Tuesday, February 27, 2007

Kristin Halvorsen løy

VG skriver i dag at Kristin Halvorsen ikke går av selv om det ikke blir full barnehagedekning innen nyttår, til tross for at hun lovet det i valgkampen. Ikke bare det - hun gir også inntrykk av at det aldri var tanken å gå av - og slik framstår løftet i valgkampen som en bevisst løgn.

Alle forsto jo allerede i valgkampen at det ville være vanskelig å nå målet, men Kristin Halvorsens løfte ble oppfattet som et signal om at hun virkelig mente det alvorlig. Men en slik løgn fungerer bare en gang, i neste valgkamp er det vanskelig å tenke seg hva hun må komme med for å bli trodd.

Sunday, February 11, 2007

Teater: 6 personer søker forfatter

Luigi Pirandellos "6 personer søker forfatter" har mistet det meste av sin sjokkeffekt siden den kom for første gang - og hva er da igjen?

Nationaltheatret har man gjort drastiske grep - blant annet kuttet stykket så knapt halvparten er igjen, samt gjort teatret (i stykket) til åsted for en noe bortkommen versjon av Peer Gynt. Når de 6 personene ankommer, er de derfor ikke så mye et uvedkomment fremmedelement som en kjærkommen distraksjon fra nok en mislykket Ibsenoppsetning. (Nationaltheatret har jo selv hatt nok av dem...)

Hva er det så å få ut av stykket? Naturligvis er det underholdende å se oppblåste skuespillere - som tror det de holder på med er det viktigste i verden - måtte bryne seg på den virkelige verden. Og det er underholdende å se hvordan skuespillerne - som den naturligste ting i verden - tar virkeligheten og vrir den til for å få den til å passe inn på scenen. Stykket kan slik sett ses på som en sterk kritikk av teatret - rent bortsett fra at kritikken begynner å bli gammel...

Selve ideen med at publikum blander seg inn i stykket er jo gammel som alle haugene, og selve metadimensjonen som det gir er jo også prøvd ut i alle mulige formater tidligere. (Buster Keatons "Sherlock Jr." (1924) er vel det tidligste eksemplet jeg har sett selv.)

Så konklusjonen blir: underholdende, men ikke særlig nyskapende eller tankevekkende.

Saturday, February 10, 2007

Carl I. Hagen korrupt?

Avisene (for eksempel VG har mange godsaker å kose seg med etter publiseringen av Håvard Melnæs' bok om Se og Hør. En av de mest interessante er påstandene om at Carl I. Hagen sto på lønningslista til Se og Hør i oktober 2003, på et tidspunkt hvor Se og Hør kjempet for momsfritak. Utbetalingene var visstnok på 100.000 kroner (!) for å vise fram huset sitt i bladet.

Hvis dette er sant, viser det en forferdelig dårlig dømmekraft fra Carl I. Hagens side. Å motta skjulte betalinger privat den ene dagen og argumentere for at betaleren skal få momsfritak den neste, er ikke automatisk korrupsjon - det bare likner såpass mye at politikere flest vil prøve å unngå sånt.

Kan virkelig Carl I. Hagen ha latt sin politiske dømmekraft overstyre av 100.000 kroner? Det vet vi ikke - for Hagen nekter å kommentere påstandene. Det er nok et eksempel på dårlig dømmekraft fra den kanten.

Saturday, February 03, 2007

Teater: En spillemann på taket



Jeg så forestillingen "En spellemann på taket" dagen etter premieren på Oslo Nye. Bortsett fra at jeg kjente noe av musikken, var musicalen ukjent for meg - inkludert historien. Det var en flott forestilling. De viktigste skuespillerne (Dennis Storhøi, Eli Anne Linnestad og Alexander Rybak) gjør en flott jobb og musikken og scenografien fungerer utmerket.



Noen av kritikerne har kritisert (that's their job!) at noe av alvoret blir borte, og det er sant. Det er først og fremst et morsomt og livsglad stykke, hvor vi ser hvordan Tevye (Storhøi) tar ting som de kommer, og justerer dogmene sine etter vinden. Pogromene som raserer den russiske landsbygda blir i denne oppsetningen bare nok et inngrep utenfra som enkeltmennesket må forholde seg til.

Tittelen spiller jo på det samme - man kan være spillemann selv om bare centimetre skiller en fra tragedien. Spillemannen (Rybak) er da heller aldri langt unna.



Stykket har visstnok solgt 35000 billetter - det blir nok flere...