Det verst tenkelige?

"Det var dagen før lille julaften, samboerparet Birthe Johannesen og Darren Smyth skulle fra Haugesund til London for å feire høytiden i hans familie.
Da skjer det verst tenkelige:"

Dette er starten på en artikkel i Aftenposten i dag. Så hva er det verst tenkelige ifølge journalist Knut-Erik Mikalsen? Alvorlig sykdom? Død?

"Ryanair-flyet blir kansellert."

Jaja.

40

Jeg har filosofert litt over hvorfor tallet 40 ikke er så skremmende for meg som jeg har hørt at det er for en del andre. Tallet 40 er for meg bare et tall i ei rekke, rett etter 39 og rett før 41. Er det andre som ikke tenker helt sånn, og tenker på 40-åra som en helhet, og at 40-åra er fryktelig annerledes enn 30-åra, for ikke å snakke om 20-åra eller tenåra?

En venn av meg sa i anledning oppgraderingen til tallet 40 at han ikke forsto 40-årskrisa helt. Han hadde ikke lyst på ny bil, ville definitivt ikke skille seg og trivdes i jobben sin. Men han kom fram til at 40-årskrisa kunne være en god unnskyldning til å kjøpe seg noe av det fotoutstyret han lenge hadde ønsket seg...

Kanskje hjelper det også at jeg jobber i et hektisk og dynamisk arbeidsmiljø hvor de som er i 60-åra ikke skiller seg nevneverdig fra de i 30-åra verken i arbeidskapasitet eller i entusiasme. Jeg har riktignok søkt ny jobb nå nettopp, men det er på samme arbeidsplass, og det er ikke fordi jeg har panikk for å bli sittende i samme jobb resten av livet, men tvert imot fordi jeg vet at jeg kan trives godt med å undervise og FoUe det meste av yrkeslivet og at det da kan være helt ok med et avbrudd på 4-5 år nå.

40 er bare et tall. Men det er også en mulighet til å få litt positiv oppmerksomhet og hyggelige ord, å stoppe opp litt og merke at jeg faktisk setter veldig pris på de menneskene jeg har rundt meg i det daglige - og de jeg møter sjeldnere (altfor sjelden, faktisk).

Større bredde på Oslo-kinoene

Bredde i filmtilbudet er vi glade i. At vi som publikum kan velge mellom mange filmer, fra mange land og i ulike sjangre, er viktig. Det er derimot ikke viktig for meg om de andre som går på kino går på amerikanske filmer. Det får de da gjøre som de vil med.

Derfor er det snodig når journalist Jan Gunnar Furuly i dagens Aftenposten bruker besøkstall som mål på om Oslo-kinoene er "kommersielle", og skriver en sak under overskriften "Sterkere kommers på Oslo-kinoene". Han gjør et poeng av at 94 prosent av billettene solgt ved Oslo Kino inntil 20. oktober i år, var til filmer med norsk eller engelsk tale. Er det et problem?

Smak for eksempel på disse setningene: "I overkant av 10000 har kjøpt billett til 18 ulike Bollywood-titler i år. Dette utgjør imidlertid bare 0,5 prosent av det totale billettsalget." Kunne man ikke like gjerne snu på det? Hva med: "Til tross for at Oslo Kino bare selger i størrelsesorden 550 billetter til hver Bollywood-film, har de vist 18 ulike Bollywood-filmer det siste året."

Det er jo nettopp en slik kinobedrift jeg vil ha. De skal naturligvis vise de store, kommersielle filmene som "alle" vil se, men samtidig skal de ta seg bryet med å vise filmer som ganske få vil se - ganske enkelt fordi et bredt tilbud er et gode i seg selv. Om mange ser amerikanske og norske filmer er jo det bare hyggelig - det som betyr noe for valgfriheten er at Oslo Kino også viser andre filmer. Og da er det meningsfylt å telle filmene, ikke de besøkende.

Ukas bilde: Hong Kong by night

Denne spalten har lett for å bli preget av reisebilder - og naturligvis vakre bilder fra Steinbruvann. Det er vel ikke så unaturlig dette - kameraet er stort sett alltid med når jeg er på reise, og blir ofte liggende i skapet når jeg er hjemme. Så her er nok et reisebilde - denne gangen fra Hong Kong.

