Monday, August 31, 2009

Jeg ser på Kystpartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Kystpartiet.


Klima

"Kystpartiet går ikke inn for åpning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II." For øvrig er Kystpartiets miljøpolitikk ikke særlig opptatt av klima. (For eksempel får ordet "klima" selv ingen treff.)

Klimascore: 8/25


Internasjonal solidaritet

Kystpartiet vil "ha en gjennomgang av tilskuddsordningene i landbruket med sikte på å styrke inntekstgrunnlaget for småbruk" og skriver ikke noe om økt frihandel eller reduserte subsidier. Tvert imot: "Medlemsstatene bør ha mulighet til å beskytte sin matproduksjon og sikre kontrollen over sine naturressurser." Kystpartiet skriver ikke noe om bistand til u-land.

Kystpartiet vil ha en radikal omlegging av flyktninge- og innvandringspolitikken: "I den grad flyktninger får beskyttelse i Norge skal beskyttelsen være midlertidig. Flyktningene returneres til hjemlandet når grunnlaget for asylstatusen er bortfalt. Norge forplikter seg kun til å ta imot kvoteflyktninger, bestemt av FN."

"Kystpartiet går inn for at EØS-avtalen og Schengenavtalen sies opp. Kystpartiet går inn for en frihandelsavtale med EU tilpasset norsk forhold."

Int. solidaritetsscore: 0/23

Holdninger til homofile
"Kystpartiet er [...] i mot en kjønnsnøytral ekteskapslov." "Kystpartiet er i mot generell adopsjonsrett for enslige og homofile. Unntak kan vurderes overfor adopsjon av partners barn og under spesielle omstendigheter." "Vi vil styrke ekteskap mellom kvinne og mann som institusjon."

Homopolitikkscore: 0/20

Skolepolitikk
Kystpartiet er opptatt av å opprettholde små skoler. "Ordningen med valgfag i grunnskolen må videreføres på en måte som i større grad gir elevene mulighet til å velge fordypning i praktisk/estetiske fag." KP vil satse på videreutdanning av lærere.

"Vi vil beholde eksamen og karakterer og gjeninnføre pensum i grunnskolen." Denne siste formuleringen vet jeg ikke helt hva betyr.

Skolepolitikken er mindre detaljert beskrevet enn hos de store partiene, men det som står er stort sett ikke så galt, etter mitt syn.

Skolepolitikkscore: 9/15

Grunnleggende ideologi
I motsetning til mange andre partier, klarer ikke Kystpartiet å formulere sin ideologi kort og fengende på et par setninger. (Det er ikke noe galt i det.) I steden trekker de fram en del sentrale saker for partiet: EU-motstand, vern mot "globale kapitalinteresser", styrkede lokalsamfunn og restriktiv innvandringspolitikk er noen av dem.

Dette er jo dels saker hvor jeg er sterkt uenig med partiet, og dermed er det vanskelig å gi høy score på "ideologi".

Grunnleggende ideologiscore: 5/17

Totalscore: 22/100

Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Kystpartiet 22 %
9. Det Liberale Folkeparti 19 %
10. Kristent Samlingsparti 16 %
11. Demokratene 13 %

Sorry, FpU!

Jeg fikk i dag et tips på Facebook om en sak hvor to FpU-politikere tok til orde for å forby homofili. Saken var omtalt i Folkebladet.no. Jeg la ut en kjapp tweet:
FpU-politikere vil forby homofili http://www.folkebladet.no/nyheter/article44021.ece

Så viser det seg at saken er flere år gammel. Ikke helt lett å oppdage, siden artikkelen i Folkebladet ikke er datert (og naturligvis omgitt av dagsaktuelle saker i dag).

Jeg beklager at jeg ikke sjekket saken. De to det gjelder har meldt seg ut fra FpU og er gått over til Demokratene forlengst, ifølge wikipedia.

Jeg beklager naturligvis også på det sterkeste til de som retweetet meldingen...

Har Rana rett? Dyrkes promiskuøsiteten?

I et innlegg i Aftenposten i dag beskriver Rana Norge slik: "Det blir spennende å følge hvordan bokens budskap om kontroll over både hetero- og homoseksualitet blir mottatt i et Norge hvor ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal for unge."

Har Rana rett i at Norge er et land hvor "ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal"? Jeg er usikker på det. I mine omgangskretser gjør det faktisk ikke det - der er faktisk monogame, langvarige forhold idealet som så og si alle streber etter (om enn med vekslende hell).

Jeg tror altså at Rana tar feil der. Jeg tror også at han tar feil når han sier at de syv kristne som omtales i boka "Mine homofile venner" håndterer "homofili på en uortodoks måte". Som jeg har blogget om tidligere, har det tvert imot vært høyst vanlig at homofile enten gifter seg heterofilt eller lever alene. Det er først de siste tiårene at homofile flest har sett at de har noe valg.

Direkte logisk uryddig blir han når han skriver at "Et fellestrekk ved flere av Ottosens homofile venners beretninger er problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer. [...] Til sammen sår dette kanskje frøet til en fornyet debatt om seksuell legning er medfødt eller ikke." Det at "flere av" sju personer har en bestemt type oppvekst, er knapt nok noen grunn til å snu opp ned på tidligere forskning. For resultatene av forskning er nærmest entydige: man kan ikke slå fast med sikkerhet om seksuell legning har sin årsak i kultur eller natur.

For å gjøre mitt syn klart: Jeg synes at homofile har en selvsagt rett til å leve enslig, eller til og med gifte seg heterofilt hvis de og partneren skulle ønske det. På samme måte har heterofile rett til å leve enslig eller gifte seg homofilt dersom det skulle være ønskelig. Men dette er å sprenge åpne dører. Det kampen har stått om de siste tiårene er retten for homofile til å gifte seg og leve homofilt dersom de skulle ønske det. Og i den kampen har Ottosen og Rana ikke befunnet seg på valgfrihetens side.

Sunday, August 30, 2009

Jeg ser på Kristent Samlingsparti

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Kristent Samlingsparti.


Klima

KSP har ikke noen omfattende klimapolitikk, men skriver at "Det må settes inn tiltak for å redusere CO² [sic]-utslippene. Her må Norge bruke sine store økonomiske ressurser til å igangsette forskning av ny teknologi som kan redusere CO²-utslippene. Vi må også støtte tiltak for reduksjon av utslipp i U-land." Men de vil samtidig ha lavere bensinpriser og eksportere mer gass til Europa.

Klimapolitikken ser ikke tilstrekkelig ambisiøs ut til å bidra til å avhjelpe klimakrisen.

Klimascore: 7/25


Internasjonal solidaritet

KSP "ønsker mest mulig frihandel, men politikken skal gjennomføres med nødvendige unntak der det er helt påkrevd, og med godt skjønn. En skal særlig søke å gi rettigheter og åpne muligheter for u-landene i den tredje verden." KSP vil "avvikle skattlagt U-hjelp" (hva nå det er ment å bety). "Gaver skal i hovedsak søkes gitt på frivillig basis bortsett fra i forbindelse med naturkatastrofer og til land som er kommet i nød på annen måte, der staten må gå inn med støtte. Det er viktig å kontrollere og tilrettelegge for at frivillig bistand går via pålitelige kanaler, primært via ulike kristne og humanitære organisasjoner."

KSP mener at et "overordnet mål i flyktningepolitikken må være å sørge for beskyttelse til dem som trenger det." De vil stramme noe inn på familiegjenforening: "Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under 15 år. Ektefellene må være fylt 24 år. Dette også under forutsetning av at den eller de personer som bor i Norge, kan forsørge disse."

KSP vil at "Norge skal holdes utenfor EU, EØS og Schengenavtalen."

Int. solidaritetsscore: 9/23

Holdninger til homofile
KSP vil "kjempe for å få tilbake den opprinnelige ekteskapsloven som gir rett til ekteskap mellom mann og kvinne. Ellers devalueres/forringes ekteskapets stilling i samfunnet. Gud skapte mennesket til mann og kvinne, og Bibelen gir klare advarsler om homofili."

Jeg finner ingen politikk for å minske diskriminering av homofile i det norske samfunnet.

Homopolitikkscore: 0/20

Skolepolitikk
KSP vil erstatte KRL-faget i skolen med et rent kristendomsfag. "Kristendomslærer skal i grunnskolen komme fra den menighet foreldrene tilhører. Undervisning i fremmede religioner bør først skje på ungdomskoletrinnet, og da som en del av samfunnsfagene."

KSP vil gi privatskoler og hjemmeundervisning bedre vilkår. KSP vil at "Undervisningen ved universitet og høyskoler bør styrkes kunnskapsmessig og evolusjonsteorien må ikke bli enerådende i universitetsmiljøer da dette ikke er bevist. Læren er også i strid med Guds egen beretning om hvordan skapelsen foregikk." Dessuten vil de ha karakterer fra 4. eller 5. klasse.

Her er det ikke mye jeg kan støtte. For eksempel vil innføring av en fjerning av KRL-faget koblet med sterkere kristendomsfokus i skolen og bedre vilkår for privatskoler lett føre til at vi får egne muslimske privatskoler i stor stil, og dermed dårligere integrering. Å bygge undervisningen i høyere utdanning på "Guds egen beretning" slik mennesker har nedtegnet den i en bok, strider mot det meste jeg har av tanker om hva høyere utdanning skal bygge på.

Skolepolitikkscore: 0/15

Grunnleggende ideologi
Kristendommen står (ikke så overraskende) sentralt i grunnlaget for Kristent Samlingsparti. Dette gjør naturligvis umiddelbart at jeg føler meg fremmed ovenfor partiet. Partiets tolkning av kristendommen gjør at partiet er mot selvbestemt abort, mot felles ekteskapslov (som nevnt) og for Israel. For øvrig framstiller KSP seg som et "ikke-sosialistisk parti, som vil arbeide for å styrke respekten for det enkelte menneskes egenart."

Grunnleggende ideologiscore: 0/17

Totalscore: 16/100

Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Det Liberale Folkeparti 19 %
8. Kristent Samlingsparti 16 %
10. Demokratene 13 %

Norske veier er bedre enn Botswanske!

Faktasjekk.no fortsetter sine undersøkelser av politikernes påstander.

I en valgkampbrosjyre har Høyre prestert følgende spørsmål: "Visste du at veistandarden i Norge er dårligere enn i Botswana?"

Høyre har basert seg på en relativt mangelfull spørreundersøkelse, mens faktasjekk.no blant annet slår fast at i Botswana er noe sånt som 60 % av veiene uasfalterte, mens det samme tallet i Norge er cirka 20 %.

Det er pinlig når politikerne blir tatt i såpass grove feil. Og som faktasjekk.no også påpeker: påstanden om at Botswanas veier er bedre enn de norske er såpass overraskende at det burde ha vært sjekket nøyere av Høyre.

