Eliteserien 8/2008

Jaja, Ham-Kam storspilte visst ikke på Åråsen, men i det minste tok de et poeng som ikke var innkalkuert. Det er jo heller ikke avskrekkende langt opp til verken Aalesund eller Molde enda.

Etter denne runden er ståa slik i forhold til resultatene jeg satte opp for hvert lag før sesongen. (I parentes er sluttpoengsummen hvis resten av sesongen skulle gå mer i retning av hva jeg har tippet...)

Bodø/Glimt +8 (27p)
Stabæk +7 (46p)
Molde +4 (29p)
Tromsø +3 (40p)
Vålerenga +2 (43p)
Fredrikstad +2 (36p)
Brann 0 (54p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Lillestrøm -3 (40p)
Lyn -3 (29p)
Aalesund -3 (24p)
Rosenborg -5 (44p)
Ham-Kam -5 (24p)

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Lillestrøm - Lillestrømseier
Brann - Molde - Moldeseier
Fredrikstad - Stabæk - ingen av lagene kan forvente poeng her.
Ham-Kam - Tromsø - Tromsøseier forventes.
Lyn - Vålerenga - Lyn kan ikke forvente noe, VIF kan forvente et poeng.
Rosenborg - Viking - ingen av lagene kan forvente poeng.
Aalesund - Strømsgodset - en kamp begge lagene "bør" vinne.

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Lærerstreik!

Min organisasjon, Unio, godtok under tvil motpartens tilbud i statsoppgjøret. En ramme på cirka 6,1 prosent er jo i utgangspunktet relativt greit - alt avhengig av hva som reelt sett skjer i privat sektor av lønnsglidning og sånt. Og for mine studenter er det nok greit å få ta eksamen nå som den er planlagt og ikke på et senere tidspunkt.

I kommuneoppgjøret (minus Oslo) brøt altså Unio, og dermed går blant annet lærere i streik. Fra arbeidstakersiden er det naturligvis mye egeninteresse i dette - men også fra arbeidsgiversiden burde man vært interessert i bedre lærerlønninger. I en situasjon hvor det er akutt behov for mange lærere for å ta over for de store kullene som skal pensjonere seg, ser vi at søkningen til lærerutdanningen synker - mange steder har man langt færre søkere enn antallet studieplasser. Dette problemet løses ikke ved å gi noen tidels prosentpoeng mer enn til andre grupper.

Derfor: stå på, folkens! Jeg er ute i klasserom og på skoler mange ganger per år, og ser med egne øyne hvor krevende hverdag lærere står i - fra tidlig morgen til sent på kveld. Det krever solid faglig og fagdidaktisk kunnskap og stor medmenneskelig kompetanse. Det trengs et lønnsløft for at våre beste hoder (og hjerter) skal velge skolen som arbeidsplass. Her må arbeidsgiver bla opp - det er en investering for framtida.

Drygolin

02A
Originally uploaded by BjørnS




"I Drygolinvær er det Drygolin som holder!"

Vel...

Eliteserien 7/2008

Etter at dommeren ga Strømsgodset en straffe (som skulle vært et frispark) tre minutter på overtid, mistet Ham-Kam seieren på Briskeby. Dermed ser det fortsatt stusslig ut for Ham-Kam.

Bodø/Glimt +7 (26p)
Stabæk +7 (46p)
Vålerenga +4 (45p)
Molde +4 (29p)
Tromsø +3 (40p)
Fredrikstad +3 (37p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Lillestrøm -1 (42p)
Aalesund -3 (24p)
Lyn -3 (29p)
Brann -3 (51p)
Rosenborg -5 (44p)
Ham-Kam -6 (23p)

Neste serierunde:
Lillestrøm - Ham-Kam - burde være Lillestrømseier
Molde - Rosenborg - bør være trepoenger til Rosenborg
Stabæk - Aalesund - Stabækseier
Strømsgodset - Fredrikstad - her bør Strømsgodset vinne, men Fredrikstad bør ha uavgjort
Tromsø - Lyn - Tromsøseier
Viking - Brann - en kamp hvor ingen kan forvente poeng
Vålerenga - Bodø/Glimt - Vålerengaseier


(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Lummert om Prøysen

Hans Petter Løvold, rektor ved Bjørknes Privatskole, kritiserer i Aftenposten i dag Ove Røsbak - som jo hadde en tankevekkende kronikk for noen dager siden.

Mot slutten av Løvolds innlegg kommer katta ut av sekken:

Tilfører sexsporet noe av vesentlig betydning når det gjelder forståelsen av Prøysens forfatterskap?

Aha - Løvold tror altså tilsynelatende at homofili/bifili kun har med sex å gjøre! Dette er pinlig fra en rektor i 2008.

I virkeligheten har ikke Røsbak sagt et ord om Prøysens sexliv. Det eneste offentligheten vet (tror jeg) om Prøysens sexliv, er vel at han har hatt sex med sin kone og at det har blitt barn av det. Men nå har ikke jeg vært spesielt interessert i Prøysens sexliv, så det kan jo hende at ytterligere detaljer er kjent.

Løvold har heller ikke forstått at det her ikke er snakk om "offentlige spekulasjoner", slik han skriver mot slutten av innlegget, men derimot informasjon som Prøysen ga Kim Friele beskjed om å gå ut med hvis det ble nødvendig. Det ble det.

Løvold: ingen har foreslått å undersøke Prøysens sexliv for så å tolke tekstene ut fra det. "Sexsporet" er uinteressant. Derimot er det interessant hva slags seksuelle legning han hadde, hvordan han følte seg maktesløs ovenfor en altovergripende heteronormativitet (man hadde riktignok ikke det ordet den gang) og hvordan denne følelsen av å være annerledes og ikke kunne bruke sine ressurser til å hjelpe andre i samme situasjon, kan ha påvirket og beriket hans kunstnerverk.

(Og jeg vil anta at elevene på Bjørknes har lærebøker hvor det står ting om homofili som Løvold ville ha nytte av å lese...)

Herlige Grorud!

IMG_0894
Originally uploaded by BjørnS

Det er på dager som i dag jeg synes det er aller mest fantastisk å bo på Grorud.

Jeg bor seks minutters gange fra Grorudbanen - dermed kan jeg være nede i byen på en halvtime fra jeg går hjemmefra. Fra 1. september går t-banen åtte ganger i timen. Ved t-banen ligger et kjøpesenter hvor jeg kan få hva jeg vil. Samtidig er t-banen og Trondheimsveien langt nok borte til at de blir overdøvet av fuglesang når jeg sitter på balkongen og nyter sola. Ti minutters gange i den andre retningen har jeg Badedammen (bildet) og Steinbruvann - begge med bademuligheter. Spaserturen fra leiligheten, rundt hele Steinbruvann og tilbake tar cirka en time.

I dag har jeg både gått på butikken og gjort unna pinsehandelen og gått i Marka og tatt bilder med mitt nye kamera - samtidig som jeg har fått tid til å sitte på balkongen og lese eksamensbesvarelser...

Imidlertid kan ting bli både bedre og verre i åra som kommer:

På torsdag var jeg i møte i Grorud Venstre hvor Europan, Husbanken og Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) la fram planer for sentrumsområdet på Grorud - supplert av leder i byfornyelseskomiteen Ola Elvestuen (V). Det legges fantastiske planer som kan gjøre området som i dag er preget av bussholdeplass og bensinstasjon, om til et byrom. Her er det lov å fabulere om kino og badeland - og andre funksjoner som vil vitalisere sentrum.

Men samtidig legger Oslo Vei planer om å legge tunnel for tungtrafikk fra Huken pukkverk til Grorud sentrum. Dette like etter at nesten alle partiene i valgkampen snakket varmt for å nedlegge Huken pukkverk...

Konklusjon: Grorud er en liten perle. Politikerne må si nei til Huken og ja til byutvikling på Grorud senter - så blir perlen enda vakrere.

Hvorfor misforstås Alf Prøysen?

Ove Røsbak har en tankevekkende kronikk i Aftenposten i dag: Hvorfor misforstås han? Her undres han over at Alf Prøysen fortsatt ikke tas på alvor og ikke forskes på. De hyggelige visene og fortellingene tas fram, de problematiserende lar vi ligge.

I denne sammenhengen kommer Røsbak også inn på den grisete diskusjonen om Prøysens biseksualitet for noen år siden. Ikke misforstå meg: verken Prøysens biseksualitet eller Røsbaks utspill om den, var grisete. Det var derimot "forsvaret" av Prøysen som kom som reaksjoner på utspillet. Og de er det fortsatt ubehagelig å lese om - ikke minst fordi det er noen av de kulturpersonlighetene jeg har satt mest pris på i denne verden som i noen uker i 2004 prøvde å dytte Prøysen ned i søla: Ole Paus, Alf Cranner, Erik Bye, Nora Brockstedt og Anne-Cath. Vestly.

Erik Bye brukte ord som "forpøbling" og "grisete" om opplysningene, Anne-Cath. Vestly sa at "Det er trist og skikkelig dumt at Alf skal minnes på denne måten" og Nora Brockstedt sa at "Det som gjør meg eitrende sinna er at Alf ikke har mulighet til å forsvare seg." ("Forsvare seg mot hva?", spør Røsbak betimelig.)

Mer enn noe blir kanskje denne affæren stående som et historisk dokument som bekrefter at homofobien fortsatt levde i beste velgående i kultureliten så sent som i 2004 - ihvertfall blant de godt voksne.

Alf Prøysen var opptatt av de svake i samfunnet og av livets mørke og lyse sider. Han er blitt omfavnet av alle deler av samfunnet - men vi vil bare ha de lyse sidene. For å få det til, prøver vi å lage vår egen Prøysen. Ære være Ove Røsbak (og Kim Friele) for å prøve å lete seg fram til den virkelige, mangefasetterte Alf Prøysen!

Eliteserien 6/2008

En del overraskelser i sjette runde også - men dessverre ikke på Fredrikstad stadion, der Fredrikstad vant som forventet.

Tromsø +6 (43p)
Vålerenga +4 (45p)
Molde +4 (29p)
Bodø/Glimt +4 (23p)
Fredrikstad +3 (37p)
Stabæk +5 (44p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Aalesund -3 (24p)
Lyn -3 (29p)
Brann -3 (51p)
Ham-Kam -4 (25p)
Lillestrøm -1 (42p)
Rosenborg -8 (41p)

Her har jeg i parentes satt inn hvor mange poeng laget får hvis det resten av sesongen oppfører seg som forventet før sesongen. Da vil Bodø/Glimt rykke ned, mens Brann blir seriemester. Altså er det ingen mirakuløs opphenting som må til for Brann (når det gjelder tittelen) eller Ham-Kam (når det gjelder plassen) - de må bare begynne å prestere opp mot sitt forventede nivå...

