Saturday, September 15, 2007

Ufyselig om "rasismen mot hvite"

Religionshistoriker Hanne Stine Nabintu Herland har et ufyselig innlegg på trykk i Aftenposten i dag.

Ufyselig? Ja, Herland forsøker det interessante vågestykket å bruke Ali Farah-saken til å reise debatt om "rasismen mot hvite". I farten kritiserer hun Kohinoor Nordberg for "ufyselig og frådende rasisme". Det er et drøyt stykke.

La meg minne om konteksten. Kohinoor Nordberg er på en hyggelig tur i parken med sin mann, barn og noen venner. Mannen hennes blir brutalt slått ned, og det blir raskt opplagt for de som er der at han har slått hodet i asfalten og at det står dårlig til med ham. Ambulanse blir tilkalt, men den kjører feil og ser ut som den er på vei til å reise vekk igjen da folk på stedet klarer å få ambulansepersonellets oppmerksomhet. Ambulansepersonellet gjør en i beste fall overfladisk undersøkelse, og reiser fra stedet uten å ta seg av den hodeskadede mannen hennes.

Det skal ikke mye empatiske evner til for å forstå at man kan bli "frådende" i en slik situasjon. Når man helt plutselig må stå og sloss for at kjæresten skal få behandling. Noen hver ville blitt krakilske. Folk med erfaring fra legevakt vil nok fortelle at pårørende kan opptre urimelig om det gjelder mindre skader enn dette. Men Nordberg opptrer ikke urimelig - hun argumenterer bare for å få reddet sin mann.

Som om ikke bunnivå allerede var nådd, tar Nerland så argumentet "Og hvor mye bedre arbeid gjør ambulansene i Ali Farahs opprinnelige land?" Underforstått: han får være glad for det han får - selv om det skulle være i strid alle regler for helsepersonell - endog kanskje straffbart. Han får være glad for det han får - for han er jo ikke "en av oss".

Nerland sammenlikner så Nordberg med Nelson Mandela - han som "viste storhet gjennom å heve seg over urett". Ja, det er det Nordberg burde ha gjort: hun burde ha ignorert sin blødende mann og fortsatt pikniken! Hun burde "heve seg over" at mannen ikke fikk legebehandling. Sorry, jeg tror ikke Mandela ville gjort det, og jeg tror ikke han ville vært hyllet hvis han hadde gjort det.

Til slutt: ambulansepersonellet kritiseres ikke på bakgrunn av sin hudfarge, men på grunnlag av sine hårreisende handlinger. Og de som kritiserer er ikke bare "ikke-hvite", men også kritthvite mennesker som likevel ikke vil ha et samfunn hvor legehjelpa baseres på hvor hvit du er.

Herlands innlegg er ufyselig. Angrepet på Nordberg er lavmål. Men det kan hende at Nordberg klarer å gjøre som Mandela ville ha gjort: heve seg over innlegget.

Ps. Tittelen "religionshistoriker" henspeiler visst på at Herland har skrevet en masteroppgave i 2005. Jeg finner ikke mer infomasjon om hennes vitenskapelige produksjon eller øvrige akademiske arbeid ved søk på nettet.

5 comments:

  1. Er enig i at Herland nok spissformulerer noe, og hun burde kanskje ikke benyttet K. Nordberg så mye i teksten som hun gjør, det kan grense mot personangrep. Det er jeg enig i og jeg tar i grunn avstand fra akkurat den delen av kronikken. Det er imidlertid en del elementer i innlegget hennes som du ikke tar stilling til, som f.eks hva det er hun vil fram til: hvorvidt etniske minoriteter også utøver rasisme, godt hjulpet av norske selvpiskere. Det hjelper ikke å analysere delene dersom du ikke tar stilling til helheten!