Andre nyheter fra faktasjekk.no:
Liv Signe Navarsete snakker sant når hun sier om landbruket at "I de syv årene [hvor Senterpartiet har vært i regjering] har inntektene økt med til sammen 8,9 milliarder. De andre 13 årene har inntektsmulighetene blitt redusert med en halv milliard".
Dag Terje Andersen tar feil når han sier at "Fra 2006 til i dag er første gang i historien at andelen uføre ikke har økt".
Jens Stoltenberg snakker delvis sant når han sier at "Nå har vi altså avskaffet soningskøen, det er praktisk talt ingen som står og venter på å sone".
Jens Stoltenberg farer med misvisende påstander når han sier at "Klimagassutslippene går ned".

Hvorfor sjekkes KrF, Rødt og Venstre i mindre grad enn andre? Vel, kanskje de rett og slett i mindre grad enn de andre partiene kommer med påstander som noen finner verdt å tipse faktasjekk.no om? Det står ihvertfall ikke på viljen der i gården - for noen timer siden twitret faktasjekk.no følgende: "over helgen skal vi ha fokus på de vi ikke har sjekket til nå/sjekket lite: KrF, Rødt. Venstre. Hva vil du ha sjekket? mail faktasjekk@bt.no"

Kristentopper uklare om barns rettigheter

I et stort leserinnlegg i Aftenposten i dag, skriver ni ledere for kristne organisasjoner om sine ønsker for hva politikerne burde prioritere. Et av punktene vil revolusjonere norsk familiepolitikk:
Hvert barn som fødes inn i vår verden, har en far og en mor, og har en selvsagt rett til å kjenne disse og under normale omstendigheter bo og vokse opp hos dem.

I dag er det som kjent ikke slik. I Norge har det for eksempel lenge vært slik at barnløse ektepar har fått tilbud om kunstig befruktning, om nødvendig med donorsæd. Slik bruk av donorsæd vil disse organisasjonene altså ha slutt på.

Det er riktignok uklart hva som ligger i ordene "under normale omstendigheter". Slik situasjonen er i dag, er det jo svært mange forskjellige omstendigheter som kan gjøre at barn ikke bor og vokser opp hos sin biologiske mor og sin biologiske far: dødsfall hos en av de biologiske foreldrene, skilsmisse, ukependling hos en av partene, kvinner som blir gravide uten å ha til hensikt å bo sammen med faren, eller menn som stikker av fra sin kjæreste når hun blir gravid, utroskap, homofile som får barn ved hjelp av venner og så naturligvis kunstig befruktning med donorsæd.

Siden det er helt uklart hvilke av disse omstendighetene de kristne organisasjonene regner for "unormale", gir innspillet lite informasjon om hva de egentlig mener.

Men det er ihvertfall lite sannsynlig at man får flertall i stortinget for å forby skilsmisser, utroskap, dødsfall, kunstig befruktning eller sex utenfor ekteskapet.

(Organisasjonene som er involvert er Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Norsk Søndagsskoleforbund, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den norske Israelmisjon, Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap.)

Saturday, August 29, 2009

Jeg ser på Det Liberale Folkeparti

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Det Liberale Folkeparti.

Når dette blogginnlegget ble forberedt (24. juli), lå følgende tekst på DLFs hjemmeside: "Vi arbeider med stortingsprogrammet for 2009. Det vil ikke bli gjort store endringer i forhold til 2005." Jeg har derfor tatt utgangspunkt i programmet for 2005.


Klima

DLFs klimapolitikk er som følger: "DLF vil trekke Norge ut av Kyoto-avtalen. Vi kan ikke se at det på noe vis er bevist at menneskelig aktivitet fører til klimaforandringer."

Det skal bli spennende å se om fire år ekstra forskning har gjort DLF mer nyanserte på dette punktet...

Klimascore: 0/25


Internasjonal solidaritet

DLF vil "avvikle alle offentlige støtteordninger" og "innføre full frihandel og avvikle all toll". Dette er i utgangspunktet positivt for u-land. På den annen side vil de "avskaffe all statlig u-hjelp". De vil "at alle som vil komme til Norge for å arbeide, skal kunne komme", noe jeg synes er fabelaktig ideologisk sett, om enn lite gjennomførbart i kommende stortingsperiode. Men DLF "gå imot norsk medlemskap i EU" og vil til alt overmål "melde Norge ut av FN".

Int. solidaritetsscore: 9/23

Holdninger til homofile
DLF vil "likestille heterofile og homofile ekteskap". For øvrig mener DLF at private bør ha "rett til diskriminering" og vil blant annet "oppheve lovforbud mot diskriminering i ansettelsesforhold og leieforhold". Jeg finner ikke noe for øvrig om å bedre det offentliges kompetanse på området, for eksempel.

Homopolitikkscore: 10/20

Skolepolitikk
DLF vil "privatisere skolen", "la hver skole selv bestemme sitt pensum og sitt undervisningsopplegg" og "at skolen etterhvert blir finansiert av direktebetaling fra foreldrene".

Jeg har tidligere "klaget" over at det er liten forskjell på partiene innen skolepolitikken. Det inntrykket bidrar DLF til å svekke. DLF har en veldig radikal skolepolitikk, som jeg mener vil styrke de sosiale forskjellene i Norge og svekke kvaliteten i skolen. Jeg mener at det ligger en viss kvalitetssikring i at vi har statlige læreplanverk for skolen.

Skolepolitikkscore: 0/15

Grunnleggende ideologi
DLF kaller seg et "konsekvent liberalt og liberalistisk parti". "[I] et fritt samfunn er det er ingen rett til «gratis» skole, sykehus, pensjoner, etc., og det er heller ingen offentlige støtteordninger."

Som sosialliberalist er jeg sterkt tilhenger av et sikkerhetsnett: jeg ønsker stor individuell frihet i et samfunn som likevel tar vare på de svakeste. Jeg er derfor veldig ukomfortabel med DLFs grunnleggende ideologi.

Grunnleggende ideologiscore: 0/17

Totalscore: 19/100

Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Det Liberale Folkeparti 19 %
9. Demokratene 13 %

SOS rasisme er udemokratiske

SOS rasismes hjemmesider står følgende å lese:
Nazisten Heian i Norgespatriotene ble møtt av en samlet elevflokk som viste ryggen til han da han skulle spre sin gift fra valgdebatten på Færder vgs i Vestfold. Én elev fant Heians opptreden så provoserende at han kastet en flaske i ansiktet på Heian.

For oss viser dette tydelig at nazister ikke har noe i en skoledebatt i Norge å gjøre – verken i 1945 eller 2009.


Jeg støtter SOS rasismes kamp mot nazistene. Men vold skal ikke blandes inn i politisk debatt. Å bli provosert er ingen unnskyldning for å ty til vold. Vold avler vold.

At en elev kastet ei flaske på Heian viser at denne eleven ikke har forstått forskjellen på politisk debatt og gateslagsmål. Dette er uakseptabelt. At SOS rasisme tar lett på flaskekasting, er også uakseptabelt. Jeg er enig i at Heian nok ikke burde vært der, men flaskekastingen bidrar ikke til å imøtegå hans synspunkter, kun til å gi ham sympati.

Og hva hvis noen elever ved skolen har liknende synspunkter som Heian? I så fall skal skolen bidra med opplysning og kunnskaper for å bidra til å utdanne eleven - ikke gi eleven frykt for å si sin mening.

Morsomme sitater 39

"Du vet at du har en dårlig dag når du våkner og hører fuglene synge Leonard Cohen-låter." (Jenny Eclair)

"Uansett hvilket ben han stod opp med først, var det aldri det riktige." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Det er alltid to typer mennesker på en fest - de som vil tidlig hjem og de som ikke vil det. Problemet er at de som regel er gift med hverandre." (Ann Landers)

Ap og FrP står sammen mot klimaet

"Sammen for oljesand" er en overskrift i Aftenposten i dag. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er de eneste som mener at det er riktig av StatoilHydro å utvinne olje fra den canadiske oljesanden.

Og bildet er jo søtt, da...

Nakenkunst i Dagbladet...

Det er faktisk en veldig god artikkel i Dagbladet om Stig Inge Bjørnebye og om kunstneren Tone Dietrichson. Hun har malt Bjørnebye samtidig som han har jobbet med sin sosiale angst - som han også skriver om i boka si, "Løsrivelse". Sammen håper de at folk skal bli flinkere til å se seg selv.

Så får vi tåle at Dagbladet velger den tabloide tittelen "Hun maler Stig Inge Bjørnebye naken".

Nevn dine favorittpolitikere!

En utfordring til norske bloggere: Klarer du å lage et blogginnlegg med en favorittpolitiker fra hvert av de politiske partiene (partiene på Stortinget og gjerne flere) med en kort begrunnelse - uten at du må ta så mange forbehold at det utarter til personangrep? :-)

Jeg skal prøve selv og se hvordan det går:

Venstre: Trine Skei Grande. Hun er raus, klok og klar. Jeg tror alle som møter henne forstår at hun er genuint opptatt av å finne gode løsninger.

KrF: Knut Arild Hareide. Han virker dyktig og er samtidig opptatt av at KrFs motstand mot ekteskapsloven ikke skal tippe over i hets av homofile.

Senterpartiet
: Ola Borten Moe. Virker sympatisk, og jeg har sans for "nudge"-politikken som han snakker om på hjemmesiden sin.

Høyre: André Oktay Dahl. En modig politiker som bruker egne erfaringer blant annet i kampen for barns rettigheter.

Arbeiderpartiet: Karita Bekkemellem. For meg privat er det klart at mitt ekteskap er det største som har skjedd den siste fireårsperioden (og livet for øvrig), og Karita Bekkemellem var blant dem som gjorde det mulig.

SV: Bård Vegar Solhjell. Jeg har stor sans for hans forsøk på å blogge i en travel hverdag som minister og utforske nye muligheter for kommunikasjon med velgerne.

Fremskrittspartiet: Peter N. Myhre. En erfaren Oslopolitiker som har gjennomført mye god samferdselspolitikk i Oslo etter samarbeid med andre partier.

Rødt: Erling Folkvord. Det er nyttig at noen stiller spørsmål som ingen andre stiller, og Folkvord er ikke redd for å stille disse spørsmålene.

Det framgår sikkert at jeg har bedre kjennskap til noen partier enn andre - jeg har ihvertfall slitt mer med noen partier enn med andre. Men det var likevel en artig øvelse midt i en ellers polarisert valgkamp.

(Til orientering: av disse er det bare Trine og Bård Vegar jeg selv har hilst på.)

Friday, August 28, 2009

Hvordan Venstre kan hindre oljeutvinning i nord

For Venstre er en av de aller største sakene i denne valgkampen, å hindre oljeutvinning i nord. SV og partiets tilhengere prøver å framstille det som om Venstre vil være ute av stand til å påvirke dette. Jeg er ikke enig.

For det første: hvis det blir et flertall for SV+Ap+Sp, vil det være Arbeiderpartiets holdning som avgjør. SV har ikke kommet med noen garanti for at de ikke vil sitte i en regjering som starter oljeboring i nord, men jeg har naturligvis tillit til at de vil legge store krefter inn på å overtale Arbeiderpartiet.