Det var i 2006 at jeg og min mann hadde noen dager i Hong Kong. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, for jeg så for meg at det var både travelt og ubehagelig kommersielt og sjarmløst. Det var det ikke - det var nok av hyggelige ting å gjøre innimellom butikkene, og ikke minst det å ta Star Ferry om kvelden og se Hong Kong by night var en fin opplevelse, hvor neonlysene bidro til fargespillet.

Ukas sjokolade: Traditional liquorice fra Capricorn

Valgmulighetene i norske sjokoladedisker er god, og det dukker til stadighet opp nye ting som bør prøves. Som denne marsipanstanglignende sjokoladesaken som slett ikke er noen marsipanstang - det er en lakrisstang dekket av sjokolade.

Lakrisen er ikke så langt unna smaken til de rene lakrisbitene i Engelsk lakriskonfekt, sjokoladen er en helt grei melkesjokolade. Kombinasjonen er ikke all verden, men det er ikke det som er hovedproblemet. Nei, hovedproblemet er at sjokolade ikke alltid sitter så godt fast på lakris, og at denne sjokoladen brekker i små flak når du prøver å spise fra stanga. Så spiseopplevelsen blir like mye en plukke-opp-sjokoladeflak-fra-bordet-opplevelse...

Men rent bortsett fra at den er nærmest uspiselig er den altså ikke så verst... :-)

Konklusjon:

Ukas sjokolade: Twist Aprikos

Forrige uke markerte jeg vel tydelig hva jeg mente om Twist Fransk Nougat. Den var svært lite imponerende. Den ankom Twistposene igjen sammen med en aprikosbit, så den tar jeg for meg i dag.

Ingen skal beskylde Twist Aprikos for å være smakløs ihvertfall. Med det samme du setter tennene i den og fyllen flyter ut av sitt sjokoladeskall kjenner du en kraftig aprikosliknende smak. Den er rimelig dominerende og lar ikke så mye av oppmerksomheten gå til den rimelig ordinære melkesjokoladen, men det er kanskje like greit. Aprikosfyllen er ganske så søt, en anelse kunstig i smaken, men slett ikke ueffen likevel. Ihvertfall er den noe helt annet enn alt annet i Twistposen, og det er jo en fordel (ikke minst når du har kjøpt en Twistpose og kommer på at du egentlig ikke liker Twist - men det er kanskje ikke så ofte...)

Konklusjon:

Ukas bilde: På Mark Twains hjemtrakter

Ukas bilde denne uka er kanskje et ganske ordinært bilde av ei fontene og en fugl som flyr like over vannet. Når jeg ser bildet, derimot, settes jeg inn i en helt spesiell stemning. Bildet er tatt i New Orleans, jeg hadde nettopp tatt gamletrikken noen stasjoner vekk fra hotellet i sentrum, jeg hadde funnet meg en benk og jeg satt og leste Mark Twain. Tidligere på dagen hadde jeg sikkert sett på hjuldampere nede ved Mississippi. Det føltes helt riktig å lese om Huck Finn og Tom Sawyer igjen, og det føltes helt riktig å gjøre det der. I en liten pause fra lesingen tok jeg dette bildet. Etterpå gikk jeg til campusen på Tulane University og fikk meg et måltid mat.

Dette var for øvrig før jeg fikk meg digitalkameraet, og bildet her er scannet med en helt middels dårlig scanner. Skal se hva jeg får til hvis jeg får meg en bedre scanner etter hvert...

Creative Commons igjen

Jeg synes fortsatt det er gøy å oppdage bruk av mine ting i andre sammenhenger. I dag har jeg for eksempel oppdaget at et bilde jeg tok under det såkalte "rosetoget" i Oslo (som aldri ble et tog) - og som ble publisert under Creative Commons-lisens på Flickr, er blitt brukt i en video som ligger ute på Norges digitale læringsarena. Enjoy:

Video samfunnskontrakten: Rettigheter og plikter i et demokrati

(For øvrig leser jeg også navnet mitt på en vietnamesisk nettside om logoer...)

Ukas iPad-app: GeoMaster Plus

Sliter du også av og til med å huske hvor Gabon, Gambia og Ghana ligger? Eller hva som egentlig ligger lengst nord av Niger og Nigeria? Og hvordan var det egentlig med plasseringen til Kongo og den demokratiske republikken Kongo?

