Det gikk overraskende fort å legge av seg de vanene - nå kan de ta uker eller måneder mellom hver gang jeg ser en av mine gamle CDer. Leser jeg om en ny, god CD, går jeg i iTunes Music Store og lytter på den litt, og bestemmer meg for om jeg vil kjøpe. Ti minutter etter hører jeg på den på iPoden mens jeg sitter på t-banen ned til byen.
Å legge vekk papirboka er like utenkelig som det var å legge fra seg CD-ene. Og jeg gleder meg intenst til det skjer! Aftenposten skriver om en av de mange nye "lesebrettene" som er i farta, med ny skjermteknologi som så og si ikke bruker strøm og som føles som å lese papir.
Hvorfor gleder jeg meg så veldig? Først og fremst fordi et slikt lesebrett veier mindre et dagsforbruk av Aftenposten. Hvis jeg kan abonnere på Aftenposten på et lesebrett, vil jeg spare miljøet, slippe de store haugene med aviser hvis jeg ikke har gått ut med papiret på et par dager, og vil kunne lese dagens avis med samme selvfølgelighet hvis jeg er i Taipei som om jeg er i Oslo. (Og hvem vet: kanskje jeg supplerer avisabonnementet med New York Times, når prisen på den blir den samme her i Oslo som i New York...)
Men naturligvis er ikke papirboka død. Å ha ei bokhylle i stua med kunstbøker blir nok ikke uaktuelt på en stund, for eksempel. Men 90 % av bøkene mine åpner jeg aldri igjen etter å ha lest dem - kanskje de da like gjerne kunne ligget på en minnebrikke som i hylla?
Papirforbruket på jobben blir også noe helt annet. Mye skrives ut bare for gjennomlesning. Når lesing på lesebrett blir like behagelig som på papir, blir det slutt på at det siste jeg gjør før helga er å skrive ut alt som jeg bør lese innen mandag. (Og jeg tør ikke tenke på hvor mye bedre luftkvaliteten på kontorene blir når bunkene med papirer blir mindre.)
Jepp, dette gleder jeg meg til!
(iLiad fra iRex)
Posts
No comments:
Post a Comment