Religionenes plass i politisk debatt

Mange har hatt innlegg i Aftenposten de siste dagene på basis av Mohammad Usman Ranas kronikk (som jeg kommenterte i et tidligere innlegg).

I dag har også Hanne Nabintu Herland (som jeg husker fra et ufyselig innlegg i september) et innlegg hvor hun skriver at vi må

respektere at han har nøyaktig den samme rett til å fremme religionsfrihet som Storhaug har til å fremme de homofiles kamp.

Hovedproblemet med setningen er at det ikke er definert hva som legges i "religionsfrihet". Det Rana argumenterer for i sin kronikk (slik jeg leser den) er at religiøse argumenter skal tillegges større vekt i den offentlige politiske debatt. Hvis det er "religionsfrihet", tømmes begrepet for innhold. Det er for mye forlangt at ikke-kristne skal tillegge Guds mening stor tyngde i politisk debatt, eller at ikke-muslimer skal være veldig opptatt av hva Allah mener.

Hun skriver også

Utfordringen nå ser ut til å være at enhver som ikke støtter homobevegelsens budskap, utsettes for fordomsfulle represalier som faktisk minner mistenkelig om den samme intoleransen man så lenge har kritisert andre for å fremme.

Her hadde det gjort seg med litt bedre eksemplifisering, for uten eksempler framstår setningen som helt meningsløs for meg. Mange homofile ungdommer har tatt sine egne liv i Norge gjennom historien. Det er også en del norske homofile som er blitt drept fordi de er homofile. I en del land blir homofile til og med drept av staten selv - nærmest på linje med det homofile opplevde i nazistenes utryddingsleire. Hvilke fordomsfulle represalier Herland tenker på som "minner mistenkelig om den samme intoleransen (...)", er jeg spent på å få høre om.

Jeg støtter religionsfrihet i den forstand at enhver må få ha sin egen tro, sine egne trossamfunn, sin egen religionsutøvelse, full ytringsfrihet i den offentlige debatt og så videre - med de naturlige forbehold om at menneskerettighetene må ivaretas. Situasjonen på dette området er god i Norge. Noe helt annet er at de religiøse argumentene ikke lenger får gjennomslag i offentlig debatt. Det holder ikke lenger at noen biskoper sier at homofili er "en samfunnsfare av verdensdimensjoner" for å nekte homofile rettigheter, for eksempel. Vi er kommet videre derfra. Nå blir selv religiøse argumenter underlagt kritisk vurdering. Jeg synes det er et framskritt.

Danielsen tapte - jeg savner Kommisjonen...

Oj, som jeg savner Kommisjonen (med Antonsen og Golden) - programmet som ble lagt ned for ei uke eller to siden.

Dagbladet skriver om at advokat Per Danielsen har tapt nok en rettsak, denne gang mot Trygve Hegnar. Danielsen håpte å få retten til å ta over redaktøransvaret for bladet Kapital, men retten nektet. Utfallet var vel nærmest gitt på forhånd, all den tid Per Danielsen hadde advokat Per Danielsen på sin side.

Kommisjonen gjorde det til en æressak å dekke alle Per Danielsens tap i rettssalen. Blant annet pekte de på det enkle faktum at dersom du har en elendig sak, er ditt beste håp å lure motparten til å ta Per Danielsen som advokat... :-)

Kapital har holdt seg på litt mer saklig grunn. Riktignok skrev Kapital i en artikkel 1. november 2007 at

Vi skal ikke si at man er garantert å tape i ærekrenkelsessaker hvis advokat Per Danielsen er prosessfullmektig, men det er ikke langt fra.

men dette var underbygget av følgende påståtte fakta hva gjelder æreskrenkelsessaker:

Advokat Per Danielsen har tapt fem av fem høyesterettsdommer, 11 av 12 lagmannsrettssaker og 10 av 11 tingrettssaker.

Per Danielsen har det lille problem at ærekrenkelser kun er straffbare hvis de er uriktige.

Ny sesong: et nytt Ham-Kam-år

Etter mange lange år som Ham-Kam-patriot er jeg blitt vant til å være kjempeoptimist de årene Ham-Kam er i nest øverste divisjon, og noe mer nøktern når Ham-Kam er i toppdivisjonen. Men ikke for det, jeg har også opplevd Ham-Kam i medaljestriden i toppdivisjonen...

Jeg har lagt årets kamper inn i en Google Calendar (iCal-format). Så er du blant oss som bruker Google Calendar eller liknende produkter, kan hele sesongen lastes ned her...



Jeg kommer tilbake med mine tips for sesongen og med mine skuffelser og oppturer etter hvert som sesongen går framover...

Politikk og livssyn

Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikkonkurranse i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen". Her beklager han at religion nedtones i den offentlige debatten:

I det hele tatt er det i den norske offentlighet generelt sterke antipatier mot livssyn som fremholder at det eksisterer en sannhet som bestemmer rett og galt, hvilket er i strid med den rådende relativismens konsepter som avslår en slik sannhets tilværelse.

Det er mulig at han har et poeng. Problemet er at han mangler eksempler - bortsett fra at han mener sterkt om motstanden biskop Kvarme fikk da han prøvde å styre Oslokirken i mer konservativ retning enn medlemmene kunne tåle. Han nevner ingen saker hvor han mener at religion burde få en sterkere plass i politiske debatter.

Poenget er at religiøse argumenter naturligvis ikke kan ha gjennomslagskraft i en diskusjon med folk med andre livssyn. Argumenter om hva ulike guder mener, er (og bør være) høyrelevant for de som tror på de respektive gudene, men vil ikke kunne overbevise folk som tror på andre eller ingen guder. Noe av Ranas frustrasjon kan nok ligge der - hans oppriktige argumenter i politiske saker (basert på hans forståelse av islam) blir møtt med skuldertrekk av de han diskuterer med. Ikke fordi man nødvendigvis er uenige med ham i hva islam sier, men fordi det islam sier ikke er av sentral betydning for en kristen eller ateist.

Altså: å delta i den politiske debatten med argumenter basert på religiøs tro er vel og bra, men argumentene er hovedsaklig av interesse for de som deler samme tro.

Høydepunkter fra min engelske blog...

Jeg praktiserer en klar todeling av blogginnleggene mine - innlegg som sannsynligvis kun er interessante for nordmenn (om noen), plasseres i denne bloggen, mens innlegg som neppe er mer interessante for nordmenn enn for andre, plasseres i min engelskspråklige Bjørn's blog.

I den engelske bloggen har jeg i det siste skrevet om kunst (Nico Widerberg, Splendor of the Baroque and beyond og National Taiwan Museum of Fine Arts), Magnus Carlsen, teater (Peter Pan, Døden i Teben og Les Éphémères), filmer (Du levande, Cassandra's Dream, Rottweiler, The Nanny Diaries og Paranoid Park), Edison Chen, kneet mitt, egenproduserte tegneserier, menneskerettigheter i Kina, pedagogikk og Håvard Bøkko.

Variasjon er altså et stikkord... Enjoy!

Hvordan oppdaga du at du var heterofil?

Min skeive verden er en blog som i et innlegg stiller spørsmålet "Hvordan oppdaga du at du var heterofil?"

I vår tidsalder er de fleste relativt oppgegående når det gjelder seksuell legning, og det er de færreste som opplever direkte trakassering. Men en liten utgruppe av homofobe finnes fortsatt, og de samler seg som spyfluer rundt honningkrukka når de ser et slikt innlegg. Så her kommer alle de klassiske påstandene fram: homofili er "unaturlig", vil føre til menneskehetens utryddelse, er "syndig", er som pedofili... Bloggeieren er oppsiktsvekkende tålmodig i sin voksenopplæring - all honnør til henne!

Det er en nyttig erfaring å lese slike innlegg som disse utgruppene får seg til å skrive - man får et greit bilde av hvilke tåpelige argumenter man kan komme borti hvis man skal snakke om homofili i en skoleklasse, for eksempel (fra den ene gutten bak i hjørnet som vil tøffe seg...) Men det er samtidig viktig at man ikke tar bloggverdenen som et bilde av virkeligheten. De sære standpunktene er overrepresentert i slike svarinnlegg i blogger - sikkert fordi de er de eneste stedene man kan fremme dem anonymt...

Magnus i nettmøte

Magnus Carlsen har vært i nettmøte i Nettavisen i forbindelse med starten på årets andre superturnering i sjakk - Morelia-Linares. I turneringen er Magnus lavest rangert, noe som sier sitt om kvaliteten på turneringen.

Turneringen følger man på den offisielle hjemmesiden og i Nettavisens sjakkforum.

Langslets elendige timing

Av og til burde man beskyttes mot seg selv.

I dag har Lars Roar Langslet et innlegg i Aftenposten med overskriften "Mediene driver personforfølgelse". Han skriver:

Jeg har kjent Manuela Ramin-Osmundsen siden før hun kom til Norge. Ett inntrykk er blitt grunnfast: Hun er et tvers igjennom ærlig og redelig menneske, og overhodet ikke av den typen som lyver seg ut av vanskeligheter.

Omtrent samtidig med at Langslets innlegg ble skrevet, forsøkte Ramin-Osmundsen å overtale sine venner til ikke å fortelle om den skjebnesvangre samtalen 3. januar.

Det er nærmest dårlig gjort av Aftenposten å la Langslet vise fram sin manglende vurderingsevne for hele folket på denne måten.

Homofilmen "Mannen som elsket Yngve"

VG skriver, under den høykulturelle overskriften Tror ikke publikum får nakensjokk, om homofilmen "Mannen som elsket Yngve". De kommer inn på om dette er en "homofilm". Rolf Kristian Larsen, som spiller Jarle i filmen, sier:

- Den er definitivt ikke en homofilm. Jeg identifiserer meg også veldig med denne filmen. Den handler om forelskelse, identitet og kjærlighet. Det er like feil å si at dette er en homofilm, som å si at «Romeo og Julie» handler om heterofili. Men jeg kan skjønne at homofile vil trykke denne filmen til sitt bryst. Det er jo elementer i filmen hvor to gutter er forelsket.

Det er morsomt å påstå at "Romeo og Julie" ikke handler om heterofili. "Romeo og Julie" står jo plantet som selve symbolet på heterofil forelskelse og tragisk kjærlighet. I flere århundrer har heterofile sett eller lest teaterstykket og elsket det, mens mange homofile har elsket stykket og samtidig hatt en bismak i munnen - kunne ikke tilsvarende historie fortelles om dem selv? At "heterofili" ikke nevnes når "Romeo og Julie" omtales, skyldes nok først og fremst heteronormativitet - at heteroseksualiteten er så allestedsnærværende at den ikke legges merke til.

Så jeg vil si at "Romeo og Julie" er et heteroteaterstykke i enda større grad enn "Mannen som elsket Yngve" er en homofilm. Tross alt er det også heterofile innslag i Yngve-filmen, mens homofili er helt fraværende i "Romeo og Julie" (ihvertfall slik jeg leser stykket).

På meg virker forsøkene på å ta avstand fra merkelappen "homofilm" litt desperate.


Heterofile Romeo og Julie fra Franco Zeffirellis filmversjon

Ny, felles ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov. I og med denne loven vil kjærestenes kjønn ikke ha betydning for hva man kaller "skapet". Homofile og bifile vil få samme rettigheter som heterofile. Det er en merkedag!

Naturligvis er det en stor dag også for SV, som har kjempet for saken i lang tid. Les May Hansens innlegg i Dagbladet om dette. Og det er en stor dag også for Venstre, som alltid har stått på riktig side i dette spørsmålet. (Selv om Venstre, på samme måte som SV, til tider har opplevd å ikke få gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med andre partier.)

Nå gjenstår bare Stortingets behandling, og så er en lang epoke med diskriminering på dette området over.