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Tromsø - forventet Tromsøseier
Brann - Vålerenga - Brannseier
Fredrikstad - Aalesund - Fredrikstadseier
Ham-Kam - Strømsgodset - dette er en kamp hvor Ham-Kam bør ta tre poeng - Strømsgodset ett
Lyn - Stabæk - Stabæk bør ta et poeng her - Lyn kan ikke forvente noe
Molde - Viking - Vikingseier
Rosenborg - Lillestrøm - nok en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng


(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Eliteserien 5/2008

Tap for Ham-Kam igjen i femte runde - riktignok helt som forventet før seriestart. Derimot var Rosenborgs tap mot Tromsø ei bombe.

Vålerenga +7
Tromsø +5
Fredrikstad +3
Strømsgodset +2
Stabæk +2
Molde +1
Bodø/Glimt +1
Aalesund 0
Viking 0
Lyn -3
Brann -3
Ham-Kam -4
Lillestrøm -4
Rosenborg -8

Til tross for alt maset om at Lillestrøm har hatt en skrekkelig start, har altså Rosenborg skuffet enda mer - mens Brann har skuffet nesten like stort som Lillestrøm.

Neste serierunde:
Fredrikstad - Ham-Kam - bør være en trepoenger til Fredrikstad
Lillestrøm - Viking - en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng
Stabæk - Rosenborg - nok en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng
Strømsgodset - Bodø/Glimt - Strømsgodsetseier
Tromsø - Brann - her har jeg i Tromsøskjemaet tap og i Brannskjemaet uavgjort
Vålerenga - Molde - VIF-seier
Aalesunds - Lyn - en kamp begge lagene bør vinne

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Eliteserien 4/2008

Laber dag på jobben for Ham-Kam-spillerne i dag. Det er vanskelig å framstille femmålstap som et brukbart resultat. Aalesund er jo heller ikke tippet som noe topplag...

Strømsgodset +4
Vålerenga +4
Aalesund +3
Fredrikstad +3
Molde +3
Tromsø +2
Stabæk +2
Bodø/Glimt +1
Viking 0
Lyn -1
Ham-Kam -4
Lillestrøm -4
Rosenborg -5
Brann -6

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Aalesund - en kamp begge bør vinne
Brann - Lillestrøm - en kamp ingen av lagene kan regne med å ta poeng i
Ham-Kam - Stabæk - Stabækseier
Lyn - Fredrikstad - Lyn bør ta 3 poeng, Fredrikstad 1
Molde - Strømsgodset - begge lag bør få 3 poeng
Rosenborg - Tromsø - Rosenborgseier
Viking - Vålerenga - nok en toppkamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng.

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Tatt ut

Niels Chr. Geelmuyden har et innsiktsfullt innlegg i Aftenposten i dag, om språkbruk i krig:

Ingen må tro at de norske soldatene i Afghanistan skyter og dreper de innfødte. Derimot har de "tatt ut" en hel del. Antagelig nærmere hundre mennesker.

Bakgrunnen for Geelmuydens poenger er at det norske forsvaret bruker ordbruken "tatt ut" som nytale for "drept". Geelmuyden nevner at "tatt ut" bruker i idretten, men det brukes vel også i dyrehold? Tar man ikke ut og dreper de dyrene som man ikke vil ha i flokken lenger?

Uansett: noen vil kanskje si at "tatt ut" er et fullstendig dekkende og fint begrep for å drepe soldater i krig. Den påstanden vil jeg godta den dagen norske aviser skriver om at norske soldater er "tatt ut".

Samfunnstjeneste for alle?

Det er lenge mellom hver gang KrF legger fram forslag som høres fornuftige ut, men i dag skjedde det. De siste årene har det jo vært en glidende overgang over i en frivillig "verneplikt", der det tidligere var en reell verneplikt for menn, med "straffereaksjoner" (i form av lengre tjeneste) for militærnektere.

Et nytt forslag hvor alle unge nordmenn - store og små, kvinner og menn, av ulike farger - må avtjene en samfunnstjeneste på noen måneder, kan være en ok vei å gå for å motvirke glidningen mot en profesjonell hær, og bli kvitt kjønnsdiskrimineringen på et nytt område. Absolutt interessant!

clipped from www.vg.no (VG Nett) KrF mener dagens vernepliktsordning ikke er holdbar i lengden. Derfor vil de se på muligheten for å sende samtlige 19-åringer ut i samfunnstjeneste. Hareide sier til VG Nett at bakgrunnen for forslaget er at partiet ønsker en fortsatt verneplikt for unge menn, men at dagens ordning ikke er holdbar i lengden ettersom de fleste menn og nær alle kvinner ikke gjennomfører. Derfor kan løsningen bli å legge til rette for at alle må gjennom en periode med samfunnstjeneste. Dette kan også tenkes å gjelde kvinner.

Eliteserien 3/2008

Ham-Kam klarte nesten å ta poenget de skulle ha borte mot Lyn, men etter at tilleggstida var over fikk Lyn straffe og hadde snudd kampen. Så fint at jeg ikke valgte å dra på Ullevål i regnværet i kveld... Bodø/Glimt tok et overraskende poeng mot Stabæk og Molde et hjemme mot Tromsø - og i går vant altså Fredrikstad over Rosenborg på Lerkendal. Så selv om Ham-Kam er sånn cirka på sitt skjema, er det bekymringsfullt at de andre lagene som er tippet i bunnen gjør det bedre enn forventet.

Strømsgodset +4
Aalesund +3
Fredrikstad +3
Vålerenga +3
Tromsø +2
Molde +2
Bodø/Glimt +1
Lyn 0
Ham-Kam -1
Stabæk -1
Lillestrøm -2
Viking -3
Brann -5
Rosenborg -6

Neste serierunde:
Stabæk - Brann: etter skjemaet taper Stabæk, men Brann har uavgjort på sitt skjema
Lillestrøm - Molde: Lillestrøm-seier
Strømsgodset - Lyn: Strømsgodset bør vinne, mens Lyn bør være fornøyd med uavgjort
Tromsø - Viking: en av de kampene hvor ingen kan forvente poeng
Aalesund - Ham-Kam: en kamp begge lag trenger 3p i
Vålerenga - Rosenborg: ingen lag kan forvente poeng
Fredrikstad - Bodø/Glimt: Fredrikstadseier

Karakterer i barneskolen?

"Venstre vurderer karakterer i barneskolen", refererer Aftenposten fra Venstres landsmøte .

Det blir en interessant debatt. Personlig ser jeg ikke hvordan man kommer unna de etiske problemene med dette. Vi har skoleplikt i Norge, og for meg er det etisk svært problematisk å tvinge mennesker til å gjøre noe de er dårlige til, og deretter utsette dem for karaktervurdering.

Noe annet er det med grundige tilbakemeldinger som også tar for seg hva man er blitt flinkere til siden sist. Det kan være motiverende. Men det er skrekkelig vanskelig for en lærer å forklare på en troverdig måte at "du har jobbet kjempebra, og du er blitt så mye flinkere i dette og dette", hvis han samtidig må sette karakteren 1 (som alltid) på bakgrunn av objektive kriterier.

Det jeg skriver her er naturligvis også et argument mot karakterer i ungdomsskolen. Men selv om jeg også i ungdomsskolen ville foretrekke at karakterer ble fjernet (og heller erstattet med opptaksprøver til videregående skole der det er nødvendig - gjerne arrangert om våren), er tross alt elevene noe mer "voksne" der. Å utsette 11-åringer for stadige nederlag i form av dårlige karakterer er hakket verre enn å utsette 14-åringer for det samme.

Sammen for ekteskapet!

Flere tusen mennesker demonstrerte i dag i Oslo for ekteskapet. Det er en kamp det er lett å slutte seg til. I dag er det slik at halvparten av de som gifter seg, kommer til å gå fra hverandre igjen. Det er litt trist å tenke på. Kjærligheten er vel verdt et demonstrasjonstog.

Pussig nok valgte riktignok disse demonstrantene å demonstrere MOT felles ekteskapslov. Det er jo feil motstander. Det at jeg ønsker å gifte meg med han jeg elsker, er ikke hovedutfordringen til ekteskapet. Om de skulle klare å hindre meg i å gifte meg, vil det neppe bety at de heterofile ekteskapene overlever en dag lenger. Det er rart å se på hvordan mange kristne organisasjoner er helt tafatte i å ta tak i de virkelige problemene i samfunnet, men klarer å mobilisere når det er kampen mot like rettigheter for homofile og deres barn som er saken.

Men til tross for uenighetene - å slutte opp om ekteskapet kan vi være enige om. Jeg er 100% tilhenger av at folk som ønsker å leve sammen i ekteskap skal få gjøre det.

Eliteserien 2/2008

Jubel i taket her i heimen - Ham-Kam svarte direkte etter en laber førsterundekamp der nord, og er nå tilbake på "forventet score". Etter denne rundas kamper er ståa slik - sett i forhold til forventningene:

Tromsø +4
Strømsgodset +3
Aalesund +3
Molde +1
Stabæk +1
Vålerenga 0
Bodø/Glimt 0
Fredrikstad 0
Lyn 0
Ham-Kam 0
Lillestrøm -2
Rosenborg -3
Brann -3
Viking -3

Neste serierunde:
Rosenborg - Fredrikstad - Rosenborgseier forventes
Bodø/Glimt - Stabæk - Stabækseier forventes
Lyn - Ham-Kam - en kamp Lyn bør vinne men som Ham-Kam bør klare uavgjort i...
Molde - Tromsø - bør bli Tromsøseier
Viking - Aalesunds FK - bør Viking vinne
Lillestrøm - Vålerenga - en kamp ingen av lagene kan forvente poeng i
Brann - Strømsgodset - skal Brann bli seriemester, bør de slå Godset på Brann stadion.

Alle kan gjøre som de vil

Jeg forundres stadig over hvor forskjellige vi mennesker er - og hvor forskjellig vårt grunnsyn på verden er. For tida kommer det tydelig fram i diskusjonen om felles ekteskapslov.

I dagens Aftenposten skriver Ida Thomsen fra Bærum:

For hva forteller man til små barn om unnfangelse, liv og død? At det ikke finnes noen normalregler for hverken dette eller hint lenger? Alle kan gjøre som de vil - bare det ikke går ut over andre?

For noen mennesker er altså det en skrekkvisjon: en verden hvor alle kan gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Man vil tviholde på en verden hvor man ikke får gjøre som man vil, selv om det ikke vil gå ut over noen, på grunn av behov for "normalregler".

Ord blir fattige. Jeg tar meg selv i å resignere - et slikt syn vil jeg aldri kunne forstå. For meg er det selve grunntanken: Menneskene er født frie, og alle innskrenkninger i enkeltmenneskets frihet skal være begrunnet i hensynet til andre. For andre er grunntanken omvendt: vi har "normalregler" for hvordan et menneskeliv skal leves, og unntak fra normalreglene skal være sjeldne og vedtas av majoriteten.

