Tuesday, March 31, 2009

Venstres rusomsorgspolitikk - mer enn heroin

Grorud Venstre arrangerte et åpent møte på Steinbruddet i kveld. Ola Elvestuen, Venstres nestleder (og leder i Venstres programkomite) innledet om Venstres rusomsorgspolitikk, og etterpå var det åpent for spørsmål.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er noen ekspert på rusomsorg. Jeg tillater meg likevel å være stolt av at Venstre har så fremtredende politikere som tar rusomsorg så på alvor. Elvestuen la vekt på at man har et helhetlig perspektiv. Det forebyggende arbeidet må styrkes, det må opprettes et akuttmottak med tilstrekkelig kapasitet (etter modell av Stockholm), det må være et tilstrekkelig behandlingstilbud og det må være et ettervern. Men viktigst av alt: disse tingene må henge sammen - det må bli slutt på at man har en "pause" på flere måneder mellom avrusning og videre oppfølging, for eksempel. Elvestuen nevnte som et eksempel at folk som blir tatt i mot på Legevakta med overdose, sendes ut igjen uten at de får noen systematisk oppfølging, ut over en lapp som de selv skal gi til fastlegen sin.

Naturligvis ble heroinassistert behandling også et viktig tema på dette møtet. Elvestuen presiserte at dette ikke er noen hovedløsning på problemene i rusomsorgen, men at det vil være noen få som ikke lykkes med å bli rusfrie innen de andre tilbudene, og som vi likevel ikke må gi opp. Tall fra Frankfurt og Zurich tyder på at man kan få overdosedødsfallene dramatisk ned og livskvaliteten opp ved denne behandlingsformen. Disse tallene må man ta seriøst og se nærmere på.

Jeg har også sans for Elvestuens presisering når det gjelder kriminalitet: For Venstre vil det alltid være hensynet til den enkelte borger med rusproblemer som skal være avgjørende - det at kriminaliteten går ned ved heroinassistert behandling (både fordi den enkelte rusbruker ikke må gjøre straffbare handlinger for å få penger til stoff og fordi markedet for narkotikaen som organiserte kriminelle selger blir redusert) er ikke nok i seg selv. Hvis forsøk med heroinassistert behandling ikke skulle vise seg å gi gode resultater for den enkelte ligger det ingen prestisje i å opprettholde tilbudet.

Til slutt noen ord om Steinbruddet: det er blitt et veldig trivelig møtelokale og kafé (med ymse kulturtilbud) relativt sentralt plassert på Kalbakken (noen få minutters gange fra senteret). Jeg håper stedet klarer seg.

Film: The Ladykillers

Ikke så god som lista over skuespillere skulle tilsi, men morsom likevel... (Les mer.)

Sunday, March 29, 2009

Juryen er en rettssikkerhetsgaranti

Advokat Harald Stabell har et leserinnlegg i Aftenposten i dag hvor han argumenterer for å oppheve juryordningen. Bakgrunnen er at juryen ikke begrunner sine vedtak.

Den helt iøynefallende løsningen på dette er naturligvis at juryen begrunner sine vedtak, ikke at man fjerner juryordningen. Det er stadig overraskende at folk som argumenterer mot juryordningen ikke tar seg tid til å begrunne hvorfor ikke juryen kan lage begrunnelser.

Et helt grunnleggende poeng med juryordningen er at selve skyldspørsmålet skal avgjøres av "alminnelige mennesker", fordi det er en rettssikkerhetsfare hvis en bestemt gruppe mennesker (i dette tilfellet folk som er sosialisert inn i jusmiljøet gjennom fem års studier) skal få for stor makt over dette. En meddomsrett hvor jurister lett vil påvirke hva som oppfattes som relevant, er ikke bra nok.

(Dette har Venstre ment i 120 år, men det er et like godt standpunkt i dag...)

Saturday, March 28, 2009

Heterosjokk på tv

SeHer.no skriver om den danske utgaven av hetero-tv-serien Paradise Hotel, som visstnok overgår de fleste andre tv-serier i nærgående visning av hetero-sex.

TV-serien kan betraktes som en avslørende dokumentar om heterofiles holdninger til sex, idet flere av deltakerne har sex med flere av de andre deltakerne uten tanke på langvarige forhold. Og de kvinnelige deltakerne har sex med Mads etter tur - i løpet av to sesonger av serien har Susan, Julie og Theresa (forrige sesong) og Pernille og Maria (denne sesongen) hatt seg med ham. Man kan nesten lure på om han er tatt med denne sesongen først og fremst for å mette de kvinnelige heterofile deltakernes uhemmede sexbehov. (Les mer i Ekstra Bladet.)



(Andre innlegg jeg har hatt om de heterofile:
Heteroer er gale
De Heterofile er sexfikserte
Som oppvakte lesere vil se, er disse innleggene en utforskning av hva som skjer hvis man prøver å danne stereotypier om heterofile på basis av noen heterofiles oppførsel, på samme måte som det er vanlig å danne stereotypier om homofile basert på noen homofiles oppførsel. Les også om De Homofile AS.)

Film: The Departed

Gangsterfilm med pussig utgangspunkt som likevel blir god. (Les mer.)

Morsomme sitater 17

"Kunnskap er makt, heter det, men alle vet jo at det ikke er bra å ha for mye makt. Derfor anstrenger myndighetene seg hele tiden for å gjøre skolen litt dårligere." (Tage Danielsson)

"Jeg kjørte på en stillestående buss som kjørte i motsatt retning." (Fra skademelding)

"De gamle er eldst. Det er derfor de er så grå." (Nils-Fredrik Nielsen)

CaptionTube

Og nå har jeg også lagt inn undertekster til videoen i forrige post. Til det brukte jeg nettsiden CaptionTube.

Det er fascinerende hva man kan gjøre med en browser for tida, uten å måtte laste ned ting.

(Update: det må påpekes at YouTube automatisk tilbyr oversettelse av undertekstene til 42 språk. Ikke alle oversettelsene er like overbevisende, men kan sikkert være en støtte likevel. Siden det forsåvidt er første gang jeg har opplevd å bli oversatt til 42 språk, er det jo litt artig... Det hadde vært interessant om noen som kan for eksempel arabisk kunne se om oversettelsen er nær nok til å kunne brukes i norsk skole for de elevene som kan arabisk bedre enn de kan norsk.)

Screencasting

Inspirert blant annet av Tor Espen, en matematikklærer som har laget en del "screencasts" for sine elever (se dem på Vimeo), har jeg også begynt å pusle med det. Poenget er å kunne lage små videosnutter basert på ting du har på skjermen din og din egen tale - for eksempel til undervisning.

Tor Espen bruker det kommersielle programmet Camtasia, men det koster 300 dollar, så jeg tenkte jeg skulle prøve å finne noe billigere. Jeg valgte å prøve meg på ScreenToaster, et browserbasert system for å lage slike videoer.

Det programmet først og fremst kan gjøre er å "filme" det som skjer på skjermen din, og samtidig ta opp lyd fra en mikrofon. Du kan også legge på tale i etterkant. Så kan du laste filmen over i YouTube eller liknende etterpå.