    Poenget er jo at i løpet av et helt år er det mange mennesker, også etniske nordmenn som blir rammet av det som skjedde med Ali Farah, uten at det nødvendigvis blir landets største nyhetssak på lang tid. En venn av meg ble i fjor ranet for penger og verdisaker ved Akerselva i Oslo. Ranerne var en gjeng somaliere, som banket han i 20 minutter for å få koden til minibankkortet. Han er i dag blitt 100 % ufør pga. dette. Jeg har selv jobbet med ungdomsgjenger i nesten syv år, og vet derfor at mange gjenger, av utenlandsk opprinnelse, bevisst velger norske ransoffer, fordi de oppfattes som mer redde og usikre enn folk fra andre kulturer. Er dette rasisme, eller er det noe annet? Den samme kulturen finner du også i mange osloskoler der etniske norske elever er i mindretall.

    Herland skriver ganske tidlig i sitt innlegg at "en feil blir gjort da ambulansen forlater Ali F. i Sofienbergparken, er hevet over enhver tvil". Alle kan jo identifisere seg med Kohinoors situasjon og forstå hennes reaksjon. Verre er medias og andres, øyeblikklige aksjon mot ambulansetjenesten, og da snakker jeg ikke om de to som dreit seg ut i parken, men hele tjenesten. De kommer sannsynligvis til å få gjennomgå i nytt på nytt, i aviser, og andre steder i lang tid etter dette. Og akkurat det fortjener ikke ambulansetjensten. Å være ambulansesjåfør er ett av verdens hardeste yrker, de har flere sykemeldinger, større selvmordsrater enn noe annet yrke i Norge. Feilgrepet i parken kan ikke unnskyldes i yrkesmessig sammenheng, men det kan forstås ut i fra en arbeidshverdag som er langt mer komplisert enn det de fleste opplever. Det er så langt ikke noe av sakens forhold som har kommet fram i media som berettiger rasismestempelet om ambulansetjenesten.

    For det er jo det som er poenget her, ikke sant? En hel etat er nå stemplet som ”rasister”, noe media har forsøkt å bevise så langt som mulig. De har tatt kontakt med etniske minoriteter, som tidligere har jobber som ambulansesjåfør, for å kunne stadfeste dette ”faktum”. De klart å finne 1 person som kunne fortelle om rasisme på arbeidsplassen, men at dette nok gjelder like mye andre yrkesgrupper, nevnes ikke.

    Jeg tror oppfatter ikke Herlands artikkel, først og fremst, som et angrep på etniske grupper. Jeg tror heller det er de norske politisk korrekte, ”selvpiskerne” hun retter fingeren mot. Jeg tror at den største feilen man kan gjøre hvis ulike grupper skal kunne leve sammen og integreres i et fellesskap, er hvis man ikke våger å kritisere hverandre.

    NB! Forresten har man full rett til å kalle seg religionshistoriker, når du har avlagt en mastergrad. Sjekk uios nettsider, dersom du er i tvil.

    ReplyDelete
  2. Modig perspektiv3:02 PM

    Er enig med M - Herlands artikkel er brilliant, det kom også frem i gårsdagens Standpunkt debatt - de hakker på Nordmenn og rasisme som aldri før. Det er riktig og bra i disse grusomme sakene. Det de glemmer og som debatten viste til det fulle (NRK presterte å sette 8 mot 1 Herland - helt utrolig men utrolig illustrerende), er at dersom du "dreper en mann" mer enn en gang begynner du selv å fungere som en bølle... nå er det ikke lett å være ambulansesjåfør, du blir hindret, gruer deg til helg, gruer deg til jobb..kanskje til og med produseres det nye dødsoffer på grunn av dette mens ambulansen hindres.. Nei Herlands stemme bør vi applaudere og dette vil vi høre mere av om vi skal klare å redusere spenningene i det norske samfunnet, det er jammen ikke bare Kohinors familie som er støtt og er blitt et offer her..ambulansene er rasister..politi kan ikke stoles på..det norske folk blir indirekte et offer. Vi takker Herland igjen for denne nyansen som er et konstruktivt bidrag i debatten

    ReplyDelete
  3. Rita Karlsen4:27 PM

    Tabu i Norge: kritisere mennesker med mørk hud 17.09.07:

    Om det hersker en tabu i det norske samfunnet, så må det være å kritisere offentlig mennesker med mørk hud. Det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske, hevder religionshistoriker Hanne Stine Nabintu Herland.
    --------------------------------------------------------------------------------
    Dato publisert: 17.09.2007 Siste gang redigert: 17.09.2007
    --------------------------------------------------------------------------------