Mitt svar er altså et klart JA. Et ja til at alle skal kunne gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Et ja til felles ekteskapslov. Et ja til en frihet som bare er begrenset av vårt ansvar for hverandre, ikke av tradisjoner og ubegrunnet "kulturarv".

Pingleboikott

Diskusjonen går høyt om "boikott" av sommer-OL. I dag sier Kristin Halvorsen at "boikott" bør vurderes helt fram til OL starter.

Det de snakker om er boikott av festen før selve OL starter - nemlig OL-åpningsseremonien, som en reaksjon mot de håpløse menneskerettighetsforholdene i landet. Jeg foreslår at dersom Kinas myndigheter bryter menneskerettighetene enda kraftigere fram mot OL, kan vi boikotte tennisturneringen i tillegg. Begynner de å drepe bloggere, kan vi ta boksing og vektløfting med i boikotten. Og invaderer de et naboland, kan vi boikotte kappgang.

Jeg synes dette er pinglete. Har du noen gang blitt invitert til bryllupsfest og markert din motstand mot ekteparet ved å droppe desserten?

Standpunktet om at idrett ikke må blandes inn i politikk er enkelt å forstå, selv om det er vanskelig å forsvare i ekstreme tilfeller. Standpunktet om at vi burde protestere, men ikke tør fordi Kina er et så mektig land, er også enkelt å forstå i all sin pragmatisme. Og et standpunkt om at vi må protestere uansett, fordi OL brukes i propagandaøyemed for et regime som knebler sine innbyggere, er også enkelt å forsvare med en prinsipielle begrunnelse.

Et mellomstandpunkt om at vi markerer litt fordi vi vil ha god samvittighet, men blir med på alt som faktisk teller for oss (spyd og kvinnehåndball, for eksempel...) er kinkig å forsvare med etiske resonnementer...

Kunnskapsløst om norsk film

Fredrik Drevon og Trond Horne, begge litteraturvitere, hadde et innlegg om norsk film i Aftenposten 1. april (av alle dager). De begikk da en klassisk tabbe: la inn en meningsløs spissformulering som ble plukket opp som tittel på artikkelen, og som dermed gjorde leserne overbevist om at de ikke har greie på det de skriver om. Tittelen var Lag én god norsk film!, og de skriver:

Målet bør være å lage minst én god norsk film, en eller annen gang i fremtiden. Det har nemlig aldri skjedd før. Hvorfor er norske spillefilmer så dårlige?

Dermed kan hele innlegget avfeies med å nevne én god norsk film - for eksempel Flåklypa Grand Prix, den geniale animasjonsfilmen basert på figurene til en av våre fremste forfattere. Greit at de ikke har greie på film, men som litteraturvitere må de vel også ha hørt om den?

Det er likevel fristende å fortsette litt til. De skriver også

Hvorfor har ikke Norge fostret en Bergman, Tarkovskij eller Kieslowski?

Hvor mange Bergman har Sverige fostret? De er tross alt dobbelt så mange som oss, så de burde ha et par. Hvor mange på Tarkovskijs nivå har russerne? (De er 30 ganger så mange som oss, så det holder ikke å nevne Eisenstein.) Og så videre. Å forlange at Norge i enhver kunstart skal ha folk blant de 5-10 største navnene i verden er kanskje litt vel ambisiøst?

Men gode filmer har nordmenn heldigvis laget en del av.

Endelig slutt på kristen formålsparagraf

Regjeringen har lagt fram forslag til nye formålsparagrafer for barnehager og skoler. Forslaget for skolen lyder slik (ifølge Dagbladet:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Skolen skal samarbeide med heimen.

Det er glimrende at man nå har fjernet formuleringer som sier at elevene skal få "ei kristen og moralsk oppseding". Skolen skal være for alle - ikke bare for kristne. Derimot er det en pussighet at man ikke bare kan sette punktum etter "Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet", men må føye til "slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane." Her er det de kristne som krever å bli nevnt spesielt, og dermed må også det humanistiske nevnes, og deretter andre religioner, og da må vi også ha med menneskerettighetene... Kunne vi ikke bygge på menneskeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverdighet og solidaritet - uten "forbehold"?

For øvrig er det en fin formålsparagraf. Jeg håper skolene merker seg formuleringen om diskriminering - her har man fortsatt en jobb å gjøre, blant annet for å få utryddet ordet "homse" som skjellsord i norske skolegårder.

Eliteserien 1/2008

Som i fjor har jeg, basert på forhåndstipsene, satt opp forventet antall poeng for hvert lag, og på basis av det igjen for hvert lag satt opp hvilke kamper de "bør" vinne og hvilke de "bør" få uavgjort i.

Siden dette er gjort for hvert lag isolert, havner jeg i slike situasjoner som at Bodø/Glimt på hjemmebane "bør" slå Ham-Kam hvis de skal skrape til seg de ca. 19 poengene som det dårligste laget i divisjonen gjerne får, mens Ham-Kam "bør" slå Bodø/Glimt i Bodø for å skrape sammen ca. 29 poeng, som gjerne gir 11. plass.

I første serierunde var det bare en slik kamp, og den tapte Ham-Kam. Ellers var det bare et par uavgjorte resultater som avvek fra det forventede. I forhold til hvert lags skjema ser det slik ut:

Tromsø +1
Molde +1
Vålerenga 0
Aalesund 0
Bodø/Glimt 0
Viking 0
Strømsgodset 0
Brann 0
Fredrikstad 0
Rosenborg 0
Lyn 0
Lillestrøm -2
Stabæk -2
Ham-Kam -3


Tarek Elyounoussi hadde sjanser nok til poeng mot Brann, men scoret bare ett, og endte opp søvnløs.

Neste serierunde:
Aalesund - Brann - borteseier forventes
Fredrikstad - Molde - hjemmeseier forventes
HamKam - Viking - borteseier forventes (men dermed en sjanse for Ham-Kam til å ta igjen det tapte)
Lyn - Bodø/Glimt - en kamp som Lyn "bør" vinne
Tromsø - Vålerenga - en kamp som ingen av lagene kan regne med poeng i
Stabæk - Lillestrøm - også en kamp som ingen av lagene kan regne med poeng i
Strømsgodset - Rosenborg - bør vinnes av Rosenborg

Jeg synes forsåvidt dette er en morsom måte å tenke på. En kamp som Stabæk-Lillestrøm blir på denne måten en "bonus" for begge lag, fordi det ikke først og fremst er i denne kampen lagene forventer å ta poeng. Derimot blir en kamp som Bodø/Glimt-Ham-Kam fra forrige serierunde en kamp hvor ingen av lagene bør "miste" poeng.

Tjuvholmen: Oslos Louisiana?

Aften har i dag en midtside med "reklame" for Tjuvholmen. I forlengelse av Aker Brygge skal det være boliger, kontorer og hotell, men ikke minst et kunstmuseum. Man har gått sammen med Louisiana (kunstmuseet utenfor København, ikke delstaten i USA) og Astrup Fearnley-museet for å lage et flott museum for moderne kunst. Her blir det skulpturpark, her havner Damien Hirsts "Mother and child divided" (når den har blitt restaurert) og Jeff Koons' "Michael Jackson and Bubbles" - kort sagt er det håp om en ny perle i Oslo.

Man skal naturligvis ikke tro alt man leser, men tilsynelatende kan dette bli riktig så bra. Jeg gleder meg! Ikke minst håper jeg Astrup Fearnley får noe mer plass å boltre seg på enn de har hatt i Dronningens gate...

Slik ender Eliteserien 2008

Jeg har tatt et aldri så lite gjennomsnitt av tipsene til en del tipsere (blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Centrebet, Unibet, TIPS...) Her er resultatet:

1. Brann
2. Rosenborg
3. Viking
4. Lillestrøm
5. Vålerenga
6. Stabæk
7. Tromsø
8. Fredrikstad
9. Lyn
10. Strømsgodset
11. Ham-Kam
12. Aalesund
13. Molde
14. Bodø/Glimt

Tipsene for Ham-Kams del går helt fra 9. plass (Dagbladet) til 13. plass (Aftenposten). Alle er for øvrig enige om at det blir Brann, Rosenborg eller Viking som tar gullet, og at Bodø/Glimt kommer sist eller nest sist.

Så får vi se om tipsene har noe for seg...

Hillary sier mye dumt

Jeg sier mye forskjellig, mer enn en millioner av ord hver dag

, blir Hillary sitert på i Dagbladet. Dette som forklaring på løgnene hun har kommet med om hvordan hun ble tatt imot av snikskyttere på et besøk i Tuzla i Bosnia (det viste seg at hun ble tatt imot av ei jente med blomster).

En million ord per dag tilsvarer knapt 12 ord per sekund hele døgnet, og da er det kanskje ikke rart at det blir mye dumt innimellom. Vi får vel være fornøyd om tre-fire pr sekund er fornuftige... :-)

(digme skriver om det samme.)

Eliteserien første runde

Nå er eliteserien snart her igjen (den serien som sponsoren kaller "Tippeligaen"). Første runde spilles til helga. Dette er kampene:

Lørdag 29.03
Vålerenga - Aalesunds FK, som Vålerenga bør vinne
Søndag 30.03
Bodø/Glimt - HamKam, en kamp i det man forventer blir "bunnstriden", og som dermed ingen av lagene "har råd til" å unnlate å vinne.
Lillestrøm - Tromsø, bør være en trepoenger til Åråsen
Molde - Stabæk, en kamp av en type Stabæk bør vinne for å være litt over midten av tabellen denne sesongen
Viking - Strømsgodset, bør være en grei hjemmeseier
Brann, SK - Fredrikstad, bør definitivt være hjemmeseier hvis Brann skal krangle om tetplassen
Mandag 31.03
Rosenborg - Lyn Oslo, som Rosenborg bør ha kontroll på

Altså egentlig bare en kamp som ikke har klar favoritt, men åpningsrunden inneholder alltid overraskelser...

De diskriminerte heterofile

Med ny ekteskapslov blir jeg diskriminert. Mitt valg av samlivsform, en ekteskapspakt hvor kjønnspolaritet og slektstradisjon har essensiell betydning, blir utradert som juridisk alternativ.

skriver Helge Vatne i Aftenposten i dag. Dette er en fascinerende tankegang. Han forfekter altså ikke bare sin rett til selv å få lov å gifte seg med en av motsatt kjønn (en rett som naturligvis ikke er omstridt), men også sin rett til å ha et helt eget juridisk alternativ som ekskluderer andre. Det er altså tilsynelatende selve eksklusjonen som definerer ekteskapet for ham.

Jeg er fristet til rett og slett å bare svare: "Vi kan ikke holde på sånn!" Vi kan ikke ha egne lover for alle enkeltgrupper bare fordi de ikke vil ha felles lov med andre.

Han fortsetter med en like fascinerende allegori:

Å innføre ny ekteskapslov er like lite liberalt som å servere vegetarpizza til alle, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere.