Altså: svært begrenset med videoredigeringsmuligheter, kule lydeffekter, kryssklipping og så videre. Men begrensningene er også noe av det fine: strengt tatt er det ikke mulig å bruke særlig mye mer enn ti minutter på å lage en videosnutt på noen minutter. Man blir ikke fristet til å bruke resten av dagen på å finpusse. Så hvis du får et spørsmål på epost, blir dette et greit verktøy for å gi en forklaring der skrift alene ikke holder. (Og så kan du ta vare på svaret til neste gang, legge det inn i en wiki til glede for andre, og så videre.)

Her er et av mine første forsøk. Selve GeoGebra-arket har jeg laget tidligere, og det ligger i Geogebra wiki til fri avbenyttelse.



(Pass på å velge å se den i HD-modus.)
Lyden er ikke fantastisk og jeg kunne hatt fordel av å ha et manus, men som enkel forklaring fungerer det (tror jeg). Vannmerket "ScreenToaster" er naturligvis ganske skjemmende, men såpass får man tåle når det er gratis.

Komiteinnstillingen er klar...

Nå er komiteinnstillingen om lærerutdanningsmeldingen klar.

Jeg har skummet gjennom den, og finner ingen interessante avvik fra stortingsmeldinga. Naturligvis er det mange mindretallsinnspill, men flertallet er rørende enige med regjeringen.

Dermed er det bare å brette opp ermene for de som skal utarbeide felles struktur for grunnskolelærerutdanningen - det haster veldig, for nye studenter skal tas opp allerede høsten 2010. Og når strukturen er klar, skal nye rammeplaner og deretter nye fagplaner lages. Det blir nok å gjøre framover...

Friday, March 27, 2009

Nasjonalgalleriets bygning kan bli skadet av frost og kondens

Etter at Audun Eckhoff for en uke siden påpekte at Nasjonalgalleriets nåværende bygning ikke tåler fukt har det vært mange rare innlegg i avisene. Noen mente at siden bygningen har vært museum i over 150 år allerede, burde den vel kunne fortsette som det - altså var de helt uvillige til å ta inn over seg at kravene til oppbevaring av kunst kanskje kan ha blitt noe høyere på disse årene. Andre kommenterte at siden Louvre brukes til kunstutstillinger må også Nasjonalgalleriets bygning kunne det - altså var de uten interesse for reelle faglige vurderinger av de konkrete bygningene. Hvis det er på slikt synsete grunnlag avgjørelser skal tas, blir det ikke mye igjen av maleriene til slutt.

I dag kommer litt mer detaljer fram i Aftenposten. Aftenposten har fått tilgang til konsulentrapportene, og skriver: "Det ideelle klimaet i et kunstmuseum er 55 prosent luftfuktighet, temperatur på 17-18 grader og med så små variasjoner som mulig. (...) Dersom Nasjonalgalleriet ikke tilføres fukt, vil luftfuktigheten variere sterkt - fra 10-20 prosent på tørre vintre til 50-60 prosent om sommeren. (...) Vinterstid krever kunsten en voldsom stor tilførsel av fuktighet, som vil kunne kondensere i veggene og taket."

Sivilingeniør Erik Algaard i Multiconsult forteller dessuten det vi ante: Nasjonalgalleriet kan ikke "sammenliknes med gamle bygninger i Frankrike, England eller Danmark, på grunn av landenes fuktige og milde vintre - i kontrast med Skandinavias kalde vintre, som gir veldig tørt inneklima ved oppvarming".

Kan vi håpe at dette setter punktum for kunnskapsløse sammenlikninger med museer annensteds? Hvis ikke vil jeg gjerne peke på Gauguin-museet på Tahiti, som er basert på at man til en stor grad spaserer utendørs mellom små "paviljonger". Fungerer det på Tahiti må det vel kunne fungere i Oslo også?

(PS: Trond Giske har nå lovet Stortinget å gi en orientering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Da kommer forhåpentligvis så mange fakta på bordet at debatten kan avsluttes.)

Thursday, March 26, 2009

Digitale utfordringer i lærerutdanningene

I går var jeg på en konferanse i regi av Norgesuniversitetet om digitale utfordringer i lærerutdanningene.

Det var en interessant dag. Først presenterte Hanna Marit Jahr stortingsmeldingen om lærerutdanninger. Den ferdigbehandles i Stortinget 2. april. Det står lite om IKT i stortingsmeldingen, på samme måte som det står lite om homofili, lite om svømmeopplæring og lite om algebra - det er en generell stortingsmelding, mens det er rammeplanene og senere institusjonenes fagplaner som kommer til å bestemme hva som faktisk vil bli innholdet.

Jahr var forbilledlig klar på at det nye faget "pedagogikk og elevkunnskap" ikke skal undervises av pedagogikkfolk alene - faget må bli til i et samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Her skal jo for eksempel metodisk kompetanse inn, og da må jo de enkelte fagene bidra.

Etter lunsj la Norgesuniversitetet fram sin IKT-monitor. Det var mange tall, basert på en undersøkelse blant studenter, fagansatte og ledere. Selve rapporten vil komme medio juni. Tallene var ikke direkte oppmuntrende, men heller ikke overraskende. Det er stort sprik i IKT-bruk i lærerutdanningene, og det skal bli spennende å se om dette først og fremst er et sprik innad på institusjonene eller om det er mellom institusjonene. Ved HiO pleier vi jo å tenke at vi har kommet ganske langt.

Mange allmennlærerstudenter uttrykte at de jobber med PC mindre enn en time i uka i snitt i selve undervisningssituasjonen. Dette overrasker meg ikke - jeg ser det som naturlig at det meste av IKT-arbeidet foregår utenfor undervisningskonteksten.

Hans Jørgen Brucker og jeg hadde et innlegg i en parallellsesjon om HiOs integrering av IKT, med spesielt blikk på ledelsesperspektivet. Odd Eriksen holdt et innlegg om Høgskolen i Østfolds integrering av IKT, basert blant annet på bærbare PCer.

På slutten av dagen ble to prosjekter presentert - et doktorgradsprosjekt og det store utviklingsprosjektet "Lærende Nettverk".

Min konklusjon på dagen er vel ikke overraskende: utvikling i IKT-bruk skjer først og fremst når fagfolk selv opplever at konkrete IKT-løsninger gir forbedret læringsutbytte eller lettelser i arbeidssituasjonen, og at dette er en utvikling som ikke går skrekkelig fort, men som heller ikke er reverserbar.

Pinlig fra Huitfeldt

VG skriver at fordelingsutvalget for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner "refser Huitfeldt for homo-vedtak".

Dette er en pinlig sak for Huitfeldt og statssekretær Kjell Erik Øie. Man har altså en støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjoner (som ikke må forveksles med støtteordninger for religiøse organisasjoner), hvor regelverket sier at man ikke gir støtte til diskriminerende organisasjoner. Dette er ganske opplagt - siden formålet er å ha barne- og ungdomsorganisasjoner styrt av barn og unge selv og som gir barn og unge et godt tilbud, må man sikre at alle barn og unge får tilgang til disse.

Så søker altså likevel diskriminerende organisasjoner, de får avslag, og så lar ministeren seg presse til å gi støtte likevel.

Argumentene i saken har vært pussige. Mange har argumentert med trosfrihet. Det argumentet holder ikke. Det er full trosfrihet i Norge, og alle tros- og livssynssamfunn får pengestøtte fra staten. Det er derimot ingen rettighet å få støtte fra alle mulige støtteordninger uavhengig av formålet. En støtteordning som skal bidra til en flora av demokratiske og ikke-diskriminerende organisasjoner kan ikke gi støtte til udemokratiske eller diskriminerende organisasjoner.