Stjernøs sammenslåinger

Fem rektorer ved vitenskapelige høyskoler har innlegg i Aftenposten i dag, hvor de blant annet skriver:

Fagmiljøer blir faktisk hverken større eller bedre dersom de slås sammen med andre fagmiljøer som arbeider med noe helt annet.

Dette er et sentralt poeng. Stjernøutvalget foreslår sammenslåinger, ikke ut fra økonomiske argumenter, men ut fra hensynet til fagmiljøer. Argumentet virker noe tynt.

Og jeg har lyst til å legge til: Fagmiljøer blir faktisk verken større eller bedre selv om de administrativt sett slås sammen med liknende fagmiljøer som ligger 20 mil unna.

La oss for argumentasjonens skyld si at Høgskolen i Finnmark slås sammen med høgskolen og universitetet i Tromsø. Hvilken effekt har det for fagmiljøet i matematikkdidaktikk i Alta? I det daglige vil den administrative endringen neppe merkes, ut over at avgjørelser tas langt unna. Det er overtro å se for seg et kraftfullt samarbeid på så lang avstand kun som resultat av den administrativ endring. (Min erfaring er at samarbeid først og fremst skapes av mennesker som møtes og ser faglige muligheter, ikke av administrative grep.)

Men stikkordet er nettopp at avgjørelser tas langt unna. På sikt vil en slik større enhet nødvendigvis se nærmere på om det virkelig er gunstig for institusjonen å ha for eksempel lærerutdanning både i Tromsø og Alta. En nedlegging av lærerutdanninger rundt omkring, som i dag er politisk umulig, vil kunne være mer politisk spiselige hvis det er institusjonene selv som "velger" - selv om valget er resultat av politiske økonomiske rammer.

Jeg spår at dersom Stjernøutvalget får viljen sin, vil vi om 20 år ha halvert antallet steder med lærerutdanningsmiljøer her i landet. Det vil nok føre til større og sterkere miljøer, i tråd med Stjernøs anbefalinger. Men dersom politikerne ønsker dette, er det greit om de sier det høyt.

(For ordens skyld: jeg er selv lærerutdanner - og har tidligere jobbet noen år ved matematikkseksjonen ved Høgskolen i Finnmark.)

- Jeg velger det levende liv

Dagbladet intervjuer Magnhild Meltveit Kleppa (kommunal-og regionalminister, Sp) i dag, og hun forteller at hun nå har snudd i spørsmålet om felles ekteskapslov, uavhengig av seksuell legning. Dette har skjedd etter en lang prosess, hvor samtaler med hennes homofile sønn har vært viktige.

Dette får ingen betydning for selve vedtaket i Stortinget - det har lenge vært klart at regjeringen vil foreslå en lov, og i Stortinget har Kleppa ikke stemmerett, naturligvis. Men det er likevel gledelig at det er mulig å endre standpunkt.

Viktig er det også at hun så tydelig markerer støtte til at barn kan få homofile og lesbiske adoptivforeldre:

- Ja, og denne delen av loven var den enkleste. Jeg har i mange år jobbet sammen med flotte homofile som har barn, og som har gitt dem trygge rammer. Det faller mange ubetenksomme ord på dette feltet. Idealfamilien med mor, far og barn som lever et langt og lykkelig liv, er sjeldnere enn vi tror.

- Vi må forholde oss til det livet vi har i dag. Mange aleneforeldre klarer helt fint å gi trygghet og omsorg til sine barn, det samme gjør homofile samboere.

Naturligvis er det demokratisk sett betenkelig at en politiker flagger synspunkter så tydelig før et valg, og så skifter til det diametralt motsatte når valget er over. Men samtidig er det dypt menneskelig å trenge tid på å reflektere når dype prinsipper står mot hverandre, og det fortjener Kleppa respekt for.

Sak mot justismorderne!

Uansett utfall av nominasjonsvalgene i til USAs presidentvalg i natt: dagens viktigste nyhet må være at Stortingets kontrollkomité har åpnet for riksrettsak mot tre høyesterettsdommere.

Det er ikke lenger tvil om at det var en grov feil som skjedde da høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund nektet Fritz Moen gjenopptakelse av "Torunn-saken". Spørsmålet er om de er skyldige i "grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende", slik Tore Sandberg har anmeldt dem for. De skal naturligvis anses for å være uskyldige inntil det motsatte er bevist, men det at det finnes en berettiget tvil gjør det svært viktig at saken kommer opp.

Naturligvis er det kinkig hver gang Stortinget griper inn mot Høyesterett - derfor skal det også skje fryktelig sjelden. Og det kan hende at riksretten ender med at høyesterettsdommerne "bare" hadde en "dårlig dag på jobben". Uansett er det en seier for Norge som "rettsstat" at den ikke (fortsatt) automatisk tar maktas side mot den svake og ensomme.

Topp 5 podkaster

Her er mine fem favorittpodkaster på norsk:

1. Herreavdelingen
NRKs podkasttilbud er betydelig. Favoritten er Herreavdelingen, med Finn Bjelke og Yan Friis - med gode innspill fra sidelinjen fra Ingrid Bjørnov. Fornøyelig!

2. Kommisjonen
Atle Antonsen og Johan Golden har i drøyt tre år vært et respektløst og rasende festlig innslag i uka. Nå er det slutt - jeg tror jeg leste at gårsdagens sending skulle være den siste. Men kanskje er det fortsatt tid til å sikre de siste godbitene via podkast.

3. 20 spørsmål
NRKs morsomste program i tiår etter tiår. Knut Borge er programleder, ledende humorister er panel og de har 20 spørsmål på seg på å gjette hva ordet er. "Er det større enn en sykkelveske?" Gøy.

4. Lang lunsj - Østlandssendingen
Samtalene på tirsdag, onsdag og torsdag er av varierende interesse - av og til er de midt i blinken. Men rosinen i pølsa er uansett "fredagspanelet", hvor stort sett oppegående mennesker (som Trygve Hegnar, Kristin Clemet, Ingeborg Moræus Hansen) sitter rundt et bord og diskuterer uka som har gått.

5. Morgenkåseriet
Morsomme eller interessante betrakninger fra ulike stemmer.

Oppvakte lesere vil se at fire av de fem på topp er fra NRK, mens den femte er nedlagt. Og ikke nok med det: alle de andre norskspråklige podkastene som jeg har mye glede av, er også fra NRK: Norges herligste, NRK Gull, Språkteigen og Ut i verden. Jepp, NRK er en kvalitetskanal. Men jeg tar gjerne imot tips til andre ting jeg burde prøve...

(Mine favorittpodcaster på engelsk er beskrevet i innlegget Top 5 podcasts.)

Mye å glede seg til...

For tida er jeg overarbeidet, men får med meg at det skjer spennende ting på kino- og teaterfronten. Så i steden for å blogge om det jeg har opplevd, får jeg blogge om det jeg gleder meg til:


Først på lista akkurat nå står nok "Mannen som elsket Yngve" - filmatiseringen av Tore Renbergs homoroman fra 2003. (For det er nemlig ikke forfatteren som bestemmer hva en bok først og fremst handler om - det er leseren.) Jeg husker romanen først og fremst for en sår skildring av uforløst kjærlighet og noen vonde scener der Yngve er i konflikt med sin velmenende mor. Det blir spennende å se hva de har fått til.


Enda større litteratur er naturligvis Asterixtegneseriene. Det kan tenkes at Asterix og Obelix alltid vil være best i tegneserie (og da helst i Else Michelets oversettelse), men Gérard Depardieu som Obelix er vel igrunnen god nok grunn til å ta en tur på kino.

Når det gjelder teater har jeg en liten Det norske teatret-raptus akkurat nå. Etter Døden i Teben for ei uke siden, er det nå Peter Pan og så Tolvskillingsoperaen som står for tur. Gleder meg!

Sprøytvarsleren

Martin Ystenes' underholdende og opplysende blogg Sprøytvarsleren er tilbake! Mange vil vel huske hans nettside som fra 1996 til 2001 satte søkelyset på vanvittige naturfaglige misforståelser i media. Nå er han endelig tilbake - for behovet er dessverre ikke borte. Ystenes er professor ved NTNU, og det er befriende at folk på hans nivå orker å skrive for "den gemene hop" og ikke bare for internasjonale publikasjoner som kun eksperter leser.

Anbefales!

Kjerringer og Raymond Johansen

I dagens A-magasin siteres SVer Raymond Johansen slik: "Samtidig er det mange kjerringer i fotballen. (...) Det er mye sladder og sånt. Mye mer enn jeg trodde. Mye prat."

Dette er et pussig kvinnesyn hos en SV-statssekretær i 2008...

"Filosof" Nina Karin Monsen synser om ting hun ikke har greie på

Blikk skriver om at "filosofen" Nina Karin Monsen har skrevet kronikker om homofili. Her er en smakebit:

Forslaget til ny ekteskapslov bør snarest glemmes som en sær fortelling om det politisk korrekte. Når folk flest forstår at loven ikke dreier seg om toleranse i forhold til enkjønnede par, men om angrep på alle religioner, mening, fornuft og den biologiske familie, vil diskusjonen få den kvalitet den bør ha.

Venstre har visst tradisjon for å invitere folk med utfordrende meninger inn i prinsipprogramdiskusjoner, for å få en spenstig intern debatt. Det er en artig tanke. Blikk gjør et nummer av at Nina Karin Monsen var invitert forrige gang en slik komite skulle nedsettes. Ut fra ovenstående sitat (og andre kronikker hun har kommet med), virker det imidlertid ikke som "spenstighet" er Nina Karin Monsens sterkeste side - og Venstres ledelse sier da også at hun ikke ville blitt invitert hvis disse kronikkene hadde vært publisert på det tidspunktet.

Kort sagt: det Monsen oppnår med sine oppstøt er bare at seriøse politikere ikke vil assosieres med henne. Og bra er det.

"Lærerstudenter skulker skolen"

"Lærerstudenter skulker skolen" skrev Aftenposten noe tabloid i går, og utover kom saken på forsiden av VGnett, Dagbladet nett, på NRK og så videre. Som vanlig når media slår opp saker, blir ting satt litt på spissen og nyansene forsvinner.

For det første: avisene refererer en undersøkelse som sier at den gjennomsnittlige lærerstudent ved HiO bruker 24 timer i uken på studiene. Dette er ikke tall som går igjen i andre undersøkelser. Over tid har ulike undersøkelser vist et snitt på 30 timer i uken. Det er også for lavt, men ikke fullt så ille som denne nye undersøkelsen av ett kull tyder på.

For det andre: mange studenter jobber veldig godt med studiene. En vesentlig andel har arbeidstid mellom 35 og 45 timer i uken.

For det tredje: det kan spille inn at noen studenter har sterkere bakgrunn enn det som kreves i enkelte fag. Når opptakskravet er 3'er i matematikk fra første klasse på videregående, er det kanskje naturlig at studenter med 6'er i matematikk med full fordypning alle tre årene i videregående, forstår matematikken enklere og dermed kan bruke mindre tid også på matematikkdidaktikken enn andre. For eksempel.

Når man så skal finne tiltak, er det viktig å få med seg disse nyansene. Å pøse på med flere oppgaver vil kanskje gjøre at de "slappeste studentene" (for å bruke tabloid terminologi) må jobbe litt mer for å gjøre oppgavene på sitt "slappe" vis, men det vil ramme den delen som i dag bruker oppimot 40 timer i uka på å jobbe grundig med de oppgavene de har. De vil da bli tvunget ut i overfladiskhet.