Hvis det ikke blir flertall for SV+Ap+Sp, tror jeg ikke de vil forsøke å overleve som en mindretallsregjering. Slitasjen ved først å forhandle internt og så prøve å kompromisse med et eller flere partier på Stortinget, vil bli for stor - spesielt for SV, som vil oppleve at regjeringen vil måtte kompromisse bort SV-standpunkter i møte med Stortinget. Dermed er det tre sentrale alternativer:
1) en ren Ap-regjering
2) en V+KrF+H-regjering
3) en H+FrP-regjering

(Begrunnelse: jeg tror at Stoltenberg vil prøve å holde på makta og manøvrere i Stortinget, og unngå å begå Jaglands feil. Hvis han går av og FrP er blitt stort, kan det tenkes at han må peke på Jensen og FrP. Imidlertid er det grunn til å tro at Arbeiderpartiet, SV og Sp vil felle den regjeringen (sammen med Venstre som allerede har gitt garantier for dette). Da kan kanskje Solberg få i oppdrag å prøve å danne en KrF+V+H-regjering, og det er ikke helt opplagt at Arbeiderpartiet og FrP finner sammen om noen sak å felle regjeringen på med det første.)

I alternativ 1 og 3 er sannsynligvis saken om oljeutvinning i nord kjørt, hvis ikke Ap faller ned på motstand. Men selv i alternativ 1 vil det måtte foregå "hestehandel" mellom partiene, og et sterkt Venstre vil kunne ha vern som et sentralt krav. Og i alternativ 2 kan Venstre og KrF prioritere det i regjeringsforhandlingene. Hvis en V+KrF+H-regjering går til Stortinget med forslag om å la være å foreta oljeutvinning i nord, vil det overraske meg om Arbeiderpartiet vil ønske å felle regjeringen på den saken.

Det Stortinget som blir valgt 14. september kan altså måtte gå gjennom en periode med sonderinger og forhandlinger før en noenlunde stabil konstellasjon er klar - etter min vurdering sannsynligvis en ren Ap-regjering eller en V+KrF+H-regjering. Da er det i begge tilfeller viktig å ha et sterkt Venstre som sammen med SV og KrF kan stå på for nordområdene.

Hvor skal Rødt ta sine mandater?

Stadig vekk skriver avisene, for eksempel Aftenposten og Dagbladet, om at Rødt ligger an til to mandater i Stortingsvalget. Dette er basert på nasjonale målinger, hvor Rødt gjør det godt. De to fylkene som Rødt påstås å kunne få representanter, er Oslo (Erling Folkvord) og Hordaland (Torstein Dahle).

Problemet er bare at lokale målinger i disse to fylkene ikke tyder på det samme. Oslo-målingen som ble offentliggjort i Aften i går, ga Rødt 3,2 prosent, noe som for eksempel er et halvt prosentpoeng bak KrF som heller ikke ligger an til mandat. Og i Hordaland har Rødt hatt 2,7 som toppnivå i år, og bør opp i ca. 4,4 for å få et mandat, ifølge Svein Tore Marthinsen.

Hva kan årsaken være? Kanskje er det så enkelt som at SVs tid i regjering har gjort at folk på "ytre venstre" over hele landet har gått til Rødt, men at denne effekten er mindre i Oslo og Hordaland hvor partiet allerede fra før hadde profilerte kandidater og dermed klarte å mobilisere støtte? Og at de nasjonale målingene "tror" at effekten er like stor i Oslo og Hordaland som i resten av landet, og dermed overvurderer Rødts sjanser til mandater der?

Uansett: I skrivende stund ser det ut til at Rødt fortsatt ikke kommer inn på Stortinget. Det kan naturligvis endre seg fram mot valget, men da trengs et løft i Oslo og Hordaland - det hjelper ikke å få litt flere sympatisører i fylker hvor de uansett ikke vil få mandat.

Jeg fikk et slags svar fra Solhjell

Bård Vegar Solhjell har i bloggen sin krevd garanti fra Sponheim når det gjelder regjeringskabaler etter valget, og må nå ha fått de garantiene han ønsker fra Sponheim - hvis FrP i regjering vil føre FrP-politikk, vil de bli felt av Venstre.

Jeg kommenterte i Solhjells blogg, blant annet at "Det er artig at SV krever svært detaljerte garantier fra Venstre, samtidig som SV ikke kan garantere at de vil gå ut av regjeringen dersom Arbeiderpartiet går inn for oljeboring i nord."

Når han så i neste innlegg signaliserte at han ikke ville ha tid til å svare på innspillene om Sponheim, skrev jeg
Jeg må si dette er veldig interessant. Det slo meg med det samme jeg så innlegget ditt med krav om en enda mer detaljert garanti fra Sponheim, at her ville du få mange reaksjoner som det ville kreve en del tid å svare på. Og at det ville ta seg riktig dårlig ut å lage et innlegg hvor du "krever svar" og så ignorere de som svarer og stiller spørsmål tilbake...

Dette må jo være et av de store dilemmaene når det gjelder sosiale medier: at de sentrale politikerne så gjerne vil være aktivt til stede, men ikke har kapasitet til det når det kommer til stykket.


I dag får jeg svar - om enn ikke på selve saken, men på temaet politikere i sosiale medier: "Og til Bjørn Smestad, som har irritert seg kraftig over mi utfordring til Sponheim og kommenterer at det er typisk politikarar å invitere til synspunkt for så ikkje å svare, vil eg svare at du har rett (om å svare, ikkje om Sponheim!). Eg skulle gjerne vore like aktiv som vanleg, men maktar det ikkje no i valkampen. Forsøker alt eg kan!"

Det var jo hyggelig. I en kommentar på bloggen hans har jeg utdypet synspunktene mine litt for å gjøre enda tydeligere de dilemmaene som dukker opp når politikere bruker sosiale media. (Sikkert ikke så originalt, men sikkert likevel noen som ikke har lest akkurat dette før)

Takk for svar! Om enn ikke om sak. Jeg konstaterer at SV ikke vil gi garantier av samme type som de krever av Sponheim.

Men til min "kraftige irritasjon": det skal bli spennende å se hvordan man kan løse dette framover. "Alle" ønsker at politikerne skal være aktive i sosiale media. Men "alle" blir også irriterte dersom det kommer fram at det ikke er politikerne selv som opptrer, men bare politiske rådgivere etc som bruker politikerens navn. Og politikernes har naturligvis ikke tid til å følge opp de sosiale media slik andre kan gjøre, ved å svare på spørsmål og motforestillinger som kommer fram i kommentarfelt i bloggene, for eksempel.

Dette handler ikke bare om at det er høflig å svare, men det handler også om at en blogg kan virke litt mot sin hensikt hvis det leseren får se er politikerens syn, deretter en masse motforestillinger fra folk som kommenterer, og deretter - ingenting. I andre blogger ville det bli tolket som at "oj, her ble han visst satt skikkelig på plass, så han klarte ikke å svare..."

Løsningen vet jeg ikke. Kanskje politikere som blogger må sette støtteapparatet sitt til å lese kommentarene og svare på dem (dog under sine egne navn, ikke politikerens, og helt åpne om sin rolle)? Men da kan bloggen bli sett på mer som en del av partiapparatet enn som noe "semiprivat"...

Vanskelige dilemmaer. Og likevel setter vi pris på at du forsøker å holde bloggen oppe også under valgkampen!

(Men forsøkene på å mistenkeliggjøre Sponheim har gått langt nok nå. Folk har snart fått med seg at Venstre ikke er noe støtteparti for FrP, og vi bør gå over til å diskutere politisk innhold igjen...)

Thursday, August 27, 2009

Mennesker kan velge å leve enslig. Bombe?

Espen Ottesens bok "Mine homofile Venner" har fått en del oppmerksomhet. I boka forteller sju homofile om sine liv. Felles for dem er at de har valgt å leve avholdende eller heterofilt, ifølge omtalen i Vårt Land.

Det nye med boka er naturligvis ikke at disse homofile velger å leve avholdende eller heterofilt. Det har alltid vært noen homofile som har valgt slik (og i tillegg har det vært mange, mange som ikke har følt at de har hatt noe valg). Det litt nye er at tre homofile nå står fram med fullt navn og forteller om dette.

Boka Skapsprengere, som også nylig kom ut, forteller om en del homofile som kom ut av skapet og hvordan de har opplevd det. Denne boka kan fungere som et supplement. Verden er altså kommet så langt i dag at homofile ikke bare - som til alle tider - kan velge å leve i sølibat eller å gå inn i et heterofilt samliv, men at de også kan velge det som de fleste mennesker i Norge gjør, nemlig å leve sammen med et menneske de elsker.

En del kristne mener fortsatt at homofilt samliv er synd. Hvis man fortsatt mener det etter en nøye gjennomgang av de teologiske begrunnelsene, virker det som en naturlig ting å avstå fra homofilt samliv. Vel så mange kristne mener at det ikke er synd, og da virker det mer naturlig å glede seg over at man har evnen til å elske andre mennesker, og å inngå samliv med en man elsker.

Og alle vi andre kan med noe undring se at kristendommen (og nærliggende religioner) gjør et så stort problem av kjærligheten.

Revolusjon på Grorud

Hvorfor var det helt annerledes å dele ut løpesedler for Venstre på Grorud t-banestasjon i dag i forhold til for to år siden?

Ved kommunevalget for to år siden var utdeling av løpesedler ganske kjedelig, egentlig. Det kunne gå mange minutter uten at det kom et menneske, og så kom det plutselig en hel gjeng på kort tid. I år kom folk mer jevnt.

Ved kommunevalget for to år siden sto det på løpesedlene at Oslo Venstre ville sørge for doblet frekvens på t-banelinje 5 og redusert månedskortpris. Ved budsjettforhandlingene sto Venstre knallhardt på dette, og fikk gjennomslag. Månedskortprisen gikk ned, og antall t-baner i timen økte fra fire til åtte.

For folk som bruker t-banen i praksis (som meg selv) betyr det rett og slett at man ikke behøver å bekymre seg så mye for eksakt når man går hjemmefra - uansett er det alltid snart en t-bane som kommer. Og antallet reisende har gått i været, trafikken på Trondheimsveien har gått ned og dermed har nok også luftkvaliteten bedret seg og støyplagene fra biltrafikken blitt redusert.

Jeg husker at Ola Elvestuen i forrige valgkamp la vekt på at Oslo Venstre ikke skulle love ting i øst og vest. Man skal bare love ting som man fortsatt kan stå for når budsjettet skal utarbeides. Venstre viste at vi er til å stole på - og dette har også gitt betydelig goodwill.

Så det var godt å dele ut løpesedler - fordi folk kom mer jevnt enn for to år siden, men også fordi folk vet at det er Venstre som har stått på for å gjøre reisa til jobben mer behagelig og miljøet bedre.

Skal jeg stevne staten?

Nina Karin Monsen fortsetter sin varsling om at hun vil stevne staten for retten, forteller Dagbladet.