Wednesday, March 25, 2009

Film: Braveheart

Regissøren elsker denne skuespilleren... Men slett ikke verst likevel. (Les mer.)

Ja til felles nybygg på Vestbanen!

I det siste er det mange som har ivret for å beholde Nasjonalgalleriets samlinger i den gamle bygningen de er i nå. Jeg mener det vil være et dårlig grep. Bygningen er for liten og rapporter tilsier at den på lang sikt er uegnet for de største kunstskattene.

I dag rykker gledelig nok tolv personer fra Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO ut i Aftenposten og markerer dette synspunktet: "En slik løsning vil ikke bare kreve en teknisk opprustning av Nasjonalgalleriet, men også en utvidelse av arealene." De foreslår istedet å beholde Nasjonalgalleriets bygning som et visningssted, som et supplement til det nye museet på Vestbanen.

Hvis denne "pose og sekk"-varianten blir vedtatt, puster jeg lettet ut. Altså: et nytt, flott hjem for Nasjonalmuseet på Vestbanen, hvor blant annet de viktigste verkene fra Nasjonalmuseet kan vises fram på skikkelig måte, og en bevart Nasjonalgalleribygning som et supplement.

Tuesday, March 24, 2009

Vranglære på skolenettside

Dagbladet skriver om Moltemyr skole, som har hatt en artikkel på sin nettside som blant annet inneholder følgende påstand: "The big bang kan ingen bevise, men dette er en fantasi eller en teori som en del forskere har fordi de ser at materien beveger seg ut fra et sentrum". Artikkelen er skrevet av en av skolens lærere, men er heldigvis nå fjernet av skoleledelsen.

Dette er et krevende farvann. Naturligvis er det viktig at elevene etter hvert lærer at vitenskapen aldri kan framskaffe absolutte sannheter, men at man kan framskaffe teorier som motstår motargumenter og motbevis. Det denne læreren gjør er imidlertid å blande sammen "teori" med "fantasi", og da blir det veldig ugreit.

Det virker også som at læreren selv ikke helt har forstått hvordan vitenskapen fungerer når han forsvarer seg med at "Det er viktig at elevene får et forhold til hva som er teori og hva som er vitenskaplig fakta." Alle "vitenskaplige fakta" er teorier. Noen av teoriene har holdt seg i hundrevis av år og er akseptert av "alle", men de blir ikke fakta av den grunn.

Det er godt at vi har en kritisk presse - det er nyttig også på dette området. Og for øvrig skulle jeg ønske at flere lærere hadde fordypning i naturfag.

Monday, March 23, 2009

Kvinnelige overgripere og snille menn

Strålende kronikk i Bergens Tidende i dag: De uhørte fortellingene om sex av Rannveig Svendby.

Det er alltid nyttig for hjernen å tenke over perspektiver som den ikke så ofte har tenkt over, så her har de fleste noe å lære.

Se også: Over 120.000 menn kan ha blitt seksuelt misbrukt.

Sunday, March 22, 2009

Film: Povest plamennykh let

Interessant å se en propagandafilm fra Sovjettida. (Les mer.)

Saturday, March 21, 2009

Groruddalen - en getto?

Per Sandberg, Frps nestleder, har uttalt at Søndre Nordstrand og Groruddalen i Oslo, samt Fjell i Drammen, er eksempler på bydeler i Norge som opplever en gettoisering (ifølge VG).

FrP pleier jo å bruke omtrentligheter i slike sammenhenger, og det blir naturligvis vanskelig for dem når aviser er oppegående nok til å spørre Frps egne lokalpolitikere om beskrivelsen stemmer.

Nestleder i bydelsutvalget i Stovner bydel, Frps Lorang H. Jensen, sier til Akers Avis at Groruddalen slett ikke er noen getto.

Samtidig prøver han å avdramatisere ordet getto: "For meg betyr ordet getto at det er en oppsamling med mennesker med samme bakgrunn i ett bestemt område." Vel, denne definisjonen skulle tilsi at Groruddalen (som alle andre områder i Norge) var en getto helt fram til 50- og 60-tallet, mens det er blitt mindre og mindre getto etter det. Imidlertid er ordboksdefinisjonen langt mindre ufarlig enn dette: "bydel der en særskilt befolkningsgruppe lever, mer el. mindre isolert, ofte i fattige kår, slumområde" (Bokmålsordboka.)

Groruddalen er ingen getto. Etter Frps definisjon er Groruddalen mindre gettoaktig enn de fleste andre steder i Norge. Det samme gjelder etter ordboksdefinisjonen - Groruddalen er blant de mest mangfoldige områder i Norge, med langt flere befolkningsgrupper enn andre steder. Frp er altså på viddene. Som vanlig.

Morsomme sitater 16

"Flere unnskyldninger er alltid mindre overbevisende enn en." (Aldous Huxley)

"Jeg synes homofile ekteskap bør være mellom en mann og en kvinne" (Arnold Schwartzenegger)

"For mye fotball på TV?? Jeg sier som Sølve Grotmol: Det er for mange bøker på biblioteket også." (Arne Scheie)

Kvinnelige forfattere?

Brit Bildøen har vært i Østlandssendingen for en stund siden og snakket ut fra premisset "Hvorfor blir ikke bøker av forfatterkvinner nominert til priser? Hvorfor leser ofte ikke menn skjønnlitteratur av kvinner mens kvinner oftere leser skjønnliteratur skrevet av menn?"

Om premisset stemmer vet jeg forsåvidt ikke, men det er nærliggende å gå inn i egne lesevaner og sjekke der, for å se om jeg selv har et skjevt utvalg. Av de siste 20 bøkene jeg har lest, er det tre kvinnelige forfattere (J. K. Rowling, Kari Breirem og Guro Sibeko) og tretten mannlige forfattere. Tre av bøkene er skrevet av kvinner, mens 17 er skrevet av menn. Sju av bøkene har kvinnelig hovedperson, åtte har mannlig hovedperson, mens fem har både/og eller ingen av delene.

Uten at jeg vil love forbedring, kan jeg ihvertfall si at dette er noe jeg ikke har tenkt mye over tidligere, og at det muligens vil bli noe jeg tenker over i framtida...

Sandberg innfrir...

I går skrev jeg i bloggen at "Jeg var forresten spent på hvor lenge Lotte Sandberg ville være positiv til Nasjonalmuseets nye direktør, etter kampanjeliknende tilstander mot de to foregående. Jeg tipper at Eckhoffs påpekninger i dag faller i så dårlig jord at det snart kommer saftige angrep på ham på kommentatorplass også."

I dag innfrir Sandberg forutsigbart på kommentarplass. Hun mener at Eckhoffs kommentarer kommer som resultat av at han er "pålagt å mene det samme som departementet" og at han kan "knapt regne med å bli tatt på alvor". Han stiller ifølge Sandberg "våsete krav". Og hun bruker velkjent stråmannagitasjon når hun bruker uttrykket "den farlige kompostbingen Nasjonalgalleriet" om Eckhoffs syn på museet.

Sandberg kan vanskelig tas på alvor. Det hun bedriver er ren kampanje. Det er underlig at Aftenposten velger å være så ensidig på kommentarplass.

Friday, March 20, 2009

- Kirken må snakke mer om sex

"Kirken må snakke mer om sex", sier Espen Ottosen til Vårt Land. Han innser at kirken har snakket mye om homofili og lite om heterofil umoral.