Sammenlikningen halter noe veldig. En mer passende sammenlikning ville være: "Å innføre en ny ekteskapslov er like lite liberalt som å gi alle gjestene en meny hvor det også finnes vegetarpizzaer, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere." Altså ikke illiberalt i det hele tatt.

Hvis du ikke tåler å se at det står vegetarpizzaer på menyen, får du heller holde deg hjemme!

Kristin Halvorsen må gå

Overrasket observerer jeg at Kristin Halvorsen fortsatt er finansminister i Norge.

I valgkampen i 2005 lovte hun å gå av hvis vi ikke fikk full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Ikke bare har hun mislykkes i å få full barnehagedekning - i hastverket med å prøve å nå målet har det også blitt bygget massevis av "midlertidige" barnehager med tvilsom standard, både bygningsmessig og pedagogisk. Det utdannes rett og slett ikke nok førskolelærere til å ta opptrappingen så raskt som SV prøver.



"For meg er det så viktig at du er kvitt meg hvis ikke vi får til dette."

Kristin har mange kvaliteter - blant annet styrer hun finansdepartementet nesten likt som Per Kristian Foss gjorde. Men skal SV beholde noe troverdighet, må hun snart trekke seg...

De vanskelige mindretallene

Flertallets rettigheter er det ikke så vanskelig å ivareta. I et demokrati klarer flertallet å ta vare på seg selv - og i tillegg løper de mest populistiske partiene etter flertallene i endeløs jakt på litt flere stemmer. Da er det litt verre med mindretallene - de kan ikke stole på "kjøttvekta", men må stole på at flertallet forstår at et samfunn må ta godt vare på alle de små mindretallene for å bli et godt samfunn.

Helene Freilem Klingberg argumenterte i Aften 27. februar mot felles ekteskapslov, med det argumentet at homofile er så få. Av alle argumenter mot felles ekteskapslov, må dette være av de aller, aller dårligste. Jeg svarte to uker senere med blant annet dette:

I spørsmål om diskriminering er det ikke en trøst at de diskriminerte er en liten gruppe. Det er ikke et seriøst argument mot likestilling at det er få mennesker det er snakk om. Det er et kvalitetstegn ved et modent demokrati at man ikke bare klarer å ivareta majoritetens interesser, men også sikrer rettigheter for minoritetene.

Les hele innlegget mitt på venstre.no.

Bedre lærere!

"Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven om kompetansekrav til lærere i grunnskolen." Dette er starten på en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet med tittelen "Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen". Bak denne nøkterne setningen skjuler det seg en gladmelding: lærerne i ungdomsskolen skal bli bedre!

Eller for å være mer eksakt: i dag kan man få undervise i ungdomsskolen med kun 30 studiepoeng (dvs. en halvårsenhet) i faget. Fra 1. august kan man ikke ansettes til å undervise matematikk, norsk eller engelsk uten 60 sp i det aktuelle faget.

Jeg har undervist i grunnkurset (de obligatoriske 30 sp) i matematikk de siste 10 årene, et fag som i teorien har kvalifisert for alt fra 1. til 10. klasse. I virkelighetens verden har vi sett at 30 studiepoeng ikke er nok til å bli så god til å undervise de ulike temaene til at man vil fungere godt i ungdomsskolen. (Nå snakker jeg generelt - mange enkeltstudenter er naturligvis gode nok.)

Med den nye ordningen vil studenter kunne ta grunnkurset på 30sp og i tillegg et eget kurs rettet mot ungdomstrinnet på 30sp til. Da begynner kompetansen å bli god.

Mange, mange matematikklærere i ungdomsskolen er gode - selv om de har bare 30 sp. Men det er også mange som mangler den faglige ballasten de burde ha. Den nye endringen i forskriften bidrar til å styrke sjansen for å få en god matematikklærer (og en god norsk- og engelsklærer) i de tre årene hvor det kanskje er aller verst å få en dårlig og uinspirerende lærer.

En gledens dag!

"Ny lek med ord"

Aftenposten reklamerer for sitt nye tilbud ordspill.no med den noe tvilsomme overskriften "Ny lek med ord". Artig at de ikke nevner i hele artikkelen at "leken" er alt annet enn ny - de fleste kjenner den som Scrabble...

For øvrig fungerer spillet brukbart og bør prøves. Imidlertid er det som med andre nettspill - det kan være irriterende å spille mot enkelte motstandere. Hvis motstanderen ikke egentlig gidder å spille, må du likevel sitte og vente til han taper på tid - for hvis du avbryter, blir det jo du som regnes som taperen.

Film: Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en plettfri adapsjon av den varme, triste og vakre boka med samme navn. Filmen vakte raskt de samme gode følelsene for stakkars Jarle, som starter filmen med å ønske seg et liv, og så får hele verdens følelsesregister i trynet. Og for stakkars Cathrine, som er en forståelsesfull drømmekjæreste (hvis man først er interessert i jenter) og vakre, gode, sårbare Yngve. Og ikke minst for Jarles mor, som så inderlig gjerne skulle hatt Jarle å støtte seg på når livet blir tøft, men Jarle har så altfor mye annet å tenke på. Akkurat dette sviket - som kanskje er et nødvendig svik - blir noe nedtonet i filmen i forhold til den hjerteskjærende skildringen i boka, men det er med.

Og naturligvis er filmen en homsefilm. Manusforfatter Tore Renberg og flere av skuespillerne har nektet på det, men deres definisjonsmakt slutter heldigvis å være enerådende i det øyeblikk filmen forlater laboratoriet - om ikke før. La meg si det igjen: naturligvis er filmen en homsefilm - i omtrent like stor grad som for eksempel Romeo og Juliet er et heterostykke. Den er mye annet, men også en homsefilm.

Noen filmer gir deg energi til å gå syngende og glad ut av kinosalen. Mannen som elsket Yngve hadde nærmest den motsatte effekten på meg. Men likevel (eller nettopp derfor) er det en flott film.

Mannen som elsket Yngve (2008)
Regissør: Stian Kristiansen

En Oslopakke for kunst?

Stortinget er i ferd med å vedta den tredje Oslopakken for samferdsel, som er et spleiselag mellom staten og fylkene Oslo og Akershus. Pakken er kompromisset fram i forvissning om at det er meningsløst å se på kollektivtilbud, veinett og bomringer som frittstående enheter - de må sees i sammenheng. Oslo er i en særstilling, både i kraft av sin størrelse og fordi så mange av utfordringene ligger utenfor fylkets egne grenser.

En liknende meningsløshet finnes på kunstfeltet. Oslo har verdens to beste samlinger av en av verdens mest kjente kunstnere - den ene (Munchmuseet) eies av Oslo kommune og den andre (Nasjonalgalleriet) eies av Staten. I tillegg har Oslo en rekke museer for moderne kunst: Samtidsmuseet (Staten), Stenersenmuseet (Oslo kommune), Astrup-Fearnley-museet (privat) osv. Ser vi på kunst i det offentlige rom, eier Oslo kommune en rekke kunstskatter (for eksempel Vigelandsanlegget), mens Staten har mange kunstverk og utsmykninger knyttet til sine bygninger, blant annet. Så kan vi også trekke inn de historiske samlingene til Kulturhistorisk museum (UiO) inkludert vikingskipene, vi har kunstindustrimuseets samlinger (staten), Folkemuseet og så videre.

"Alle" er enige om at vi trenger et nytt bygg til Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, kunstindustrimuseet, museet for samtidskunst og arkitekturmuseet). Likeledes trenger Munchmuseets samlinger rommeligere kår. Stenersensamlingen ligger bortgjemt midt i ei trapp. Kulturhistorisk museum skal flyttes til Bjørvika, mens Astrup Fearnley skal til Tjuvholmen.

Kanskje Staten og Oslo kommune kunne sette seg sammen og se på om det var mulig å se hva slags samarbeid som er mulig på dette feltet? Kanskje det er mulig å få til en "perlerad" av museer langs fjorden, slik Venstres Ståle Sørensen og Matti Lucie Arentz beskrev i Aftenposten i helgen - med et nytt Nasjonalmuseum på Filipstad? Det gir gode assosiasjoner til Frankfurts mange museer på rekke og rad langs Main. Eller kanskje det er andre måter å samordne på som vil kunne gi gode effekter?

(For ordens skyld: jeg vet at kunstbegrepet er videre enn det jeg har tatt med her i første omgang...)

Homofobi i Svolvær

"Mona Hamnes, Svolvær" har et debattinnlegg i Aftenposten i dag som er fascinerende. Det starter slik:

1. To menn i samme seng søndag morgen. Adoptert barn leker i stuen. Er det slik vi vil ha det?

Jeg kaller innlegget fascinerende, for det virker som Hamnes ser på dette som en skrekkvisjon - og attpåtil tror at andre vil se på det slik. Det som for meg høres ut som en harmonisk familiesituasjon, er for henne ufyselig - og hun etterlyser "baras forsvarere på Stortinget og i samfunnet forøvrig".


(Romeo og Julie i samme seng søndag (?) morgen.)

Jeg tipper at det har med hvilke assosiasjoner vi får å gjøre. Mens jeg tenker "å, så koselig" når jeg leser den første setningen, og ser for meg et forelsket par som våkner opp sammen og slapper av før de går i gang med en herlig fridag i samvær med familien, tipper jeg at Mona Hamnes kanskje får opp bilder hun helst ikke vil se av menn i vill fysisk utfoldelse - kanskje med noen håndjern i tillegg, alt etter hvilke fordommer hun måtte ha. Jeg kjenner ikke Mona Hamnes, naturligvis, men jeg vet ihvertfall at det er mange som ikke klarer å tenke på homofile menn uten samtidig å tenke på hvordan de har sex.

Som et rop om hjelp for "barnets skyld" er innlegget relativt impotent, men som et innblikk i enkelte menneskers fordommer, er det ganske effektivt.

Plaza

Reflection/Plaza I
Originally uploaded by ergates

Dette bildet fant jeg på Flickr, og det passer forsåvidt fint til mitt forrige innlegg...

Det blir Barcode

Etter lange diskusjoner ble det nettopp bestemt at man går for en "Barcode-løsning" nede ved operaen i Bjørvika. Lange diskusjoner om arkitektur er bra, for konsekvensene av valgene man gjør får følger i mange, mange år framover. Det finnes mange eksempler på dårlige valg - men kanskje enda flere eksempler på planer som ble lagt vekk i tide. I det store og det hele synes jeg Oslo har gått i positiv retning - jeg er ikke for ung til å huske biltrafikken over Rådhusplassen, for eksempel.

Men til tross for masse diskusjoner, har jeg ikke helt klart å finne ut hva jeg mener om Barcode. Argumentene spriker i alle retninger.

Miljø er et viktig aspekt. Jeg har sans for argumentet om at det er gunstig at det bygges en del kvadratmeter rett ved Norges fremste kollektivknutepunkt.