    Av Rita Karlsen, HRS 17. september 2007

    Det er i Aftenposten.no lørdag at religionshistoriker Hanne Stine Nabintu Herland tar et ramsalt oppgjør med det hun kaller rasisme mot hvite. Hun hevder at ambulansesjåførene som ikke opptrådte korrekt overfor Ali Farah i Sofienbergparken blir utsatt for et hysterisk hardtslående angrep – der kilden ensidig er ”det illsinte selskapet ledet av en til de grader rasende Kohinoor Nordberg.”

    Det er nok flere enn Herland som har reagert på det uforsonelige sinnet til Nordberg, et sinne som fikk Nordberg raskt til å kreve ambulansesjåførenes avgang, ja, til og med sykehusdirektøren burde gå, freste Nordberg. Selv om alle kan forstå Nordbergs frustrasjon over å ikke øyeblikkelig få den hjelp hun trengte, er det noe med hva en kan tillate seg å kreve. For som Herland riktig konstaterer fikk Farah førsteklasses behandling, om enn starten ikke gikk etter boka. Men i ettertid blir en sittende igjen med et bilde av at Nordberg forventer respekt og forståelse, men at hun selv ikke er villig til å gi det, slik som Herland påpeker.

    Samtidig viser Herland til Nelson Mandelas strategi i sin tid: Nemlig å vise storhet gjennom å heve seg over urett.

    Han gjengjeldte ikke ondt med ondt, men inviterte apartheidministre med i sin samlingsregjering der en helbredelsesprosess begynte mellom rasene.

    Det er lett å glemme at dersom han hadde kylt de hvite rasistene rett inn i cellen på Robben Island, hadde han vært skyld i nøyaktig den samme rasisme som dem. Mandela oppmuntret til forsoning heller enn skyttergravsposisjonering. Nettopp derfor hyller en hel verden ham fortsatt, skriver Herland.

    Jeg slutter seg til Herlands vurdering om at skal vi ”reell rasisme til livs, må enhver ydmykelse uansett rasetilhørighet slås ned på. Så lenge den nærmest totalitære holdningen hos konsensussamfunnet opprettholdes ved at en hvit mann kan hakkes i fillebiter, mens en mørk tas på med silkehansker, videreføres den norske rasismen til neste generasjon.”

    I tillegg vil jeg legge til at ett av de største svikene vi kan gjøre i kampen mot rasisme, er å handle, eventuelt ikke handle, ut fra frykten for misforståtte konsekvenser. Som eksempel tjener følgende historie, formidlet meg av en bekjent, som også er sykepleier: Bare dager etter Sofienbergpark-hendelsen ble hun stoppet i sitt nærmiljø av en svært stresset engelsktalende sjåfør. Sjåføren forklarte at hun hadde plukket opp en fødende somalisk kvinne, men hun hadde ingen idé om hvor nærmeste sykehus var. Sykepleieren kunne med et raskt blikk konstatere at dette ikke var tiden for verken å forklare eller annet, hun befalte sjåføren om å stå i ro og dro opp mobilen og ringte etter ambulanse. Hennes beskjed til nødtelefonen var adressen og at hun hadde en somalisk fødende kvinne … da så hun blålysene, som hun forklarte det. Hennes beske kommentar til meg var følgende: Skal du raskt ha ambulanse, ja, da er det bare å si somalisk, så er den der.

    En slik utvikling er heller ikke bra.

    ReplyDelete
  4. Anton Olsen10:42 PM

    Så akkurat Holmgang på TV2 og jammen har ikke Herland klart å bringe hele kobbelet inn i en konstruktiv debatt og sitter på samme side og argumenterer med både Sharif og FRP Iraneren. Jeg er imponert - dette vil bringe Norge fremover - jeg bøyer meg i støvet for det hun har klart denne uken !

    ReplyDelete
  5. Jeg har besvart en del av dette i et nytt innlegg kalt Mer om "rasismen mot hvite".

    ReplyDelete