Vi kan naturligvis se på om kravene for å få godkjent oppgaver og eksamener er høye nok. Men det er allerede mange som stryker og mange som slutter fordi de forstår at læreryrket ikke passer dem. Og NOKUTs evaluering tydet på at HiO har høyere krav på sine eksamener enn andre høyskoler i Norge.

Konklusjon: dette er et komplekst problem som lærerutdanningsinstitusjonene (både HiO og andre) må jobbe grundig med. Tabloide løsninger er neppe de beste.

ps: Undersøkelser viser at det store flertallet er fornøyd med sin studiesituasjon og synes utbyttet av undervisningen er godt. Lettvinte påstander om at studentene vil komme bare undervisningen blir bedre, er derfor nok en "tabloid løsning" uten skikkelig grunnlag i datamaterialet.

(Disclaimer: jeg jobber selv ved lærerutdanningen ved HiO og har ledet et utvalg som nettopp har lagt fram en rapport med forslag til tiltak for å bedre studieinnsatsen. I min egen blogg uttaler jeg meg imidlertid kun på vegne av meg selv.)

Arbeidsplaner eller tilpasset opplæring?

"Elevene snubler i arbeidsplaner" er tittelen på en Aftenposten-artikkel i dag (som jeg i skrivende stund ikke finner på nett). Her oppsummerer stipendiat Ole Kr. Bergen "de viktigste problemene og utfordringene knyttet til bruk av arbeidsplaner":

- Elevene jobber mye alene
- Lite kontinuitet
- "Feil lærer" til stede
- Få oppsummeringer
- Lite kontroll

Arbeidsplaner er oversikter som elevene får som viser hva de skal jobbe med i en viss periode - for eksempel en eller to uker. Elevene skal selv ha frihet til å velge når de ulike arbeidsoppgavene skal gjøres innenfor den rammen. Dette skal i teorien legge til rette for "tilpasset opplæring", altså at elevene får lære i eget tempo og på eget nivå. I praksis varierer det veldig.

Som lærerutdanner har jeg selv hørt om og sett og hørt om betenkelig bruk av arbeidsplaner. I denne omgangen vil jeg se spesielt på tanken om tilpasset opplæring. For at læreren skal kunne bedrive god tilpasset opplæring, må hun ha god innsikt i hva hver enkelt elev får til. Hvordan skal en lærer få god innsikt i det når elevene nesten ikke jobber med faget med denne læreren til stede? På mange skoler er fagtimene redusert for å få tid til arbeidsplantimer. Fagtimene består ofte av introduksjon av nytt stoff - mens elevene kanskje enda ikke har jobbet med oppgaver knyttet til det forrige "nye". Neste time fortsetter arbeidet med temaet, men det er helt tilfeldig om elevene har eller ikke har jobbet med stoffet siden sist. Og hvis eleven har jobbet med dem, har kanskje en annen lærer vært til stede og forklart ting på en helt annen måte enn elevens egen lærer i dette faget...

I tillegg kommer at det skjer så mye uforutsett i skolen, at det er vanskelig for læreren å si eksakt hvor mye man har jobbet i en toukersperiode. Dermed skjer det fra tid til annen at elever sitter med oppgaver som de ikke har forutsetninger for å løse, fordi progresjonen har vært svakere enn forutsatt. Løsningen fra lærernes side blir å legge "minimumsvarianter" på arbeidsplanene.

Mange skoler har kjempegode erfaringer med arbeidsplaner, men det er betenkelig at arbeidsplaner er blitt sett på som "det eneste rette". Når bruk av langsiktige arbeidsplaner kombineres med en overtro om at det er skadelig om læreren formidler kunnskap til mer enn én elev av gangen og at det bare er eleven som har ansvar for egen læring, kan ting gå riktig ille. Og "riktig ille" - det er jo nettopp slik det har gått med en del elever i norsk skole.

Et forklaringsproblem

Diskriminering på bakgrunn av etnisitet, seksuell legning og så videre er et stort problem i Norge. For eksempel er det en del hvite nordmenn som nekter å selge til høystbydende fordi naboene helst vil ha et Blenda-hvitt nabolag. Nylig kom Likestillings- og diskrimineringsnemnda fram til at en boligselger lovstridig hadde solgt til de som hadde nest høyeste bud. Nå rykker FrP ut med forsvar for de diskriminerende - ikke overraskende.

"I en rettsstat er du uskyldig til det motsatte er bevist, her er prinsippet snudd på hodet og du er skyldig til du har greid å bevise det motsatte. Det strider mot all fornuftig rettsforståelse" sier Amundsen til Dagbladet.

Amundsen overdriver. Det er ikke snakk om å bevise at man er uskyldig. Det er bare snakk om å "sannsynliggjøre" at det var andre årsaker enn etnisitet som lå bak. De fleste av oss har faktisk en god grunn hvis vi sier nei til 10.000 kroner, og det holder å oppgi den gode grunnen til nemnda. Denne aktuelle selgeren "fikk god kontakt med kjøper under visningen" (se Dagsavisen-artikkel). At man gir bort 10.000 kroner til noen man har møtt i noen minutter på en visning har formodningen mot seg...

Poenget er at diskriminering er et samfunnsproblem, og at dersom vi bare skal kunne slå ned på saker der selgeren eksplisitt sier at det er hudfargen som er avgjørende, får man bare luket vekk den delen av diskrimineringen som de aller dummeste står for. Men i kamp mot diskriminering har vel aldri FrP stått i første linje.

Jeg kombinerte jobb og fritid i sydhavsparadiset!

Jeg har skrevet en liten artikkel om mitt opphold på Tahiti og Moorea for noen år siden i Sydhav.no.

Man ser det man vil se

Lederen for Islamsk Råd i Norge mener at det vil være naturlig for homofile muslimer å komme til ham for å få råd - til tross for at de på forhånd vet nøyaktig hva han vil si. Denne mannen trenger en realitetsorientering...

clipped from www.aftenposten.no Mandag viser Fritt Ord en dokumentar om homofile muslimer. Men lederen for Islamsk Råd Norge tviler på at det finnes flere enn svært få homofile muslimer i Norge. - Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss. Jeg føler de overdriver når de snakker om at deres liv er i fare, og at de er truet på livet. Jeg tror ikke det. La dem komme til meg, og jeg vil snakke med dem, sier han, og forklarer at det han ønsker å fortelle dem er hva som er hensikten med menneskets liv på jorden - blant annet at seksuelle handlinger ifølge Gud skal skje mellom mann og kvinne.

Om ufarlige overgrep

"Lommemannen" og "bandasjemannen" skal være tatt. Ikke overraskende blir Tor Erling Staff advokaten hans. Staff rykker ut og bagatelliserer overgrepene, og blir møtt med oppfordringer om å ta livet sitt.

Jeg har en viss forståelse for Staffs situasjon. Hvis politiet har rett i alle sine mistanker mot Staffs klient, dreier det seg om en mann som gjennom en periode på tredve år har forgrepet seg på barn på en planmessig måte. Saken er så omfattende at det er ganske opplagt at forsvareren har lite å spille på. Å prøve å nedtone alvorlighetsgraden er nesten det eneste han kan gjøre.

Å oppfordre Staff til selvmord kan være en forståelig følelsesmessig reaksjon - ihvertfall fra folk som selv har opplevd overgrep. Men det er likevel helt uakseptabelt. Staff er mannens forsvarer, og jeg tror vi skal være glad for at vi har et rettssystem hvor også denne mannen får en forsvarer som gjør sitt ytterste - jeg ville vært mer bekymret hvis mannen fikk en forsvarer som ikke gjorde jobben sin.

Den mer konstruktive reaksjonen på Staffs utspill er derimot å møte ham med kunnskaper. Hva vet vi om barns reaksjoner på slike overgrep? Jeg er ingen psykolog, men antar at vi vet ganske mye, og at vitenskapen mildt sagt ikke støtter Staff.

Men for meg blir det store spørsmålet: hvem fant på navnene "lommemannen" og "bandasjemannen"? Disse navnene bidrar til en ufarliggjøring, nærmest en latterliggjøring, av overgrepene. Jeg forstår at navnene beskriver mannens modus operandi, men de skaper et inntrykk av at mannen har fått barn til å "komme borti" hans penis, og at det er alt. Mediene rapporterer imidlertid om at han er mistenkt for enda verre ting. De som populariserte navnene "lommemannen" og "bandasjemannen" har lagt grunnen for Staffs utspill.

Det virker utrolig at en mann har "fått lov til" å reise rundt i landet i tredve år og forgrepet seg på barn. Politiets eneste unnskyldning må være at det naturlig nok har vært vanskelig å finne sammenhengen når overgrepene har skjedd på så mange ulike steder. Men sammen med lettelsen over at han endelig er tatt (med forbehold om at det er rett mann som er tatt), må det ligge et sterkt ønske om å få til systemer hvor serieovergripere blir oppdaget tidligere.

Årets julehit er her

Bare Egil Band har kommet med video til sin fantastiske "Grana er steit".

Halvåpen halvtime i bydelsutvalget på Grorud?

Ifølge Grorud Venstre har bydelsutvalgleder på Grorud pussige holdninger til begrepet "åpen":

"Foran fremmøtte borgere og lokalpressen uttrykte BU-leder Anders Røberg-Larsen (Ap) at politiske partier ikke bør bruke bydelsutvalgets åpne halvtime, men politiske arenaer."

Bakgrunnen er at Grorud Venstre manglet 17 stemmer på å få plass i bydelsutvalget. For likevel å bidra til gode løsninger på politiske problemer i bydelen, har representanter for Grorud Venstre tatt ordet i åpen halvtime på bydelsutvalgmøtene. Åpen halvtime var, trodde man, en sjanse for folk utenfor bydelsutvalget til å komme med sine innspill. Siden Grorud Venstre fikk nesten 5 % av stemmene ved valget, skulle man tro at bydelsutvalget var interessert i å høre Venstres synspunkter også. Og det er - mildt sagt - ikke alle som har et så stort politisk engasjement at de gidder å komme med innspill i fora hvor de ikke har stemmerett. (At Røberg-Larsen ikke anser bydelsutvalgets møter for å være politiske arenaer, er også interessant...)

Røberg-Larsen legger altså opp til en innsnevring av åpen halvtime til en "halvåpen halvtime", for å unngå visse synspunkter som Røberg-Larsen ikke liker å måtte forholde seg til. Pinlig.

(Undertegnede er styremedlem i Grorud Venstre, og dette blogginnlegget er altså å anse som et partsinnlegg. Røberg-Larsen har inntil videre ingen innflytelse på hvem som får uttale seg i denne bloggen... :-)

- Internett gjør oss bare dummere

Forfatterinnen Doris Lessing (som nærmest motvillig fikk Nobelprisen i litteratur), sier at internett gjør oss dummere, ifølge Dagbladets nettavis.

En måte å forholde seg til dette er naturligvis å bare spøke det bort - å framstille Doris Lessing som en eksentrisk gammel dame uten greie på hva hun snakker om. "Men hun er da søt, da". Men man kan også ta det seriøst, og tenke over om internettbruken fører til mer eller mindre lesing blant barn og unge - for ikke å snakke om skriving.

Siden dette er en blogg på internett, må jeg naturligvis velge den første måten:

Snakk for deg selv, Doris! Det er mulig at du blir dummere av internett - er det forresten all researchen du har gjort for å komme fram til utsagnet som har gjort at utsagnet er blitt så dumt som det har blitt? Hun har sikkert lest internett fra perm til perm - helt fram til den siste siden for å komme fram til den fine konklusjonen.

Vi andre, som er dumme fra før, blir faktisk klokere av å kommunisere med hverandre.

Endelig slutt på KRL?

NRK melder at regjeringen vil foreslå et nytt fag i grunnskolen, "Religion, livssyn og etikk", til erstatning for KRL-faget (kristendom, religion og livssyn) som i ti års tid systematisk har ført til brudd med menneskerettighetene.