Estetikk er et annet sentralt punkt. Her har illustrasjonene i avisene variert fra de dystreste dommedagsprofetier hvor bygningene ser ut som en betongkloss, til de mest euforiske drømmebilder, med evig blomstrende planter i forgrunnen. De er ikke til å bli kloke av.

Selv tilhører jeg den lille minoriteten i Norge som har utsikt til 14-etasjers blokker fra balkongen. Jeg kan dermed skrive under på at det har sine negative sider - men jeg synes nå faktisk også at de tilfører landskapet noe. I debatten har det blitt sagt negative ting om Oslo Plaza, for eksempel. I dag tidlig vandret jeg rundt på Grønland da det igjen slo meg at Oslo Plaza - til sine tider og fra visse synsvinkler - framstår som et smykke som himmelen speiler seg i.



Gateliv er et annet sentralt poeng. Bygningene skal være del av et lokalt byrom, ikke bare et "Central Business District". På tegningene i avisene ser man fint lite av hva som faktisk vil skje nede på gateplan. Jeg har gått i gater i storbyer hvor absolutt ingenting skjer, og i andre gater med et pulserende liv. Her må man tenke seg nøye om for å få den rette stemningen.

Utsyn - i avisene har det vært publisert ville fantasier om hvor skjemmende Barcode blir - at utsynet til havet blir ødelagt. Jeg er ikke så overbevist over dette heller - i mange byer rundt i verden er det fascinerende å gå "inne i en by", for så, rundt en sving, plutselig se havet. Man må ikke se havet for å trives.

Urbanitet har blitt nevnt. Sorry, Oslo får ikke en New York-skyline og blir ikke en verdensby av rang bare fordi Oslo Plaza og Postgirobygget får noen lillebrødre. Vi må finne oss i det - og heller nyte at vi er en helt passe stor landsby, med enkel adgang til hav og skog.

Byggepress kan også nevnes. Det blir flere og flere oslofolk, og det er et stadig press både i bolig- og kontormarkedene. Vi vil ikke bygge ned marka, vi vil ikke fortette slik at de hyggelige grønne lungene forsvinner og vi vil altså heller ikke bygge høyt. Skal vi først bygge, ser jeg ikke bort fra at halvhøye hus i Bjørvika tross alt er et ok alternativ. La ihvertfall Lillomarka "mi" være!

Barcode har som sagt fått mye oppmerksomhet. Jeg håper at andre store utbygginger får like stor oppmerksomhet. Vi har noen virkelige diamanter i Oslo som for tiden er litt bortgjemt i gammelt støv. Arven etter en av verdens mest kjente kunstnere, Edvard Munch, har kummerlige kår. Nationalmuseet for kunst har også en enestående samling Munch ved siden av mange andre skatter. De trenger nybygg! I tillegg har vi vikingskip og andre historiske skatter som fortjener bedre forhold. Får vi nybygg til disse i den nærmeste ti-femtenårsperioden, blir Oslo en enda større attraksjon - Barcode eller ikke Barcode.

Religionenes plass i politisk debatt

Mange har hatt innlegg i Aftenposten de siste dagene på basis av Mohammad Usman Ranas kronikk (som jeg kommenterte i et tidligere innlegg).

I dag har også Hanne Nabintu Herland (som jeg husker fra et ufyselig innlegg i september) et innlegg hvor hun skriver at vi må

respektere at han har nøyaktig den samme rett til å fremme religionsfrihet som Storhaug har til å fremme de homofiles kamp.

Hovedproblemet med setningen er at det ikke er definert hva som legges i "religionsfrihet". Det Rana argumenterer for i sin kronikk (slik jeg leser den) er at religiøse argumenter skal tillegges større vekt i den offentlige politiske debatt. Hvis det er "religionsfrihet", tømmes begrepet for innhold. Det er for mye forlangt at ikke-kristne skal tillegge Guds mening stor tyngde i politisk debatt, eller at ikke-muslimer skal være veldig opptatt av hva Allah mener.

Hun skriver også

Utfordringen nå ser ut til å være at enhver som ikke støtter homobevegelsens budskap, utsettes for fordomsfulle represalier som faktisk minner mistenkelig om den samme intoleransen man så lenge har kritisert andre for å fremme.

Her hadde det gjort seg med litt bedre eksemplifisering, for uten eksempler framstår setningen som helt meningsløs for meg. Mange homofile ungdommer har tatt sine egne liv i Norge gjennom historien. Det er også en del norske homofile som er blitt drept fordi de er homofile. I en del land blir homofile til og med drept av staten selv - nærmest på linje med det homofile opplevde i nazistenes utryddingsleire. Hvilke fordomsfulle represalier Herland tenker på som "minner mistenkelig om den samme intoleransen (...)", er jeg spent på å få høre om.

Jeg støtter religionsfrihet i den forstand at enhver må få ha sin egen tro, sine egne trossamfunn, sin egen religionsutøvelse, full ytringsfrihet i den offentlige debatt og så videre - med de naturlige forbehold om at menneskerettighetene må ivaretas. Situasjonen på dette området er god i Norge. Noe helt annet er at de religiøse argumentene ikke lenger får gjennomslag i offentlig debatt. Det holder ikke lenger at noen biskoper sier at homofili er "en samfunnsfare av verdensdimensjoner" for å nekte homofile rettigheter, for eksempel. Vi er kommet videre derfra. Nå blir selv religiøse argumenter underlagt kritisk vurdering. Jeg synes det er et framskritt.

Danielsen tapte - jeg savner Kommisjonen...

Oj, som jeg savner Kommisjonen (med Antonsen og Golden) - programmet som ble lagt ned for ei uke eller to siden.

Dagbladet skriver om at advokat Per Danielsen har tapt nok en rettsak, denne gang mot Trygve Hegnar. Danielsen håpte å få retten til å ta over redaktøransvaret for bladet Kapital, men retten nektet. Utfallet var vel nærmest gitt på forhånd, all den tid Per Danielsen hadde advokat Per Danielsen på sin side.

Kommisjonen gjorde det til en æressak å dekke alle Per Danielsens tap i rettssalen. Blant annet pekte de på det enkle faktum at dersom du har en elendig sak, er ditt beste håp å lure motparten til å ta Per Danielsen som advokat... :-)

Kapital har holdt seg på litt mer saklig grunn. Riktignok skrev Kapital i en artikkel 1. november 2007 at

Vi skal ikke si at man er garantert å tape i ærekrenkelsessaker hvis advokat Per Danielsen er prosessfullmektig, men det er ikke langt fra.

men dette var underbygget av følgende påståtte fakta hva gjelder æreskrenkelsessaker:

Advokat Per Danielsen har tapt fem av fem høyesterettsdommer, 11 av 12 lagmannsrettssaker og 10 av 11 tingrettssaker.

Per Danielsen har det lille problem at ærekrenkelser kun er straffbare hvis de er uriktige.

Ny sesong: et nytt Ham-Kam-år

Etter mange lange år som Ham-Kam-patriot er jeg blitt vant til å være kjempeoptimist de årene Ham-Kam er i nest øverste divisjon, og noe mer nøktern når Ham-Kam er i toppdivisjonen. Men ikke for det, jeg har også opplevd Ham-Kam i medaljestriden i toppdivisjonen...

Jeg har lagt årets kamper inn i en Google Calendar (iCal-format). Så er du blant oss som bruker Google Calendar eller liknende produkter, kan hele sesongen lastes ned her...



Jeg kommer tilbake med mine tips for sesongen og med mine skuffelser og oppturer etter hvert som sesongen går framover...

Politikk og livssyn

Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikkonkurranse i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen". Her beklager han at religion nedtones i den offentlige debatten:

I det hele tatt er det i den norske offentlighet generelt sterke antipatier mot livssyn som fremholder at det eksisterer en sannhet som bestemmer rett og galt, hvilket er i strid med den rådende relativismens konsepter som avslår en slik sannhets tilværelse.

Det er mulig at han har et poeng. Problemet er at han mangler eksempler - bortsett fra at han mener sterkt om motstanden biskop Kvarme fikk da han prøvde å styre Oslokirken i mer konservativ retning enn medlemmene kunne tåle. Han nevner ingen saker hvor han mener at religion burde få en sterkere plass i politiske debatter.

Poenget er at religiøse argumenter naturligvis ikke kan ha gjennomslagskraft i en diskusjon med folk med andre livssyn. Argumenter om hva ulike guder mener, er (og bør være) høyrelevant for de som tror på de respektive gudene, men vil ikke kunne overbevise folk som tror på andre eller ingen guder. Noe av Ranas frustrasjon kan nok ligge der - hans oppriktige argumenter i politiske saker (basert på hans forståelse av islam) blir møtt med skuldertrekk av de han diskuterer med. Ikke fordi man nødvendigvis er uenige med ham i hva islam sier, men fordi det islam sier ikke er av sentral betydning for en kristen eller ateist.

Altså: å delta i den politiske debatten med argumenter basert på religiøs tro er vel og bra, men argumentene er hovedsaklig av interesse for de som deler samme tro.

Høydepunkter fra min engelske blog...

Jeg praktiserer en klar todeling av blogginnleggene mine - innlegg som sannsynligvis kun er interessante for nordmenn (om noen), plasseres i denne bloggen, mens innlegg som neppe er mer interessante for nordmenn enn for andre, plasseres i min engelskspråklige Bjørn's blog.

I den engelske bloggen har jeg i det siste skrevet om kunst (Nico Widerberg, Splendor of the Baroque and beyond og National Taiwan Museum of Fine Arts), Magnus Carlsen, teater (Peter Pan, Døden i Teben og Les Éphémères), filmer (Du levande, Cassandra's Dream, Rottweiler, The Nanny Diaries og Paranoid Park), Edison Chen, kneet mitt, egenproduserte tegneserier, menneskerettigheter i Kina, pedagogikk og Håvard Bøkko.

Variasjon er altså et stikkord... Enjoy!

Hvordan oppdaga du at du var heterofil?

Min skeive verden er en blog som i et innlegg stiller spørsmålet "Hvordan oppdaga du at du var heterofil?"

I vår tidsalder er de fleste relativt oppgegående når det gjelder seksuell legning, og det er de færreste som opplever direkte trakassering. Men en liten utgruppe av homofobe finnes fortsatt, og de samler seg som spyfluer rundt honningkrukka når de ser et slikt innlegg. Så her kommer alle de klassiske påstandene fram: homofili er "unaturlig", vil føre til menneskehetens utryddelse, er "syndig", er som pedofili... Bloggeieren er oppsiktsvekkende tålmodig i sin voksenopplæring - all honnør til henne!

Det er en nyttig erfaring å lese slike innlegg som disse utgruppene får seg til å skrive - man får et greit bilde av hvilke tåpelige argumenter man kan komme borti hvis man skal snakke om homofili i en skoleklasse, for eksempel (fra den ene gutten bak i hjørnet som vil tøffe seg...) Men det er samtidig viktig at man ikke tar bloggverdenen som et bilde av virkeligheten. De sære standpunktene er overrepresentert i slike svarinnlegg i blogger - sikkert fordi de er de eneste stedene man kan fremme dem anonymt...

