Wednesday, September 30, 2009

Ukas bilde: Voss

Jeg er veldig glad i å ha med meg kameraet når jeg er ute og reiser - det kan gå så langt at jeg ikke klarer å verdsette fullt ut fine ting jeg ser hvis jeg ikke har med kameraet. Etter en konferanse i Ulvik for en del år siden havnet vi i Voss, og jeg gikk en lang tur og tok bilder. Det beste ble dette fra nesten midt i sentrum...

voss

Monday, September 28, 2009

Kirkevalget et "lekestuevalg"

Valgforsker Frank Aarebrot er ikke nådig i sin karakteristikk av kirkevalget i Fri tanke i dag: "Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg".

Bakgrunnen for kritikken akkurat nå er at det kun fantes ei liste, at navnene på denne var satt opp alfabetisk, og at det stort sett var umulig å finne ut hva kandidatene sto for. (Alder og yrke hadde derimot kirka funnet det interessant å oppgi.) Dette førte til mye rart, ikke minst at folk på toppen av listene hadde større sjanse for å bli valgt enn folk lenger ned: Johannes Strømstad "har kommet fram til at 53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene".

Dette styrker ikke akkurat inntrykket av "demokrati" i kirken - det blir relativt tydelig at selv de 10 prosent som har stemt, ikke har kjennskap til de de stemmer på. Det er et demokratisk problem for dem. Og jeg tror derfor det er like greit at mitt livssynssamfunn holder seg til den gammeldagse ordningen med å velge leder på landsmøtet...

Sunday, September 27, 2009

Morsomme sitater 43

"Kvinner kan godt være stille av og til. Vi trenger ikke å snakke i vilden sky hele tida." (Hanne Nabintu Herland)

"Jeg hørte et tut bak meg og fikk et støt i ryggen, en dame forsøkte tydeligvis å kjøre forbi." (Fra skademelding)

"Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad i deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

Flyplasser å glede seg over

VG skriver om en kåring av verdens beste flyplasser, som endte med denne rekkefølgen:

1. Incheon International Airport
2. Hong Kong International Airport
3. Singapore Changi
4. Zurich
5. Munchen
6. Kansai
7. Kuala Lumpur
8. Amsterdam
9. Centrair Nagoya
10. Auckland
(de jeg har vært på har jeg satt i kursiv)

De beste flyplassene er opplagt de hvor du raskt får gjort unna formalitetene og deretter har et rikt tilbud av butikker, serveringssteder og helst andre aktiviteter som du kan korte ventetida med. Det er ingen tilfeldighet at det ikke er USAnske flyplasser på denne lista - i USA domineres flyplassene av de voldsomme sikkerhetstiltakene.

Singapore og Hong Kong er flotte flyplasser. Det er heller ikke overraskende at Amsterdam er på lista - de har jo for eksempel utstilte bilder fra Rijksmuseum. Jeg vil tippe at Chiang Kai-shek-flyplassen i Taipei også snart havner på topp 10, når National Palace Museum-filialen på flyplassen åpner. Ellers må jeg si det er altfor mange flyplasser som Oslo Lufthavn Gardermoen: med en del taxfree-butikker, men ikke noe særlig mer.

En del flyplasser er jo også visuelt vakre, og det er en fordel. Her er et par bilder fra Hong Kong og Shanghai. Jeg skulle gjerne også hatt bilder fra flyplassen på Mauritius, hvor selv toalettene tydeligvis hadde hatt en ivrig og dyktig interiørarkitekt...

IMG_4499
Hong Kong

IMG_4764
Shanghai

Men mens vi er i gang: hvilke norske flyplasser er til å leve med? Jeg setter en ørliten knapp på Tromsø lufthavn - de har i det minste en liten pub med særpreg. Men ellers er det langt mellom de gode flyplassopplevelsene...

Saturday, September 26, 2009

Hva skjedde med Venstre?

Valgforskere vil nok lenge gruble på hva som skjedde med Venstre i dette valget. Hvordan kunne meningsmålingene ta så feil? Hvordan kunne valgdagsmålingene ta så feil?

Mens vi venter på svar fra forskningen, kan vi ihvertfall se på stemmetallene. De viser at oppslutningen om Venstre fra de som forhåndsstemte var på drøyt 4,4%, mens den var på 3,7% blant de som stemte på selve valgtinget. Men det sier jo egentlig ikke mer enn at de som var for usikre til å forhåndsstemme, i mindre grad falt ned på å stemme Venstre. Men det tyder jo også på at oppslutningen om Venstre var noe lavere gjennom forhåndsstemmeperioden enn de fleste meningsmålingene tydet på.