Jeg er ikke elendig på afrikansk geografi - jeg husker at Sør-Afrika ligger lengst i sør, at Sør-Sudan er sør for Sudan og at Ekvatorial-Guinea ligger på Ekvator. Og noe til. Men jeg trenger litt ekstra pugging en gang i blant for å huske rekkefølgen på Togo, Benin og Ghana. Og på en dårlig dag har jeg ikke fjerneste anelse om hvor Chad og Mali ligger.

Løsningen: GeoMaster Plus - et spill for iPad hvor du får opp navnet på landet og må peke på kartet hvor du mener landet er. Du får naturligvis tilbakemelding hvis du tar feil, og så er det poengsystem og så videre. I tillegg til afrikanske land finnes også spill med flagg, USAnske delstater, latinamerikanske land, USAnske byer, europeiske land, franske områder, asiatiske land og hovedsteder i alle verdensdelene. Spillet fungerer utmerket - og minner mye om Windowsspillet Seterra som jeg nylig påpekte at jeg savnet på iPad.

Spillet er en morsom måte å lære på. Og etter en stund slipper man den pinlige følelsen av å høre om land som man nesten ikke klarer å plassere i riktig verdensdel en gang...

Ukas bilde: På stranden

Jeg er en fan av Hiroshi Sugimoto, den japanske fotografen som ofte har latt hav og himmel være de eneste motivene i bildene sine. Fotografiene hans er vakre, og samtidig er det noe nesten foruroligende i å være helt uten noen målestokk.

Dette bildet er naturligvis langt fra noe Sugimoto, men mannen på stranda (foran hotellet vi bodde på på Gran Canaria) har en veldig effekt på oppfatningen av størrelsesforholdene i bildet. Og det er øde - men ikke helt. Derfor synes jeg dette bildet er ganske kult.

Ukas sjokolade: Twist Fransk nougat

Det er alltid verdt å merke seg når Twist innfører nye biter - det er vanligvis noenlunde gjennomtenkt. Nå har de økt sortimentet med en aprikosbit (som jeg kommer tilbake til) og en bit som heter "Fransk nougat". Joda, riktignok har den eksistert før, men det var før denne bloggens tid - ifølge Wikipedia forsvant den fra Twistposten tidlig på 90-tallet. Den har en nøttesmakende, hvit guffe inni med mørk og god sjokolade rundt. Kombinasjonen er langt fra behagelig etter min smak - snarere er det en irriterende skuffelse hver gang den gode sjokoladesmaken fortrenges av den påtrengende ettersmaken fra (pea?)nøttene.

Ifølge Handelsbladet FK har disse to gjengangerne erstattet Toblerone og Pearl Nut - det ser foreløpig ut som et riktig dårlig bytte. (Men Aprikos kommer jeg altså tilbake til.)

Konklusjon:

Ukas bilde: Den kinesiske muren

Ambisjonen om å poste bilde fra mine fotoalbumer hver uke har mildt sagt gått på en smell. Men jeg kan jo gi blaffen i regulariteten og isteden poste når det måtte passe meg. Og hvorfor ikke da et bilde av den kinesiske mur? Jeg kan være klysete nok til å påpeke at dette bildet er tatt første gang jeg var på den kinesiske mur, det var desember og faktisk ikke særlig mange turister - derfor var det fullt mulig å ta bilder av muren uten skrekkelige mengder mennesker. Men den utplasserte søppelkassen avslører jo at det er fra et turistområde likevel.

Jeg synes muren er fascinerende - måten den tøyer og bøyer seg etter landskapet gjør den mye mer dynamisk og stilig enn de fleste andre murer i verden. Samtidig er det jo trist å se det enorme arbeidet som er lagt ned for å holde mennesker unna hverandre.

To millioner treff!

Jeg ser av telleren nederst på sida her at bloggene mine nå har passert to millioner treff. Nå har jeg vært en rimelig slapp blogger en stund, så det er nok stort sett tidligere skriverier som har fått besøk, men det er jo likevel artig!

Tyrannosaurus

En blogg på italiensk om dinosaurer (som jeg ikke er spesielt interessert i, egentlig) som heter AGATHAUMAS trengte tydeligvis et bilde av en (modell av en) tyrannosaurus. Valget falt på et bilde jeg tok i Taipei Zoo, og som står ovenfor her.