Fint om det blir litt balanse der. Vi andre trenger ikke snakke så mye om sex. Bare gjøre det.

Nytt bygg til Nasjonalgalleriets samlinger

"Ubrukelig som galleri" er overskriften på en artikkel i Aftenposten i dag. Det er ingen ringere enn Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff som påpeker at Nasjonalgalleriets bygning ikke tåler fukt og at Statsbygg har konkludert med at det ikke er mulig å sette bygningene i god nok stand. (Kunsten, derimot, krever høy luftfuktighet for ikke å krakelere.)

I det siste har mange arkitekter (og allestedsnegative Lotte Sandberg) argumentert for at Nasjonalgalleriets samlinger bør forbli sammenpresset inne i den gamle Nasjonalgalleribygningen. I arkitektenes argumentasjon har hensynet til bygningen stått i fokus - den er bygget som kunstmuseum og bør forbli et kunstmuseum.

Her må prioriteringene være klare. Kunsten som i dag er i Nasjonalgalleriet er noe av det fineste Norge eier. Da snakker jeg spesielt om Munchsamlingen, kunst av internasjonale mestere og "norsk nasjonalkunst" (Tiedemann og Gude, Sohlberg, IC Dahl osv.) Hvis vi må velge mellom å gi disse kunstverkene gode forhold eller å bruke dem som staffasje for å vise fram bygningen slik den var tenkt, går jeg for alternativ 1.

Så må vi gjerne bevare Nasjonalgalleribygningen som et kunstutstillingslokale, gjerne for midlertidige utstillinger - vel og merke for kunst som tåler litt tørr luft over en kort periode. Det er nok rikelig med unge kunstnere som gjerne ville ha lånt en sal i Nasjonalgalleriet i noen uker.

Jeg var forresten spent på hvor lenge Lotte Sandberg ville være positiv til Nasjonalmuseets nye direktør, etter kampanjeliknende tilstander mot de to foregående. Jeg tipper at Eckhoffs påpekninger i dag faller i så dårlig jord at det snart kommer saftige angrep på ham på kommentatorplass også.

Aftenposten triller terning...

I spalten "Nytt på DVD" skriver Aftenposten i dag om Brødrene Løvehjerte: "Denne nydelige filmatiseringen av Astrid Lindgrens klassiker om de tapre brødrene Karl og Jonathan Løve, som etter sin død havner i Nangijala og må kjempe mot den onde ridderen Tengil, tåler absolutt gjensyn. En perfekt film for familien å se sammen, og snakke om den etterpå." Terningkast: 3

Nydelig og perfekt, altså, men ikke nydelig og perfekt nok til å være over middels god...

Thursday, March 19, 2009

Film: Max Manus

En god film, selv om den naturligvis ikke er særlig spennende. (Les mer.)

Kjønnsstereotypt fra Kunnskapsdepartementet

I går blogget jeg om den nye rekrutteringskampanjen Har du det i deg?

Flere i min omgangskrets har kommentert at kampanjen er veldig kjønnsstereotyp. I testen på nett spør en gutt om hvorfor det heter “pi”, ei jente spør om å få gå på do, en gutt stiller et miljøspørsmål, noen jenter stiller et tullespørsmål om kyssing og en gutt spør om hva adjektiv er. Til slutt er det riktignok også en gutt som bruker mobiltelefon, men han sier i det minste pent unnskyld. I videofilmen som skal kjøres på tv er det en gutt som har alle svarene.

Det er litt pussig at det er guttene som er faglige og jentene som er ufaglige. Ja, jeg vet at dette bare er 6-7 situasjoner, men selv der kunne det vel vært mulig å presse inn ei intelligent jente?

Wednesday, March 18, 2009

Har du det i deg?

Ministrene Solhjell og Aasland var på min arbeidsplass (Høgskolen i Oslo) i dag og presenterte den nye rekrutteringskampanjen for lærerutdanningen - GNIST. Sentralt i kampanjen står nettstedet hardudetideg.no (Har du det i deg?) Der kan man teste sine egne vikarlærerferdigheter, blant annet.

Solhjell prøvde seg på testen foran pressen og publikum i dag, og visste heldigvis at Pi ikke er matematikkguden. Dessverre (eller heldigvis - alt etter resultat) låste programmet seg før han fikk tilbakemelding på prestasjonene...

Det er et fint tiltak at regjeringen prøver å få til en oppvurdering av læreryrket. Som Solhjell viste til, viser undersøkelser at folk i snitt er mye mer fornøyd med de lærerne de kjenner enn med "lærere" som sådan. Det er på samme måte som at nordmenn tror sykehusene er elendige men samtidig er godt fornøyd med egen behandling der, og at mange har negative holdninger til homofile, men synes de homofile de kjenner er hyggelige folk...

Så får vi se om oppvurderingen av lærere varer helt fram til neste lønnsoppgjør...

Monday, March 16, 2009

Film: Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull

Parodisk, og glimter bare sjelden til. (Les mer.)

Sannsynlighetsproblematikk i Alta

I Alta er det få ting som vekker så stort engasjement som laksekorttrekningen. Alle som selv er fiskere er naturligvis påmeldt, men også de aller fleste som kjenner noen som er fiskere - her gjelder det nemlig å skaffe seg flest mulig lodd i trekningen, og dermed størst sjanse til å få de beste bitene av elva og de beste datoene.

I år har Altaposten gått gjennom lista med de 300 først uttrukne, og aner ugler i mosen. Av disse er det 16 "par" - i betydningen at det er 16 adresser som går igjen to ganger blant de 300.

På basis av dette har Altaposten fått SSB til å regne ut sannsynligheten for at dette skulle skje, gitt at det for eksempel er 1500 par med i trekningen. Da er det "bare 2,6 prosent sjanse for at 16 par skal kunne trekkes ut blant de 300 fremste", sier Magnar Lillegård ved seksjon for statistiske metoder og standarder hos SSB.

Så langt, så vel. Lillegård understreker også at det i dette tilfellet ikke er snakk om "par", for det er ofte flere enn to personer fra samme adresse som er med i trekningen. Men så skriver Altaposten at "Lillegård mener det statistisk sett er tett på umulig å oppnå så mange fra samme adresse blant de 300 første."

Her er Lillegård - eller mer sannsynlig Altapostens tolkning av hva Lillegård har sagt - på jordet. For det første er 2,6% ikke så lav sannsynlighet - den tilsier for eksempel at det vil skje i gjennomsnitt hvert 40. år. (I tillegg har man altså det med hvordan man skal definere et "par".) Man skal dessuten være veldig forsiktig med å bruke uttrykket "tett på umulig" om en hendelse når man regner ut sannsynligheter i ettertid - for det vil alltid være når noe "unormalt" skjer at man begynner å regne på det. Tenk på alle de andre resultatene som også er "tett på umulig" men som ikke skjedde, for eksempel at alle de fem første har fornavn på A. Det er så mange resultater som er "tett på umulig" at det vil være rart om ikke noen av dem skjer en gang i blant.

Til slutt: denne artikkelen er et godt eksempel på manglende samsvar mellom overskrift og innhold. Overskriften er "Sluker ikke trekninga", mens ekspertens konklusjon er slik: "Lillegård fra SSB gjør det klart at det ikke entydig kan konkluderes med at det er noe feil med trekningssystemet."