For øvrig er utslagene enda større for en del andre partier. Høyre hadde 15,7% av forhåndsstemmene mot 17,7% av de som stemte på valgtinget. Sp hadde 4,7% av forhåndsstemmene mot 6,6% på valgtinget. SV hadde 7,4% av forhåndsstemmene mot 5,8% på valgtinget, mens Fremskrittspartiet hadde 23,9% av forhåndsstemmene og 22,6% av stemmene på valgdagene.

I år kom 24,4% av stemmene inn i forhåndsstemmeperioden. Hadde andelen vært dobbelt så stor, ville Venstre kanskje kommet over sperregrensen... :-)

Dagbladettull om sexpartnere

Dagbladet presterte i går kveld å sette på nett en sak som nettopp var behørig sprøytvarslet i den eminente bloggen Sprøytvarsleren. Det er oppslaget Så mange har du hatt sex med som ikke gir noen fornuftig mening.

Rent matematisk er beregningen enkel: hvis vi ser på dine sexpartnere og multipliserer det tallet med hvor mange sexpartnere dine sexpartnere har hatt, multipliserer med hvor mange disse har hatt igjen osv, vil man få et veldig stort tall. Faktisk kan man få et så stort tall man vil, bare ved å fortsette å multiplisere lenge nok - det er ingen spesiell grunn til å stoppe etter for eksempel åtte ganger.

De matematiske problemene er også enkle. Allerede ved første multiplikasjon gjør man feil, fordi man får med seg selv som en av sexpartnernes sexpartnere. I denne konteksten (som er seksuelt overførbare sykdommer) er det ikke særlig relevant å ta med seg selv mange, mange ganger.

Så tallet, som gir gode overskrifter, gir ingen mening matematisk sett.

I den opprinnelige artikkelen som ble sprøytvarslet, sto det også en morsom opplysning: "Den gjennomsnittlige britiske mannen hevder å ha ligget med ni mennesker, mens kvinner setter tallet til 6,3". Sånt er alltid morsomt. Ethvert heteroseksuelt samleie fører til at gjennomsnittet både for menn og for kvinner øker med (så å si) like mye, så det finnes bare to mulige årsaker til disse tallene:
- menn har mye mer sex med menn enn kvinner har sex med kvinner, og/eller
- menn overdriver og/eller kvinner underdriver antall sexpartnere.

Som helhet blir det ganske artig: britiske menn skryter i denne undersøkelsen av å ha hatt masse homosex.

Friday, September 25, 2009

Dette hører jeg på for tida

Jeg har tidligere mast om at jeg fører statistikk over dette og hint, men når det gjelder musikk har heldigvis teknologien spart meg for det. Musikken jeg hører både på iPoden og i iTunes blir sympatisk nok logget av last.fm, slik at jeg kan more meg med å se hva jeg egentlig hører på. Nylig passerte den 40.000 sanger.

De siste tre månedene er dette topp 10 på artistlista:
1 Jay Brannan
2 deLillos
3 Alexander Rybak
4 Tre små kinesere
5 a-ha
6 Hellbillies
7 Paul McCartney
8 Bare Egil Band
9 The Beatles
10 Ole Paus

...og her er albumlista:
1 Jay Brannan – In living cover
2 Alexander Rybak – Fairytales
3 deLillos – Huskeglemme
4 deLillos – Mere
5 Jay Brannan – Goddamned (Bonus Track Version)
6 Odd Børretzen – Noen ganger er det all right
7 a-ha – Hunting High and Low
8 Ole Paus – Jeg Kaller Det Vakker Musikk
8 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste
8 Morten Harket – Wild Seed

Oj, kun to utenlandske innslag her - og begge er Jay Brannan...

