Hvorfor er folk så sikre om surrogati?

Jeg er misfornøyd med surrogatidebatten som raser rundt i mediene nå. Det er sikkert fordi jeg foreløpig ikke har funnet meg noen skyttergrav, men står usikkert midt imellom frontene. Begge sider i saken er så lite treffsikre at det så langt har vært ganske trygt å stå der.

Jeg synes det er fabelaktig når noen er villig til å bære fram et barn til glede for et barnløst par som inderlig ønsker et. Det er til glede for både de vordende foreldre og ikke minst barnet, som ellers ikke ville vært født.

Men jeg synes ikke det er greit hvis en indisk kvinne uten noe egentlig valg får en stusslig slant for å bære fram et barn i slaveliknende forhold.

Altså: jeg ser to ytterpunkter som jeg ser ulikt på, og da må grensen for hva som er bra og hva som ikke er bra, ligge et sted mellom.

Nok om meg og mitt syn. I den norske debatten har det vært lite nyanser, synes jeg (og i denne omgang ser jeg bort fra de tåpelige forsøkene på å si at vår kommende politidirektør "omgår loven" og de like tåpelige forsøkene på å gjøre surrogati til noe som kun angår homofile).

VGs Hanne Skartveit hadde for eksempel et lite reflektert innlegg under tittelen "Barn for voksnes skyld", hvor hun tilsynelatende i fullt alvor sier at "Surrogati skjer av hensyn til de voksne." Som om folk som får barn ved surrogati ikke først og fremst tenker på barnet sitt og hvordan de skal gi barnet den best mulige start i livet. Og som om ikke folk som får barn ved godt, gammeldags, heterofilt seksuelt samkvem også tenker på seg selv når de får barn. (De tenker ikke engang alltid at de ønsker seg barn, som kjent.)

Hanne Skartveit skriver for øvrig om "Noe av det sikre og grunnleggende i livet: vissheten om hvem som er mor. Surrogatbarna blir fratatt denne vissheten." Jojo, det er sikkert noe i det. Men noe av det sikre og grunnleggende i livet er også hvem som faktisk elsker deg, hvem som hele livet har vært der som omsorgspersoner og kun har hatt ditt beste i tankene. Som gir deg trøst når du er lei deg og deler gledene med deg når du er glad. Denne vissheten kan alle barn få, også barn født ved surrogati. (Og som alltid: hvis vissheten er det sentrale, går det an å innføre obligatorisk DNA-test av påstått far, istedenfor dagens pater est-regel, som sier at morens ektefelle automatisk regner som far, uten videre bevis.)

Jeg leser i Vårt Land at Hege Ulstein (i Dagsavisen) har det motsatte syn, og sammenlikner surrogati med organtransplantasjon: "Organtransplantasjon oppfattes som greit, ja, mer enn det. Statsministeren promoterer det. Det drives landsomfattende kampanjer i stor stil. Det er selvfølgelig forskjell på å gi liv og å redde liv, men det er like fullt mange slående paralleller mellom organtransplantasjon og surrogati. Følelser til side, hva er egentlig forskjellen på å donere bort den ene nyren og å bære fram et barn for et par som ikke kan selv?"

Så går hun videre til å beskrive at naturligvis ville også organtransplantasjon hatt et lurvete rykte hvis man bare fikk tak i organer på svartebørs, importert på tvilsomt vis fra fattige land. Men Ulstein går ikke i det hele tatt inn i det som etter min mening er surrogatimotstandernes fremste - kanskje eneste - virkelig argument: Er det riktig å planlegge å få barn som ikke får bli kjent med sine biologiske foreldre?

Slik en del av surrogatimotstanderne uttaler seg virker det riktignok som de egentlig vil ha forbud mot skilsmisse, så viktig er det visst at barna får være sammen med biologiske foreldre. (Og hvis mor har vært utro og fått barn med postmannen, bør hun sannsynligvis flytte sammen med ham sporenstreks, sammen med barnet.) Dette kan bli parodisk. I den mer pragmatiske virkeligheten har man i Norge avskaffet anonymitet ved sæddonasjon, slik at alle barn som forstår at de er barn av en sæddonor kan få vite hans identitet når de blir 18. (Barn av homofile foreldre vil gjerne forstå det på egen hånd, mens barn av heterofile foreldre er avhengig av at foreldrene forteller dem det.)

Hvis jeg skal konkludere med noe, må det vel være at jeg er tilhenger av en surrogati som sikrer full frivillighet og - som ved sæddonasjon - sikrer barnas rett til å få vite hvem de biologiske foreldrene er.

Men jeg er åpen for å høre saklige argumenter fra skyttergravene.

(PS: Dagen skriver i dag at:
"Vi tror tvert imot at stormen mot Mæland ville blitt mye sterkere dersom han ikke hadde hatt denne legningen. For i vanlige tilfeller ville en politidirektør sittet ganske løst i stolen dersom vedkommende foretok seg noe i utlandet som er forbudt i Norge. Men som homofil tilhører han på en måte per definisjon en minoritet som man ikke skal røre i den offentlige debatten." Dette er jo det rene tøv. Folk flest gjør til stadighet ting i utlandet som ikke er tillatt i Norge - som å kjøre bilen på venstre side av veien, handle vin i supermarkeder, se alkoholreklame på TV eller spille på kasino. Norske lovgivere bestemmer selv om lovreglene de vedtar skal gjelde bare i Norge eller også for nordmenn i utlandet (jf. sexkjøploven), og her har de valgt at surrogati ikke skal tilbys i Norge.)