(Som en anekdote: jeg var en gang på kino i Alta under laksetrekningen - jeg så en ny film av Woody Allen. Når jeg sier "jeg så" er det helt presist - det var kun meg i salen. Når filmen såvidt var i gang, ropte kinomaskinisten til meg: "Er lyden passe?")

Lomheim om homofile

Ifølge Vårt Land mener Språkrådets direktør Sylfest Lomheim at aviser bør skjerpe seg når det gjelder omtale av homofili. Han reagerer på at avisene skriver om organisasjoner som "ikke vil ha homofile ledere". "Men begrunnelsen er ikke at vedkommende er homofil, men at han fremmer synspunkter som strider mot det menigheten mener er Bibelens syn på homofilt samliv, nemlig nei til det," skriver Vårt Land. "Å være homofil er én ting, å være homofil i partnerskap noe annet. Vi må vente at avisene her er presise i det de skriver", avslutter Lomheim.

Her er det grunn til å etterlyse mer presisjon. For det første - å gifte seg er en ting, å "fremme synspunkter" er noe annet. I de aktuelle tilfellene er det ekteskapet/partnerskapet i seg selv som er saken, ikke hvilke synspunkter de har fremmet - eller?

For det andre virker det som at Lomheim (eller journalisten) blander sammen samboerskap, partnerskap og ekteskap i en salig blanding. (Og hvis man først skal tolke Bibelen bokstavelig, så er det vel homosex som omtales der, ikke det å bo sammen?)

For det tredje er det helt uklart i artikkelen om det er Lomheim selv som har tatt initiativ til å rykke ut i denne saken. I så fall er det overraskende, Lomheim kan da umulig mene at unøyaktigheten i dette tilfellet er det mest graverende eksemplet på manglende presisjon i norsk presse for tida?

Sunday, March 15, 2009

Jeg er "fysisk aktiv"!

En artikkel i VG gir meg en unnskyldning til å kalle meg "fysisk aktiv". Den gir følgende oversikt over ulike grupper menneskers gå-vaner:
- Jegere og samlere i steinalderen: Ca 25 000 skritt per dag.
- Fysisk aktive moderne mennesker: Ca 10 000 skritt per dag.
- Inaktive moderne mennesker: Ca 1000-2500 skritt per dag.

Igjen ser jeg hvor gunstig det er å bo der jeg bor - bare med å gå hjemmefra til t-banen (6 min) og fra t-banen til jobben (10 min) og samme vei tilbake, har jeg gått mer enn "inaktive moderne mennesker" går på hele dagen. De fleste dagene kommer jeg opp i 10.000 skritt - jeg skal jo ikke alltid rett på t-banen. (Og siden jeg nettopp har begynt å svømme en gang i uka og trene styrke en gang i uka, blir dette helt ok...)

Jeg - fysisk aktiv? Artig tanke.

Saturday, March 14, 2009

Morsomme sitater 15

"Min teori når det gjelder husarbeid er at hvis det ikke formerer seg, lukter, tar fyr eller sperrer for kjøleskapsdøra, så bare la det være." (Erna Bombeck)

"Jeg kolliderte med et tre som stod stille." (Fra skademelding)

"Min kone er min beste kritiker. Derfor vil jeg skilles." (Nils-Fredrik Nielsen)

Munch/Stenersen og Deichman

Jeg har vært nede i Kunsthallen og sett på konkurransebidragene til arkitektkonkurransene for nytt Munchmuseum (inkludert Stenersenmuseet) og nytt hovedbibliotek for Deichman. Det var masse folk, så jeg fikk ikke ro til å finne meg noen favoritter, men jeg fikk ihvertfall litt klarere for meg hva jeg ville legge vekt på hvis jeg kunne velge.

Jeg er jo på kort tid blitt veldig glad i den nye operaen. Noe av det som er flott med operaen er at du kan stå på taket og se utover fjorden. Du kan også se Ekebergåsen og inn mot byen. Derfor synes jeg det er håpløst med forslag som kommer i veien for utsikten mellom operaen og fjorden, slik noen av forslagene til nytt Munch/Stenersenmuseum gjør.

Jeg fortapte meg også litt i metaforer. Operaen er et smykke. Da er det ikke sikkert at de nye bygningene ved siden av operaen skal ta mål av seg til å bli nye smykker. Kanskje de heller skal bli som klær - naturligvis funksjonelle og vakre - og så bør de stå til smykket.

Når det gjelder nye Deichman ble jeg veldig opptatt av siktlinjer. Spesielt mener jeg det er fint om du, når du kommer nederst i Karl Johan kan se ned på operaen. Vi bør ikke få et hovedbibliotek som står som en mur mellom "sentrum" og operaen. Noen av forslagene hadde bygninger som helt tydelig "smøg seg langs" disse siktlinjene og på plansjene gjorde et poeng av at sikten fra Karl Johan og operaen ble beholdt.

Samtidig skal Dronning Eufemias gate skal bli levende, det blir et viktig premiss for hvordan Deichman bør se ut.

Jeg skal prøve å få tatt meg en tur på utstillingen en dag det kanskje er litt færre folk der, men dessuten ligger jo mye info ute hos HAV Eiendom.

SNL har vært ubalansert i 14 år

I Aftenposten i dag kritiserer professor Svein Sjøberg Store Norske Leksikon for uvitenskapelige artikler om alternativ medisin. Hovedredaktør Petter Henriksen sier seg delvis enig i kritikken, men sier at "Stoffet som nå kritiseres, har fått stå i fred i 14 år uten at noen har kommentert det, og etter 14 dager på nett er debatten i full gang. Det er bra og viktig. Jeg har stor respekt for kravet til etterprøvbarhet som Sjøberg målbærer. Jeg er enig i at motforestillinger bør vies mer plass, og vi har faktisk allerede lagt til et avsnitt som gjør rede for dette." Han legger til at man nå har tilbudt jobben som fagansvarlige for temaet til et annet miljø.

Dette sier ganske mye om hvor sårbar modellen med papirleksika har vært. Store Norske Leksikon har tilsynelatende vært ubalansert i 14 år, uten at det har blitt rettet opp - sannsynligvis delvis fordi folk forstår at det skal veldig mye til før et forlag sender ut korrigeringer til sitt eget papirleksikon. På nett er alt annerledes. Tilliten til det som skrives i et nettleksikon er på et noe mer realistisk nivå, samtidig til at tilliten til at det er mulig å få endret feil er stor (og med god grunn).

Vi vet ingenting om hvor mange som gjennom årene har vært rammet av dette - hvor mange som har fått et urimelig positivt syn på alternativ medisin på grunn av SNLs artikler. Bakgrunnen for Svein Sjøbergs kritikk er at Dagbladet har brukt SNL som kilde. De må skjerpe seg. Skal de først bruke et leksikon som kilde i en seriøs sak, bør de i det minste bruke Wikipedia... Wikipedia er nemlig (blant annet) mye bedre på kildehenvisninger, jf Dagbladets egen test.

Friday, March 13, 2009

I shortsen, men ikke i ballene...

Dagbladet bringer nytt fra fotball-teknologiens verden: "Spiller med brikke under shortsen".

"I årets tre første kamper på Lerkendal vil RBK og bortelagene spille med en radiosender i eller under shortsen til hver spiller." Men beroligende nok: "Foreløpig er det ingen brikker i ballene"...

Film: The Apartment

Gode navn står bak filmen, men den kunne med fordel vært kuttet en halvtime... (Les mer.)