Resultatene av kirkevalget

Resultatene av kirkevalget er klar. Her er lista over de direkte valgte medlemmene til bispedømmerådene 2010-2011. (Kilde: kirken.no.) Etter hver kandidat har jeg markert om kandidaten ble anbefalt av bevarekteskapet.no (BE) eller av Åpen kirkegruppe (ÅK):

Oslo bispedømmeråd:

Karin-Elin Berg
Torkil Hvidsten (ÅK)
Marius Berge Eide (ÅK)
Kristin Gunleiksrud
Harald Hegstad (BE)
Anfin Jarle Skaaheim (BE)
Oddrun Remvik (ÅK)

Borg bispedømmeråd:
Erling Birkedal (BE)
Frøydis Indgjerdingen
Andreas Henriksen Aarflot (ÅK)
Kirsti Harda Frøshaug (BE)

Hamar bispedømmeråd:

Line Langseth Bakkum
Inger Sofie Enger
Bjørn Ingvald Eidsvåg
Janne Kristine Dale
Aslag Lajord (BE)
Ingrun Jule (ÅK)
Anne Lise Brenna Ording

Tunsberg bispedømmeråd:
Harald Askeland
Helene Bjerkestrand (ÅK)
Ingjerd Sørhaug Bratsberg (BE)

Agder bispedømmeråd:
Øyvind Bård Benestad (BE)
Kjetil Drangsholt (ÅK)
Jan Olav Olsen (BE)

Stavanger bispedømmeråd:
Thor Bjarne Bore (ÅK)
Leif Christian Andersen (ÅK)
Wenche Olene Haugen Havrevoll (BE)
Svein Arne Lindø (BE)
Johannes Leiknes Nag (BE)
Inger Kari Søyland (BE)
Tor Soppeland (BE)

Bjørgvin bispedømmeråd:
Ingmar Ljones (BE)
Bodil Birkenes (BE)
Cathrine Halstensen (ÅK)

Møre bispedømmeråd:
Modulf Aukan (BE)
May Lisbeth Hovlid Aurdal
Målfrid Synnøve Isene (BE)

Nidaros bispedømmeråd:
Solveig Kopperstad Bratseth (BE)
Anne Kathrine Slungård (ÅK)
Ola Torgeir Lånke
Anne Bergsrønning Eid (BE)

Sør-Hålogaland bispedømmeråd:
Dagrunn Ingeborg Olavsrud Antonsen
Einar Bovim (BE)
Mari Haave Dvergsdal
Ellen Birgitte Pedersen (ÅK)

Nord-Hålogaland bispedømmeråd:
Arnhild Andreassen (BE)
Ole Danbolt Mjøs (ÅK)
Eirik Junge Eliassen (ÅK)
Ingrid Røstad Fløtten (ÅK)
Nils Mathis Nilsen Eira (BE)
Anne Marie Bakken
Andreas Gotliebsen

Ialt: I den forsøksvise mobiliseringen av homovennlige vs ikke-homovennlige, endte det med at de ÅK-anbefalte fikk 15 plasser, mens de Bevar Ekteskapet-anbefalte fikk 22 plasser. Ingen knockout til noen av sidene, altså.

Men folk med mer innsikt enn meg i kirkas indre liv kan kanskje uttale seg om dette tross alt innebærer en vridning i liberal retning i kirka?

(Se også Vårt Land: Konservativ vind i kirkevalg.)

(Oppdatering: jeg overså Målfrid Isene i første omgang. Takk for kommentar (nedenfor) som gjorde meg oppmerksom på feilen.)

Thursday, September 24, 2009

Stemplingsur i akademia neppe god idé

Aftenposten skriver i dag om at Kunnskapsdepartementet, etter påtrykk fra Riksrevisjonen, vurderer innføring av tidsregistrering for vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter.

Først litt om hvordan ordningen er i dag: Faglig ansatte (som meg) får en bunke arbeidsoppgaver for året. For eksempel: å undervise en klasse lærerstudenter i matematikk. Samtidig får jeg en ressurs til dette arbeidet. Andre arbeidsoppgaver kan være representasjon i diverse utvalg og ikke minst FoU-arbeid. (FoU=forskning og utvikling) Såfremt jeg har min undervisning til alles tilfredshet anses jobben som gjort og jeg slipper å dokumentere time for time hvordan jeg har brukt arbeidstida. Og hvis jeg tar på meg ekstraoppgaver ut over det som utgjør full jobb, ville jeg - inntil nylig - få betaling for disse ekstraoppgavene.

Dette virker kanskje slepphendt, men erfaringen er at de aller fleste bruker mer enn nok tid på jobben. For eksempel er den potten vi får til administrasjon nok relativt konservativt estimert, slik at vi ender opp med å bruke av fritida på å få gjort den forskningen og det utviklingsarbeidet som vi er så brennende interessert i å få gjort. Slik sett vil det nok snarere være en fordel for arbeidstakerne å få dokumentert arbeidstida.