Sånt synes jeg alltid er artig. Jeg legger det meste jeg tar av bilder fritt tilgjengelig på Flickr med Creative Commons-lisens for å sikre at folk stort sett kan bruke dem uten å måtte spørre så veldig. Jeg vet at jeg ikke er en stor fotograf, men det er kult å se at andre har nytte av bildene mine for det.

Se også innlegget Når andre vil bruke bildene mine.

Ukas sjokolade: Licorice Choc Log

Faste lesere av denne ukentlige spalten har muligens lagt merke til at den har hatt en tre måneders pause. De har også lagt merke til at jeg er svak for kombinasjoner av lakris og sjokolade. Denne gang er det snakk om en lakrisstang fylt med sjokolade - produsert i New Zealand! Sjokoladen er ikke så fryktelig mye å skrive hjem om, men lakrisen har en sterk smak og er god og søt - ikke ulik de klassiske Panda-lakrisene . Rett og slett en utmerket kombinasjon.

Konklusjon:

Marianne Borgen inviterer Venstre til trepartisamarbeid ... med MDG ...

Marianne Borgen (SV) skriver på Facebook at "Jeg utfordrer Venstre til å vurdere å samarbeide med miljøpartiene MDG og SV, for å bygge en miljøallianse i Oslo. Sammen kan vi få til mer kollektivtrafikk, flere sykkelveier og en grønnere byutvikling. Jeg utfordrer Trine Schei Grande [sic], nyvalgt medlem av Oslo Bystyre, til også å snakke med venstresiden,først da er Venstre et reelt sentrumsparti, ikke som nå at de bare snakker med høyresiden."

Dette er jo morsomt. MDG, SV og Venstre er dessverre fryktelig langt unna flertall i Oslo bystyre. Det er derfor ikke slik at de tre partiene kan danne byråd sammen - og de kan heller ikke alene "få til mer kollektivtrafikk, flere sykkelveier og en grønnere byutvikling". Og det er heller ikke slik at Venstre må vende seg til SV for å få til dette - skal man være litt polemisk kan man vel si at Venstre har fått til mer ved å forhandle om budsjetter med Høyre og FrP enn SV har fått til i regjering med Ap og Sp.

Men hvis dette er et signal om at SV vil frigjøre seg fra Aps favntak, er det jo likevel et interessant politisk signal...

Film: Romeos - og noen til

Komme ut-filmen er en egen sjanger innen skeiv film, med standardrepertoaret av forbudte følelser, fornektede følelser og til sist helst noen frigjorte følelser i en romantisk sluttsekvens. Hvis da ikke slutten er av det tragiske slaget.

På sett og vis tilfredsstiller Romeos disse sjangerkravene ganske godt. Men twisten, som vi blir kjent med alt i åpningsbildene av filmen, er at hovedpersonen her ikke er skaphomse, men derimot kvinne-til-mann-transseksuell. Han er i tillegg en svært sjarmerende ung mann, som alle homsene i strøket merker seg. Men det er jo grenser for hvor langt slike flørter kan gå så lenge han ikke kan kle av seg på overkroppen en gang.

For meg blir filmen på mange måter også en bekreftelse på hvor mye homosaken og denne saken har til felles. I begge tilfeller er det frykten for omgivelsenes reaksjonr som gjør at man føler seg tvunget til å sette livet og kjærligheten på vent. Men på den annen side er forskjellene naturligvis også store, idet homser og lesber flest ikke behøver å tenke i retning av medisiner eller operasjoner.

Det er en riktig sjarmerende film. Men noen av rollene er riktig svakt besatt. En bimbo som dukker opp i en liten rolle fikk meg til å skuttes i kinosetet. Men som så ofte på Skeive Filmer - så lenge de to mannlige hovedrolleinnehaverne er kjekke nok og har et visst minimum av talent, godtar man det meste.

Det er vanskelig å stille seg helt likegyldig til Little Children. Den tar utgangspunkt i en helt ok skildret liten romanse mellom to småbarnsforeldre som ikke trives så godt i ekteskapene sine. Men kinkig nok flytter en tidligere pedofil overgriper inn i nabolaget, og troen på at man kan forbedre seg er ikke særlig sterkt fremtredende i dette småsamfunnet. Patrick Wilson og Kate Winslet spiller to av hovedrollene.