Thursday, March 12, 2009

Fortsatt stolt og homo

I Dagbladet skriver Tone Hellesund et innlegg under tittelen "De heterofiles «toleranse»". Det er interessant. Det er også et innlegg fra den ene siden i en debatt som vi nok ikke blir ferdig med på lenge.

Hellesund skriver om "den moderne identitetsfortellingen om homoseksualitet" og at "den rådende identitetsfortellingen fokuserer på heteroseksualitet og homoseksualitet som diamentrale motsetninger, på kategorier som er gjensidig utelukkende og som lett kan skilles fra hverandre. Den fokuserer på at seksualitet og særlig homoseksualitet er en essensiell sannhet om en person og den viktigste sannheten om en person."

Jeg tror jeg må bruke meg selv som case i dette innlegget for å se hvordan det hun skriver passer med min virkelighet. Jeg kjenner meg igjen i deler av dette, for for meg er homoseksualitet en veldig viktig del av min identitet. Dette er ikke fordi seksualitet i seg selv er avgjørende viktig, men fordi det er blitt gjort avgjørende viktig av samfunnet rundt meg. At jeg ikke snakket med noen om hvem jeg forelsket meg i før jeg var cirka 25, er en konsekvens av hvordan samfunnet var (og delvis er). Identiteten bygger man gjennom livet, og erfaringene i ungdommen var viktige for oppbyggingen av min identitet. Så for meg er det ikke seksualitet i seg selv, men erfaringene med min seksuelle legning/orienterings møte med samfunnet som var identitetsbyggende.

For meg er altså ikke min seksuelle legning "den viktigste sannheten" om meg, men historien om hvordan den seksuelle legningen har påvirket mitt liv er en viktig del av sannheten.

Dette anerkjenner også Hellesund i sitt innlegg. Hun skriver imidlertid at "Unge personer må få møte fortellinger om at det finnes gode muligheter for kjærlighet, liv og livsutfoldelse uavhengig av hvilket kjønn de orienterer seg mot. De må også få møte fortellinger der nettopp hvilket kjønn en orienterer seg mot, blir fremstilt som en saksopplysning, ikke som en sannhet og som grunnlag for fundamental forskjell." Dette er jeg naturligvis helt enig i, det har vært en viktig del av homobevegelsens innretning i mange år, og det er i ferd med å trenge inn selv i lærebøkene i grunnskolen.

Det er imidlertid et avsnitt som får meg til å falle helt av. Hun skriver: "Når vi snakker om «stolt og homo» holder vi også fast i skammen. Det er skammen som gir stoltheten mening." Dette er en feilslutning. Når jeg er "stolt og homo" er det ikke en appell, det er et faktum. Jeg er faktisk stolt av å ha stått oppreist gjennom det trykket samfunnet har hatt og komme ut på den andre siden. Det er ikke skammen som gir stoltheten mening, men en erkjennelse av at det krever en viss styrke å gå inn i kampen mot samfunnets heteronormativitet. (Det er en feilslutning at en bevissthet om at samfunnet har hatt negative holdninger til homofili nødvendigvis gir egen skam.)

Hellesund har mange gode poenger og mye av det hun tar til orde for finner man godt representert i homodebatten. Imidlertid må man ha stor respekt for at den enkeltes livshistorie påvirker hvordan man snakker om seg selv. Å gå helt bort fra "heterofili" og "homofili" som begreper blir for enkelt - det er nok fortsatt mange som finner styrke nettopp i å finne denne kategorien. Her, som på de fleste områder, er mangfold bedre enn enfold. Et rikt utvalg begreper er bedre enn å bannlyse noen.

(Men jeg prøver å slutte å bruke "toleranse"-begrepet. Som mange andre også har påpekt: når var siste gang du tok det som et kompliment at noen "tolererte" deg?)

Homofili i lærerutdanningen (og meg i Blikk)

Blikk på nett har i dag et lite intervju med meg om den nye lærerutdanningen.

Det er alltid interessant å bli intervjuet og så å se hva som kommer på trykk. Det mest sentrale poenget jeg ville ha fram var at det nå er rammeplanene det gjelder å få på plass. Hva som står i stortingsmeldingen er forsåvidt viktig for den videre prosessen, men det er rammeplanene som institusjonene virkelig finleser når de skal lage sine lokale fagplaner. Derfor er det så viktig at kunnskap om homofili blir helt konkret med i målene i rammeplanen for pedagogikk og elevkunnskap - og naturligvis i andre relevante rammeplaner. Det poenget synes jeg kommer fram i intervjuet.

Noen "unøyaktigheter" må man regne med. Blikk skriver for eksempel at "Lektoren, som jobber på Høgskolen i Oslo (HiO), er i dag den eneste som tilbyr lærerstudenter separat undervisning om homofili." Jeg vet ikke om dette er riktig (påstanden er basert på en ringerunde Blikk har gjort til lærerutdanningsinstitusjonene). Det som ihvertfall er et faktum er at en del andre lærerutdannere enn meg berører homofili i sin undervisning. Hovedproblemet er ikke at ingen tar i stoffet, men at det blir personavhengig og ikke satt i system. Det må rammeplanene gjøre noe med.

Wednesday, March 11, 2009

Vegre-Venstre?

Aftenposten skriver om Venstres EU-debatt på lederplass i dag: "Landsstyret tør ikke ta et standpunkt partiet nå er modent for - av frykt for negative reaksjoner fra velgerne. Med sitt "ikke-argumenterende nei" fremstår Venstre nesten like konturløse som Frp i EU-saken. Det er skuffende."

Synspunktene fra Aftenposten er vel ikke overraskende. Selv om det har en kostnad å ta et standpunkt, har det alltid også en kostnad å være utydelig. Landsstyret foreslår at Venstre ikke skal ha noen særlige meninger om EU, og det tolkes som at Venstre ikke tør. Det kler Venstre dårlig.

Personlig foretrekker jeg nok at Venstre tar et standpunkt og begrunner det, selv dersom det nok en gang skulle ende på et nei-standpunkt. Velgerne vil nok gjennomskue det hvis Venstre later som at EU er en ikke-sak...

Tuesday, March 10, 2009

Film: Thank you for smoking

Moderat morsom, men sparker inn åpne dører. (Les mer.)

Første samiske homsekortfilm

I undervisningen snakker jeg av og til om "minoritet i annen potens". Da bruker jeg ofte homofile samer som eksempel. Homofile samer er en minoritet i hverdagen i de samiske områdene, fordi de er homofile. Siden det ikke finnes noe særlig av treffsteder for homofile i de samiske områdene, må de oppsøke "norske" homofile møteplasser for å oppleve for en stakket stund å ikke være en seksuell minoritet. Men da er de fortsatt en minoritet - som samer blant nordmenn. De kan altså oppleve fordommer som homofile i det samiske samfunnet og fordommer som samer i det norske samfunnet. Tilsvarende kan homofile etniske minoriteter oppleve.

Nå skriver Dagbladet at den første samiske kortfilmen om homofili har kommet. Den heter "The spiritual kiss - Vuoinnalas cummá" og er laget av Gjert Rognli.

Fint! Håper det kommer mange flere. Det gjenstår mye arbeid før det oppleves helt greit å vokse opp som homofil same i Finnmark.

Monday, March 09, 2009

Sier Venstre nei til EU?