Likevel er jeg skeptisk til tidsregistrering. Jeg frykter nemlig at den blir fiktiv. Hvis jeg registrerer at jeg bruker fem timer ekstra per uke på jobben min vil nok neppe arbeidsgiver automatisk gi meg mer lønn. Snarere vil nok arbeidsgiveren be meg om å kutte ned på ekstraarbeidet, og da kanskje spesielt FoU-arbeidet. Dette vil jeg naturligvis ikke gjøre (jeg driver ikke FoU-arbeid for å glede arbeidsgiver men for å finne ny kunnskap som jeg kan dele med kolleger og som i siste instans kan bedre undervisningen i skolen). Resultatet kan bli at jeg må føre en fiktivt lav arbeidsinnsats på skjemaene for å unngå problemer.

Hvis så arbeidsgiveren i neste omgang bruker disse tallene som bevis på at jeg ikke jobber mer enn full stilling, blir farsen komplett.

Det er mulig at det er umoderne, men jeg vil likevel insistere på at en del yrker ikke kun kan sees på som en "jobb". Når jeg sitter og skriver på en artikkel om et interessant emne, gjør jeg det ikke for å fylle opp arbeidstida mi. Jeg gjør det fordi jeg mener det er viktig. Også andre yrker er slik: en prest tar vanligvis ikke tida på en samtale med en familie som har mistet et familiemedlem, og er ikke opptatt av å stemple inn først og stemple ut etterpå. Motivasjonen ligger et annet sted.

Å innføre tidsregistrering i akademia vil kreve store ressurser uten at effektene vil forsvare ressursbruken. Derfor bør staten og organisasjonene finne en bedre ordning.

Statlig skjenketid: politiske prinsipper

Regjeringen foreslår forbud mot å skjenke alkohol etter kl. 02. I dag er grensen kl. 03.

Rene liberalister vil være uenige i dette, fordi de mener at hver enkelt bør få bestemme selv. De vil derfor gå imot enhver grense. Det mener jeg blir galt - man må ta enkelte lokale hensyn og veie den enkeltes frihet opp mot konsekvensene for resten av samfunnet.

Bjarne Håkon Hansen sier i en pressemelding at "Vi vet hvor store skader bruk av alkohol kan føre til, og vi vet at begrensede salgs- og skjenketider bidrar til å begrense forbruket." Han mener også at én time kortere skjenketid vil frigjøre ressurser som kan brukes på andre områder i samfunnet, ifølge Aftenposten. Her er det ingen spor av en slik avveining av hensynet til den enkeltes frihet og hensynet til resten av samfunnet. Ut fra Hansens argumentasjon er det fristende å spørre hvorfor man da ikke kan stenge klokka 01? 24? 23? 22? Ville ikke forbruket blitt enda mer begrenset hvis man kun tillot skjenking mellom kl. 18 og 20 på fredager og lørdager?

Det er alltid deilig når min egen ryggmargsrefleks og Venstres politikk samsvarer - det tyder på at jeg er i riktig parti. Venstre mener ikke at det skal være fritt fram for skjenking til enhver tid. Men Venstre mener at det er det enkelte lokalsamfunn som best kan avgjøre hvor balansen går mellom enkeltpersoners frihet og hensynet til resten av samfunnet. Noen steder kan sen skjenking føre til så store problemer at det forbys, andre steder kan geografiske og andre forhold gjøre at det ikke er behov for noen grense.

Arbeiderpartiet mener altså at "one size fits all" - at det ikke finnes noe sted i landet hvor skjenking etter kl. 02 kan forsvares, og at politikerne i Oslo (vel og merke ikke de politikerne som er valgt i Oslo, men Stortingspolitikerne) vet best.

(Til slutt: jeg har ikke kastet meg over retorikken med "Statlig leggetid" i dette innlegget. Selv om det retorisk sett klinger godt, har det en undertone av at "hvis man ikke får alkohol kan man like godt legge seg" som jeg ikke er enig i.)

Loen og Olden

Jeg har vært på en todagers konferanse i Loen med innlagt besøk på Singerheimen i Olden. Det var en veldig fin konferanse. Været var ikke helt topp, men jeg fikk nå likevel også tatt noen bilder...

Wednesday, September 23, 2009

Ukas bilde: Himmelen på Stange

En blogg bør ha jevnlige oppdateringer. En måte å få til det på er å ha noen "faste spalter" som dukker opp jevnlig og som supplerer det helt dagsaktuelle. Jeg synes det fungerer fint å ha et innlegg med morsomme sitater hver uke, og nå har jeg fått lyst til å ha et innlegg hver uke hvor jeg viser fram et av mine fotografier og skriver litt om det.