Magnus i nettmøte

Magnus Carlsen har vært i nettmøte i Nettavisen i forbindelse med starten på årets andre superturnering i sjakk - Morelia-Linares. I turneringen er Magnus lavest rangert, noe som sier sitt om kvaliteten på turneringen.

Turneringen følger man på den offisielle hjemmesiden og i Nettavisens sjakkforum.

Langslets elendige timing

Av og til burde man beskyttes mot seg selv.

I dag har Lars Roar Langslet et innlegg i Aftenposten med overskriften "Mediene driver personforfølgelse". Han skriver:

Jeg har kjent Manuela Ramin-Osmundsen siden før hun kom til Norge. Ett inntrykk er blitt grunnfast: Hun er et tvers igjennom ærlig og redelig menneske, og overhodet ikke av den typen som lyver seg ut av vanskeligheter.

Omtrent samtidig med at Langslets innlegg ble skrevet, forsøkte Ramin-Osmundsen å overtale sine venner til ikke å fortelle om den skjebnesvangre samtalen 3. januar.

Det er nærmest dårlig gjort av Aftenposten å la Langslet vise fram sin manglende vurderingsevne for hele folket på denne måten.

Homofilmen "Mannen som elsket Yngve"

VG skriver, under den høykulturelle overskriften Tror ikke publikum får nakensjokk, om homofilmen "Mannen som elsket Yngve". De kommer inn på om dette er en "homofilm". Rolf Kristian Larsen, som spiller Jarle i filmen, sier:

- Den er definitivt ikke en homofilm. Jeg identifiserer meg også veldig med denne filmen. Den handler om forelskelse, identitet og kjærlighet. Det er like feil å si at dette er en homofilm, som å si at «Romeo og Julie» handler om heterofili. Men jeg kan skjønne at homofile vil trykke denne filmen til sitt bryst. Det er jo elementer i filmen hvor to gutter er forelsket.

Det er morsomt å påstå at "Romeo og Julie" ikke handler om heterofili. "Romeo og Julie" står jo plantet som selve symbolet på heterofil forelskelse og tragisk kjærlighet. I flere århundrer har heterofile sett eller lest teaterstykket og elsket det, mens mange homofile har elsket stykket og samtidig hatt en bismak i munnen - kunne ikke tilsvarende historie fortelles om dem selv? At "heterofili" ikke nevnes når "Romeo og Julie" omtales, skyldes nok først og fremst heteronormativitet - at heteroseksualiteten er så allestedsnærværende at den ikke legges merke til.

Så jeg vil si at "Romeo og Julie" er et heteroteaterstykke i enda større grad enn "Mannen som elsket Yngve" er en homofilm. Tross alt er det også heterofile innslag i Yngve-filmen, mens homofili er helt fraværende i "Romeo og Julie" (ihvertfall slik jeg leser stykket).

På meg virker forsøkene på å ta avstand fra merkelappen "homofilm" litt desperate.


Heterofile Romeo og Julie fra Franco Zeffirellis filmversjon

Ny, felles ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov. I og med denne loven vil kjærestenes kjønn ikke ha betydning for hva man kaller "skapet". Homofile og bifile vil få samme rettigheter som heterofile. Det er en merkedag!

Naturligvis er det en stor dag også for SV, som har kjempet for saken i lang tid. Les May Hansens innlegg i Dagbladet om dette. Og det er en stor dag også for Venstre, som alltid har stått på riktig side i dette spørsmålet. (Selv om Venstre, på samme måte som SV, til tider har opplevd å ikke få gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med andre partier.)

Nå gjenstår bare Stortingets behandling, og så er en lang epoke med diskriminering på dette området over.

Stjernøs sammenslåinger

Fem rektorer ved vitenskapelige høyskoler har innlegg i Aftenposten i dag, hvor de blant annet skriver:

Fagmiljøer blir faktisk hverken større eller bedre dersom de slås sammen med andre fagmiljøer som arbeider med noe helt annet.

Dette er et sentralt poeng. Stjernøutvalget foreslår sammenslåinger, ikke ut fra økonomiske argumenter, men ut fra hensynet til fagmiljøer. Argumentet virker noe tynt.

Og jeg har lyst til å legge til: Fagmiljøer blir faktisk verken større eller bedre selv om de administrativt sett slås sammen med liknende fagmiljøer som ligger 20 mil unna.

La oss for argumentasjonens skyld si at Høgskolen i Finnmark slås sammen med høgskolen og universitetet i Tromsø. Hvilken effekt har det for fagmiljøet i matematikkdidaktikk i Alta? I det daglige vil den administrative endringen neppe merkes, ut over at avgjørelser tas langt unna. Det er overtro å se for seg et kraftfullt samarbeid på så lang avstand kun som resultat av den administrativ endring. (Min erfaring er at samarbeid først og fremst skapes av mennesker som møtes og ser faglige muligheter, ikke av administrative grep.)

Men stikkordet er nettopp at avgjørelser tas langt unna. På sikt vil en slik større enhet nødvendigvis se nærmere på om det virkelig er gunstig for institusjonen å ha for eksempel lærerutdanning både i Tromsø og Alta. En nedlegging av lærerutdanninger rundt omkring, som i dag er politisk umulig, vil kunne være mer politisk spiselige hvis det er institusjonene selv som "velger" - selv om valget er resultat av politiske økonomiske rammer.

Jeg spår at dersom Stjernøutvalget får viljen sin, vil vi om 20 år ha halvert antallet steder med lærerutdanningsmiljøer her i landet. Det vil nok føre til større og sterkere miljøer, i tråd med Stjernøs anbefalinger. Men dersom politikerne ønsker dette, er det greit om de sier det høyt.

(For ordens skyld: jeg er selv lærerutdanner - og har tidligere jobbet noen år ved matematikkseksjonen ved Høgskolen i Finnmark.)

- Jeg velger det levende liv

Dagbladet intervjuer Magnhild Meltveit Kleppa (kommunal-og regionalminister, Sp) i dag, og hun forteller at hun nå har snudd i spørsmålet om felles ekteskapslov, uavhengig av seksuell legning. Dette har skjedd etter en lang prosess, hvor samtaler med hennes homofile sønn har vært viktige.

Dette får ingen betydning for selve vedtaket i Stortinget - det har lenge vært klart at regjeringen vil foreslå en lov, og i Stortinget har Kleppa ikke stemmerett, naturligvis. Men det er likevel gledelig at det er mulig å endre standpunkt.

Viktig er det også at hun så tydelig markerer støtte til at barn kan få homofile og lesbiske adoptivforeldre:

- Ja, og denne delen av loven var den enkleste. Jeg har i mange år jobbet sammen med flotte homofile som har barn, og som har gitt dem trygge rammer. Det faller mange ubetenksomme ord på dette feltet. Idealfamilien med mor, far og barn som lever et langt og lykkelig liv, er sjeldnere enn vi tror.

- Vi må forholde oss til det livet vi har i dag. Mange aleneforeldre klarer helt fint å gi trygghet og omsorg til sine barn, det samme gjør homofile samboere.

Naturligvis er det demokratisk sett betenkelig at en politiker flagger synspunkter så tydelig før et valg, og så skifter til det diametralt motsatte når valget er over. Men samtidig er det dypt menneskelig å trenge tid på å reflektere når dype prinsipper står mot hverandre, og det fortjener Kleppa respekt for.

Sak mot justismorderne!

Uansett utfall av nominasjonsvalgene i til USAs presidentvalg i natt: dagens viktigste nyhet må være at Stortingets kontrollkomité har åpnet for riksrettsak mot tre høyesterettsdommere.

Det er ikke lenger tvil om at det var en grov feil som skjedde da høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund nektet Fritz Moen gjenopptakelse av "Torunn-saken". Spørsmålet er om de er skyldige i "grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende", slik Tore Sandberg har anmeldt dem for. De skal naturligvis anses for å være uskyldige inntil det motsatte er bevist, men det at det finnes en berettiget tvil gjør det svært viktig at saken kommer opp.

Naturligvis er det kinkig hver gang Stortinget griper inn mot Høyesterett - derfor skal det også skje fryktelig sjelden. Og det kan hende at riksretten ender med at høyesterettsdommerne "bare" hadde en "dårlig dag på jobben". Uansett er det en seier for Norge som "rettsstat" at den ikke (fortsatt) automatisk tar maktas side mot den svake og ensomme.

Topp 5 podkaster

Her er mine fem favorittpodkaster på norsk:

1. Herreavdelingen
NRKs podkasttilbud er betydelig. Favoritten er Herreavdelingen, med Finn Bjelke og Yan Friis - med gode innspill fra sidelinjen fra Ingrid Bjørnov. Fornøyelig!

2. Kommisjonen
Atle Antonsen og Johan Golden har i drøyt tre år vært et respektløst og rasende festlig innslag i uka. Nå er det slutt - jeg tror jeg leste at gårsdagens sending skulle være den siste. Men kanskje er det fortsatt tid til å sikre de siste godbitene via podkast.

3. 20 spørsmål
NRKs morsomste program i tiår etter tiår. Knut Borge er programleder, ledende humorister er panel og de har 20 spørsmål på seg på å gjette hva ordet er. "Er det større enn en sykkelveske?" Gøy.

4. Lang lunsj - Østlandssendingen
Samtalene på tirsdag, onsdag og torsdag er av varierende interesse - av og til er de midt i blinken. Men rosinen i pølsa er uansett "fredagspanelet", hvor stort sett oppegående mennesker (som Trygve Hegnar, Kristin Clemet, Ingeborg Moræus Hansen) sitter rundt et bord og diskuterer uka som har gått.

5. Morgenkåseriet
Morsomme eller interessante betrakninger fra ulike stemmer.

Oppvakte lesere vil se at fire av de fem på topp er fra NRK, mens den femte er nedlagt. Og ikke nok med det: alle de andre norskspråklige podkastene som jeg har mye glede av, er også fra NRK: Norges herligste, NRK Gull, Språkteigen og Ut i verden. Jepp, NRK er en kvalitetskanal. Men jeg tar gjerne imot tips til andre ting jeg burde prøve...

(Mine favorittpodcaster på engelsk er beskrevet i innlegget Top 5 podcasts.)

Mye å glede seg til...

For tida er jeg overarbeidet, men får med meg at det skjer spennende ting på kino- og teaterfronten. Så i steden for å blogge om det jeg har opplevd, får jeg blogge om det jeg gleder meg til:


Først på lista akkurat nå står nok "Mannen som elsket Yngve" - filmatiseringen av Tore Renbergs homoroman fra 2003. (For det er nemlig ikke forfatteren som bestemmer hva en bok først og fremst handler om - det er leseren.) Jeg husker romanen først og fremst for en sår skildring av uforløst kjærlighet og noen vonde scener der Yngve er i konflikt med sin velmenende mor. Det blir spennende å se hva de har fått til.