Fortsatt nei til "handel med barn"

To indiske barn som er veldig søte får ikke komme til Norge. Dette i likhet med veldig mange andre utenlandske barn.

Det er en veldig vanskelig sak. Den biologiske moren til barna overlot nemlig barna til en norsk kvinne rett etter fødselen, og begge trodde at reglene var slik at de enten kunne anses som norske eller kunne adopteres av den norske kvinnen og bli med henne til Norge. Men slik er ikke reglene - det ville nemlig åpnet for storstilt handel med barn.

Barna, som nå sannsynligvis oppfatter den norske kvinnen som "mor", kan miste kontakten med henne. Men det endrer verken jussen eller begrunnelsen for jussen - det blir for enkelt å "kjøpe" barn i utlandet hvis man bare kan være sammen med dem noen måneder for å få dem hjem.

VG velger naturligvis å gi den mest irrelevante opplysningen mest plass: "HJERTEKNUSERNE får ikke komme til Norge" skriver de på forsida. Men det at barna er hjerteknusere er ikke av betydning for saken.

Man spør seg om norske myndigheter ikke kunne ha funnet en løsning for disse barna som ikke skapte presedens. Det er et godt spørsmål - som nok også ville dukke opp neste gang vi fikk en liknende sak.

Det er ikke enkelt...

Homonytt fra hele verden 19/09/10

Utrygt å være homoaktivist i Russland
I Russland var homoaktivisten Nikolai Alexeyev arrestert i flere dager, uten kjent grunn. Han ble forsøkt presset til å trekke en menneskerettighetssak fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Saken er mot Moskva by, fordi de har forbudt pride-arrangementer. (M&C)

Når ministeren gifter seg
Fredag giftet Tysklands utenriksminister, Guido Westerwelle, seg med Michael Mronz, etter lang tids samboerskap. Siden Tyskland ikke har felles ekteskapslov, tok giftermålet form av registrert partnerskap. Etter det jeg forstår er det den første tyske ministeren som inngår partnerskap. (Deutsche Welle)

Homoasyl
Den homofile nigerianeren Hope Nwachukwu, som har søkt politisk asyl i Storbritannia, ble ikke sendt tilbake til Nigeria denne uka, slik som planlagt. Saken hans skal nå ses på på nytt. Han påstår at han ble torturert for sin seksuelle legning. (Pink News)

Skeiv festival i St. Petersburg
I St. Petersburg åpnet en skeiv kulturfestival på torsdag. Noen av leiekontraktene de hadde inngått ble brutt dagen før festivalen, men arrangørene klarte å flytte arrangementer til nye steder. Festivalen består av rock, diskusjonsmøter, utstillinger etc. (San Diego Gay and Lesbian News)

Spansk rett mot surrogatmødre
Mange rettsinstanser sliter med å vite hvordan de skal forholde seg til barn født ved hjelp av surrogatmødre. I Valencia i Spania har en rett annulert en fødselsregistrering fra Los Angeles, hvor et homofilt par ble registrert som barnets foreldre. I Spania må den som faktisk føder barnet angis som mor. (Typically Spanish)

Nei til paven!
Lørdag marsjerte 10000 Londonere gjennom Londons gater for å protestere mot pave Benedict XVI (Ratzinger)s holdninger til kondomer, homofile og kvinners rettigheter og pedofili. (Paven har jo vært mot kondomer og homofile og kvinners rettigheter, mens han med fordel kunne brukt mer krefter på å bekjempe pedofili i den katolske kirke.) Jeg synes det er godt å se skikkelige demonstrasjoner mot paven. (The Guardian)

What's in a name?
I Bergen vil homostudentorganisasjonen UgleZ skifte navn. Den føler for et litt mer forståelig navn, og ønsker navneforslag. Selv er jeg med i foreningen FHiOHL, og har slik sett en viss forståelse for problemet... (Gaysir)

Nepal - crackdown?
70 LHBT-aktivister i Nepal har blitt arrestert i en demonstrasjon for LHBT-rettigheter på tirsdag. Ifølge myndighetene ble de arrestert på grunn av ulovlig demonstrasjon. (Blikk)

Skolemateriell i Trondheim
I Trondheim har kommunen, i samarbeid med LLH, laget et undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole innen temaet seksualitet. Jeg synes det ser bra ut.

Artig kinesisk homokampanje
I Kina pågår en ganske original kampanje: Heterofile oppfordres til å skrive teksten "Hei, homofile folk!" på en plakat og ta bilde av seg selv smilende med denne plakaten. Initiativtakeren ønsket på denne måten å samle 1000 smil til homofile som måtte ha behov for det. Nå er dette målet nådd mange ganger allerede. Kul idé! (Gay Asia News)