"Alle ekteskap er nå overført til et kjønnsnøytralt register som ingen kristne ville ha giftet seg under," sier hun til Dagbladet. Hun snakker slett ikke på vegne av alle kristne, slik hun prøver å framstille det, og hun klarer heller ikke å beskrive nøyaktig hva slags rettighet hun og mannen hadde før som de ikke lenger har.

Jeg prøver å finne ut hva jeg skal prioritere i mine søksmål mot staten. En idé er jo å saksøke staten fordi kvinner har fått stemmerett. Men helt parallelt er det riktignok ikke, for kvinners stemmerett gjorde jo reelt sett at menns stemmerett ble mindre verdt, mens homofiles ekteskap ikke berører heterofiles ekteskap.

En annen idé kan være å stevne staten for at jøder har fått adgang til riket. Men det også ga jo reelt sett mindre plass per ikke-jøde, så det også er en haltende analogi.

Kort sagt: jeg klarer ikke helt å finne noe eksempel på en likestillingssak som i så LITEN grad har påvirkning på rettighetene til de som hadde rettighetene fra før. Så hvis Monsen skulle vinne fram i denne saken, er det rikelig med tilsvarende saker som vil følge...

(Jeg har skrevet skrekkelig mye om ekteskapsloven i denne bloggen - klikk på taggen "ekteskapslov" nedenfor for å se alle.)

Jeg ser på Demokratene

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Demokratene.


Klima

Demokratenes klimapolitikk kan siteres i sin helhet fra partiprogrammet:
”Demokratene mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:
- gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som f.eks. utnytting av hydrogen som energibærer og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativ.
- gjennom tilrettelegging for en vel fungerende og effektiv økonomi.
Demokratene mener at et stabilt, frihandelsorientert WTO-regime er viktig for å sørge for effektive og rasjonelle handelsmønstre og legge til rette for en rask overføring av miljøvennlig teknologi til u-land.”

Det er altså labert med tiltak og ingen konkrete mål her. Klimapolitikken virker lavt prioritert.

Klimascore: 5/25


Internasjonal solidaritet

Demokratene vil redusere subsidiene til jordbruket og er tilhengere av frihandel. De vil avvikle ”tvungen statlig u-hjelp”. De vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk, og blant annet avvikle ”ordningen med å gi asylsøkere opphold på humanitært grunnlag”. Demokratene er mot EU.

Int. solidaritetsscore: 5/23

Holdninger til homofile
Partiprogrammet nevner ikke ordet ”homofile”, men mener blant annet at ”Barn har best av å vokse opp med to foreldre av ulikt kjønn. Barneadopsjoner skal derfor forbeholdes gifte ektefeller av ulikt kjønn.”

Homopolitikkscore: 0/20

Skolepolitikk
Demokratene vil ha fritt skolevalg og gjøre skolene selvstyrte. De foreslår mange nye fag, men nevner ikke hvilke som skal nedprioriteres (bortsett fra ”morsmålsundervisning”). De vil ha karakterer fra 6. klasse og et skolemåltid.

Jeg er mot karakterer fra 6. klasse, og er skeptisk til at fritt skolevalg og selvstyrte skoler vil ha særlig positiv effekt. Jeg har heller ingen tro på at det er flere nye fag skolen trenger for å bli bedre. Jeg har dermed relativt lite sans for Demokratenes skolepolitikk.

Skolepolitikkscore: 3/15

Grunnleggende ideologi
”Demokratenes prinsipper bygger på de kristne livsverdier, utformet i Norges grunnlov, med basis i norsk kultur og tradisjon, og i menneskerettighetene.”

Slik jeg leser Demokratenes partiprogram, bikker deres sans for kristendommen og det norske over i redsel for det som ikke er kristent og norsk. De vil styrke den norske kirke, men frata islamske trossamfunn statsstøtten, og de vil stramme inn innvandringspolitikken. Jeg er sterkt uenig i en slik ideologi.

Grunnleggende ideologiscore: 0/17

Totalscore: 13/100

Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Demokratene 13 %

Wednesday, August 26, 2009

Misvisende fra Sponheim?

faktasjekk.no har sett på et utsagn fra Lars Sponheim. Han sa at "SV gikk til valg forrige gang på at Norge skulle ut av NATO, Norge skulle ut av Afghanistan".

Faktasjekk.no slår fast at dette er misvisende. SV hadde kastet inn håndkledet når det gjaldt NATO-motstanden for de nærmeste fire årene alt før valget (faktasjekk viser til et SV-vedtak fra oktober 2004). Og SV godtok deltakelse i en NATO-operasjon i Afghanistan.

I SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2005-9 skriver SV riktignok at "SV er for norsk utmelding av NATO og vil derfor arbeide for en ny alliansepolitikk for Norge, og for alternativer til NATO-medlemskapet." (noe også faktasjekk.no viser til) Dette ble vedtatt på landsmøtet 31. mars - 3. april 2005. Siden også SV er en organisasjon hvor landsmøtet er øverste organ, blir det noe søkt å påstå at vedtak fra underordnede organer i partiet fra 2004 kan overstyre et landsmøtevedtak fra 2005.

Altså: misvisende fra Sponheim, men ikke akkurat tatt ut fra løse lufta, siden landsmøtet så sent som mars-april 2005 gjorde sitt beste for å opprettholde illusjonen om at NATO-nei var SV-politikk. Og slik sett illustrerer dette godt Sponheims poeng: at ytterkantpartiene frir til velgere som er mer ytterliggående enn partiene selv.

In other news:
Arbeiderpartiet har delvis rett når de sier at "I 2009 er politiet styrket med over 1 milliard kroner og inntil 940 årsverk".
Siv Jensen tar feil når hun sier at "Norge tok i 2008 imot fire ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen".
Audun Lysbakken snakker sant når han sier at "Det har blitt 4000 flere lærere med SV i skolen", men dessverre har antall undervisningsårsverk samtidig gått ned.

Pussig desperasjon fra SV og Ap

Venstre har muligheter til å gjøre et veldig godt valg i år. SV har gjennom fire år i regjering skuffet mange som så på dem som det fremste miljøpartiet (og Venstre er ute av den regjeringsslitasjen som de hadde etter sin deltakelse i regjering). Og velgere fra Høyre som ønsker å stemme på et solid borgerlig parti men ikke å støtte en FrP-regjering, kan fristes til å stemme på Venstre. Det kan også være tidligere Arbeiderpartivelgere som mener klimapolitikken er så viktig at de ikke kan stemme på et parti som ikke har mening om oljeutbygging i nordområdene.

Likevel er det overraskende å se hvor mye krefter SV og Ap har brukt på å prøve å mistenkeliggjøre Venstre de siste dagene. Et eksempel er Bård Vegar Solhjells videoblogginnlegg.

Valgforsker Hanne Marthe Narud gir ikke Solhjell og Stoltenberg mye støtte i Aftenposten: "Sånn jeg har lest [Sponheim] det siste halve året, har han ikke vært ullen på dette. Men det er mulig at de andre partiene har en egeninteresse av å fremstille ham som uklar, og på den måten så tvil om troverdigheten hans. Derfor gikk han så hardt ut nå."

Og i "partiavisen" Dagsavisen skriver kommentator Hege Ulstein: "Når Jens Stoltenberg i intervjuet ved siden av fortsetter å late som om Sponheim vingler er det ikke rart at Venstre-lederen blir forbanna. Sponheim bruker sterke ord, selv til ham å være: «Blank løgn» og «uverdig».

Dersom Stoltenberg fortsetter med sitt ordkløyveri etter dette, blir han tatt i fiskefusk."

Kommentatorene begynner altså å rette skytset mot Stoltenberg og Solhjell, fordi de ikke snakker om egen politikk men isteden prøver å skape mistanke om Sponheim og Venstres syn på Fremskrittspartiet. Det store spørsmålet er nå om Stoltenberg, Solhjell og de andre på rødgrønn side tør å fortsette sitt "ordkløyveri", som Ulstein kaller det, og om det i så fall vil virke mot sin hensikt.

For er det noe velgere lett blir lei av, er det politikere som nekter å snakke om egen politikk og heller kjører negativ kampanje mot motstanderne.

Toppløs protest og Dagbladet

Dagbladet har en deilig dagbladsk ingress på en sak i dag:

Flere titalls kvinner kastet BH-en i protest. De kjemper for retten for å gå barbrystet i likhet med menn. Se bildeserie!


Ikke "Les mer om det politiske budskapet her!"...

Tuesday, August 25, 2009

Valgduell Groruddalen: Alnabruterminalen og Huken

Neste sak: Alnabruterminalen. Den gedigne terminalen på Alnabru skal utbygges ytterligere, og det er et spørsmål om hvordan hensynet til terminalen skal kunne samordnes med hensynet til å få Alnaelva opp i dagen igjen. (Den ligger i dag i rør deler av veien fra Grorud til havet.)

H var helt uklare på hva de vil prioritere - vil åpne Alnaelva men også ha terminal. PP mente at en kombinasjonsløsning burde være mulig hvis man utlyste en konkurranse. SV, KrF og Rødt mente at elva måtte prioriteres, mens Ap la mest vekt på terminalen. FrP mente at åpning av elva hele veien var "umulig og urealistisk". Venstre mente at elva var det viktigste, og at vi må få på plass elv gjennom terminalområdet med naturlig fall.

Etter pause ble det spørsmål fra salen. Et av spørsmålene handlet om Huken. Dette er et mye omdiskutert og forurensende pukkverk som ligger i marka ved Grorud/Ammerud, og som blant annet Venstre lenge har kjempet for å få nedlagt. Pukkverket medfører blant annet omfattende ødeleggelser i skogen samtidig som det er mye tung trafikk i boligområdene rundt pukkverket. Nå bedriver Oslo Vei planlegging av en utvidelse, til tross for at pukkverket rammes av Markaloven.

Ap signaliserte at de støtter Markaloven og vil nedlegge Huken. De mener at ballen ligger hos byrådet i Oslo. H støttet seg på uttalser fra Erling Lae om at Markaloven gjør det umulig å fortsette med Huken. FrP vil ha folkeavstemning i området (!). Og Venstre, Rødt, Sp og PP vil stenge Huken. Problemet er at partiene (med unntak av Venstre og et eller to partier til) har en lei tendens til å si en ting på møter i Groruddalen og gjøre noe annet i Oslo bystyre.

Det var også et spørsmål om bergveggen ved Ravnkollen i Bergensveien, hvor byrådet har vedtatt å sikre den rasfarlige veggen med gjerde, noe som ødelegger det estetiske inntrykket. Det var tydelig at ingen av politikerne i panelet kjente saken, men både Venstre og Rødt lovet å se på saken. Rødt gikk så langt som å si at de ville kreve å få saken til bystyret. (Denne bergveggen ligger for øvrig bare et par steinsprang fra der jeg bor. Jeg liker veggen.)

Dagens verste kommentar kom fra Sp - den var forhåpentligvis ikke så ille ment som den var sagt: "Det er på tide med passkontroll på grensen for å stoppe østeuropeiske bander - og da snakker jeg om bander og ikke skikkelige folk som oss."