Flickr har jeg nærmere 13.000 bilder, så jeg skulle ikke gå tom for bilder med det første, men jeg skal naturligvis prøve å plukke ut bilder som på et eller annet vis har en historie eller noe interessant knyttet til seg - eller som jeg ganske enkelt synes er ganske gode. (Men husk: jeg er en fotoamatør... det vil man da også raskt oppdage.)

Ukas bilde denne første uka er fra Stange, stedet hvor jeg bodde de første 19 år av mitt liv og hvor jeg stadig er innom for å besøke familie. Jeg har sett på landskapet som en selvfølge, men de siste årene har jeg begynt å sette ordentlig pris på det. Hva skal man med fjorder eller fossefall når man har vakre åkre som ligger late og flate så langt øyet kan se? En annen side av det er at når man har flate landskaper har man også mye himmel. Ukas bilde viser ikke minst himmelen.

stange2

For ordens skyld: de fleste bildene mine har Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 2.0 Generic-lisens, noe som betyr at de fritt kan benyttes til ikke-kommersielle formål så lenge fotografen krediteres.

Tuesday, September 22, 2009

Oslo Kulturnatt

Jeg er veldig fornøyd med å bo i Oslo. En av de store fordelene med å bo her, er at det alltid foregår noe. Utvalget av kinoer, filmfestivaler, musikkfestivaler, kunstgallerier, restauranter og så videre er begeistrende stort.

Av og til har Oslo kommune arrangementer for å minne oss om dette. "Turist i egen by" er et slikt arrangement. På fredag var det "Kulturnatt" - hvor en mengde av byens attraksjoner holdt åpent utover kvelden, med gratis inngang, og med utallige minikonserter, foredrag og så videre.

Tidligere år har jeg vært på kunstvandring i Stortinget, på spøkelsesvandring på Akershus slott, på Høstutstillingen og en del andre ting. I år fikk jeg med meg "åpen båt" på Christian Radich. Dette var to opplevelser i ett: i tillegg til å oppleve skipet, fikk vi musikkopplevelser og en liten innledning om historien.

Å være på Christian Radich i havn var en utfordring for fantasien. Det var solskinn, det var vakre og kjente omgivelser (med Akershus festning og Rådhuset i nærheten) og viktigst: skipet lå i ro. Jeg prøvde å forestille meg hvordan opplevelsen kan være ute på havet når det begynner å blåse opp, men maktet det nok ikke.

DSC00115

Jeg prøvde for øvrig også å komme meg med på en tur opp på taket av Rådhuset, men det var fullt. Bedre lykke neste gang.

Min oppfordring: sett av kvelden neste gang det er kulturnatt i Oslo - det er gøy å gradvis bli bedre kjent med byen, historien og kulturen.

Monday, September 21, 2009

Jeg taper på alle fronter

Dette var den første valgkampen jeg har vært aktivt engasjert i, og da blir partiet mitt redusert til en femdel. Det var også første gang jeg har jobbet med valget på et stemmested, og i Akers Avis leser jeg at kretsen der jeg jobbet - Veitvet skole - fikk det nest dårligste valgoppmøtet i landet - bare Kautokeino er verre...

Jeg tror jeg skal holde meg i ro noen dager... :-)

Sunday, September 20, 2009

Artig passkontroll i Kina

VG tester passkontroller - helt uvitenskapelig og anekdotisk. Men det fikk meg til å tenke på passkontrollene i Kina. De har en ikke ueffen detalj - etter at du er ferdig med passkontrollen, får du lov til å velge knapp å trykke på alt etter hvor fornøyd du er med servicen: Smileansikt, litt mindre smileansikt, mutt ansikt eller surt ansikt.

Dette bør være et tankekors for alle de landene som ikke har forstått at passkontroll (og sikkerhetskontrollen også) har med service å gjøre, ikke bare kontroll.


(Tegning fra bloggen Rachel was in Hong Kong.)

Kvantesprang og minste felles multiplum

Jeg har skrevet et innlegg i min jobblogg om kvantesprang og minste felles multiplum - eller: Hvem bestemmer over begrepers betydning?

Morsomme sitater 42

"“For hver 100 kr mannen tjener, får kvinnen 85″, leste jeg på VGs førsteside i går. Det er jo gammelt nytt for oss som har vært gift i noen år." (Baard Meidell Johannesen, NHO)

"Ingen med humoristisk sans har noen gang grunnlagt en religion." (Robert G. Ingersoll)

"Det er ikke vanskelig å forstå moderne kunst. Hvis det henger på veggen, er det maleri, og hvis du kan gå rundt det, er det skulptur." (Tom Stoppard)

Faktasjekk om barneporno

Blant annet VG har gjengitt påstander fra FN om omfanget av barneporno i verden, blant annet et anslag om at "industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året".