Det er først etter at Norge har blitt dømt for brudd på menneskerettighetene både av den europeiske menneskerettighetsdomstolen og av FNs menneskerettskomité, at staten endelig ser ut til å ta poenget.

- Med dette er vår tusenårige kristne tradisjon slettet ut, sier Dagrun Eriksen fra KrF. Man kan alltid stole på KrF for å ha perspektivene i orden! Eller er det virkelig sant at kristendommen bryter sammen i det øyeblikk skolen ikke lenger får lov å bedrive kristendomsreklame i strid med menneskerettighetene?

Nei, KrF er ikke til å ta seriøst i denne saken. De mer nøkterne partiene får sørge for et godt og engasjerende fag - barn trenger å lære både om hverandres religioner, om andre livssyn og om etiske problemer.

Venstre fjerde størst i Oslo

Aften bringer i dag et partibarometer for Oslo. Barometret er kanskje et tegn på at folk fortsatt er opptatt av miljøspørsmål, etter at Venstre nettopp fikk gjennom kraftig reduksjon av prisen på månedskort i Oslo og en økt satsning på kollektivtilbudet. Venstre går nemlig fram 2 prosentpoeng, til 11,3%, og er dermed fjerde størst i Oslo, nesten to prosentpoeng foran SV, som gikk tilbake med 3,9 på denne målingen.

Tilsynelatende er det bedre å lykkes med miljøpolitikk i bystyret enn å mislykkes med miljøpolitikk i regjeringen, slik SV gjør...

Magnus Carlsen i VM-thriller

Stort sett uten at media har merket det, har Magnus Carlsen (nettopp 17) de siste dagene spilt seg opp på en plass blant de ti beste på verdensrankingen i sjakk - en av verdens største konkurransesporter. Dette skjer i VM-cupen i Sibir, hvor Magnus nå spiller kvartfinale mot Ivan Cheparinov. I går vant han sitt parti med de hvite brikkene, og trenger dermed kun remis med de sorte for å være klar for semifinale. Og han er nå ranket som nummer tre av de som gjenstår i turneringen.

Riktignok er det ikke slik at vinneren av VM-cupen er verdensmester. Sjakk har slitt veldig de siste årene med å få til et fornuftig format på turneringene sine. I år er det slik at vinneren av VM-cupen møter tidligere verdensmester Topalov i kamp om retten til å utfordre regjerende verdensmester Anand. Det er altså et langt stykke fram til Magnus er verdensmester - men du verden så morsomt det skal bli å følge ham på veien.

Dagens kvartfinale kan følges direkte på FIDEs sider, og det pågår en løpende, interessant diskusjon på Nettavisens sjakkforum under partiene.

Meningsløs skolepolitikk

"Noen skoler skrur ned tavlene, og lager rom der elevene kan ligge på sofaen og lese fordi de selv mener de lærer best når de ligger. Det er meningsløst", sier professor Svein Lie ved UiO til Aftenposten.

Jeg har selv vært rundt på skoler og sett mange rare utslag av pedagogisk tenkning. Det virker som mekanismen er slik: pedagogiske forskere finner ut at det kunne være lurt med noe mindre tavlebruk eller noe mer frihet for elevene til å velge egen læringsstil. Så tenker en rektor eller en "skoleeier" (kommunepolitiker) at "Vi skal bli best i verden på mindre tavlebruk og egne læringsstiler". Altså: hvis "litt" er positivt, må jo "kjempemye" være helt superbra.

Det skjer mye bra i norske skoler. Men det skjer mye rart også. Sjuåringer som er forvirret på slutten av hver økt, fordi de ikke aner hvor de skal være i neste økt og lærere som skriver på veggen fordi rektor har fjernet tavla...

Hvis rektorene og politikerne vil finne ut hva pedagogene VIRKELIG mener om hva som er god undervisning, kan de jo stikke innom lærerutdanningene og se hva pedagogene selv gjør i sin undervisning. Sannsynligvis blir de overrasket over å se tavler istedenfor sofaer.

Tittelen på Aftenpostens sak er "Vil beholde klassen". Noen skoler har nemlig valgt å holde på en organisering hvor en gruppe elever er sammen det meste av skoledagen, og til og med er i samme rom store deler av undervisningstida. Høres det håpløst gammeldags ut eller bare deilig ryddig og forutsigbart?

Hvor mange ganger skal man behandle på nytt?

Kristin Halvorsen sier til Aftenposten at "det som kan være aktuell politikk, er å gå inn i sakene på nytt - å gi folk en ny sjanse til behandling". Hun snakker altså om de såkalte "papirløse flyktninger" - eller ihvertfall de av dem som er blitt behandlet allerede.

Det naturlige spørsmålet til Halvorsen blir da: Hvor mange ganger? Etter at all klageadgang er prøvd, skal de deretter få ny behandling en gang? Eller to ganger? Ti ganger, kanskje? Er en gang i året passe?

Dette blir en lettvinthet - et forsøk på populistisk "medfølelse", uten reell vilje til å la mange, mange flere bli i Norge.

Jeg støtter Bjarne Håkon Hanssen, selv om hans "retur, retur, retur" kan virke strengt. Personlig kunne jeg nok tenke meg en noe mer liberal innvandringspolitikk, men likevel innser jeg at det er et behov for å vurdere hvem som skal få bli og hvem som må reise hjem. Vi må ha en kjempegrundig behandling av hver sak. Den andre siden av den medaljen blir at de som ikke får medhold, faktisk må reise ut. Stadig nye vurderinger av de som ikke får medhold i første runde, er uholdbart.

Timian + Bjørn Johan = fortsatt sant

Mitt innlegg om Timian Ripnes Naastad og Bjørn Johan Muri i Idol har vakt reaksjon. Neida, mine blogginnlegg leses ikke av mange, så jeg kommer ikke på forsiden av VG akkurat, så ordet "reaksjon" må skrives i entall. Kommentaren (som du kan lese i forlengelsen av det opprinnelige innlegget, se linken over) kan kort oppsummeres slik: "Herregud".

Men jeg er like blid - enda blidere faktisk. For Timian og Bjørn Johan går ufortrødent videre i livet, og bekrefter mitt poeng: ungdom nåtildags gir blaffen i at det spekuleres i om de er homofile - på en måte som var helt utenkelig for de fleste for kanskje 20 år siden. For 20 år siden ville de fleste blitt stive og rare og sluttet og snakke med hverandre, i frykt for hva folk ville tro...

I hvor stor grad Timian og Bjørn Johan gir blaffen, illustreres godt i en artikkel i VG, der Bjørn Johan kommenterer det at Timian røk ut av Idol og at Bjørn Johan ikke klarte å holde tårene tilbake:

- Han er noen man kan gråte for. Jeg vet at jeg kommer til å overnatte på rommet hans i kveld, og jeg kommer til å ta fly frem og tilbake for å møte ham, sier Bjørn Johan til VG Nett.

- Han har aldri vært så sjarmerende på scenen som han var i kveld.

Da jeg var 16 ville folk vegret seg for å uttale "overnatte på rommet hans i kveld" selv uten homofilispøk på forhånd. Kanskje man må være født så tidlig som på 70-tallet for å forstå hvor grensesprengende dette oppleves. Samtidig prøver jeg ikke å si at alle ungdommer er like nonchalante til hvordan de oppfattes - vi vet fra forskningen at mange ungdommer fortsatt er livredde for å bli tatt for å være homofile (enten de er det eller ikke). Timian og Bjørn Johan er i så måte supre forbilder.

Statsstøtte til kommuneadelen?

Det har vært mye i media i det siste om kommunene i nord som har prøvd seg som spekulanter i markeder de ikke hadde oversikt over. Kommunene selv mener visst at sparebankene eller staten - eller hvem som helst - bør dekke tapet.

Da er det ikke helt uinteressant å huske på at de pengene kommunene spilte bort, var "Lotto-inntekter". Det var kraftinntekter som de har på grunn av hyggelige geografiske forhold, og som mange andre kommuner må se langt etter.

La oss si at fem fattige søstre lever sammen. Så vinner en av søstrene stort i Lotto. Hun realiserer endelig drømmeferien sin til Montenegro, men blir dessverre utsatt for noen svindlere der nede. Vel hjemme igjen, ber hun søstrene om å spleise på penger til henne, så hun skal slippe å dekke hele tapet selv...

Når jeg nevner Montenegro, er det bare fordi Aftenposten i dag skriver om Hattfjelldal kommunes to ferieleiligheter der...

Useriøst av Terra

Terra er jo i søkelyset for elendig kundeveiledning, etter at de har solgt finansielle produkter som kundene (noen nordlandskommuner) ikke forsto.

Nå har de prøvd å komme på offensiven, men skyter seg selv i foten. Tilbudet de har kommet med, er nemlig uforståelig for kundene, og det er gitt med 40 timers akseptfrist, noe som ytterligere understreker at Terra ikke forstår sine kunder.

Det er interessant å se på dette sammenstøtet mellom et meglerhus, som er vant til å ta avgjørelser om millioner på sekunder, og en kommune, hvor avgjørelser gjerne tas etter timelange diskusjoner i kommunestyret basert på grundige saksutredninger fra administrasjonen. Ingen av dem har kommet veldig godt ut av denne saken så langt, men det må være verst for Terra, som tross alt lever av å prøve å få kundene til å tro at Terra forstår kundens situasjon.

Idet jeg satte meg ned for å skrive denne korte kommentaren, kom jeg over en VG-artikkel, hvor jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sier at 40-timersfristen "er helt uforsvarlig" og "likner utpressing". Det er sterke ord. Men kommunene tar neppe noen stor risiko ved å si nei til tilbudet - slik Terra har opptrådt i denne saken, er det ingen grunn til å tro at de ville tilby kommunene 150 millioner kroner hvis de ikke innså at de uansett ville tape en rettssak om disse pengene.

I dag er jeg stolt av Venstre

Venstre har fått gjennomslag for å sette ned prisen på månedskort i Oslo til 550 kroner. Dette er en stor seier og vil, sammen med økt frekvens på enkelte strekninger, bidra til bedret miljø.

Det er ofte morsomt å være Venstremann, men det er vel sjelden velgerne så raskt etter et valg får bevis på at det var lurt å stemme Venstre.

(I tillegg får bydelene mer å rutte med, skolene får mer - ikke minst til etterutdanning - og det bygges flere kunstgressbaner... Bra Venstrepolitikk!)

Norsk Tippings omdømme

Norsk Tipping er et spillselskap som tilbyr ymse spill på elendige betingelser sammenliknet med konkurrentene. Det eneste som gjør at mange fortsatt holder seg til Norsk Tipping, er at overskuddet går til idrett, kultur, forskning og frivillige organisasjoner som tidligere har vært i etisk grenseland (men dette siste er en annen sak).

Norsk Tippings framtid er avhengig av at folk fortsatt oppfatter det som at den elendige oddsen gir et overskudd som går til gode formål - ikke til plenklipping for allerede godt betalte toppsjefer, eller "fallskjerm"-liknende avtaler med avslørte skattesnytere. Derfor er det betenkelig når man ikke klarer å forhandle en bedre avtale med sin tidligere toppsjef. Mindre ansvar for samme lønn - det burde ikke vært den naturlige oppsummering av avtalen han fikk.

Det er forbudt å annonsere for utenlandske spillselskap som Unibet og Centrebet i Norge. Norsk Tipping bør neppe se det som sin oppgave å kompensere for det ved elendig omdømmebygging.

TERRA og de (nå) fattige kommunene

Tommelfingerregel nummer 1 når det gjelder investeringer, er: "Høres det ut til å være for godt til å være sant, så er det nok det."