Det var et morsomt møte - selv om det ikke fullt ut levde opp til påstandene på reklameplakatene for møtet: "DISKUSJON - FART - SPENNING". Men det er godt å få lokale Groruddalensaker debattert - det er som nevnt snakk om et område med folketall som Stavanger. At diskusjonen til tider blir litt vel lokal, er vel til å leve med.

Som totalt inhabil observatør kan jeg konkludere med at Venstre vant duellen på innhold, mens Senterpartiet hadde en dårlig dag. Arbeiderpartiet hadde problemer med å forsvare alt regjeringen ikke har fått til, men forsøkte etter beste evne å skyve ansvaret over på byrådet - selv for manglende riksveiutbygging. Og som en helt useriøs sluttkommentar: Ola fikk for en gangs skyld ikke prisen for kjekkeste debattant.

(På stand for Venstre nylig snakket jeg med en person som nektet å stemme på et parti på grunn av partilederens utseende. Jeg kan berolige med at jeg ikke tok slike hensyn da jeg stemte.)

Valgduell Groruddalen: Støyskjerming i Nedre Kalbakkvei og toaletter

Neste sak under valgduellen var støyskjerming i Nedre Kalbakkvei 9, 11, 13 og 17. Peder ("Han er en hyggelig kar - helt til han blir forbanna") Heimstad krevde svar om hvorfor ikke disse denne biten av veien har fått støyskjerming.

Venstre benyttet anledningen til å si at det å redusere trafikken i Groruddalen også var viktig for å redusere støyen. Nå har vi hyppige ruter på Grorudbanen, vi trenger også hyppige ruter på Furusetbanen og på jernbanen gjennom dalen. V var dessuten enig i behovet for støyskjerming.

Sp overrasket med å si at "Dette tar vi med til samferdselsministeren". Dette var overraskende, ikke minst fordi samferdselsministeren i forrige sak ikke hadde ansvar for lokk over E6... H påpekte dette. KrF ville på sin side ta med saken til sine folk i bystyret.

Så ble det diskutert hvordan infrastrukturen for trailertrafikken var - ikke minst hvor sjåførene skal gå på do. "De må jo gå på do - jeg har sett det jeg og" sa ordstyrer Hjalmar Kielland jr. KrF presiserte at "Dette har jeg ikke personlig erfaring med", men kunne love at "Det skal ikke stå på KrF for å bygge flere doer."

(fortsettelse følger...)

Valgduell Groruddalen: Lokk over E6

Groruddalen har rundt 165 000 innbyggere og ville vært Norges fjerde største by hvis den skilte seg ut fra Oslo. I kveld gikk den tradisjonelle valgdebatten av stabelen - arrangert av Akers Avis og Groruddalen Miljøforum. Alle sju nåværende stortingspartier var representert, i tillegg til Rødt og Pensjonistpartiet. Deltakerne var: Truls Wickholm (Ap), Heidi Nordby "Vampus" Lunde (H), Andreas Behring (SV), Ombir Upadhyay (FrP), Even "Jeg ønsker å bli en veldig god 2. vara" Westerveld (KrF), Ola Elvestuen (V), Elin Volder Rutle (Rødt), Margaret E. Hillestad (Sp) og Einar Lonstad (PP).

Første tema var lokk over E6, som overraskende nok ikke er realisert enda, til tross for at et flertall av partiene er for - ihvertfall i slike møter. Det handler altså om å legge "lokk" over E6 innover mot byen, slik at man kan redusere støy- og støvplagene. Ap startet ærlig med å si at dette "har vi ikke fått til", til tross for at ambisjonen hadde vært å få det klart raskt. Lokket over E6 ligger langt ute i Nasjonal Transportplan. Ap mente at private aktører måtte på banen for å få framskyndet finansieringen, men ble arrestert av KrF, som spurte om når Ap hadde begynt å stole på private aktører for å få til statlige prosjekter. (1-0 til KrF) Rødt kastet seg på, og var overrasket over at Ap ville ha private aktører til å bygge lokk: "Dette er offentlig ansvar."

Venstre understreket at dette er en statlig vei, og at staten må starte planleggingen av lokket. "Dere har sittet i fire år og har ikke påbegynt planleggingen." Dette ville ikke Sp være med på, som mente at Oslo kommune selv måtte bestemme utformingen av lokket. Det ble masse fram og tilbake mellom partiene om det er staten eller Oslo kommune som skal starte planleggingen når en riksvei skal ombygges. Sp advarte dessuten mot private løsninger, som ville bidra til fortetning.

Høyre mente at de var det eneste partiet som har sine ord i behold i saken om lokk over E6, for Høyre har hele tiden vært tydelige på at de har prioritert andre ting.

(mer i neste innlegg)

Monday, August 24, 2009

En av fem norske avgangselever ikke kan lese og skrive godt nok

Erna Solberg er blitt kraftig kritisert for sine utsagn om avgangselever som ikke kan lese og skrive, blant annet i Dagbladet.

Derfor er det interessant å se at hun "frikjennes" av faktasjekk.no, de viser spesielt til PISA-undersøkelsen, hvor 22% av norske elever scoret på nivå 1. I PISA-rapporten oppgis det at "I land der en stor andel av elevene presterer under, og faktisk også på nivå 1, må man være klar over at et betydelig antall elever ikke vil være i stand til tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys".

Da må det kunne sies å være ganske riktig at "1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.", rent bortsett fra at skriving ikke er testet.

I andre faktasjekkartikler:
Siv Jensen er på tynn is når hun påstår at "Frp har lagt frem mange forslag i Stortinget gjennom de siste årene som ville redusert utslippene i Norge".
Ina Eriksen Søreide uttaler seg misvisende når hun sier at "Vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land".

Jeg vurderer Venstre

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Venstre.


Klima

Venstre ”vil iverksette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020.” ”Venstre har som mål å doble antall reiser med kollektivtransport i Norge innen 2020.” De vil ”Sikre omsetning av minst 10 prosent biodrivstoff og hydrogen innen 2013 produsert etter strenge krav til bærekraftighet og forutsatt at annengenerasjons biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig.”, ”fra 2015 forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi”. ” ”Bygge jernbanenett tilrettelagt for høye hastigheter i Intercity-triangelet og rundt alle større byområder innen 2020.”

Venstre vil ”innføre vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møresokkelen og Tromsøflaket, og i sårbare havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark, inkludert Goliatfeltet” og ”ha 9 TWh vindkraft innen 2013.”

Klimapolitikken gjennomsyrer Venstres program, og min eneste kritikk går på at det er litt for utydelig hva som skal gjennomføres konkret innen 2013.

Klimascore: 21/25


Internasjonal solidaritet

”Venstre vil at Norge skal gå foran og fortsette en reduksjon av importbarrierer og produksjonsrelaterte subsidier.” Venstre vil at ”norsk bistand skal ligge på minst 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI)”. Venstre starter delen om Innvandring og integrering med å si at ”Menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnene. Innvandring er både positivt og nødvendig for Norge.” Konkret går Venstre inn for å ”øke antallet kvoteflyktninger fra FN”, ”innføre en regel om at kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger fører til ny saksbehandling i asylsaker” og ”senke terskelen for å få asyl på grunn av kjønnsrelatert forfølgelse”. Venstre mener dessverre at ”det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene”, og har derfor ingen mening.

Int. solidaritetsscore: 20/23

Holdninger til homofile
Venstre skriver at ”En uforholdsmessig stor andel av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) sliter med rus, selvmordstanker og psykiske problemer. Særlig har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn store utfordringer, og kan ofte ikke leve åpent med sin seksuelle orientering. Homoseksualitet er forbudt i mange land og straffes i enkelte land med døden. Norge må gå foran internasjonalt for å fremme LHBT-rettigheter” og at ”det også skal tas hensyn til seksuell orientering ved avgjørelsen av om legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse er utført under særdeles skjerpende omstendigheter.”

Dette er vel og bra, men Venstre ser ikke i programmet noen rolle for skoleverket eller helsevesenet for å bedre homofiles situasjon.

Homopolitikkscore: 14/20

Skolepolitikk
Venstre ønsker ”at det skal gjøres gode evalueringer og at det gis konkrete tilbakemeldinger til elever og foreldre gjennom hele barneskolen.” De vil innføre et andre obligatorisk fremmedspråk og gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn og vil at utplassering i yrkeslivet forenkles. Venstre vil innføre et kompetanseår for lærere. Venstre vil vurdere å ”gjeninnføre halvårig praktisk-pedagogisk utdanning”.

Som hos de andre partiene er det mye som det er lett å være enig i her. Venstres vekt på alternativer i ungdomsskolen tiltaler meg. Å svekke den pedagogiske og fagdidaktiske kompetansen til lærerne gjennom å svekke praktisk-pedagogisk utdanning har jeg derimot ingen sans for.

Skolepolitikkscore: 10/15

Grunnleggende ideologi
Venstre er et sosialliberalt parti, som ”kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre”, for å sitere partiprogrammet. Jeg føler meg trygg på Venstres ryggmargrefleks når det gjelder personvern, for eksempel, og synet på menneskene i Norge som borgere, ikke klienter eller folk som må passes på. Jeg har stor sans for Venstres grunnsyn, som uttrykkes slik i programmet: ”Vi lever ulike liv, heldigvis. Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.”

Grunnleggende ideologiscore: 17/17

Totalscore: 82/100

Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %

(Og naturligvis må det legges til at jeg er Venstremedlem.)

Sunday, August 23, 2009

Snikislamifisering på Grønland?

Siv Jensen kom med et utspill om "snikislamifisering" for en stund siden, men har ikke klart å komme med konkrete eksempler. Jeg tror ikke "snikislamifisering" er noe problem - Norge er et såpass åpent samfunn at eventuelle forsøk på islamifisering vil bli drøftet offentlig og ikke kunne foregå i smug.

Et eksempel er homofobien på Grønland i Oslo. Et par som gikk hånd i hånd ble angrepet for cirka ei uke siden, og gjerningsmannen sa at "Dette er en muslimsk bydel". Han ga tydelig uttrykk for at han ikke likte at de gikk hånd i hånd fordi de var homofile.

Dagbladet intervjuet også folk på Grønland, for eksempel Aslam Shaid (50), som fikk seg til å si at "Grønland er et flerkulturelt miljø hvor det blir mange som ikke liker homofile, og da bør de ikke holde hender. Her går vi på gata med koner og barn, og da er det synd å se slike ting. Men de gjør hjemme hos seg selv, bryr jeg meg ikke om".

For det første kan man naturligvis observere at det nok ikke er så vanskelig å finne middelaldrende etnisk norske menn som sier liknende ting rundt om i Norge. Så det handler ikke egentlig om islam. Men det er utmerket at mannen står fram med sine uholdbare meninger, slik at de kan diskuteres offentlig. Og da skal vi naturligvis si at det at man har et flerkulturelt miljø, naturligvis ikke innebærer at noen mennesker skal diskrimineres - snarere tvert imot. I et godt flerkulturelt miljø skal man kunne gå på gata med kone og barn - eller med mann og barn - uten frykt for å bli trakassert på grunn av sin seksuelle legning.