Det viser seg at disse påstandene er uten ethvert grunnlag. I gamle dager ville de kanskje ha blitt stående uimotsagt, men i dag har jo for eksempel VG lenker til blogger som omtaler nyhetssaken, og dermed kan man lese kritiske kommentarer. Og det er jo bra, selv om det hadde vært enda bedre om VG selv rettet opp i tull som de publisererer.

I denne saken har både Are Slettan og "unfiltered perception" kommentert saken. Det viser seg helt umulig å finne noe kildegrunnlag for påstanden om 140 milliarder, eller for den del den engelske versjonen (3-20 milliarder).

Så vil noen naturligvis påstå at det ikke er så nøye med omfanget, men at hvert barn som misbrukes i barneporno er et barn for mye. Den siste delen av setningen er jeg jo helt enig i, men hvis tallene ikke er så nøye får man heller utelate dem istedenfor å finne på tall selv. Enhver bruk av feilaktige tall fjerner oppmerksomhet fra saken og over på budbringerens troverdighet og skader dermed saken.

(En annen sak er at det forsåvidt ville vært gunstig om noen kunne framskaffe noen troverdige tall, fordi det umulig å vite om ulike typer tiltak virker hvis vi ikke kan følge med på om problemet blir større eller mindre.)

Unyansert fra Aardal

På nettstedet siste.no uttaler Bernt Aardal seg om den norske valgordningen, som altså har ført til at et ikke-sosialistisk flertall blant de som har stemt, endte opp med et "rødgrønt" flertall i Stortinget. Han klargjør at det ikke er arealfaktoren i beregningene som gjør at de "rødgrønne" kommer så gunstig ut av det.

Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."

Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.

For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:

A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40

Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)

En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).

Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.

Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.

Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.

Saturday, September 19, 2009

Lysvandring ved Alnaelva

Den tradisjonsrike lysvandringen langs Alnaelva var på torsdag. Her er noen av mine inntrykk fra dagen:

Yrkesforbud for fotballspillere

Det har vært snakk om at fotballspillere fra konkursrammede fotballklubber vil stå arbeidsledige lenge på grunn av fotballens overgangsregler.

Det er et selsomt innlegg om saken i Aftenposten i dag. Stig-Ove Sandnes fra NFF skriver, under tittelen "Ikke yrkesforbud for fotballspillere", blant annet at "Dersom spillere i en Tippeligaklubb blir fristilt fra sine arbeidskontrakter som følge av en konkurs, kan de fritt tegne ny kontrakt og motta lønn fra ny klubb. [...] Fotballens regelverk regulerer når en spiller kan gis tillatelse til å spille kamper for en ny klubb. For profesjonelle spillere kan slik tillatelse bare gis i ett av overgangsvinduene, som for Norge er 8. januar - 31. mars og 1. august - 31. august."

Hvis jeg har forstått det riktig, betyr dette altså at spillere gjerne må ta seg jobb i en ny klubb, "og motta lønn", men de får ikke spille kamper. Det blir som å si til en arbeidsledig snekker at "du får gjerne tegne kontrakt med et snekkerfirma og motta lønn fra dem, men snekre får du ikke lov til".

Det kan sikkert tenkes situasjoner hvor en klubb har lyst til å ansette en spiller og la ham gå i månedsvis uten at han får spille (spesielt hvis det skjer på slutten av en sesong, slik at spilleren blir med på vintertreningen), men som generell ordning virker det noe sært. I verste fall kan spillere bli gående en halv sesong uten å kunne arbeide.

Friday, September 18, 2009

Hvordan skal det nå gå med hjertesakene mine?

I forkant av valget vurderte jeg alle de politiske partiene som stilte liste i Oslo (bortsett fra tre som ikke hadde noe partiprogram), ut fra de sakene jeg oppfattet som viktigst. (Se lenke til de enkelte partivurderingene nederst i innlegget.)

