningene.

Jeg kan stort sett slutte meg til alle disse punktene, bortsett fra det siste. Sentralgitte prøver ved lærerutdanningene høres ut som om man tenker seg å gå tilbake til skriftlige skoleeksamener som hovedeksamensform ved lærerutdanningene, og det er jeg skeptisk til – etter at så mange lærerutdanningsinstitusjoner har gode erfaringer med ulike former for muntlige eksamener koblet til utviklingsoppgaver og så videre.

Skolepolitikkscore: 13/15

Grunnleggende ideologi
På dette punktet må jeg frigjøre meg fra partiprogrammets poesi og se på erfaringer. Arbeiderpartiet har en tendens til å velge offentlige løsninger der jeg mener at private løsninger ville vært bedre. De har også sterke (politiske og økonomiske) bindinger til LO, noe som gjør at LOs interesser til tider får vel sterkt gjennomslag. Samtidig har Ap rettferdighet, demokrati, mangfold og solidaritet som ”offisielle” rettesnorer, og det er godt.

Grunnleggende ideologiscore: 12/17

Totalscore: 71/100

Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %

5 comments:

  1. Anonymous2:05 PM

    Du er alt for snill med skolepolitikken til Arbeiderpartiet. Forskningen viser heldagsskole og økt lærertetthet er svært lite effektive tiltak. Arbeiderpartiets skolepolitikk har totalt feil fokus og ikke basert på hva forskningen viser fungerer. Det er læreren som må styrkes! Man satser også alt for lite på høyere utdanning og forskning.

    ReplyDelete
  2. Hei, "Anonymous"!

    Jeg er også skeptisk til heldagsskole, men må innrømme at jeg ikke har satt meg inn i forskningen på det. At økt lærertetthet er lite effektivt har jeg også hørt stadig vekk, men har ikke fått tid til å fordype meg i forskningen der heller. Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet synes det høres rart ut at ikke færre elever pr lærer skal ha noen særlig betydning - spesielt når vi vet at norsk skole har betydelige problemer med bråk i timene.

    Men gi meg gjerne noen referanser som jeg kan sette meg inn i...

    ReplyDelete
  3. Anonymous2:20 AM

    Forsøkte å legge inn en lenke i mitt forrige innlegg, men gikk ikke å kopiere inn - tydeligvis Firefox-problemer. Denne artikkelen jeg ville lenke til, i alle fall: http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226239

    Jeg er enig i at det er anti-intutivt at ikke mer skole og flere lærere skulle føre til økt læringsutbytte, men når forskningen viser det ikke gjør, må vi ta dette til etteretning når vi utformer skolepolitikken - noe verken Ap eller SV ser ut til å ha forstått. Skole er alt for viktig til at vi kaste penger ut vinduet på tiltak som ikke virker. Vi må snarere prioritere knallhardt på det forskningen viser faktisk fungerer!

    ReplyDelete
  4. Ja, jeg må nok se på noe av den forskningen som John Hattie bygger på.

    Men skepsisen min beholdes også når jeg leser denne artikkelen. Nordahl sier nokså flåsete at "Det er bedre å ha én god lærer enn to dårlige" - det er vel ingen som er i tvil om det. Og så står det: "Han legger til at Norge fra før av har blant verdens høyeste lærertettheter, og mener det er et viktig poeng at elevgrupper er av en viss størrelse, fordi elever også skal ha faglig støtte av hverandre."

    Gjelder dette også Oslo, for eksempel, eller bare i gjennomsnitt?

    I Norge har vi veldig mange ørsmå skoler, som har ekstremt stor lærertetthet. Men flertallet av elever går på de store skolene, hvor lærertettheten ikke er så stor.

    Det er naturligvis ingen grunn til å tro at de minste skolene skal gjøre det bedre enn de største av den grunn - på de minste skolene er det vanskeligere å få kvalifiserte lærere i alle fag, og - som Nordahl er inne på - det blir for lite miljø til at elevene kan støtte hverandre. De har dessuten ikke noe "fagmiljø" - en matematikklærer har ingen annen matematikklærer å diskutere med.

    Det jeg lurer på er derfor om forskningen har tatt hensyn til dette - viser de bare at små skoler med høy lærertetthet ikke er bedre enn store skoler med lav lærertetthet, eller viser de også at store skoler med lav lærertetthet er like gode som store skoler med høy lærertetthet? (Jeg forventer ikke noe svar nødvendigvis - her må det letes i forskningen som de 800 metaanalysene bygger på...)

    Politikerne forslag om større lærertetthet handler naturligvis ikke om å sette inn enda flere lærere på skoler som har åtte elever, men om å redusere gruppestørrelsen slik at man ikke underviser 40 elever samtidig men isteden noe færre. Jeg har vanskelig for å tro at Nordahls poeng om "en viss størrelse" krever grupper på godt over 30, for eksempel.

    (En kommentar til slutt: ut fra forskningen skulle man tro at man bare kan øke elevtallet i klassene uten grense - ha begynneropplæringen i lesing i auditorier med 600 elever, for eksempel. Jeg vil anta at forskningen vil kunne vise at det ikke er gunstig. Hvor går denne grensen?)

    ReplyDelete
  5. Jeg ser for øvrig en artikkel på E24 som utdyper standpunktene fra "Anonymous".

    Min foreløpige konklusjon er at jeg nok har vært litt for snill med Arbeiderpartiet og SV i denne saken.

    Men så må jeg legge til at forskningen vel heller ikke er særlig entydig om hva slags kompetanse lærerne trenger for å gi bedre undervisning.

    ReplyDelete