Nordlandskommunene Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Narvik har investert kraftinntekter på høyst risikabelt vis. Allerede på første side i presentasjonen fra Citigroup orienteres det om at det er mulig å tape alt på investeringen, ifølge Dagens Næringsliv. Dessverre leste ikke politikerne denne presentasjonen. "Jeg orienterte meg kun ut ifra det Terras rådgiver fortalte, og det tror jeg resten av kommunestyret gjorde også", forteller Hemnesordføreren Kjell-Idar Juvik. De trodde dermed tilsynelatende at de ville få bra avkastning men uten risiko. For godt til å være sant. Det er noe alvorlig galt med å være nonchalant med investering av andres penger.

Ifølge media tar disse fondene opp store lån: hvis du investerer 100 kroner, tar fondet kanskje opp 1000 kroner i lån (med sikkerhet i de 100). Dermed kan fondet spekulere med de 1100 kronene, og 10% økning i kursen vil føre til en enorm verdiøkning - når lånet er tilbakebetalt, sitter du igjen med 100 % avkastning (minus rentene på lånet). Dessverre fungerer det også omvendt: hvis kursen går ned 10%, har fondet plutselig ikke nok penger til å betale tilbake lånet, og du - som trodde du bare hadde satset 100 kroner - må gå inn med mer penger for å unngå at fondet går dukken. Det har du nok råd til i mitt eksempel - verre er det med kommunene som gikk inn med beløp i 451 millioner kroner til sammen.

Denne uka måtte de fire kommunene øke sitt garantibeløp til 100 millioner kroner, ifølge Rana Blad. Dette kommer altså i tillegg til de opprinnelige investeringene (450 millioner), som også kan gå tapt. (Til sammen har de fire innbyggerne under 50.000 innbyggere. Tapet kan altså komme på over 10.000 kroner pr innbygger.)

Hvis jeg var kommunepolitiker og bidro til at kommunen tapte mange titalls millioner på rene spekulasjoner, ville jeg neppe bare gått av, jeg ville nok også flyttet fra bygda. Kommunen vil jo uansett ikke ha råd til gamlehjemsplass til alle...

Men hva med Terra, da? Der er det to kjedelige alternativ. Enten forsto ikke engang Terra hva de solgte, og det er temmelig ille. Ellers forsto de det, og det er ikke mye bedre - for de burde da forstått at en kommune ikke bør spekulere så vilt.

Boikotten bryter sammen

Det er lenge siden forrige gode nyhet for boikotterne i Norge IDAG. De prøvde å få annonsørene for "De syv dødssyndene" til å trekke seg fra programmet, men få trakk seg. (Norge IDAG fortsetter å påstå at 20 annonsører har trukket seg, men trekker stadig fram Coca-Cola, Expert og Maxbo, hvorav ihvertfall Coca-Cola faktisk ikke har trukket seg).

Nå har Misjonsselskapet gått til det skritt å kjøpe annonseplass i forkant av programmet. "I stedet for å møte «De 7 dødssyndene» med boikott og endimensjonal kritikk, ønsker vi å ta temaet i programserien på alvor. Vi trenger å sette søkelyset på begreper som synd, skam og moral i en tid der behovet for å snakke sant om rett og galt blir sett på som en uting," skriver misjonsselskapet i en pressemelding, ifølge Dagbladet. (Advarsel: i denne artikkelen videreformidler journalist Maria Børja ukritisk Norge IDAGs påstander om hvor mange som har trukket seg.)

Det er flott at kristne organisasjoner kommer på banen for å diskutere, istedenfor å prøve å tie ihjel folk som tar opp uheldige forhold i samfunnet. Og det er samtidig den siste spikeren i kista for Norge IDAGs boikott.

Norges Herligste

Ylvis er i gang med et nytt tv-program. Premieren på "Norges Herligste" var akkurat slik forhåndsanmeldelsene tilsa: sympatisk humor, artige intervjuobjekter med selvironi, intervjuet av høflige og hyggelige unge menn... Lovende!

Oj, ser at Dagsavisens Reidar Spigseth har hatt en dårlig dag på jobben, og gir Ylvisbrødrene karakteren 2. "Den store tomhetsfølelsen dette programmet gir, understrekes av Ylvis-brødrenes veldige entusiasme, for gleden smitter ikke over." Nå er jo Ylvis kjent for å få gråstein til å storle, men lykkes altså ikke denne gangen med akkurat det. De fleste andre medier, derimot, gir strålende anmeldelser...

Papirbokas død? Utenkelig, og jeg gleder meg!

For fem år siden sto jeg og bladde i CD-samlingen når jeg skulle spille musikk. Av og til brukte jeg litt tid på å finne igjen en CD, og uansett sto jeg og flyttet CDer mellom covere og CD-spilleren. Kilovis av plass opptok hedersplassen i stua.

Det gikk overraskende fort å legge av seg de vanene - nå kan de ta uker eller måneder mellom hver gang jeg ser en av mine gamle CDer. Leser jeg om en ny, god CD, går jeg i iTunes Music Store og lytter på den litt, og bestemmer meg for om jeg vil kjøpe. Ti minutter etter hører jeg på den på iPoden mens jeg sitter på t-banen ned til byen.

Å legge vekk papirboka er like utenkelig som det var å legge fra seg CD-ene. Og jeg gleder meg intenst til det skjer! Aftenposten skriver om en av de mange nye "lesebrettene" som er i farta, med ny skjermteknologi som så og si ikke bruker strøm og som føles som å lese papir.

Hvorfor gleder jeg meg så veldig? Først og fremst fordi et slikt lesebrett veier mindre et dagsforbruk av Aftenposten. Hvis jeg kan abonnere på Aftenposten på et lesebrett, vil jeg spare miljøet, slippe de store haugene med aviser hvis jeg ikke har gått ut med papiret på et par dager, og vil kunne lese dagens avis med samme selvfølgelighet hvis jeg er i Taipei som om jeg er i Oslo. (Og hvem vet: kanskje jeg supplerer avisabonnementet med New York Times, når prisen på den blir den samme her i Oslo som i New York...)

Men naturligvis er ikke papirboka død. Å ha ei bokhylle i stua med kunstbøker blir nok ikke uaktuelt på en stund, for eksempel. Men 90 % av bøkene mine åpner jeg aldri igjen etter å ha lest dem - kanskje de da like gjerne kunne ligget på en minnebrikke som i hylla?

Papirforbruket på jobben blir også noe helt annet. Mye skrives ut bare for gjennomlesning. Når lesing på lesebrett blir like behagelig som på papir, blir det slutt på at det siste jeg gjør før helga er å skrive ut alt som jeg bør lese innen mandag. (Og jeg tør ikke tenke på hvor mye bedre luftkvaliteten på kontorene blir når bunkene med papirer blir mindre.)

Jepp, dette gleder jeg meg til!


(iLiad fra iRex)

Norge er ikke gode nok

Norge har 2 poeng på 4 kamper mot Tyrkia og Hellas, de to beste motstanderne i gruppa vår. Vi har 18 poeng på 7 kamper mot Bosnia, Ungarn, Moldova og Malta.

Det betyr vel strengt tatt at Norge ikke har noe i EM å gjøre - med mindre vi kan få lov å spille mot lag som Bosnia, Ungarn, Moldova og Malta der.

Når det gjelder kveldens kamp, var jo også Norge litt heldige med at vi ikke fikk en straffe og et rødt kort mot oss da Kristofer Hæstad handset i eget straffefelt.

Leit.


(Bilde fra Nettavisen.)

Timian + Bjørn Johan = sant

Kjendispressen har den siste uka påstått at Timian har fått seg "hemmelig kjæreste". Under programmet i kveld viste TV2 bilder av Timian Ripnes Naastad og Bjørn Johan Muri som har "funnet tonen". Hvorfor gjør dette meg glad?




Vel, gå ti år tilbake i tid. Kunne et populært tv-program spøke med at to unggutter var homser - og forelska i hverandre - uten at det ble masse oppstuss? Hva ville skjedd - ville de gått ut i VG dagen etter og "slått tilbake mot homoryktene"? Ville folk blitt moralsk forargede på deres vegne?

Neida, det er ikke dette TV2-innslaget som gjør at dagen i dag går inn i den norske homohistorien. Vedtaket på kirkemøtet, som sikrer motstanderne av homofile prester en plass på historiens gravhaug (etter hvert), er mye viktigere. Men TV2-innslaget er et symptom på at ting tross alt går framover, også på det helt banale, hverdagslige, "spøke-med-hvem-som-er-forelsket-i-hvem"-nivået. Da jeg gikk på skolen, var vi irriterte om vi ble ertet over å være forelsket i noen av motsatt kjønn, men ville tatt det alvorlig om det handlet om en av samme kjønn. Hvis reaksjonene er i ferd med å utjevnes her, har vi kommet langt.

Bjørn Johan intervjuer Timian

Sæle fortsetter å lyve

Finn Jarle Sæle har i dag en lederartikkel i Norge IDAG, der han blant annet skriver:

Vi er glad for at 20 firmaer, som Coca Cola, Opplysningen 1881, Maxbo, Ekspertkjeden og norske Disney, ikke vil bli assosiert med leken omkring dødssyndene og den respektløse behandling av Jesu forsoningsdød og den høye pris han betalte for alle menneskers synd.

Det er tydelig at han har et desperat behov for å framstille det som at boikottaksjonen har vært vellykket. Det har den ikke. Programmet fortsetter, og annonsørene "rømmer" ikke, slik Sæle liker å framstille det.

Han påstår altså at Coca Cola ikke vil assosieres med programmet. Hva sier Coca Cola?

Coca-Cola har ikke endret annonseringsplanen sin som følge av debatten rundt TV2-programmet ”De syv døssynder”.

I forbindelse med ”De syv dødssynder” ba Coca-Cola ikke spesifikt om å være tilstede, og var som nevnt over ikke satt opp på sendingene etter premieren.

Hva påstår at Opplysningen 1881 ikke vil assosieres med programmet. Hva sier Opplysningen 1881?

I pressedekningen av TV2-programmet "De 7 dødssyndene" blir det i de siste dagene framstilt som om Opplysningen 1881 aktivt har trukket reklamefilmer fra sendeflater på TV2. Dette er ikke riktig.

Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet.

(Alle sitatene er fra eposter fra Coca-Cola og Opplysningen 1881 til meg, som svar på mine eposter til dem med spørsmål om hva de virkelig mener i denne saken.)

Ved siden av at Sæle framstiller Schaus skuespill med en 33 år gammel mann som at "det spekuleres også i pedofile perversiteter", lyver han altså om hva annonsørene mener om programmet. Sannheten er at humorprogrammet fortsetter og at boikotten har begrenset effekt. De fleste annonsørene ser seg ikke tjent med å assosieres med Finn Jarle Sæle.

Boikotten av dødssyndene er tidenes kanskje fremste bevis på at grasrotaksjoner virker. Det nytter.

skriver Sæle. Nei, boikotten av dødssyndene er nok et bevis på at kristenfundamentalistene har begrenset innflytelse i Norge. Boikotten nytter ikke. De tapte nok en kamp, og nå er det viktig at de ikke får lov å late som at de vant den.

For å nevne noen av annonsørene Sæle helst ikke vil nevne: Chess skriver

Vi har en vanlig medieplan, og har valgt å følge den. Vi hadde en diskusjon torsdag om hvordan vi skulle forholde oss til dette, og bestemte oss for å reklamere som planlagt.

Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV 2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet.

mens Lilleborg skriver

Vi har ikke bedt TV2 fjerne vår reklame fra programmet etter ytre press, noe man kan få inntrykk av i medienes dekning av saken.

mens Ringnes skriver

Ringnes har valgt å fortsette som normalt med den medieplanen som vi allerede har planlagt for. Vi har kjøpt en annonsepakke der vi får våre annonser plassert i programpauser mer eller mindre tilfeldig innenfor en periode. Vi vil ikke blande oss inn i TV2's redaksjonelle arbeid, og vi ønsker ikke å legge noen føringer for TV2. Vi stoler på at TV2 tar sitt redaksjonelle ansvar alvorlig.

1881 har heller ikke sviktet ytringsfriheten

Svarene på mine mail til "De syv dødssyndene"-annonsørene strømmer inn. Nå viser det seg at heller ikke 1881 har latt seg presse av Norge IDAG-gjengen - hvis man skal tro dette svaret:

Hei

Vi viser til din henvendelse til Opplysningen 1881 i forbindelse med et enkeltstående reklameinnslag på Tv2, vi setter alltid pris på tilbakemelding fra våre kunder.

I pressedekningen av TV2-programmet "De 7 dødssyndene" blir det i de siste dagene framstilt som om Opplysningen 1881 aktivt har trukket reklamefilmer fra sendeflater på TV2. Dette er ikke riktig.

Opplysningen har hatt en tilfeldig reklame eksponering tilknyttet det første programmet i serien, men vi har ikke bestilt noen reklamesponsorater eller konkrete visninger til programmet, og har derfor ikke hatt noen reklamesponsorater å ta av, som det blir hevdet i media. TV2 har ikke planlagt eksponering av våre reklamefilmer i videre sendeskjemaer tilknyttet programmet. På spørsmål om vi ville valgt å prioritere våre annonsemidler tilknyttet programmet fremover, har vi uttalt at vi vil prioritere andre reklameobjekter med en bredere målgruppeprofil. Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet

Ha en fin dag!

Med Vennlig Hilsen

Kundeservice Opplysningen AS

Man kan naturligvis få en følelse av at annonsørene endrer versjon etter hvert som de ser hvor vinden blåser - eller er det rett og slett Norge IDAG som har prøvd å få aksjonen sin til å virke vellykket?

- En seier for TV2 og for seerne

Aftenposten har i dag en leder om "De syv dødssyndene". Avslutningen er slik:

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt merkevarer som Coca-Cola og Expert har mest å frykte ved å bli identifisert med religiøse pressgrupper eller med Kristopher Schau? I et sekularisert samfunn der fri tenkning er blant idealene, er det nærliggende å tro at sympatien i denne saken snarere ligger hos TV2 og Schau enn hos de religiøse pressgruppene.
Det er TV2 som til sist avgjør denne kampen. Så langt er det ingenting som tyder på at annonsørene har klart å presse serien av skjermen. Det er en seier for TV2 og for seerne.

Norge IDAG har nok sett denne saken som en test på om de kan nå fram med boikottaksjoner på samme måte som ytterliggående kristne i USA. Det kan de ikke. Det er en seier for det norske samfunnet.

Biskop støtter Kristopher Schau

Aftenposten skriver i dag at biskop Tor Jørgensen (i Sør-Hålogaland) støtter Kristopher Schau:

Ut fra episoden "Fråtseri" er dette etisk meget interessant, og et program vi bør la oss utfordre av og ta seriøst. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å aksjonere mot programmet, og annonsørene er feige når de trekker seg.

Han viser med dette at det går an å forholde seg intellektuelt til de problemstillingene Schau belyser, og ikke reagere med sensur på alt som ser utfordrende ut, slik Norge IDAG gjør. Og han gir velfortjent refs til de annonsørene som hodeløst (i panikk?) har støttet Norge IDAGs boikott.

For øvrig: Norge IDAG har vært sparsomme med innblikk i hvem som har støttet dem de siste dagene. På hjemmesiden sin påstår de at 20 annonsører har trukket seg, men nevner spesielt Coca-Cola, som i mail til meg (og naturligvis til mange andre), presiserer at de ikke har endret annonseringsplanen sin.

Det kan derfor virke som at boikottaksjonen er i full oppløsning.

Boikott del 6 - ny epost

Jeg har i dag sendt epost til Ica, Honda og Ringnes, til adresser som står oppgitt på Norge IDAGs nettside: Ica.kontakt@ica.no, tom.fredrik.rygh@honda-eu.com, hanne.buegel@ringnes.no:

Jeg ser på Norge IDAGs nettsider at det oppfordres til boikott av Rimi, Honda og Farris, i forbindelse med at disse firmaene reklamerte under "De syv dødssyndene".

Jeg kan ha forståelse for at det er ubehagelig å bli utsatt for en slik boikottrussel, men vil mane til forsiktighet. Denne boikottaksjonen er iverksatt av kristenfundamentalister i kretsen rundt Finn Jarle Sæle. Det er svært mange nordmenn som vil reagere negativt på at firmaer legger seg flate for et slikt press og bruker sin makt til å prøve å presse TV2 til å endre sine redaksjonelle avgjørelser.

I den forbindelse vil jeg også vise til adm. dir. i reklamebyrået Try, Harald Strømme, som kom med følgende kommentar i gårsdagens Aftenposten:
"Jeg vil i utgangspunktet oppfordre alle annonsører til å tenke seg om to ganger før de spontant kaster seg ut i en boikott på oppfordring fra det marginale og fundamentalistiske kristen-Norge. En slik boikott kan slå kraftig tilbake. Jeg er slett ikke sikker på at merkevarer som Coca-Cola og Expert er bedre tjent med å bli identifisert med Finn Jarle Sæle enn med Kristopher Schau. Snarere tvert imot."

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Boikott del 5 - svar fra Coca-Cola

Jeg har fått svar på min epost til Coca-Cola:

Hei, og takk for mail!

Coca-Cola har ikke endret annonseringsplanen sin som følge av debatten rundt TV2-programmet ”De syv døssynder”. Vi har hele tiden planlagt å vise en reklamefilm på det første programmet (premiereprogrammet) og ingen av de påfølgende seks programmene. Med andre ord følger vi samme plan som vi hadde for mange uker siden. Verken den ene eller andre siden i denne debatten har derfor endret planene våre.

Vi lytter til publikums reaksjoner på programmet og vår markedsføring, og tar det på alvor. Vi i Coca-Cola gjør alltid en løpende vurdering av tilbakemeldingene fra publikum, uansett hvilket tema det gjelder. Vår holdning er at man skal ha respekt for menneskers livssyn. Når noen er støtt av et program er det ingen som kan si at de ikke bør bli støtt.

Samtidig har vi også prinsipiell respekt for redaksjonell uavhengighet, ytringsfrihet og det faktum at kommersielle aktører ikke skal legge føringer på redaktørers journalistiske vurdering.
Derfor valgte vi å holde oss til opprinngelig plan.

Bakgrunn:
18.000 underskrifter og boikott i regi av kristne organisasjoner, førte til at annonsører trakk seg fra Kristopher Schaus program "De syv dødssyndene” (premiere torsdag 1. sept.). Coca-Cola mottokk en rekke henvendelser fra forbrukere, kunder og media i forhold til om vi trekker oss som annonsør eller ikke.
Coca-Cola sendte reklame for Fanta og Coke zero i forbindelse med premiereprogrammet, men det lå ingen plan fra TV2 sin side om å sende Coca-Cola produktreklamer i forbindelse med de kommende programmene.

Hvem bestemmer hvilke reklamer som skal sendes i forbindelse med de ulike programmene?
Når Coca-Cola kjøper seg reklameplass på TV, kjøper vi plass innenfor en bestemt tidssone, for eksempel fra kl. 20.00-23.00, mot bestemte målgrupper. Deretter plasserer TV-kanalene reklamene slik det passer i forhold til sin sendeplan og –tid.
Man kan bestille konkrete programmer, eller ha spesielle ønsker, men det koster ofte mer.

I forbindelse med ”De syv dødssynder” ba Coca-Cola ikke spesifikt om å være tilstede, og var som nevnt over ikke satt opp på sendingene etter premieren.

Vi reserverer oss i utgangspunktet KUN mot programmer som sendes mot målgruppen barn under 12 år, ettersom vår politikk er å aldri markedsføre oss mot denne gruppen.


Med vennlig hilsen
Coca-Cola forbrukerservice

Innholdet i mailen passer ikke helt overens med det de sa til Norge IDAG for noen dager siden:

- Diskusjonen pågår nå om vi har flere reklamer i forbindelse med programmet, og om vi kan stoppe sendingen av disse, skriver Coca-Cola.

Dette gir jo inntrykk av at Coca-Cola - hvis de faktisk hadde hatt flere reklamespotter i forbindelse med programmet - ville ha ønsket å stoppe dem. Jeg velger å tolke dette som at de svarte litt klønete til Norge IDAG, og at Coca-Cola ikke er villig til å la seg presse av kristenfundamentalister. I så fall er det bra.

Boikott del 4

Markeds- og kommunikasjonsdirektør Trond Bentestuen i Expert uttaler seg i Dagbladet:

- Vi støter ingen ved ikke å være til stede som annonsører i forbindelse med dette programmet, men vi har åpenbart støtt en del ved å annonsere.

Dette er jo det rene sprøyt. Naturligvis støter det mange at bedrifter fjerner annonsering for et program for å tekkes kristenfundamentalistene i kretsen rundt Finn Jarle Sæle.

Solfrid Flateby, i Coca-Cola, sier også noe pussig:

Når forbrukermassen som reagerte på programmet ble så stor, så ble dette veldig utfordrende for oss. Man blir nærmest presset opp i et hjørne, der hverken den ene eller andre avgjørelsen smaker fugl.

Kanskje ikke det "smaker fugl", men det naturlige svaret på sensurforsøket ville være at annonseringen ikke kan sees på verken som støtte til eller avstandstagen fra programmet, og at en boikottaksjon er helt misforstått.

Uff, Expert og Coca-Cola! Trist at dere ikke tenker lenger enn som så.

Boikott del 3

Oppdatering: fikk fraværsmail fra både adm.dir. i Disney Norge og informasjonssjef i Canal Digital, og begge var generøse nok til å oppgi sitt mobilnummer. Jeg tror jeg skal være vennligsinnet nok til å la være å plage dem med sms.

(Og Canal Digital er jeg jo god venn med - de er av dem som har understreket at de ikke vil blande seg inn i TV2s redaksjonelle frihet.)

Adm. dir. i reklamebyrået Try, Harald Strømme, kommer med en strålende klar kommentar i dagens Aftenposten:
"Jeg vil i utgangspunktet oppfordre alle annonsører til å tenke seg om to ganger før de spontant kaster seg ut i en boikott på oppfordring fra det marginale og fundamentalistiske kristen-Norge. En slik boikott kan slå kraftig tilbake. Jeg er slett ikke sikker på at merkevarer som Coca-Cola og Expert er bedre tjent med å bli identifisert med Finn Jarle Sæle enn med Kristopher Schau. Snarere tvert imot."

Hører dere, Coca-Cola, Disney, 1881, Maxbo og Expert? Er dere virkelig sikre på at dere vil identifiseres med Sæles homosyn, abortsyn og øvrige samfunnssyn?

Boikotten fortsetter

Jeg har sendt følgende mail til Coca-Cola Norge, Lilleborg, Hadeland Glassverk, Riks-TV, 1881, Expert, Disney og Maxbo (forbrukerservice@ccnordic.com, anne.gjemdal@lilleborg.no, hg@hadeland-glassverk.no, post@rikstv.no, cathrine.barth-nossum@canaldigital.com, kundeservice@1881.no, kundesenter@expert.no, espen.solberg@disney.com, firma.expert@expert.no, info@lovenskiold.no)

Til annonsører under "De syv dødssyndene"

Jeg viser til pågående kampanje fra ytterliggående kristent hold (igangsatt av avisa Norge IDAG). Kampanjen forsøker på religiøst grunnlag å påvirke TV2s redaksjonelle linje ved å angripe TV2s annonsører. I en slik situasjon er det viktig at annonsørene ikke lar seg presse, og at de viser til at det - opplagt - er TV2 som har redaktøransvaret for sin kanal.