Nå er det tid for å se hvordan det kan gå med disse sakene nå som vi har "fasit" fra valget:


Klima

Det er håp om en god klimapolitikk fra den nye Stoltenbergregjeringen. Håpet bunner i at SV gjorde et litt labert valg og opplever at troverdigheten i klimapolitikken er litt vaklende. Selv om SV i valgkampen konsekvent nektet at de ville stille ultimatum for en god klimapolitikk, vil de nok gå inn i de nye regjeringsforhandlingene fast bestemt for å få uttelling på dette området. Det bør blant annet bety at oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke blir igangsatt i denne fireårsperioden. Jeg tror rett og slett ikke at SV orker tanken på en ny valgkamp uten seier i denne saken.

I så fall må Ap få seire på andre områder. Men jeg kan vanskelig tenke meg at Stoltenberg vil sette hardt mot hardt akkurat på en miljø- og klimasak.


Internasjonal solidaritet

Bistandspolitikken vil nok ha brukbare kår i det nye stortinget, mens en friere verdenshandel, som jeg også er tilhenger av, vil ha dårlige kår. Senterpartiets posisjon tilsier det. Jeg frykter også at innvandringspolitikken skal strammes til, i tråd med den bevegelsen vi så i retorikken i løpet av valgkampen. Det mener jeg i så fall er et feilgrep. Man må ikke lage strengere regler slik at risikoen for å avvise noen med reelt beskyttelsesbehov økes, men isteden bli flinkere og mer effektive til å følge opp dagens regler - med raskere behandling av søknadene og med økte ressurser til politiet til å følge opp kriminalitet. (Det er ikke asylsøkerne folk er redde for, men de kriminelle blant asylsøkerne.)

EU-saken vil slett ikke bli åpnet av denne regjeringen, med mindre de presses til det utenfra. Det er imidlertid det mest realistiske scenariet for at regjeringen ikke vil bli sittende ut perioden: hvis det oppstår trøbbel under arbeidet med en justert EØS-avtale (for eksempel som et resultat av Islands EU-forhandlinger), kan regjeringen sprekke.

Holdninger til homofile
Ekteskapsloven står trygt - det er stort flertall i Stortinget for det. Men jeg er spent på hva som vil skje når det gjelder kampen mot homofobi i skolen. I øyeblikket arbeides det for eksempel med nye planer for det nye faget "Pedagogikk og elevkunnskap" i grunnskolelærerutdanningen, men til tross for at Bård Vegar Solhjell har signalisert at holdninger til homofili hører naturlig inn der, har det etter det jeg vet foreløpig ikke kommet klare signaler fra regjeringshold til den gruppa som arbeider med denne planen. Det er skuffende.

Støttenivået til organisasjonene som kjemper mot diskriminering på dette området, vil nok bli opprettholdt.

Skolepolitikk
I skolepolitikken er partiene på Stortinget rørende enige om mye, med noen unntak. Med fortsatt "rødgrønn" regjering blir det ikke karakterer på barnetrinnet og det blir ikke noen bedret situasjon for private skoler - men heller ikke noen ytterligere forverriet situasjon for dem. Jeg frykter at ideen om heldagsskolen vil gå på bekostning av kvaliteten, ved at man overlater faglige oppgaver til ufaglært arbeidskraft. (På samme måte som med full barnehagedekning, hvor man har klart å bygge barnehagene men ikke å få kompetent personell.) Nasjonale prøver kommer til å fortsette, og oppmerksomheten om hva elevene lærer vil fortsatt være stor. Internasjonale undersøkelser vil nok fortsatt prege debatten.

Varm mat til alle elever har SV ikke lovet i denne valgkampen, så det blir det nok fortsatt ikke.

Grunnleggende ideologi
Det er den grunnleggende ideologien som jeg misliker mest med de "rødgrønne". Det gjelder spesielt at statlige løsninger anses som best i de fleste tilfeller. For tiden er det snakk om et norsk katteregister for å forebygge at katter blir eierløse. Det finnes nesten ikke det problem det ikke skal opprettes et register for å løse eller opprettes et statlig organ for å behandle. Noen dråper sunn skepsis til statlig overstyring burde vært til stede.

Konklusjon
På de fleste områdene jeg prioriterer høyest, vil den "rødgrønne" regjeringen være til å leve med - ihvertfall dersom SV vinner fram i miljøsakene og til gjengjeld må gi seg på noen andre områder.

Men usikkerheten er jo der. Dersom Arbeiderpartiet kjemper gjennom oljeboring i nord, Senterpartiet får gjennom utrydding av ulven og SV får gjennom sin nasjonalisering av privatskolene, har vi virkelig trukket svarteper.

