Jeg trodde at den kristne dåpen hadde noe med at barnet blir tatt inn i det kristne samfunnet å gjøre - eller noe sånt. Jeg ser at andre mener at dåpen også innebærer en prests godkjennelse av foreldrenes liv. VG skriver at "Prest Nils Beite i Borgund kyrkje i Ålesund nektet å døpe barnet til et lesbisk par."
Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke.
Monday, December 07, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
This comment has been removed by the author.
ReplyDeleteGrunnen til At denne presten mest sannsynlig ikke ville døpe ungen er at der er ett ansvar med foreldrene...en lover i dåpen ovenfor Gud at de skal lære barnett sitt opp i den kristne tro! Presten mener nok at det å leve i Lesbisk parforhold ikke samsvarer med den kristne tro, og det er jo riktig nok det, men samtidig så døper presten unger til de som er samboere, noe som også i følge Bibelen er synd! Så her driver presten en dobbeltmoral, og dømmer lesbiske hardere en samboende, og sier at det å være lesbisk er verre en å ha sex før ekteskapet. Noe som blir helt feil i mine øyne!
ReplyDeleteDessuten skal ikke barnet bli rammet av foreldrenes tro! Gud kan møte ett lite barn i dåpen uansett hva foreldrene mener og tror!
Men det mange missforstår i dagens samfunn er hva dåpen er! Mange prester sier at der er frelse i dåpen, at en kan bli døpt og at en da er Guds barn for evig og alltid. Noe som ikke stemmer! Det er kansje her presten "vet", at dette barnet ikke vil bli lert opp i den kristne tro,på det viset som er rett ifølge bibelen, så på den måten kan jeg forstå presten, men da bør han også unngå å døpe barn som ikke har faddere eller foreldre som har den kristne tro og lever etter Bibelens lære fullt og helt.
Håper dette kan forklare litt..att det ikke bare ble rot!
PS! Jeg støtter altså ikke presten i hvorfor han ikke ville døpe barnet!
Du har forsåvidt rett, på mange måter. Prestens syn på foreldrene skal egentlig ikke påvirke noe som helst. I dåpen er det nemlig Gud og den som blir døpt som står i sentrum. Det som blir problemet, blir når foreldre og faddere skal stå øverst på kirkegolvet og love at de skal "oppdra dette barnet i den kristne forsakelse og tro". Dette innebærer de ti bud, læren om nåden, osv osv. Dersom presten da ser at dette på ingen måte har mulighet til å bli overholdt, så har nok presten et problem med å skulle la disse stå i kirken og være ansvarlige for dette barnets kristne oppdragelse. Altså, hadde det vært bestemor som tok barnet med til dåpen, så hadde dermed problemet vært ute av verden! For da kunne bestemor lovet at hun skulle lære opp barnet i en kristen tro (dersom ikke også hun var lesbisk samboende, men dette er jo veldig lite sannsynlig). Sånn sett kan man jo si at de som ikke er kristne heller ikke skal døpe barna sine. Og ... Det sier man faktisk. Dersom man ikke har tenkt å oppdra ditt barn i den kristne forsakelse og tro, kan man likegjerne la være, evt få noen andre til å bære barnet opp og foreta dette løftet. For alle kan vel være enige om at å lyve i kirka bare er respektløst overfor de som tror dette som blir forkynt der?
ReplyDeleteTil og med jeg som ikke står i Statskirken har hørt om "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke....."
ReplyDeleteVed å bære barnet til dåpen, ønsker du at barnet skal oppdras i den kristne tro.
ReplyDeleteDette blir jo mildt sagt motstridende, to damer som lever i sammen, lever jo stikk i strid med Guds ord.
Et barn skal ha mor og far, og ikke mor og mor!!!
Synes det står stor respekt av denne prestens modige beslutning.
This comment has been removed by a blog administrator.
ReplyDeleteDet er tåpelig å si man forfekter et 2000 år gammelt syn. Jesus ville ikke nektet barnet å bli døpt.
ReplyDeleteFinnes det en skyldfri som kan kaste den første sten på babyen?
Ehm, kjære anonym rett over meg, ser du noe sted i Bibelen der barn faktisk ble døpt? :)
ReplyDeleteTenkte meg det ja.
Er forøvrig svært skeptisk til den tradisjonen som dåpen har blitt... Det ER faktisk sånn at er man ikke kristen, skal man ikke døpe barnet sitt - rett nok hvis du ikke ønsker at de skal være kristne, da! (Hørte jeg noen si dobbeltmoral??)
Interessant, dette.
ReplyDeleteForeldrene som skal døpe barnet mener nok at de skal oppdra barnet i den kristne tro. "Arnt", som mener at det at to damer lever sammen er stikk i strid med Guds ord må vel også mene at en mann og en kvinne som er samboende også er stikk i strid med Guds ord. Likevel har barn av samboende blitt døpt i Norge i hundrevis av år (riktignok ofte med påskrift i kirkeboka om at barnet er født i "leiermål", men dog).
De fleste andre foreldre som døper sine barn gjør nok også ting som denne presten mener er i strid med Guds ord, men jeg tipper at han ikke bedriver slik sortering til vanlig.
Bjørn skrev: "Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke."
ReplyDeletePrestens syn skal ikke påvirke dette. Det gjør det da ikke heller: Barnet ble døpt. Av en annen prest, riktignok, men i den samme kirka og etter det samme ritualet som det først var forespørsel om. At presten i tillegg sikkert var glad for å kunne døpe akkurat dette barnet og kanskje til og med viste dette under gudstjenesten må da vel bare regnes som et pluss?
Det eneste prestens personlige syn skal kunne ha innvirkning på er den aktuelle prestens egen tjeneste. En prest kan i visse tilfeller be om å få slippe å utføre en spesiell tjenesteoppgave (av samvittighetsgrunner). I dette tilfellet etterkom prosten prestens ønske. Men kirka som fellesskap stilte opp slik den skal gjøre. Verre var/er det ikke.
Ja, haraldhauge, det er sant at det endte godt i dette tilfellet.
ReplyDeleteBekymringen er at det etter det paret forteller var uklart en god stund om dåpen i det hele tatt kunne gjennomføres. Og hva hvis dette var et lite sted hvor man ikke fant noen prest som var villig til å gjøre det? Det virker som om hele problemstillingen kom litt overraskende - men det går seg kanskje til etter hvert.