Men altså: med oppegående media og med en offentlig debatt, er det ingen akutt fare for noen snikislamifisering. Men det er fortsatt viktig med offentlig debatt og holdningsskapende arbeid.

Enda mer Treholt-rot fra PST

VG skriver at de bildene som PST har publisert på Flickr fra Treholtsaken, ikke er identiske med de bildene som sakkyndige i saken fikk for å vurdere. Dette dreier seg om det såkalte "pengebeviset", hvor det var strid om hvor store beløp Treholt kan ha hatt i sin koffert.


Bilde undersøkt av sakkyndige under rettssaken.

Bilde publisert av PST i 2009.

Det hele blir ekstra pinlig av at PSTs informasjonsrådgiver Martin Bernsen antyder at de bildene som sakkyndig Ingolf Hådem sitter på, kan være fra senere rekonstruksjoner. Hvis politiet altså har gitt de sakkyndige under rettssaken feil bilder, er det en skandale...

Farlig overtro fra Gahr Støre

Tidligere er pølse-Hanssen kritisert for å tro på Snåsakaillen, men den overtroen som Jonas Gahr Støre viste i et intervju med A-magasinet for et par uker siden er et par hakk farligere:

Det er ikke behov for å dyrke de beste, de klarer å dyrke seg selv.


Hold den mannen unna Kunnskapsdepartementet!

Det er urovekkende mange som tror på dette - at de som gjør det bra ikke trenger hjelp. At "tilpasset opplæring" ikke er nødvendig for de som er flinke fra før. At ros og oppmuntring kun er nødvendig for å få de svakeste til å orke å gjøre noe. At hvis du setter de flinkeste til å undervise de svakeste vil begge lære like mye som om begge fikk undervisning på sitt nivå.

Erfaringen er dessverre helt annerledes: mange skoleflinke klarer slett ikke "å dyrke seg selv", men blir demotiverte av at de aldri får utfordringer på sitt nivå. Se mer på Martin Ystenes' side Barn i nød.

Spiller fakta noen rolle når saken er god (KrF på tynn is)

Faktasjekk.no skal, som nevnt tidligere bli interessante å følge gjennom valgkampen.

Nå har de for eksempel slått fast at KrF er på tynn is når de påstår at "Et av fem barn kjenner seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser". Tallene har KrF fra Røde Kors, som tilsynelatende har plukket dem litt ukritisk fra diverse usikre kilder.

Denne konklusjonen provoserer en del av leserne, som mener at det er ufint å kritisere KrF og Røde Kors når intensjonen er så god. Vil ikke det skade saken?

Her er jeg helt på linje med de som fremmer motsatt synspunkt: det er prisverdig av KrF og Røde Kors å være opptatt av disse barna, men det å bruke usikre tall kan slå tilbake mot dem og dermed skade saken, fordi de virker useriøse. Og hvis nå en meningsmotstander skulle mene at det var bare et av hundre barn som kjenner seg utrygge, har man stilt seg i en dårlig situasjon hvis man selv har dårlig grunnlag for egne tall.

Faktasjekk.no kan forhåpentligvis virke oppdragende på politikerne og få dem til å bruke kvalitetssikrede tall. I så fall er det bra for den politiske debatten.

Ellers:
Erna Solberg har rett i at "Under den rødgrønne regjeringen er det mer enn 200.000 mennesker som har fått toppskatt som ikke før hadde det" og
FrP snakker sant når de sier "Visste du at de rød-grønne lovet å redusere egenandeler på helsetjenester? Egenandelene er økt hvert år siden regjeringen tiltrådte".

Hvorfor Oscar, Giske?

Til Aftenposten gjentar Giske i dag målet om at Norge skal få en Oscar snart: "Det høyeste målet for norsk film akkurat nå er å vinne en Oscar-pris i Hollywood. Det vil være det endelige beviset på at våre filmskapere hevder seg i konkurranse med de aller beste miljøene i utlandet."

Det høres tilforlatelig ut, men det innebærer altså at den norske kulturministeren overlater til USAs filmakademi å vurdere om norsk film er bra. På hvilke andre områder gjør vi noe liknende? Når hørte vi sist en kulturminister støtte seg på USAs bokanmeldere og forfattere for å si noe om norsk litteratur?

Og hva er det egentlig som måles? Den prisen vi sannsynligvis vil vinne i Hollywood - om noen - er prisen for beste "foreign language film". Til tider kan man få inntrykk av at de som stemmer i den kategorien går for det eksotiske. Det blir litt for tilfeldig om en film får denne prisen eller ikke. Lista over prisvinnere inneholder mye og mangler mye. Hvis man skal ha denne prisen i tankene alt mens man lager film, tror jeg det vil ha en ganske pussig effekt på norsk film.

Derfor: man bør sette mål som har sterkere tilknytning til kvalitet. En form for kvalitet er at filmene treffer publikum. Der har vi allerede besøkstallene som et mål. Her har man et mål om at norske filmer skal ha 25 prosent markedsandel på norske kinoer. (Også det er et litt pussig mål, siden det innebærer at vi er mer fornøyd med norsk film i de årene Hollywood leverer få megafilmer.) Og hvis man først skal snakke om kunstnerisk kvalitet - hvorfor ikke satse på en Gullpalme fra Cannes eller en Gullbjørn fra Berlin? Eller definere et knippe av slike priser som vi ønsker oss? (Hvis en norsk film får en gullpalme, vil da Giske i sitt stille sinn tenke at han heller ville hatt en Oscar?)

Til slutt i intervjuet med Aftenposten går Giske ut mot FrP og sier at deres politikk vil være "en total rasering av det arbeidet vi har gjort hittil, og bety at amerikansk filmindustri ville dominere totalt i norske kinosaler. Man kan ikke overlate filmpolitikken til markedskreftene". Men han vil altså overlate til amerikansk filmindustri å definere om norsk film er god.

Saturday, August 22, 2009

Hva mener FrP om ekteskapsloven?

Et av de store enigmaer i dette valget er hva Fremskrittspartiet egentlig mener om den felles ekteskapsloven som ble vedtatt i fjor sommer.

I partiprogrammet står følgende kryptiske beskjed: "Endringene i diverse lover gjort i 2008, kjent som ”Ny ekteskapslov”, må evalueres. Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."

En evaluering innebærer gjerne at man vurderer om tiltaket har hatt den ønskede effekten. Den ønskede effekten av felles ekteskapslov er å likestille homofile med heterofile og sikre barns rettigheter på en del områder. Hvordan en evaluering av denne loven skal kunne foretas etter bare et par års virkning, er vanskelig å se.

Den ytterliggående kristne nettsiden kristenfolket.no har stilt en del spørsmål til stortingsrepresentantene, hvorav et er "Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?" Til dette spørsmålet svarer Siv Jensen ja, i likhet med alle andre av partiets stortingskandidater som har svart på spørsmålet. Innebærer dette at evalueringen allerede er gjort - eller mener de bare den kunstige befruktningen når de svarer slik?

I en radiodebatt svarte Per Sandberg på dette, ifølge gaysir: "Når vi skriver evaluere så er det fordi vi ønsker kvalitet på handlingsprogrammet vårt. Men i en evaluering så er det klart etter det som kom frem på vårt landsmøte i løpet av helgen, at det innebærer at vi kommer til å reversere de vedtak som er gjort i den eksisterende ekteskapsloven."

Leder i FpU, Ole A. Vanebo, derimot, sier at "Det står i det nye programmet at de skal evaluere, og da synes jeg at de bør holde hodet kaldt og vente på konklusjonen av evalueringen før de uttaler seg". (Igjen ifølge gaysir).

I denne sammenhengen er det morsomt å se hva Jan Harsem i Nordisk nettverk for ekteskapet sier til Vårt Land: "Dersom Vanebos politikermetode skulle sette standard, så var ikke partiprogrammene verdt trykksverten de er skrevet med. Vanebo unnslår partiets programformuleringer knyttet til felles ekteskapslov - og har påført seg selv et kraftig troverdighetsproblem." Etter at denne kommentaren falt har altså Siv Jensen på egen hånd flikket på partiprogrammet og vist at Harsem har rett: FrPs programformuleringer er faktisk ikke verdt trykksverten de er skrevet med.

Men altså: Programformuleringen kan tyde på at Fremskrittspartiet ikke har bestemt seg i saken om felles ekteskapslov, og at de vil ha en evaluering for å se hvordan den faktisk virker. Men de ledende politikerne i partiet har allerede bestemt seg, og ønsker å oppheve loven.

Det er altså all grunn til bekymring for velgere som har lyst til å stemme FrP men også har lyst til å gifte seg med en av samme kjønn.

Regjeringsspørsmålet

Dagen i dag har vært preget av Klassekampens misvisende artikkel om Venstres holdning til en regjering med FrP, og Venstres klare avkreftelse av artikkelen.

I et valg mellom pest og kolera ville jeg foretrekke en fortsatt rød-"grønn" regjering framfor en regjering hvor FrP får gjennomslag for deler av sin asyl- og innvandringspolitikk eller miljøpolitikk. Det er imidlertid et veldig kunstig valg: ingenting tyder på at en fortsatt rød-"grønn" regjering er særlig aktuell, og selv i en FrP+H-regjering (i mindretall) vil Fremskrittspartiets ytterliggående standpunkter være sjanseløse. Det er et bredt flertall på Stortinget som vil felle en regjering som prøver seg på å ignorere klimakrisen eller stenge grensene.

Mer realistisk er en ren Ap-regjering, en FrP+H-regjering som fører Høyrepolitikk eller en eller annen sentrumsregjering (evnt med Høyre). Av disse valgene vil jeg naturlig nok foretrekke en sentrumsregjering.

Men utformingen av en slik regjering må skje etter valget - det ligger i sakens natur. Arbeiderpartiet må tviholde på trepartisamarbeidet fram til valglokalene stenger, selv om de nok ser at en ren Arbeiderpartiregjering etter hvert blir mer sannsynlig. Høyre må holde seg på godfot med FrP for ikke å støte velgerne på høyrefløyen over til FrP, mens Fremskrittspartiet enda ikke har noe å tape på å insistere på at de ikke vil støtte en regjering som de ikke selv sitter i. Noe helt annet blir det hvis de får et konkret valg blir mellom en V+KrF+H-regjering eller en ren Ap-regjering.

Uansett ser det ut til at det blir det kommentatorene liker å kalle "en uoversiktlig situasjon" på Stortinget på valgnatta. Og det er bra. I slike situasjoner dukker det opp løsninger i sentrum, noe som gir en mer fornuftig (og mer stabil) politikk enn når ytterkantpartiene skal veksle på å sitte i regjering...

Morsomme sitater 38

"Uten familien hadde han aldri klart å være så mye hjemmefra." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Tilgi alltid dine fiender. Ingenting irriterer dem mer." (Oscar Wilde)

"Ulykken skjedde for at veien svingte." (Fra skademelding)

Wednesday, August 19, 2009

Jeg vurderer Sosialistisk Venstreparti

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Sosialistisk Venstreparti.