VG skriver om EU-vedtaket på landsstyremøtet i Venstre i helga. Vedtaket innebærer at landsstyret vil anbefale landsmøtet å holde fast ved partiets nei-standpunkt.

Det er forsåvidt ingen stor dramatikk i dette - det er en helt vanlig demokratisk prosess at landsstyret innstiller til landsmøtet. Landsmøtet kan naturligvis likevel komme fram til at EU-medlemsskap vil være det beste.

Likevel er det jo litt trist at man bruker det at EU-spørsmålet "ikke er aktuelt nå" som unnskyldning til å ikke ta debatten. Det er ikke Venstre som avgjør alene om saken plutselig blir aktuell i løpet av de neste fire årene. Og uansett bør det nettopp være Venstre som tar debatten - for å få fram argumentene knyttet til klimakrisen, for eksempel. Stiller Venstre seg utenfor debatten, kan den bli flatere.

(Og for de som ikke har forstått det: jeg er altså selv sterk tilhenger av norsk EU-medlemskap. Jeg tror norsk EU-medlemskap ville vært bra på mange områder, både hva gjelder klimapolitikk, internasjonal solidaritet og andre områder.)

For ordens skyld: dette var vedtaket som landsstyret fattet:
"Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU – debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS – avtalen.

Hvis spørsmålet om EU – medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuelt ferdig forhandlet avtale må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter."
(Kilde: Venstre.)

Sunday, March 08, 2009

Venstre best på kunnskapspolitikk

Aftenposten skriver i dag at Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedriftene) har laget en gjennomgang av partienes programforslag, og endt opp i en ranking av hvilke partier som er mest kunnskapsvennlige. Dette endte opp i følgende terningkast:

5: Venstre
4: Senterpartiet, Høyre
3: KrF, Arbeiderpartiet, SV
2: Fremskrittspartiet

Det eneste overraskende med dette er at Aftenposten presenterer det i delen for "Nyheter"...

(Artikkelen ligger foreløpig ikke på nett.)

Saturday, March 07, 2009

Film: On the waterfront

Gammel, men ganske sterk film, med en god Marlon Brando. (Les mer.)

Morsomme sitater 14

"De fleste som tror på skjebnen opplever at skjebnen har liten tro på dem." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Så, hvor blir Cannes-festivalen holdt i år?" (Christina Aguilera)

"Jeg skulle bli verdens lykkeligste om jeg traff noen som virkelig fortjente meg!"

Lærerutdanning igjen

Odd Einar Dørum, saksordfører for lærerutdanningsmeldingen i Stortinget, skriver i sin blogg at han ønsker innspill.

For det første vil jeg ønske Odd Einar velkommen til bloggosfæren. For det andre tok jeg ham naturligvis på ordet, og la inn en kommentar. Den er gjengitt nedenfor:

Først en bønn: den "nasjonale struktur" som regjeringen varsler, bør komme på plass veldig raskt, slik at institusjonene kan komme ordentlig i gang med planleggingen. Her kan gjerne Stortinget komme med noen føringer. I denne nasjonale strukturen må det også ligge en løsning på det som foreløpig virker litt uklart: Pedagogikk og elevkunnskap skal ha 60 stp og gå over "flere" år, samtidig som resten av fagene også (i hovedsak) skal være 60stp-enheter. Det blir en interessant kabal, især hvis "flere" skal tolkes som minst tre. Da vil de andre fagene også måtte gå over minst to år, og da blir det vanskelig å få muligheter for mobilitet.

Noe helt annet, i forlengelse av det Nikolai Endresen Dahl skriver: vi vet at skolene i dag ikke lykkes i arbeidet med holdninger til homofili. "Homse" er et av de mest brukte skjellsordene i skolegårdene. Lærerne vet ikke nok til å håndtere det. Stortingsmeldinga sier at pedagogikk og elevkunnskap skal ta opp i seg dette. Det er helt avgjørende for at vi etter hvert skal få skoler som håndterer temaet bedre enn i dag. Dette bør Stortinget støtte opp om.

Kvinnedag!

8. mars er kvinnedag. Jeg ønsker alle nordmenn en fin dag!

Det er greit å bruke litt energi på å tenke på kategorien kjønn sin rolle i samfunnet vårt. Etter over 100 år med "likestillingskamp" er kategorien stadig virksom i å definere hva folk kan gjøre og ikke gjøre i Norge - for ikke å snakke om i resten av verden. Barn oppdras fortsatt forskjellig avhengig av kjønn, lærere bruker fortsatt kjønn som sentral forklaringsvariabel når de skal forholde seg til elevene sine. Norsk arbeidsliv er sterkt kjønnssegregert. Og velferdsordningene er utformet slik at det ofte er den med lavest utdannelse og dårligst lønn som "velger" å være hjemme med barna og tar det meste av husarbeidet, slik at ulikhetene forsterkes. Og i grupper av nyankomne nordmenn er kjønnsrollene enda mer sementerte og likestillingen kommet enda kortere enn blant nordmenn for øvrig.

Likevel må vi også glede oss over det som har skjedd de siste femti årene. Nordmenn flest har et langt større register å velge blant når de skal skape seg et liv enn for femti år siden. Kategorier som har hatt en sentral plass mister ikke sin posisjon på noen få år - endringene går over generasjoner. Slik sett finner optimisten i meg nok å glede seg over. Men kampen mot båsene fortsetter.

Thursday, March 05, 2009

Nei og ja til muslimsk skole

Bystyret i Oslo sa i går nei til muslimsk skole i Oslo.

VG skriver: "Kunnskapsløftets læreplan for grunnskolen skal følges, men KRL-faget skal byttes med MRL, som består av menneskerettigheter, religion og livssyn, med særlig vekt på islam. Den andre endringen i forhold til læreplanen er at skolen vil tilby arabisk som fremmedspråk." Dette innebærer altså i så fall at skolen skal følge opp alle de forpliktende formuleringene i Kunnskapsløftet om homofili, for eksempel. Det er interessant.

Personlig er jeg imot muslimsk skole i Oslo. Og kristne skoler. Jeg tror det beste for integreringen ville ha vært om ingen følte behov for egne skoler basert på religiøse oppfatninger. Imidlertid er jeg enda sterkere imot at jeg - eller noen andre - skal bestemme hvem som skal få starte skoler - så lenge kravene i læreplanverket er oppfylt. Slik befinner jeg meg i et typisk Venstre-standpunkt: jeg synes det er trist at den muslimske skolen trengs, men er mot å forby den. På samme måte er jeg sterkt imot Siv Jensens lefling med fremmedfrykt, men sterk tilhenger av hennes rett til å lefle. Jeg synes det er synd at så mange velger å ta abort, men mener at det uansett er best at kvinnen selv tar avgjørelsen - tidlig i svangerskapet.

Det er generelt sett ganske vanlig for meg at jeg befinner meg som motstander i sak, men likevel må bruke krefter på å forsvare motstanderens rett. Fremskrittspartiet er i motsatt posisjon: de er, som Sondre Olsen påpeker, tilhenger av friskoler men motstander av muslimske friskoler. Fremskrittspartiet har prinsipper, men tar ikke fem øre for å fravike dem hvis det kan ramme muslimer.

Religiøse ser mer porno enn andre

Religiøse ser mer porno enn andre, skriver Vårt Land. Forskning viser at amerikanske delstater med flere religiøse har større pornoforbruk. "I delstater hvor homofile ekteskap er forbudt, ser porno ut å være ekstra populært."