Kais kjæreste har reist til Paris uten å ta med seg ham. Kai er knust, men holder fast på drømmen om å reise etter. Han tilbringer derfor all fritid på bokhandelen Eslite hvor han tjuvleser franskkurs. Og det legger en søt medarbeider merke til. Au revoir Taipei fikk stor oppmerksomhet da den kom, neppe upåvirket av at Wim Wenders sto oppført som "executive producer". Og det er en riktig sjarmerende, liten sak. Den tviholder på at den heller vil være småmorsom og småromantisk enn realistisk og troverdig, og det fungerer forsåvidt stort sett greit - selv om mafiaguttene (som mest av alt minner om en mer klønete versjon av Olsenbanden) setter min tålmodighet på prøve.

Filmvisningen var en del av det taiwanske kontoret i Oslos "filmfestival".

Hear me er en annen film i den taiwanske "filmfestivalen" i Oslo. Filmen er nesten uten muntlig dialog, men til gjengjeld full av tegnspråk. Det er en fjærlett komedie som er fin og sjarmerende, men heller ikke mer.

Half Nelson har jeg også sett, skjønt jeg husker ikke all verden av den nå halvannen måned senere. Dan Dunne (Ryan Gosling) er en lærer som takler skolehverdagen betydelig bedre enn fritida. Dessverre blir det i lengden vanskelig å holde disse fra hverandre. Men det er ikke bare han som trives bedre på skolen enn utenfor - en av elevene har det også vanskelig på privaten, og de finner sammen... Gosling spiller godt i denne filmen påstås det, men meg engasjerte den likevel ikke så veldig.

3. vara i bydelsutvalget på Grorud

Oslo Kommune har lagt ut en kjekk liten pdf på sin hjemmeside som viser resultatene av valget på bydelsutvalg i Grorud.

Det viktigste resultatet for Venstres del var naturligvis at vi kom inn - med 5,2 % av stemmene seilte vi ubekymret inn i BU. Og det ble førstekandidaten Jon Julius Sandal som vel fortjent tok plassen, med over 100 kryss/slengere. Vi bidro dermed til at Venstre kom inn i samtlige av byens bydelsutvalg.

For egen del ble jeg 3. vara, noe jeg er meget godt fornøyd med. Det er godt å se at det er de som har stått på mest gjennom de siste årene som også får flest personstemmer av velgerne. Men jeg er likevel glad for å ha fått 10 kryss...

Det kan lett bli et dørgende uspennende bydelsutvalg, med rent flertall for Arbeiderpartiet, men med Jon Julius Sandal fra Venstre og Maren Rismyhr fra Rødt blir de ihvertfall utfordret energisk fra to kanter, og det er viktig for demokratiet...

Bydelsutvalgene i Oslo - "prognoser"

Jeg har ikke forstått hvorfor resultatene av grovtellingene for bydelsutvalgene i Oslo ikke kunne vært offentliggjort nå. Men i påvente av det, kan man jo spekulere. Og en måte å spekulere på, er å regne ut fordelingen av mandater dersom stemmegivningen i bydelsvalgene skulle være den samme som i kommunevalget (hvor vi jo kjenner stemmetallene). Nå vet vi riktignok at avvikene kan være riktig store mellom disse to valgene, men det er nå likevel artig å se på.

Her er de nye bydelsutvalgene hvis alle velgere (mot formodning) har valgt likt i de to valgene:

Alna

A 49,7 % (+7.3) 8 plasser
H 22,9 % (+8.4) 4 plasser
FRP 10,3 % (-7.3) 2 plasser
SV 5,2 % (-5.9) 1 plass
V 3,8 % (+0.1) 0 plasser

Bjerke

A 42 % (+3.7) 7 plasser
H 28,4 % (+10.2) 5 plasser
FRP 9,1 % (-8.9) 1 plass
SV 5,5 % (-3.9) 1 plass
V 5,5 % (-0.1) 1 plass

Frogner

H 54,1 % (+13.7) 9 plasser
A 18,2 % (+0.6) 3 plasser
V 9 % (-2.4) 1 plass
FRP 6,4 % (-7.4) 1 plass
SV 4,5 % (-3.0) 1 plass

Gamle Oslo

A 39,6 % (+6.4) 6 plasser
H 19,3 % (+6.7) 3 plasser
SV 10,3 % (-7.1) 2 plasser
V 9,6 % (-0.2) 1 plass
RØDT 8,2 % (-3.6) 1 plass
FRP 5,6 % (-4.1) 1 plass
MDG 4,7 % (+3.7) 1 plass