Som det også framgår i debattforum i nettavisene, er det mange som er opprørt over at noen annonsører tydeligvis lar seg presse, og kommer med "beklagelsesliknende" utsagn til Norge IDAG. Det er rimelig å tro at det er flere nordmenn som vil støtte ytringsfriheten i denne saken enn det er tilhengere av sensurlinjen til Norge IDAG. Dermed er det nok, økonomisk sett, korttenkt å la seg presse.

Min oppfordring er å holde fast på den redaksjonelle frihet. (Dersom annonsørene blir presset til å ta stilling til hvert enkelt program som sendes, får vi en uholdbar situasjon.)

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad
http://bjornnorsk.blogspot.com/2007/11/boikott-expert-maxbo-og-1881.html

Jeg skal oppdatere med svar som kommer etter hvert...

Boikott Expert, Maxbo og 1881

Dagbladet skriver at Expert, Maxbo og 1881 har trukket annonser fra TV2 i forbindelse med Kristopher Schaus humorprogram "De 7 dødssyndene", etter en kristelig protestaksjon, orkestrert av "Norge IDAG".

Siden jeg er skeptisk til at kretsen rundt "Norge IDAG" skal få påvirkning på hva som sendes på norske TV-skjermer, blir den naturlige konsekvensen å holde seg unna disse tre firmaene.

Og som en "antiboikott" går det jo også an å handle fra firmaer som annonserte under første program av "De 7 dødssyndene", og som visstnok ikke har feiget ut: Coca-Cola Norge, Disney, Lilleborg, Hadeland glassverk, RiksTV og Canal Digital. Blant disse er det fullt mulig å finne noe å bruke penger på...

Tønne/Røkke/BA-HR-saken

Jeg har lest Kari Breirems bok "På BA-HR bakke" - en ujevn bok, men skremmende.

Naturligvis har jeg også et forhold til "Tønnesaken", som "endte" så tragisk med at Tore Tønne tok sitt eget liv. I ettertid har det blitt påstått at det var media som "drepte" Tønne. Så enkelt var det jo ikke.

Bildet blir klarere med denne nye boka. Saken startet i en viss forstand med at advokatfirmaet BA-HR forfalsket en faktura. (Dette er ikke omstridt - BA-HR-advokaten vedtok bota han fikk.) I forsøket på å forklare bakgrunnen for forfalskningen, påsto BA-HR at Tore Tønne hadde vært skyldig (den senere korrupsjonsdømte) Kjell Inge Røkke et millionbeløp i perioden Tønne var minister. Det var denne påstanden, som BA-HR senere trakk tilbake, som førte til at det ble så mange oppslag om Tønne - i tillegg til Tønnes ukloke omgang med sin etterlønn.

Tønnes død fikk dessverre den konsekvens at avisene la seg flate. De turde ikke å undersøke videre hva som var den egentlige bakgrunnen. Hvorfor ble BA-HR blandet inn i mellomværendet mellom Røkke og Tønne? Hva var det som måtte skjules? Og hvorfor risikerte et så stort advokatfirma ryktet sitt ved å bedrive forfalskninger? Og ikke minst: hvorfor si opp den personen som hadde ryggrad til å sette ned foten?

Jeg håper at en undersøkende journalist (eller heller: en redaksjon) snart tar tak i saken igjen, og kan komme med hele sannheten om Røkke/BA-HR-saken. For det er lite som tyder på at det var Tønne selv som var den med mest skyld i denne saken.

Adeccoligaen 2007

...og dermed sluttet jeg å interessere meg for Adeccoligaen for en stund. Det er og blir Ham-Kam jeg først og fremst følger med på i norsk fotball, og interessen for den øverste divisjonen har vært litt laber når ikke Ham-Kam har vært der. Men nå blir altså heldigvis Tippeligaen beriket med Ham-Kam igjen - og forhåpentligvis for flere år framover. Heia Ham-Kam!

(Og i morgen avgjøres det om Ham-Kam vinner Adeccoligaen, eller må nøye seg med 2. plass...)

Ps: Ham-Kam slo Notodden idag (søndag), men Molde vant også sin kamp, og dermed ble det 2. plass på Ham-Kam. Det endte for øvrig med en overbevisende avstand tilbake til Bodø/Glimt på tredjeplass: 13 poeng.

Meningsløs klimajournalistikk av Dagbladet

Dagbladet har en interessevekkende overskrift på en sak på førstesiden nå: "Bjørn Lomborg plukker Al Gore fra hverandre. - Havet vil ikke stige selv om Nordpolen smelter."

For alle som har gjort forsøk på å sette seg inn i klimaproblemene, er det velkjent at issmelting på Nordpolen ikke fører til havnivåstigning, fordi isen på Nordpolen ikke ligger på land, men flyter i vann. Men Dagbladets overskrift gir inntrykk av at Al Gore ikke har forstått dette. Det er det (heldigvis) ikke dekning for i artikkelen.

Det Al Gore mener i dette spørsmålet, ifølge Dagbladet, er at "Hvis Grønland smelter eller brekker og faller ut i havet eller hvis halve Grønland og halve Sydpolen smeltet eller brakk fra hverandre og falt i havet, ville havnivået over hele verden stige med mellom 18 og 20 fot (5-6 meter)." Dette motsier faktisk ikke Lomborg i artikkelen i det hele tatt. Han bare peker på at dette neppe vil skje i vårt århundre. (Tallene Dagbladet gjengir fra Lomborg er forresten innbyrdes motstridende - jeg antar at det er Dagbladet og ikke Lomborg som har rotet det til her. Det kan neppe være slik at havnivået vil stige med ialt 29 cm dette århundret, hvorav 23 cm pga vannutvidelse og 8 cm pga issmelting? 23+8>29)

Jeg tviler ikke på at Lomborg og Gore er uenige om en del. Og Lomborg er bedre til å argumentere for sine synspunkter enn dette - selv om han ikke har støtte i forskningsmiljøene. Nanna Baldersheim har prøvd å gjøre jobben enkel for seg ved å klippe og lime fra ulike synspunkter, men bommer i klippingen og limingen, og forvirrer dermed mer enn hun belyser. Dårlig folkeopplysning, Dagbladet!

Keno - nok et dårlig spill fra Norsk Tipping

Så er vi i gang igjen. Norsk Tipping lanserer - i sin iver etter å bekjempe nordmenns spillegalskap - spillet "Keno".

Spillet går ut på at du skal velge noen tall blant tallene fra 1 til 70. Så trekker Norsk Tipping 20 tall, og de deler deretter ut 55 % av pengene de fikk inn.

Dette tallet - 55 % - er jo det helt sentrale, og det som gjør at norske myndigheter må prøve seg med ymse lovforbud for å tvinge spillegale nordmenn til å bruke Norsk Tippings tilbud istedenfor mye mer "rundhåndede" alternativer. Men nok om det. Spiller du hos Norsk Tipping, vet du i utgangspunktet at vinnersjansene er små.

Spillet har mange ulike muligheter. Du kan for eksempel velge å krysse av bare 2 tall. I så fall får du kun premie hvis begge de 2 tallene er blant de 20 uttrukne. Det er knapt 8 % sannsynlighet for at de skal være det, og er de det, får du igjen 7 ganger innsatsen. Spiller du for en femmer hver dag, vil du altså i snitt få igjen 35 kroner hver 12.-13. dag. Ingen god business, for du kan vel ikke engang påstå at det er særlig spenning forbundet med muligheten for å vinne 35 kroner...

Det andre ytterpunktet er å spille 10 tall. Setter du daglig en femmer på ei rekke med 10 tall, vil du i snitt vinne 1 million kroner hver 2 147 181. dag. Du vil altså bruke ti millioner for hver gang du får den ene - men 1 million kroner er i det minste nok penger til at man kan unnskylde innsatsen med at det er spenning involvert.

Det fine med å spille på 10 tall, er at du da også vinner litt om du får 9, 8, 7, 6, 5 eller 0 riktige. 9 rette vil du i snitt få hver 47 238. dag, og da får du 25 000 kroner. 8 rette får du i snitt hver 2 571. dag, og det gir 1000 kroner. Og så videre. Og så er det den mildt latterlige "premien" på 5 rette og 0 rette: hvis du får 5 eller 0 rette, får du igjen pengene.

Du kan også spille 9, 8, 7, 6, 5, 4 eller 3 tall. Men hele tiden vil du da ha kombinasjonen av dårlig toppremie og laber vinnersannsynlighet.

Min konklusjon: Norsk Tippings odds er for dårlig til at dette er særlig fristende. Men det kan nok tenkes at jeg kaster meg på et 10-tallsspill av og til, for å ha drømmen om en million noen timer.

Et ekstra argument mot å spille, er at pengene ikke lenger bare går til kultur og idrett, men at de også går til å støtte de mest umoralske av de veldedige organisasjonene, nemlig de som i en årrekke lot seg finansiere av spillegale nordmenn. Da er det mer fristende å bruke pengene på utenlandske spillselskaper, og gi litt av det jeg tjener på det til Amnesty eller noe sånt.

- De ber meg glemme min syke mann

Aftenposten skriver om rullestolbrukeren Bjørg Molstad Andresen på 68. Hennes mann Øivind Molstad Andresen har havnet på sykehjem med Alzheimer, og siden Bjørg snart har brukt opp årets 75 tur/retur-gratisturer fra kommunen, får hun ikke lenger besøkt mannen sin på sykehjemmet. Hun har søkt om ekstraturer fra bydelen, men fått nei. (Etter det jeg forstår, er det Bydel Alna som viser denne graden av hjerterom.)

Hva skal man si? Hun har vært gift i 49 år, bor noen få kilometer fra mannen sin, men får altså ikke hjelp til å besøke ham. For en påkjenning det må være! Det er opprørende.

Her må noen skjære gjennom. Kanskje det nye bydelsutvalget kan markere en mer menneskelig profil?

Sjakk i avisene

Det er noe pussig med måten avisene dekker sjakk på. De skriver om like mye om sjakk hver dag, enten det har skjedd noe spesielt eller ikke.

Avisenes sjakkinnhold kan kanskje deles i to: man har på den ene siden sjakk som hjernetrim og på den andre siden sjakk som nyhetsstoff. I hjernetrimgenren, ser man gjerne på et parti eller en stilling og analyserer den. Her er det på sett og vis uviktig om det er et nytt eller gammelt parti man vurderer – dette er hjernetrim på linje med bridgespalten, kryssorden, sudokuen og så videre. I nyhetsgenren kunne man tenke seg å få vite hvordan det gikk med nordmenn i internasjonale konkurranser på toppnivå, for eksempel – eller lokale spilleres innsats i Norgesmesterskap og liknende.

Det pussige er at flere norske aviser setter av én spalte av fast lengde til sjakk, uansett nyhetstilfanget. Så blir det opp til sjakkspaltisten å få med nyheter innimellom analyser av partiene. Med tydeligvis ganske tidlig deadline blir det av og til nærmest patetisk, i og med at sjakkspalten av og til oppgir stillingen i en turnering slik den var for flere dager siden.

Jeg forstår at fotball fortjener veldig mye mer plass, ut fra at flere er interessert i det. Men for å sette opp en kontrast: ville det vært tenkelig for Aftenposten å sette av fire sider fast til fotball, uavhengig av om det pågår VM eller ikke? Eller fem sider til teater, uavhengig av om det var noen premierer?