Jeg har problemer med å bestemme meg for om dette er et argument for eller mot religion, men det vil ihvertfall neppe bli brukt i religiøs reklame med det første.

Wednesday, March 04, 2009

Bok: Vingespenn

Jeg har naturligvis alltid hatt en mistanke om at jenter ikke er så uskyldige som de skal ha det til. Denne boka bekrefter antakelsen.

"Vingespenn" starter med å skildre en tragisk ulykke, hvor ei uskyldig småjente mister sin mor. Uskyldig? Vel, Silvia er som alle andre ungdommer, litt ustyrlig men god på bunnen. Hva som lurer under bunnen avsløres gradvis.

Personlig slet jeg med å henge med på familieforholdene en stund, men for øvrig er det en godt designet dramatisk historie fra et miljø som det ikke skrives særlig mye voksenlitteratur fra: fjortis-jentenes verden. Jeg ble revet med i handlingen og "kunne ikke legge boka fra meg", som klisjeene sier. For fjortis-jenter kan godt "rote seg bort i" ting som ikke er lett å komme ut av.

Guro Sibeko leker med språket, som for eksempel i denne sexscenen tidlig i boka: "Hun blir varm mellom hoftekammene, tørr i munnen, tung i brystet. Som Minte snart har i hånda. Som Silvia snart har mellom tennene. Som Minte snart har over brystknoppen. Som Silvia snart har mellom fingrene. Som Minte snart har langt inne i seg."

For det er sex i denne boka. Og grov vold. Filmen vil få problemer i sensuren når/hvis den kommer, men i bøkenes verden kan vi kose oss over at det går an å være leken med språket og skrive om alvorlige ting samtidig.

Dette er debutromanen til Guro Sibeko. Jeg må vel innrømme at jeg leste den mest fordi jeg kjenner Guro. Men den neste vil jeg lese fordi den første var så god.

Guro Sibeko: vingespenn. Gyldendal.


Andre anmeldelser:
NRK: "dramatisk, tett og spennende".
Aftenposten: "et friskt pust i feltet for smarte krim- thrillerbøker".
Dagsavisen: "Det er som om Sibeko ikke helt stoler på sin egen hovedperson, siden hun omgir henne med så mange lettvinte effekter."
Dagbladet: "Dampende lesbisk erotikk og rå ondskap i litt for ellevilt plott."
Dagens Næringsliv: "Her sneier Fucking Åmål borti American Psycho (...)"

Film: Loser

Feel-good-film. (Les mer.)

Kan Jens bli sittende?

Makt korrumperer. Det er nærmest en naturlov, selv om det skjer i større eller mindre grad. I regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med (for eksempel USA) har man av og til inntrykk at "spin" blir mer vektlagt enn sak. Altså: det er det samme hva det saklige resultatet blir, bare vi kan late som at vi har fått vilja vår.

Når VG i dag avslører at regjeringen faktisk (tilsynelatende) hadde konkludert i hijab-saken, tyder det på at de sterke beskyldningene som kom mot statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik (om at de la ut en pressemelding uten at regjeringen hadde konkludert) er gale. Da er det alvorlig at Stoltenberg og Storberget lot beskyldningene henge i lufta, og slik kunne bruke de som skalkeskjul.

Det er naturligvis også alvorlig at Knut tilsynelatende løy på en pressekonferanse ("Så du hadde ikke konkludert i denne saken?" "Nei. Nei", sa Storberget ifølge VG.)

Og det er skrekkelig alvorlig hvis det er slik at Stoltenberg har latt Storberget få stempel som rotete og uten kontroll over departement, mens Stoltenberg selv visste at Storberget lojalt hadde fulgt opp regjeringens vedtak.

En flertallsregjering kan fortsette uten tillit hos opposisjonen i Stortinget. Spørsmålet nå er om en statsminister kan fortsette når han nekter å ta ansvaret for egne avgjørelser og skyver skylda over på ministrene.

(Se også om samme sak i Dagbladet.)

Tuesday, March 03, 2009

Dine Penger om fildeling

Tom Staavi skriver om fildeling i Dine Penger. Dessverre virker det ikke som han har satt seg inn i debatten. Han skriver: "Hva har The Pirate Bay gjort galt? De lager jo bare teknologi. Vel, deres virksomhet kan sammenlignes med han som hvitvasker penger for mer hardbarkede skurker. Man tilrettelegger for kriminalitet. Man gjør det enklere å være kriminell. Og det er straffbart så lenge man kan føre bevis for at den som utfører tilretteleggingen skjønte eller burde skjønt at det var det man gjorde."

De opplagte svarspørsmålene er da: bør Google dømmes fordi de gjør det enklere å være kriminell og kopiere åndsverk? Bør Telenor dømmes, fordi kriminelle bruker telefon? Bør Posten dømmes, fordi mye heleri foregår ved å sende tyvegods i posten? Disse svarspørsmålene er repetert så mange ganger nå at det er påfallende når Staavi ikke går inn i dette spørsmålet.

For det er jo ikke slik at Pirate Bay kun brukes til ulovlige formål. Artister har selv lagt ut musikk der, for eksempel. Og jeg vil tippe at en like stor del av verdens ulovlige kopiering foretas via Google (da må man huske på å regne med alle som piratkopierer avisartikler, bokkapitler, fotografier og så videre, ut over de relativt strenge reglene som lovverket setter). Staaves argumentasjon er for enkel. De "kriminelle" må straffes, ikke de som lager teknologien som kan brukes til gode eller mindre gode formål.

Monday, March 02, 2009

Heteronormativitet allerede i barnehagen

"Hetero er normalen" skriver Rogalands avis som overskrift på et intervju med Marcela Bustos. Det handler om barnehagen, hvor en del heteroer lærer barn at "heterofili er normalen og alt annet er unormalt".

Det er viktig at det blir satt søkelys på dette. Barn er ikke fordomsfulle fra naturens side, men mange lærer likevel fordommer gjennom oppveksten.

Historien som Stian Amadeus Antonsen (leder i Skeiv Ungdom) forteller, er et strålende eksempel: "Når jeg jobbet i barnehage tidligere hørte jeg en gang noen barn si at tanten til Marlin skulle komme og hente Marlin. Jeg visste at den såkalte tanten ikke var tanten til jenta, men at det var hennes andre mamma. Det fortalte jeg til noen av barna, de svarte at de visste det, men det var bare de voksne som ikke forsto det."

Hva lærer barna av slike barnehageansatte? Er vi heldige, lærer de bare at voksne er litt dumme som ikke forstår enkle sammenhenger. Er vi uheldige, lærer de at det å elske noen er noe skamfullt som man skal skjule - hvis den man elsker har "feil" kjønn.

Sunday, March 01, 2009

Film: Sonny

Sonny vervet seg etter å ha vært prostituert i flere år. Hvordan blir livet etterpå? (Les mer.)

Årets norske opplagsvinner

Aftenposten trykker i dag en bokanmeldelse (ført i pennen av Ivo de Figueiredo) av boka "Telefonkatalogen for Oslo, hvite sider" fra Telenor. "Årets storsatsning fra Telenor kan ikke beskyldes for å by på de helt store overraskelsene. Alt fra Aasbo, Kirsten aner vi hvor det bærer i denne forunderlige genrekonservative utgivelsen."

Anbefales. Anmeldelsen, altså, ikke boka.

(Anmeldelsen ligger i skrivende stund ikke på nett.)