Klima
SV sin klimapolitikk er beskrevet på fire tettskrevne sider i handlingsprogrammet, og de starter med å si at ”Klimaendringene utgjør en trussel mot hele menneskeheten.” Av konkrete tiltak i perioden 2009-13 kan nevnes ”All fossil oppvarming skal utfases og forbys innen 2013.” ”SV mener blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Mørekysten, skal gjøres til varig vernede petroleumsfrie områder.” ”I kommende periode vil SV trappe opp investeringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per år. SV ønsker også en utredning av jernbane i Nord-Norge.” ”De større investeringene må i første omgang konsentreres om nærtrafikk ved byene og fullføring av dobbeltspor i intercity-trianglet.” ”SV vil arbeide for et forbud mot salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossilt drivstoff senest fra 2015.”

SV har gode intensjoner i klimapolitikken, men deler av politikken (som jernbane i Nord-Norge) ser lite hensiktsmessig ut. (Og så skal jeg ikke trekke inn i vurderingen at de vil slite med å få gjennomslag for sitt varige vern av Lofoten og Vesterålen hvis de fortsetter i nåværende regjering.)

Klimascore: 19/25

Internasjonal solidaritet
”SV støtter kravet om at alle former for eksportsubsidier til landbruket fjernes raskest mulig”, men sier samtidig at ”muligheten til å verne nasjonal produksjon med tollsatser må økes betraktelig, spesielt for utviklingsland”. De mener at ”Norge må fortsette opptrappingen av bistanden.” SV mener videre at ”norsk asylpolitikk er i dag for streng, og medfører at mennesker med behov for beskyttelse avvises.” SV er motstandere av norsk EU-medlemsskap.

Int. solidaritetsscore: 15/23

Holdninger til homofile
SV vil ”fortsatt gå i front for lesbiske og homofiles rettigheter”. ”SV vil arbeide for større aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i etniske minoritetsmiljøer og religiøse miljøer, blant annet gjennom holdningsskapende arbeid. Kampen mot tvangsekteskap må også omfatte lesbiske og homofile som tvinges inn i heterofile ekteskap. SV mener Norge må være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å sikre rettighetene og bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner”. ”Unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes”, ”Innholdet i skolen må i større grad speile mangfoldet i samfunnet, blant annet gjennom samlivs– og seksualundervisningen.” ”Helsevesenet må styrke sin kompetanse på seksuell orientering og kjønnsuttrykk, slik at homofile og lesbiske lettere kan være åpne i sitt møte med helsevesenet.”

Det er tydelig at SV har tatt dette politikkområdet på alvor. Bra!

Homopolitikkscore: 20/20


Skolepolitikk

”Gjennom tidlig innsats for læring, flere og bedre lærere og mer praksis i undervisningen, vil skolen bedre kunne gi læring og mestring til alle elever.” SV vil at elever skal tilhøre en fast klasse, gratis skolemåltid, gjeninnføre valgfag i ungdomsskolen. ”Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles.” ”SV vil arbeide for en jevnlig og systematisk kompetanseutvikling for alle lærere.”

Med unntak av å avvikle de private alternativene, er det ikke så vanskelig å være enig i det meste av også SVs skolepolitikk. (Hovedinntrykket er jo etter hvert at skolepolitikken er ganske lik partiene imellom, med noe ulik vekting og noen signalsaker (karakterer, privatskoler…).)

Skolepolitikkscore: 12/15

Grunnleggende ideologi
Sosialistisk Venstreparti er naturligvis sosialistisk, med sterk vekt på fellesskapsløsninger og inngrodd skepsis til markedsløsninger. De er opptatt av likhet, og det kan gå på bekostning av mangfold og kreativitet i en del tilfeller. Solidaritetstanken står sterkt, noe som er et positivt trekk.

Grunnleggende ideologiscore: 5/17

Totalscore: 71/100


Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %
1. Sosialistisk Venstreparti 71 %
3. Kristelig Folkeparti 63 %
3. Senterpartiet 63 %
5. Høyre 50 %
6. Fremskrittspartiet 27 %

Tuesday, August 18, 2009

Nå må politikerne tåle faktasjekk

Endelig har noen tatt ansvaret for å lage en norsk nettside for faktasjekk: faktasjekk.no. Det er Bergens Tidende som har satt av et par journalister til å grave etter dokumentasjon som bekrefter eller avkrefter politikernes utsagn.

Dette ser jeg positivt på! I den USAnske presidentvalgkampen var FactCheck.org et nyttig korrektiv til politikernes påstander. Det er i lengden lite tillitvekkende å bli tatt i løgn. Derfor vil en slik nettside kunne virke "oppdragende".

På forsiden nå kan vi lese at Kristin Halvorsen har rett i at Norge bruker dobbelt så mye på barnehager som da de overtok, hvis man ikke tar hensyn til prisstigningen. Siv Jensen overdriver når hun nevner en sykepleier som betaler "nesten 2000 kroner måneden" for å komme på jobb. Jan Tore Sanner har rett i at sykehuskøene har økt med 50.000 siden sist Høyre satt i regjering. Og Jens Stoltenberg har rett i at det samlede skattenivået ikke har økt siden 2004.

Det skal bli spennende å følge med på denne nettsiden - den har naturligvis også en rss-feed.

Monday, August 17, 2009

Verdt å vente på?

Jeg vet at noen av mine lesere blir provoserte hver gang jeg påpeker at heterofile er sexfikserte, og det beklager jeg. Men disse påpekningene er altså bare et forsøk på å bringe en smule balanse i regnskapet, etter at heterofile i årtier har påstått at homser er så veldig opptatt av sex. Min tese er at heterofile i liten grad tenker "Å, er det sånn heterofile er?" når de hører om sexfikserte heterofile.

Dagens eksempel på heterofil sexiver er en 18-årig jente (som får lov til å være anonym) som - ifølge italienske Il Gazzettino, videreformidlet av VG (utvilsomt etter en nøye vurdering av sakens vesentlighetsgrad) - på sin 18-årsdag avsluttet bursdagsfesten med å ha sex (av typen oral) med atten gjester, som alle var menn, hvis jeg tolker nyhetsmeldingen rett.

"Jeg har fylt 18 år, nå kan jeg gjøre hva jeg vil", skal hun ha ropt, men kvelden endte på sykehuset. "Jenta hadde også drukket mye i forkant" skriver VG lakonisk.

Dermed fikk man ikke spurt ungjenta om 18-årsdagen var "verdt å vente på".

FrP og assistert befruktning

Jeg blar stadig i partiprogrammer, og lurer på om Fremskrittspartiet vil ha slutt på at det tilbys assistert befruktning (med anonym donor) til heterofile ektepar?

I partiprogrammet sitt skriver nemlig Fremskrittspartiet at "Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."

Men barns rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg fra sine (biologiske) fedre gjelder vel i like stor grad hos heterofile ektepar? Hvis Fremskrittspartiets argumentasjon skal tas på alvor, må dette bety at heterofile ektepar der mannen er steril, ikke lenger skal få hjelp av det offentlige til å få barn.

Kanskje noen føler seg kallet til å forklare hva FrP egentlig mener?

(Takk til Daniel for et spørsmål som fikk meg til å kikke på programformuleringen en gang til...)

Sunday, August 16, 2009

Kjendiser på partilistene i Oslo

Det er ikke uvanlig at kjendiser fra andre deler av samfunnslivet enn politikken havner på stortingslistene. I de store partiene skjer det fordi de faktisk engasjerer seg, mens det i miniputtpartiene er snakk om at man fører opp kjendiser som blikkfang uten at de er med i partiet.

Ved en rask gjennomgang av stortingslistene i Oslo kjenner jeg igjen følgende kjendiser:
Ingrid Espelid Hovig, Venstre (fjernsynskjøkkenguru)
Elling Borgersrud, Rødt (Gatas Parlament)
Harald Stabell, Rødt (advokat)
Knut Nærum, Rødt (humorist)
Janne Haaland Matlary, KrF (forsker)
Jon Eikemo, Sp (skuespiller)
Johan Galtung, Miljøpartiet De Grønne (forsker)
Yan Friis, Kystpartiet (musikkjournalist)
Tor Erling Staff, Samfunnspartiet (advokat)
Vendela Kirsebom Thomessen, Samfunnspartiet (programleder)
Mariann (Mia) Gundersen Lelienhof, Samfunnspartiet (entertainer)
Hans Otto Jespersen, Samfunnspartiet (komiker)
Erling Lægreid, Samfunnspartiet (journalist)
Ari Mikael Behn, Samfunnspartiet (gift med prinsesse)
Anneke Von Der Lippe, Norsk Republikansk Allianse (skuespiller)

Så da er det bare å velge... (Det bør vel legges til at ingen av disse kandidatene har reell mulighet til å komme på Stortinget i denne omgang.)

Saturday, August 15, 2009

Dannelsesutvalget og lærerutdanningene

I min jobblogg har jeg skrevet et innlegg om Dannelsesutvalget og lærerutdanningene hvor jeg prøver å vise at dannelsesbegrepet er uhåndterlig uten nærmere presisering.

Men jeg gleder meg ihvertfall over at Dannelsesutvalgets dannelsesbegrep er ganske langt unna Janne Haaland Matlarys hjelpeløse dannelsesbegrep.

(Siden sist har jeg for øvrig oppdaget at Janne Haaland Matlary står på 2. plass på KrFs Oslo-liste. Med henne på tinget risikerer vi altså en dannelsesdiskusjon med vekt på at Bach er bedre enn Beatles og at Picasso utførte "håndverk av ypperste klasse". Men alt tyder vel på at KrF får kun ett mandat fra Oslo, og det attpåtil et utjevningsmandat.)

Jan Thomas' dansepartner - neppe kjempeviktig

"Hvorfor fikk ikke Jan Thomas mannlig dansepartner?" står det på forsida i Dagbladet i dag.

Jan Thomas skal visstnok delta i TV2-serien "Skal vi danse?", hvor han skal lære å danse av en kvinnelig danser og danse med henne i programmet.

Hvilket kjønn Jan Thomas' dansepartner har er ikke noen stor homopolitisk sak, for å si det mildt, men jeg synes det er et tegn på at verden går framover at spørsmålet stilles.

Da Esben Esther Pirelli Benestad deltok i "Skal vi danse?" ble de konservative kjønnsrollemønstrene i dansen avdekket på fascinerende vis. (Og det hjalp ikke at Esben Esther ikke var noen stor danser.) Det ville vært interessant å se om dommerne var mer åpne for nye inntrykk nå en stund senere.

Men uansett blir det nok til at jeg kun ser på "Skal vi danse?" når jeg har usedvanlig lite annet å gjøre...

Solberg mistenkeliggjør karaktersystemet

"Lærere som i dag får eksamen med knapp bestått skal i framtiden ikke slippes ut i skolen", sier Høyre-leder Erna Solberg ifølge VG.