Grorud

A 50,9 % (+6.6) 8 plasser
H 21,1 % (+9.1) 4 plasser
FRP 10,4 % (-8.8) 2 plasser
SV 4,8 % (-4.6) 1 plass
V 4 % (-0.0) 0 plasser

Grünerløkka

A 36 % (+3.8) 5 plasser
H 22,8 % (+7.3) 3 plasser
SV 11 % (-6.7) 2 plasser
V 10,6 % (+0.9) 2 plasser
RØDT 6,6 % (-3.4) 1 plass
FRP 4,8 % (-3.4) 1 plass
MDG 4,7 % (+3.8) 1 plass

Nordre Aker

H 38,2 % (+10.6) 6 plasser
A 28,6 % (+1.9) 5 plasser
V 10,3 % (-0.3) 2 plasser
SV 7 % (-4.0) 1 plass
FRP 6,1 % (-6.2) 1 plass

Nordstrand

H 46,2 % (+14.6) 8 plasser
A 26,4 % (+0.0) 5 plasser
FRP 8,5 % (-9.6) 1 plass
V 7 % (-0.3) 1 plass

Sagene

A 36,2 % (+3.6) 6 plasser
H 25,4 % (+7.8) 4 plasser
V 12,1 % (+0.3) 2 plasser
SV 9,2 % (-6.2) 2 plasser
RØDT 5,4 % (-2.5) 1 plass

St Hanshaugen

H 35,1 % (+8.5) 6 plasser
A 26,9 % (+1.4) 4 plasser
V 12,4 % (-0.3) 2 plasser
SV 8,1 % (-4.4) 1 plass
RØDT 4,6 % (-2.3) 1 plass
FRP 4,4 % (-4.0) 1 plass

Stovner

A 47,7 % (+6.7) 8 plasser
H 25,6 % (+11.0) 4 plasser
FRP 12,5 % (-10.1) 2 plasser
SV 4,6 % (-5.3) 1 plass
V 2,5 % (-0.3) 0 plasser

Søndre Nordstrand

A 47,7 % (+9.5) 8 plasser
H 24,4 % (+8.0) 4 plasser
FRP 8 % (-8.1) 1 plass
SV 6,3 % (-6.9) 1 plass
V 4,6 % (-0.2) 1 plass

Ullern

H 58,9 % (+15.7) 10 plasser
A 18 % (+0.7) 3 plasser
V 8,4 % (-3.5) 1 plasser
FRP 6,4 % (-8.7) 1 plass

Vestre Aker

H 60 % (+14.5) 10 plasser
A 16,2 % (+0.9) 3 plasser
V 9 % (-3.7) 1 plasser
FRP 5,8 % (-8.6) 1 plass

Østensjø

A 39,7 % (+1.6) 6 plasser
H 31,1 % (+12.1) 5 plasser
FRP 9,2 % (-9.4) 2 plasser
SV 5,8 % (-2.9) 1 plass
V 5,6 % (-0.0) 1 plass

Mandatene i Oslo

Jeg fanget opp et spørsmål på Facebook som lød: "Er det noen av mandatene [i Oslo] som er så jevne at de kan avgjøres av slengere?" Jeg satte opp et regneark og svarte litt på det, og tenkte at det kunne være av interesse for flere. (Tallmaterialet er basert på stemmetallene fra Staten)

Det er De Grønne som er nærmest å ta et nytt mandat. De mangler 76 stemmer på å ta Høyres 22. mandat (etter mine utregninger). Men 76 stemmer tilsvarer jo en mengde slengere (4484), og det skal vel mye til at de får slengere i stor stil. Det er vel snarere slik at vi allerede på forhånd kan fastslå at Høyre vil få mengder av slengere - ihvertfall til Fabian Stang. Venstre, derimot, trenger nærmere 3000 stemmer for å ta det samme mandatet. (Og 3000 stemmer tilsvarer vel noe sånt som 177.000 slengere, og det er vel noe optimistisk.)

Venstres femtemandat er i øyeblikket det 54. mandatet i bystyret, etter mine raske beregninger, så det skal ganske mye til at det ryker.

Høyre trenger cirka 7800 stemmer til for å ta Aps 20. mandat (som er det nest mest utsatte i øyeblikket). Det tilsvarer ca. 460.000 slengere...

Altså: Det ser egentlig ikke ut til at slengere vil påvirke mandatfordelingen i Oslo bystyre.