Enda større litteratur er naturligvis Asterixtegneseriene. Det kan tenkes at Asterix og Obelix alltid vil være best i tegneserie (og da helst i Else Michelets oversettelse), men Gérard Depardieu som Obelix er vel igrunnen god nok grunn til å ta en tur på kino.

Når det gjelder teater har jeg en liten Det norske teatret-raptus akkurat nå. Etter Døden i Teben for ei uke siden, er det nå Peter Pan og så Tolvskillingsoperaen som står for tur. Gleder meg!

Sprøytvarsleren

Martin Ystenes' underholdende og opplysende blogg Sprøytvarsleren er tilbake! Mange vil vel huske hans nettside som fra 1996 til 2001 satte søkelyset på vanvittige naturfaglige misforståelser i media. Nå er han endelig tilbake - for behovet er dessverre ikke borte. Ystenes er professor ved NTNU, og det er befriende at folk på hans nivå orker å skrive for "den gemene hop" og ikke bare for internasjonale publikasjoner som kun eksperter leser.

Anbefales!

Kjerringer og Raymond Johansen

I dagens A-magasin siteres SVer Raymond Johansen slik: "Samtidig er det mange kjerringer i fotballen. (...) Det er mye sladder og sånt. Mye mer enn jeg trodde. Mye prat."

Dette er et pussig kvinnesyn hos en SV-statssekretær i 2008...

"Filosof" Nina Karin Monsen synser om ting hun ikke har greie på

Blikk skriver om at "filosofen" Nina Karin Monsen har skrevet kronikker om homofili. Her er en smakebit:

Forslaget til ny ekteskapslov bør snarest glemmes som en sær fortelling om det politisk korrekte. Når folk flest forstår at loven ikke dreier seg om toleranse i forhold til enkjønnede par, men om angrep på alle religioner, mening, fornuft og den biologiske familie, vil diskusjonen få den kvalitet den bør ha.

Venstre har visst tradisjon for å invitere folk med utfordrende meninger inn i prinsipprogramdiskusjoner, for å få en spenstig intern debatt. Det er en artig tanke. Blikk gjør et nummer av at Nina Karin Monsen var invitert forrige gang en slik komite skulle nedsettes. Ut fra ovenstående sitat (og andre kronikker hun har kommet med), virker det imidlertid ikke som "spenstighet" er Nina Karin Monsens sterkeste side - og Venstres ledelse sier da også at hun ikke ville blitt invitert hvis disse kronikkene hadde vært publisert på det tidspunktet.

Kort sagt: det Monsen oppnår med sine oppstøt er bare at seriøse politikere ikke vil assosieres med henne. Og bra er det.

"Lærerstudenter skulker skolen"

"Lærerstudenter skulker skolen" skrev Aftenposten noe tabloid i går, og utover kom saken på forsiden av VGnett, Dagbladet nett, på NRK og så videre. Som vanlig når media slår opp saker, blir ting satt litt på spissen og nyansene forsvinner.

For det første: avisene refererer en undersøkelse som sier at den gjennomsnittlige lærerstudent ved HiO bruker 24 timer i uken på studiene. Dette er ikke tall som går igjen i andre undersøkelser. Over tid har ulike undersøkelser vist et snitt på 30 timer i uken. Det er også for lavt, men ikke fullt så ille som denne nye undersøkelsen av ett kull tyder på.

For det andre: mange studenter jobber veldig godt med studiene. En vesentlig andel har arbeidstid mellom 35 og 45 timer i uken.

For det tredje: det kan spille inn at noen studenter har sterkere bakgrunn enn det som kreves i enkelte fag. Når opptakskravet er 3'er i matematikk fra første klasse på videregående, er det kanskje naturlig at studenter med 6'er i matematikk med full fordypning alle tre årene i videregående, forstår matematikken enklere og dermed kan bruke mindre tid også på matematikkdidaktikken enn andre. For eksempel.

Når man så skal finne tiltak, er det viktig å få med seg disse nyansene. Å pøse på med flere oppgaver vil kanskje gjøre at de "slappeste studentene" (for å bruke tabloid terminologi) må jobbe litt mer for å gjøre oppgavene på sitt "slappe" vis, men det vil ramme den delen som i dag bruker oppimot 40 timer i uka på å jobbe grundig med de oppgavene de har. De vil da bli tvunget ut i overfladiskhet.

Vi kan naturligvis se på om kravene for å få godkjent oppgaver og eksamener er høye nok. Men det er allerede mange som stryker og mange som slutter fordi de forstår at læreryrket ikke passer dem. Og NOKUTs evaluering tydet på at HiO har høyere krav på sine eksamener enn andre høyskoler i Norge.

Konklusjon: dette er et komplekst problem som lærerutdanningsinstitusjonene (både HiO og andre) må jobbe grundig med. Tabloide løsninger er neppe de beste.

ps: Undersøkelser viser at det store flertallet er fornøyd med sin studiesituasjon og synes utbyttet av undervisningen er godt. Lettvinte påstander om at studentene vil komme bare undervisningen blir bedre, er derfor nok en "tabloid løsning" uten skikkelig grunnlag i datamaterialet.

(Disclaimer: jeg jobber selv ved lærerutdanningen ved HiO og har ledet et utvalg som nettopp har lagt fram en rapport med forslag til tiltak for å bedre studieinnsatsen. I min egen blogg uttaler jeg meg imidlertid kun på vegne av meg selv.)

Arbeidsplaner eller tilpasset opplæring?

"Elevene snubler i arbeidsplaner" er tittelen på en Aftenposten-artikkel i dag (som jeg i skrivende stund ikke finner på nett). Her oppsummerer stipendiat Ole Kr. Bergen "de viktigste problemene og utfordringene knyttet til bruk av arbeidsplaner":

- Elevene jobber mye alene
- Lite kontinuitet
- "Feil lærer" til stede
- Få oppsummeringer
- Lite kontroll

Arbeidsplaner er oversikter som elevene får som viser hva de skal jobbe med i en viss periode - for eksempel en eller to uker. Elevene skal selv ha frihet til å velge når de ulike arbeidsoppgavene skal gjøres innenfor den rammen. Dette skal i teorien legge til rette for "tilpasset opplæring", altså at elevene får lære i eget tempo og på eget nivå. I praksis varierer det veldig.

Som lærerutdanner har jeg selv hørt om og sett og hørt om betenkelig bruk av arbeidsplaner. I denne omgangen vil jeg se spesielt på tanken om tilpasset opplæring. For at læreren skal kunne bedrive god tilpasset opplæring, må hun ha god innsikt i hva hver enkelt elev får til. Hvordan skal en lærer få god innsikt i det når elevene nesten ikke jobber med faget med denne læreren til stede? På mange skoler er fagtimene redusert for å få tid til arbeidsplantimer. Fagtimene består ofte av introduksjon av nytt stoff - mens elevene kanskje enda ikke har jobbet med oppgaver knyttet til det forrige "nye". Neste time fortsetter arbeidet med temaet, men det er helt tilfeldig om elevene har eller ikke har jobbet med stoffet siden sist. Og hvis eleven har jobbet med dem, har kanskje en annen lærer vært til stede og forklart ting på en helt annen måte enn elevens egen lærer i dette faget...

I tillegg kommer at det skjer så mye uforutsett i skolen, at det er vanskelig for læreren å si eksakt hvor mye man har jobbet i en toukersperiode. Dermed skjer det fra tid til annen at elever sitter med oppgaver som de ikke har forutsetninger for å løse, fordi progresjonen har vært svakere enn forutsatt. Løsningen fra lærernes side blir å legge "minimumsvarianter" på arbeidsplanene.

Mange skoler har kjempegode erfaringer med arbeidsplaner, men det er betenkelig at arbeidsplaner er blitt sett på som "det eneste rette". Når bruk av langsiktige arbeidsplaner kombineres med en overtro om at det er skadelig om læreren formidler kunnskap til mer enn én elev av gangen og at det bare er eleven som har ansvar for egen læring, kan ting gå riktig ille. Og "riktig ille" - det er jo nettopp slik det har gått med en del elever i norsk skole.

Et forklaringsproblem

Diskriminering på bakgrunn av etnisitet, seksuell legning og så videre er et stort problem i Norge. For eksempel er det en del hvite nordmenn som nekter å selge til høystbydende fordi naboene helst vil ha et Blenda-hvitt nabolag. Nylig kom Likestillings- og diskrimineringsnemnda fram til at en boligselger lovstridig hadde solgt til de som hadde nest høyeste bud. Nå rykker FrP ut med forsvar for de diskriminerende - ikke overraskende.

"I en rettsstat er du uskyldig til det motsatte er bevist, her er prinsippet snudd på hodet og du er skyldig til du har greid å bevise det motsatte. Det strider mot all fornuftig rettsforståelse" sier Amundsen til Dagbladet.

Amundsen overdriver. Det er ikke snakk om å bevise at man er uskyldig. Det er bare snakk om å "sannsynliggjøre" at det var andre årsaker enn etnisitet som lå bak. De fleste av oss har faktisk en god grunn hvis vi sier nei til 10.000 kroner, og det holder å oppgi den gode grunnen til nemnda. Denne aktuelle selgeren "fikk god kontakt med kjøper under visningen" (se Dagsavisen-artikkel). At man gir bort 10.000 kroner til noen man har møtt i noen minutter på en visning har formodningen mot seg...

Poenget er at diskriminering er et samfunnsproblem, og at dersom vi bare skal kunne slå ned på saker der selgeren eksplisitt sier at det er hudfargen som er avgjørende, får man bare luket vekk den delen av diskrimineringen som de aller dummeste står for. Men i kamp mot diskriminering har vel aldri FrP stått i første linje.

Jeg kombinerte jobb og fritid i sydhavsparadiset!

Jeg har skrevet en liten artikkel om mitt opphold på Tahiti og Moorea for noen år siden i Sydhav.no.

Man ser det man vil se

Lederen for Islamsk Råd i Norge mener at det vil være naturlig for homofile muslimer å komme til ham for å få råd - til tross for at de på forhånd vet nøyaktig hva han vil si. Denne mannen trenger en realitetsorientering...

clipped from www.aftenposten.no Mandag viser Fritt Ord en dokumentar om homofile muslimer. Men lederen for Islamsk Råd Norge tviler på at det finnes flere enn svært få homofile muslimer i Norge. - Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss. Jeg føler de overdriver når de snakker om at deres liv er i fare, og at de er truet på livet. Jeg tror ikke det. La dem komme til meg, og jeg vil snakke med dem, sier han, og forklarer at det han ønsker å fortelle dem er hva som er hensikten med menneskets liv på jorden - blant annet at seksuelle handlinger ifølge Gud skal skje mellom mann og kvinne.