Eller omvendt: kunne Aftenposten tenke seg å sette av en smule mer plass til sjakk når de store begivenhetene pågår? (Hvor da, kan man spørre? Kanskje på sportssidene, svarer jeg da. Når Lottotallene kan få plass på sportssidene, burde sjakk kunne passere også.)

Tynne matematikkunnskaper i Aftenposten

Birgitte Gretland har en kommentar i Aften i dag om undersøkelsene som viser utbredt forstyrrelser i undervisningen i Osloskolen:

En tredjedel oppgir i Elevundersøkelsen 2007 at de alltid eller ofte blir forstyrret av urolige medelever. Et kuriøst poeng er at bare tolv prosent av elevene selv synes de forstyrrer undervisningen i noen særlig grad.

Kuriøst poeng? Jeg synes ikke det er så rart at det er flere som forstyrres enn som forstyrrer. Både minnene fra egne skoledager og erfaringer fra stadige besøk i klasserom rundt om, tilsier at det faktisk er ganske mange elever som ikke forstyrrer i en gjennomsnittsklasse, mens det ofte er noen få elever som ofte forstyrrer. Hvis Gretland tror at de 12% som sier at de forstyrrer bare har kapasitet til å forstyrre 12% av elevene, tar hun feil.

En tilsvarende feilslutning har jeg vært borti før. En undersøkelse hadde vist at en viss andel av elevene hadde opplevd mobbing fra lærerhold - la oss si 10%. Overskriftene i avisene ble "10% av lærerne mobber". Dette er også tøv. Hver lærer har mange elever, og hver elev har mange lærere. Selv om det er bare en mobbende lærer på en skole, kan han eller hun klare å mobbe en stor andel av elevene. Eller for å se på det omvendt: hvis en klasse har fire lærere og en av dem mobber, kan godt 100% av elevene ha opplevd mobbing fra lærerhold, selv om "bare" 25% av klassens lærere mobber.

For øvrig er jeg enig i at det er for mye forsinkelser, forstyrrelser og mobbing i norske skoler - også i Osloskolen, som jeg kjenner best.

De svakeste leddene sparkes ut

Så var det over for Djupedal og Bjørnøy. Djupedal ble "kunnskaps"-ministeren som kalte det et "hvileskjær" når bevilgningene til forskning ble kuttet. Lange hvileskjær fører gjerne til at man stivner, og et hvileskjær på et helt år gjør at det er vanskelig å få opp farten igjen - noe også årets statsbudsjett viste. Når han heller ikke klarte å få til det som liksom var noe av poenget med å kutte i forskningen, nemlig full barnehagedekning, var han et enkelt valg når SV trengte syndebukk etter et horribelt valgresultat.

SV klaget etter valget på at de ikke fikk miljø på dagsorden. Det er jo det rene vrøvl - miljø var på dagsorden, og dette tjente Venstre på. Når SV har sittet tafatt i regjeringskontorene i to år, hjelper det ikke at folk er opptatt av miljø. Troverdigheten har falmet. Og naturligvis skal Bjørnøy ha sin del av ansvaret for det. Dermed ble Bjørnøy nok et eksempel på at et "friskt pust", som statsministre så gjerne vil ha med når de skal presentere regjeringen sin, fort taper sin glans. Det er ikke bare bare å manøvrere i et politisk landskap man tidligere bare kjenner fra avisene.

Og så måtte Bekkemellem gå. Det er nærliggende å tenke at det var behov for flere skifter enn bare SV-statsråder, for å få oppmerksomheten bort fra valget. Bekkemellem har etter mitt skjønn gjort en bra jobb - men har kanskje ikke vært en likestillingsminister etter standardfeministenes smak. Ramin-Osmundsen er en spennende erstatning. Men det ville vært spennende med en mann som likestillingsminister snart.

Alt i alt er det nok et styrket lag de røde har fått seg - det skal godt gjøres å unngå det når man sparker Djupedal. Men om det holder til å gjenreise forskningsinnsatsen og få miljøvern høyere på regjeringens prioriteringsliste - det gjenstår å se.

Er Regjeringen kjønnsforvirret?

Martin Aarflot har et artig innlegg i dagens Aftenposten. Han undrer seg over at Regjeringen på den ene siden vil tvangsoppløse selskaper som ikke har tilstrekkelig antall kvinner i styret, og samtidig vil innføre lov for likekjønnede ekteskap. "I det ene tilfellet argumenteres det med at det er svært viktig med kjønnsbalanse, i det andre tilfellet spiller ikke denne balansen noen rolle."

Ja, her har vi to saker som konservative krefter misliker. Det er jo mange som er i motsatt posisjon av regjeringen - de synes kjønnsbalanse er skrekkelig viktig i ekteskapet, men bare der. Staten skal pålegge kjønnsbalanse i ekteskapet, men holde seg unna i alle andre sammenhenger...

Personlig er jeg på linje med regjeringen i denne saken. Det er et samfunnsproblem at kvinners muligheter i næringslivet ikke er de samme som menns. Det er grunn til å tro at dette delvis skyldes vanetenkning fra valgkomiteer og aksjonærer. Det er grunn til å tro at denne vanetenkningen kan knekkes ved å påby et visst innslag av kvinner i styrene, og at et slikt lovpåbud på sikt vil overflødiggjøre seg selv.

Derimot er det IKKE et samfunnsproblem at færre kvinner enn menn får gifte seg. Det er ingen grunn til å tro at noe samfunnsproblem løses ved å påby kjønnsbalanse når folk gifter seg. Snarere tvert imot: det er grunn til å tro at folk blir lykkeligere av å gifte seg med den de ønsker heller enn den staten ønsker at de skal gifte seg med. Det er den motsatte vanetenkningen - den om at ekteskap skal være to av ulikt kjønn - som har smitteeffekt over på andre samfunnsområder og bidrar til homonegativitet.

Derfor: vi trenger en felles ekteskapslov, og vi trenger kvinner inn i styrene. Karita er et av de få medlemmene i regjeringen som gjør en god jobb.

Adeccoligaen runde 27

Nok en god Ham-Kam-dag. Ham-Kam slo oppskriftsmessig Sparta 2-0, mens Molde gikk på en smell borte mot Notodden (2-0). Dermed er Moldes forsprang nede i 5 poeng, mens avstanden tilbake til Bodø/Glimt fortsatt er 6 poeng etter Bodø/Glimts seier i går.

I forhold til mitt skjema ser det slik ut:
Molde: 8 foran skjema (etter 27 kamper)
Ham-Kam: 6 foran skjema (etter 27 kamper)
Bodø/Glimt: 3 foran skjema (etter 27 kamper)

Mer interessant nå er naturligvis tabellen:
1 Molde 27 21- 3- 3 (61-24) 66
2 HamKam 27 19- 4- 4 (73-34) 61
3 Bodø/Glimt 27 17- 4- 6 (64-31) 55


Neste serierunde er slik:
Bryne - Molde - forventet 0 poeng til Molde
Hønefoss - HamKam - forventet 1 poeng til Ham-Kam
Sogndal - Bodø/Glimt (spilles 31/10) - forventet 0 poeng til Bodø/Glimt

Ham-Kam har igjen Mandalskameratene og Notodden etter Hønefoss.
Bodø/Glimt har igjen Moss, Sogndal (31/10) og Sparta.
Molde har igjen Raufoss og Løv-Ham etter Sogndal.

Norske skuespilleres lønn

Det har vært en del diskusjon om norske skuespilleres lønninger i det siste. Samtidig har jo skattelikningen blitt lagt ut, så det går an å sjekke litt. Og da tenker jeg ikke bare å sjekke stjernenes lønn, men den jevne skuespiller på institusjonsteatrene.

Derfor tok jeg tak i et eksemplar av Det norske teatrets program. Der står det 77 navn. Hvis jeg plukker for eksempel hvert sjette av disse, får jeg et tilfeldig utvalg:

Sverre Bentzen (354 529)
Svein Erik Brodal (561 787)
Jon Eikemo (561 014)
Jan Grønli (573 667)
Ragnhild Hilt (271 080)
Gjertrud Jynge (273 983)
Frank Kjosås (114 525) (spiller nå Peter Pan)
Magne Lindholm (310 793)
Kari Onstad (?)
Tone Ringen (334 575)
Per Schaanning (365 236)
Bjørn Sundquist (746 815)
Kaia Varjord (273 980)

Med forbehold om feil. Inntrykket fra denne høyst uhøytidlige undersøkelsen er vel at det er mulig å gjøre det helt greit som skuespiller. Men alle gjør det ikke helt greit. Men skuespilleryrket stiller jo der i kategori med en del andre yrker (som forfatter, fotballspiller, komiker...), idet man kan bli "stjerne" og tjene forholdsvis godt med penger. Det er ikke opplagt at begynnerlønna skal være like høy i slike yrker som i yrker hvor man ikke har noe håp ut over å følge en lønnsstige. Og for utenforstående er Christian Ringnes' utsagn i Østlandssendingen i går besnærende: at skuespillere som har en fem minutters birolle kanskje må finne seg i at lønna de får ikke tilsvarer en godt betalt fulltidsstilling andre steder.

Nåvel, strengt tatt har jeg ikke greie på arbeidsforholdene for skuespillere, så om noen har lyst til å korrigere inntrykket mitt i kommentarfeltet (dersom noen skulle slumpe til å lese dette innlegget) er det helt i orden...


Frank Kjosås pryder forsiden av Det norske teatrets høstprogram - var teaterskolestudent til 2006, noe som nok delvis forklarer den begredelige lønna det året.

308.424 - 112.348

Dagbladet begrunner ryddig hvorfor de legger ut skattelistene i dag, og jeg er helt enig med dem. Stortingets skattevedtak har en stor innvirkning både på privatøkonomien for folk og er viktig for samfunnets økonomi, men samtidig er de så omfattende og kompliserte at folk flest ikke har sjanse til å sette seg inn i konsekvensene av dem. Derfor er man avhengig av å få se de konkrete eksemplene for å se om utslagene er noenlunde rimelige. Det er nok grunn til å tro at de årvisse offentliggjøringene av lister over kakser med 0 i skatt, bidro sterkt til å sette press på politikerne for å få gjort noe med det uvesenet. Derfor er det en fin ting at skattetallene offentliggjøres.

Even Teimansen i Dagbladet offentliggjør, som en gimmick, også sin egen alminnelige inntekt og skatt i artikkelen (sikkert vel vitende om at halvparten av leserne uansett ville slå det opp, og en fjerdedel ville ha skrevet kommentarer om det...) Jeg følger opp gimmicken i overskriften til dette innlegget. På basis av artikkelen kan jeg slå fast at jeg er den Bjørn Smestad i landet (av ialt 13) som har nest høyest inntekt, men bare den med tredje høyest skatt. Dette misforholdet skyldes naturligvis at jeg har 0 i formue - noe som igjen skyldes at boliger er latterlig underbeskattet i Norge. Boligkjøp subsidieres over skatteseddelen ved at boligen har en absurd lav likningsverdi, samtidig som boliglånet trekkes fra formuen krone for krone.

For moro skyld gir Dagbladets skattesøk også informasjon om at min innbetalte skatt i 2006 tilsvarer 14,04 meter gang- og sykkelvei, eller kostnaden for å ha ett barn i kommunal barnehage. Den viser også at jeg tjener 24% over snittet i Oslo og skatter 26% over snittet. Urettferdig! :-)

Joda, dagen er en flott dag for alle kikkere, som etter å ha surfet på internett samles rundt lunsjbordene for å diskutere hva naboen tjener. Men hvis den lunsjpraten i mange tilfeller kommer inn på om skattesystemet er rettferdig, og skaper oppmerksomhet om eventuelle skjevheter, er det kanskje ikke verre enn det folk vanligvis snakker om til lunsj?