Venstre er også tilhengere av bedre kvalifiserte lærere, og har blant annet gått i bresjen for et kompetanseløft for lærere i Oslo kommune. Jeg er opptatt av at lærere bør ha god kompetanse innen de fagene de underviser i, og slik er det ofte ikke i dag. Likevel stusser jeg kraftig på akkurat dette utspillet fra Høyre. Har Erna Solberg og Høyre grunnlag for å si at de lærerne som faktisk har gjennomgått utdanning i et fag og har bestått eksamen, i dag ikke er gode nok til å undervise i faget?

Jeg mener at hovedproblemet er at for eksempel naturfag i dag undervises av lærere som faktisk ikke har utdanning i naturfag - ikke at det undervises av lærere med svake ståkarakterer i naturfag. Forskjellen på å mangle faget helt og det å ha en svak ståkarakter i faget er himmelvid.

Personlig har jeg drøyt ti års erfaring med å sette karakterer på lærerstudenter, og jeg opplever ofte at jeg eller sensor stiller spørsmålet: "Ville du latt denne studenten undervise dine barn?" De som har fått bestått karakter i et kurs i lærerutdanningen har hatt to sensorer som har konkludert med ja på et slikt spørsmål, mens de som ikke har faget i det hele tatt, kan være helt blanke i faget. Jeg mener ikke at karakterpraksisen skal holdes unna enhver diskusjon, men mener at det er en avsporing å starte debatten der.

I tillegg har utspillet den effekten at det mistenkeliggjør de mange kvalifiserte lærerne vi har i skolen istedenfor å verdsette den kompetansen de har.

Menneskene på Grorud senter

I dag har jeg stått fire timer på stand for Grorud Venstre på Grorud senter, sammen med tre andre fra styret. Timene har gått med til å dele ut løpesedler og snakke med folk - og alt i alt er det ganske så hyggelig.

De aller fleste nikker bare, tar imot brosjyren og sier kanskje "Takk". En del smiler og rister på hodet. Så er det noen som sier noen ord mens de passerer, om at de har fått brosjyren før eller at de av ulike grunner ikke er interesserte. Og endelig er det en del som stopper for å veksle noen ord.

Interessant nok er det flere som stopper mest for å forklare hvorfor de ikke vil ha brosjyren. Som en sa: "Av og til blir jeg irritert og bjeffer noe sint mens jeg går forbi. Men så tenker jeg at det er da egentlig ikke sånn jeg er."

Men så blir det naturligvis også en del politiske samtaler. Om hva vi skal gjøre for å få integreringen bedre til eller om hvordan vi skal få arbeidsplasser i nord når vi ikke vil bruke kortsiktige, lettvinte løsninger som å bygge ut oljeindustri der.

Jeg er nok ganske diplomatisk av natur - spesielt ansikt til ansikt - og har i utgangspunktet lett for å si meg delvis enig med de som snakker, for så å si noe som nyanserer det. Dette er skummelt - når jeg representerer Venstre på stand må jeg være tydelig på hva Venstre står for. Hvis noen for eksempel sier at "Nå må det gjøres noe med skolen - lærerne er jo altfor dårlige!" kunne det vært fristende å si seg enig og fortelle om at Venstre har fått til et kompetanseløft for lærere i Oslo kommune, men for balansens skyld må jeg jo også si at lærerne vi har stort sett er veldig bra. Det er ikke lærernes skyld at Stortinget har designet lærerutdanningen og kompetansekravene slik at det er mange som må undervise fag de ikke har kompetanse i. For eksempel. Kanskje den jeg snakker med ville blitt mer glad om vi sa oss enige i elendighetsbeskrivelsen, men det blir ikke redelig.

Det var hyggelig å komme i gang med valgkampen - om en måneds tid vet vi resultatet.

Morsomme sitater 37

"Et hjul kjørte i grøften, foten hoppet fra bremsen til gassen, fòr over veien og havnet i et tre." (Fra skademelding)

"Før du kritiserer noen, skal du gå minst en kilometer i deres sko. Når du da kritiserer dem, er du over en kilometer unna, og de er uten sko." (Frieda Norris)

"Hvis dette er kaffe, så gi meg litt te. Hvis dette er te, så gi meg litt kaffe." (Abraham Lincoln)

Friday, August 14, 2009

Jeg vurderer Senterpartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Senterpartiet.

Klima
”Senterpartiet meiner at klimaendringane er den største utfordringa verda står overfor.” Sp vil ”at Noreg skal forplikte seg til karbonnøytralitet innan 2030”. Sp skriver mye om klima, men de er ikke så gode når det gjelder konkrete tiltak for perioden 2009-2013. Men heldigvis skriver Sp at de ikke vil ”opne for petroleumsutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) og på Møreblokkene”.

Klimascore: 19/25

Internasjonal solidaritet
Senterpartiet vil ”arbeide internasjonalt for at alle former for eksportstønad og dumping av matvarer skal stanse”, men vil samtidig at ”Noreg arbeider for å halde oppe importvernet på jordbruksvarer for å sikre matvareproduksjon til eige folk”. Sp vil ”på sikt auke bistanden til 1,5 prosent av BNI”, men sier ikke noe om hvilken sikt. Sp vil ”videreføre hovedlinjene i den nye utlendingsloven vedtatt i 2008”, men vil ”innføre et tilknytningskrav for familieetablering. Personer som ønsker å hente utenlandsk ektefelle må ha arbeidet eller tatt utdanning i minst fire år etter fylte 16 år.” Sp er mot norsk EU-medlemsskap.

Slik jeg leser Sps forslag om tilknytningskrav, innebærer det at en norsk statsborger som studerer i utlandet fra han er 18 til 22 og som forelsker seg på studiestedet, må vente i to år etter at han er kommet hjem igjen før den utenlandske ektefellen får komme til Norge. Det virker inhumant på meg.

Int. solidaritetsscore: 9/23

Holdninger til homofile
Sp skriver at ”Homofiles rettigheter har blitt styrket de siste åra og mye positivt har skjedd. Likevel er det viktig fortsatt å arbeide for økt aksept og bedre holdninger knyttet til homofili. Vold mot unge homofile på bakgrunn av legning er et stort problem og kan ikke aksepteres.” De har følgende tiltak: ”At kjønnsperspektiv og antidiskriminering skal være en viktig del av undervisningen i skolen”, ”Støtte tiltak og planer rettet mot å øke aksepten for homofile i lokalsamfunn” og ”Sikre økonomisk støtte til lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider mot diskriminering”. I forhold til de fleste andre partiene, er dette ganske konkret og god politikk.

Homopolitikkscore: 17/20

Skolepolitikk
Senterpartiet vil ”prioritere ressurser til økt lærertetthet framfor utvidet skoledag”, ”legge til rette for en mer praktisk orientert opplæring i ungdomsskolen for de som har gode praktiske ferdigheter”, vil gi lærere ”mulighet og plikt til kontinuerlig faglig utvikling” og ”ha krav om minst 4 i norsk, matematikk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningen”.

Her er det mye som det er mulig å være enig i. Det siste punktet er jeg litt usikker på når det gjelder alle tre fagene, men kanskje spesielt engelsk.

Skolepolitikkscore: 12/15


Grunnleggende ideologi

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har fått helt tak på hva som er Senterpartiets grunnleggende ideologi. De har heller ikke blitt tydeligere av å inngå i ulike regjeringer – i den siste perioden har de offentlige løsninger blitt foretrukket oftere enn i Bondevikregjeringene, for eksempel. Senterpartiet har en sterk skepsis til ”markedskreftene” som jeg mener lett bikker over i en for stor tro på offentlige løsninger (istedenfor sterkere kontroll med markedet).

Grunnleggende ideologiscore: 6/17

Totalscore: 63/100


Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %
2. Kristelig Folkeparti 63 %
2. Senterpartiet 63 %
4. Høyre 50 %
5. Fremskrittspartiet 27 %

Hva bør lærere, sykepleiere, journalister osv vite om homofili?

I dag har FHiOHL lagt ut en "pre-release" av versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene".

Ressurspakka er ment å være et verktøy for fagfolk ved Høgskolen i Oslo (og andre høyskoler og universiteter) som ønsker å inkludere homofili i sine utdanninger, men trenger noe å starte med. Det er jeg som har vært redaktør for den, og ført en del av den i pennen.

Vi vil svært gjerne ha innspill på innholdet i denne ressurspakka - se lenka ovenfor.

Endringer i mandatfordelingen i neste valg

Valgforsker Bernt Aardal har lagt ut en interessant artikkel på sin hjemmeside (av en eller annen grunn i pdf-format): ”Byfolk taper på valgordningen”.

Tittelen stemmer ikke helt med innholdet, for innholdet handler mest om at vi jo nå har fått et valgsystem hvor antall mandater de enkelte fylkene får vil endre seg over tid. For valget i 2013 er det folketallet (og arealet) 1.1.2012 som teller, og det vil føre til endringer. (For valgene i 2005 og 2009 var det innbyggertallene fra 1.1.2004 som var grunnlaget.) Aardal har regnet ut hvordan mandatfordelingen på fylkene ville ha blitt hvis innbyggertallene pr. 1.1.2009 var lagt til grunn, og funnet ut at Hedmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms ligger an til å miste ett mandat, mens Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland ligger an til å få et nytt mandat.

Men dette er bare automatiske justeringer som er lagt inn for at ikke systemet skal bli enda skjevere enn det er i dag. Den skjevheten som ligger i at distriktene er overrepresentert er en ønsket effekt i systemet, som Stortinget helt bevisst har lagt inn. (I dag er det under 7500 velgere bak hvert mandat i Finnmark og over 18000 velgere bak hvert mandat i Oslo og Vestfold.)

Thursday, August 13, 2009

Velfortjent presterefs - burde hetset kjøttetere isteden

Vårt Land og VG skriver om "Sogneprest får homorefs" i dag. Sogneprest Helge Hartberg i Sør-Aurdal i Oppland har brukt prekestolen sin til å komme med sine tanker om homofile og epidemologi. Det kunne han ha spart seg. Biskopen hans uttaler at "Umiddelbart tar jeg avstand fra det han sier. Det er jo ikke kirkens tanker og holdninger han gir uttrykk for, men sine personlige meninger."

"Siden vi vet at hiv og aids oppsto i det homofile miljøet, så kunne det altså vært unngått ved å følge bibelen", sier Hartberg til NRK. Det hadde vært morsomt å få vite hvilken nyere forskning om hvordan sykdommen oppsto som han har lest.

Jeg har ikke fasit, men ser at WikiAnswers har en annen teori: "The most commonly accepted theory of humans getting HIV from the above explained SIV is that of the 'hunter'. In this scenario, SIV was transferred to humans as a result of chimps being killed and eaten or their blood getting into cuts or wounds on the hunter. Normally the hunter's body would have fought off SIV, but on a few occasions it adapted itself within its new human host and become HIV-1. The fact that there were several different early strains of HIV, each with a slightly different genetic make-up (the most common of which was HIV-1) would support this theory: every time it passed from a chimpanzee to a man, it would have developed in a slightly different way within his body, and thus produced a slightly different strain."

I så fall må vel sognepresten omskrive prekenene sine, og hakke på kjøttetere istedenfor å hakke på homofile?