Om ufarlige overgrep

"Lommemannen" og "bandasjemannen" skal være tatt. Ikke overraskende blir Tor Erling Staff advokaten hans. Staff rykker ut og bagatelliserer overgrepene, og blir møtt med oppfordringer om å ta livet sitt.

Jeg har en viss forståelse for Staffs situasjon. Hvis politiet har rett i alle sine mistanker mot Staffs klient, dreier det seg om en mann som gjennom en periode på tredve år har forgrepet seg på barn på en planmessig måte. Saken er så omfattende at det er ganske opplagt at forsvareren har lite å spille på. Å prøve å nedtone alvorlighetsgraden er nesten det eneste han kan gjøre.

Å oppfordre Staff til selvmord kan være en forståelig følelsesmessig reaksjon - ihvertfall fra folk som selv har opplevd overgrep. Men det er likevel helt uakseptabelt. Staff er mannens forsvarer, og jeg tror vi skal være glad for at vi har et rettssystem hvor også denne mannen får en forsvarer som gjør sitt ytterste - jeg ville vært mer bekymret hvis mannen fikk en forsvarer som ikke gjorde jobben sin.

Den mer konstruktive reaksjonen på Staffs utspill er derimot å møte ham med kunnskaper. Hva vet vi om barns reaksjoner på slike overgrep? Jeg er ingen psykolog, men antar at vi vet ganske mye, og at vitenskapen mildt sagt ikke støtter Staff.

Men for meg blir det store spørsmålet: hvem fant på navnene "lommemannen" og "bandasjemannen"? Disse navnene bidrar til en ufarliggjøring, nærmest en latterliggjøring, av overgrepene. Jeg forstår at navnene beskriver mannens modus operandi, men de skaper et inntrykk av at mannen har fått barn til å "komme borti" hans penis, og at det er alt. Mediene rapporterer imidlertid om at han er mistenkt for enda verre ting. De som populariserte navnene "lommemannen" og "bandasjemannen" har lagt grunnen for Staffs utspill.

Det virker utrolig at en mann har "fått lov til" å reise rundt i landet i tredve år og forgrepet seg på barn. Politiets eneste unnskyldning må være at det naturlig nok har vært vanskelig å finne sammenhengen når overgrepene har skjedd på så mange ulike steder. Men sammen med lettelsen over at han endelig er tatt (med forbehold om at det er rett mann som er tatt), må det ligge et sterkt ønske om å få til systemer hvor serieovergripere blir oppdaget tidligere.

Årets julehit er her

Bare Egil Band har kommet med video til sin fantastiske "Grana er steit".

Halvåpen halvtime i bydelsutvalget på Grorud?

Ifølge Grorud Venstre har bydelsutvalgleder på Grorud pussige holdninger til begrepet "åpen":

"Foran fremmøtte borgere og lokalpressen uttrykte BU-leder Anders Røberg-Larsen (Ap) at politiske partier ikke bør bruke bydelsutvalgets åpne halvtime, men politiske arenaer."

Bakgrunnen er at Grorud Venstre manglet 17 stemmer på å få plass i bydelsutvalget. For likevel å bidra til gode løsninger på politiske problemer i bydelen, har representanter for Grorud Venstre tatt ordet i åpen halvtime på bydelsutvalgmøtene. Åpen halvtime var, trodde man, en sjanse for folk utenfor bydelsutvalget til å komme med sine innspill. Siden Grorud Venstre fikk nesten 5 % av stemmene ved valget, skulle man tro at bydelsutvalget var interessert i å høre Venstres synspunkter også. Og det er - mildt sagt - ikke alle som har et så stort politisk engasjement at de gidder å komme med innspill i fora hvor de ikke har stemmerett. (At Røberg-Larsen ikke anser bydelsutvalgets møter for å være politiske arenaer, er også interessant...)

Røberg-Larsen legger altså opp til en innsnevring av åpen halvtime til en "halvåpen halvtime", for å unngå visse synspunkter som Røberg-Larsen ikke liker å måtte forholde seg til. Pinlig.

(Undertegnede er styremedlem i Grorud Venstre, og dette blogginnlegget er altså å anse som et partsinnlegg. Røberg-Larsen har inntil videre ingen innflytelse på hvem som får uttale seg i denne bloggen... :-)

- Internett gjør oss bare dummere

Forfatterinnen Doris Lessing (som nærmest motvillig fikk Nobelprisen i litteratur), sier at internett gjør oss dummere, ifølge Dagbladets nettavis.

En måte å forholde seg til dette er naturligvis å bare spøke det bort - å framstille Doris Lessing som en eksentrisk gammel dame uten greie på hva hun snakker om. "Men hun er da søt, da". Men man kan også ta det seriøst, og tenke over om internettbruken fører til mer eller mindre lesing blant barn og unge - for ikke å snakke om skriving.

Siden dette er en blogg på internett, må jeg naturligvis velge den første måten:

Snakk for deg selv, Doris! Det er mulig at du blir dummere av internett - er det forresten all researchen du har gjort for å komme fram til utsagnet som har gjort at utsagnet er blitt så dumt som det har blitt? Hun har sikkert lest internett fra perm til perm - helt fram til den siste siden for å komme fram til den fine konklusjonen.

Vi andre, som er dumme fra før, blir faktisk klokere av å kommunisere med hverandre.

Endelig slutt på KRL?

NRK melder at regjeringen vil foreslå et nytt fag i grunnskolen, "Religion, livssyn og etikk", til erstatning for KRL-faget (kristendom, religion og livssyn) som i ti års tid systematisk har ført til brudd med menneskerettighetene.

Det er først etter at Norge har blitt dømt for brudd på menneskerettighetene både av den europeiske menneskerettighetsdomstolen og av FNs menneskerettskomité, at staten endelig ser ut til å ta poenget.

- Med dette er vår tusenårige kristne tradisjon slettet ut, sier Dagrun Eriksen fra KrF. Man kan alltid stole på KrF for å ha perspektivene i orden! Eller er det virkelig sant at kristendommen bryter sammen i det øyeblikk skolen ikke lenger får lov å bedrive kristendomsreklame i strid med menneskerettighetene?

Nei, KrF er ikke til å ta seriøst i denne saken. De mer nøkterne partiene får sørge for et godt og engasjerende fag - barn trenger å lære både om hverandres religioner, om andre livssyn og om etiske problemer.

Venstre fjerde størst i Oslo

Aften bringer i dag et partibarometer for Oslo. Barometret er kanskje et tegn på at folk fortsatt er opptatt av miljøspørsmål, etter at Venstre nettopp fikk gjennom kraftig reduksjon av prisen på månedskort i Oslo og en økt satsning på kollektivtilbudet. Venstre går nemlig fram 2 prosentpoeng, til 11,3%, og er dermed fjerde størst i Oslo, nesten to prosentpoeng foran SV, som gikk tilbake med 3,9 på denne målingen.

Tilsynelatende er det bedre å lykkes med miljøpolitikk i bystyret enn å mislykkes med miljøpolitikk i regjeringen, slik SV gjør...

Magnus Carlsen i VM-thriller

Stort sett uten at media har merket det, har Magnus Carlsen (nettopp 17) de siste dagene spilt seg opp på en plass blant de ti beste på verdensrankingen i sjakk - en av verdens største konkurransesporter. Dette skjer i VM-cupen i Sibir, hvor Magnus nå spiller kvartfinale mot Ivan Cheparinov. I går vant han sitt parti med de hvite brikkene, og trenger dermed kun remis med de sorte for å være klar for semifinale. Og han er nå ranket som nummer tre av de som gjenstår i turneringen.

Riktignok er det ikke slik at vinneren av VM-cupen er verdensmester. Sjakk har slitt veldig de siste årene med å få til et fornuftig format på turneringene sine. I år er det slik at vinneren av VM-cupen møter tidligere verdensmester Topalov i kamp om retten til å utfordre regjerende verdensmester Anand. Det er altså et langt stykke fram til Magnus er verdensmester - men du verden så morsomt det skal bli å følge ham på veien.

Dagens kvartfinale kan følges direkte på FIDEs sider, og det pågår en løpende, interessant diskusjon på Nettavisens sjakkforum under partiene.

Meningsløs skolepolitikk

"Noen skoler skrur ned tavlene, og lager rom der elevene kan ligge på sofaen og lese fordi de selv mener de lærer best når de ligger. Det er meningsløst", sier professor Svein Lie ved UiO til Aftenposten.

Jeg har selv vært rundt på skoler og sett mange rare utslag av pedagogisk tenkning. Det virker som mekanismen er slik: pedagogiske forskere finner ut at det kunne være lurt med noe mindre tavlebruk eller noe mer frihet for elevene til å velge egen læringsstil. Så tenker en rektor eller en "skoleeier" (kommunepolitiker) at "Vi skal bli best i verden på mindre tavlebruk og egne læringsstiler". Altså: hvis "litt" er positivt, må jo "kjempemye" være helt superbra.

Det skjer mye bra i norske skoler. Men det skjer mye rart også. Sjuåringer som er forvirret på slutten av hver økt, fordi de ikke aner hvor de skal være i neste økt og lærere som skriver på veggen fordi rektor har fjernet tavla...

Hvis rektorene og politikerne vil finne ut hva pedagogene VIRKELIG mener om hva som er god undervisning, kan de jo stikke innom lærerutdanningene og se hva pedagogene selv gjør i sin undervisning. Sannsynligvis blir de overrasket over å se tavler istedenfor sofaer.

Tittelen på Aftenpostens sak er "Vil beholde klassen". Noen skoler har nemlig valgt å holde på en organisering hvor en gruppe elever er sammen det meste av skoledagen, og til og med er i samme rom store deler av undervisningstida. Høres det håpløst gammeldags ut eller bare deilig ryddig og forutsigbart?

Hvor mange ganger skal man behandle på nytt?

Kristin Halvorsen sier til Aftenposten at "det som kan være aktuell politikk, er å gå inn i sakene på nytt - å gi folk en ny sjanse til behandling". Hun snakker altså om de såkalte "papirløse flyktninger" - eller ihvertfall de av dem som er blitt behandlet allerede.

Det naturlige spørsmålet til Halvorsen blir da: Hvor mange ganger? Etter at all klageadgang er prøvd, skal de deretter få ny behandling en gang? Eller to ganger? Ti ganger, kanskje? Er en gang i året passe?

Dette blir en lettvinthet - et forsøk på populistisk "medfølelse", uten reell vilje til å la mange, mange flere bli i Norge.

Jeg støtter Bjarne Håkon Hanssen, selv om hans "retur, retur, retur" kan virke strengt. Personlig kunne jeg nok tenke meg en noe mer liberal innvandringspolitikk, men likevel innser jeg at det er et behov for å vurdere hvem som skal få bli og hvem som må reise hjem. Vi må ha en kjempegrundig behandling av hver sak. Den andre siden av den medaljen blir at de som ikke får medhold, faktisk må reise ut. Stadig nye vurderinger av de som ikke får medhold i første runde, er uholdbart.