Mine vurderinger før valget:
Venstre 82 %, Arbeiderpartiet 71 %, Sosialistisk Venstreparti 71 %, Rødt 65 %, Miljøpartiet De Grønne 64 %, Kristelig Folkeparti 63 %, Senterpartiet 63 %, Høyre 50 %, Pensjonistpartiet 39 %, Fremskrittspartiet 27 %, Kystpartiet 22 %, Det Liberale Folkeparti 19 %, Kristent Samlingsparti 16 %, Demokratene 13 %, Norges Kommunistiske Parti 13 %.

Thursday, September 17, 2009

Sitatvennlige spådommer

Det er alltid morsomt når folk kommer med spådommer, spesielt når det viser seg at de tar grundig feil. ”Jeg tror det er et marked for kanskje fem datamaskiner”, sa Thomas Watson, leder for IBM i 1943.

I Aftenposten 6/9-09 sa Paal Fure, sjef i mediebyrået Vizeum: "Uansett vil ikke leseplatene nå majoriteten av befolkningen før om 10-15 år".

Jeg synes dette høres litt slapt ut, og vil komme med min egen spådom: Jeg tipper at innen 2016 vil det leses flere e-bøker (på lesebrett) enn papirbøker i Norge.

(I disse valgtider er det for øvrig ikke greit å være ekspertkommentator. Her er Svein Tore Marthinsens kommentar om Sponheims sjanser 11. september: "Det er helt urealistisk at Sponheim ikke får fornyet plass. Lokalmålingene bommer kraftig." Alle tok feil om dette, men dette utsagnet var enda et hakk klarere enn de fleste.)

Wednesday, September 16, 2009

Der har jeg vært

Er man matematiker så får man være matematiker, og ikke legge skjul på de særhetene det måtte innebære. For min del innebærer det blant annet at jeg har litt sans for statistikker. Og blant disse er ikke den aller særeste at jeg en gang begynte å lage lage statistikk over hvilke land jeg har vært i og hvor lenge. I sommer tok Taiwan over 2. plassen fra Nederland. Her er lista over de 20 (vel, 21) landene jeg har tilbragt mest tid i:

1. Norge 13464 dager
2. Taiwan 52
3. Nederland 38
4. Frankrike 33
4. USA 33
6. New Zealand 24
7. Hellas 23
8. Danmark 21
9. Mexico 18
10. Sverige 15
11. Spania 14
11. Italia 14
11. Storbritannia 14
14. Kina 14
15. Tsjekkia 12
16. Canada 10
16. Østerrike 10
18. Tyskland 8
19. Japan 7
19. Portugal 7
19. Kroatia 7

Jeg fikk en gang et råd fra en kollega om å sørge for å reise mye til land langt borte når jeg var ung, og heller ta landene i nærheten når jeg blir eldre. Det er jo antydninger til at jeg har fulgt dette rådet et stykke på vei.

Noen har for øvrig kommentert at jeg (i likhet med de fleste) har sans for flaggfargene rødt, hvitt og blått. Hellas er det første landet på lista som ikke har flagg i rødt, hvitt og blått. Og Mexico er det første landet som har innslag av andre farger enn de tre...

De nærmeste reiseplanene er til Tsjekkia, Kina og Østerrike.

(Det er utrolig hva man får tid til når det ikke er studiestart og valgkamp samtidig...)

Hvilke land har du vært mest i?

Tuesday, September 15, 2009

En bloggevalgkamp er over

Dette er den første valgkampen hvor jeg tilnærmet daglig har hatt blogginnlegg knyttet til politiske spørsmål. Valgkampen ble startet 11. juli, da jeg satte i gang med blogging om alle partiene. Jeg har publisert ca. 130 innlegg i perioden fra 11. juli til i dag.

I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)

Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.

Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.

Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...

Lyspunkter etter ei tung valgnatt

Det var ei tung valgnatt.

For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.

Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.

Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:

1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.

Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…

Tynt resultat i Grorud bydel

Etter mine beregninger, basert på foreløpige tall fra Oslo kommune, har Venstre fått knapt 2,5% i dette valget, tilbake fra 3,5% sist.

Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).

Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.

Sunday, September 13, 2009

Sponheim inne i Hordaland

TV2 laget stort oppslag da Sponheim var ute av Stortinget på en måling i Bergensavisen. Jeg nevnte da at TV2 burde huske på feilmarginen.

I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.

Morsomme sitater 41

"For øvrig er det jo grenser for hvor mange intervjuer man kan gi om hvor lite selvhevdende man er." (Fredrik Skavlan, Aftenposten i går)

"Jeg kan ikke betale reparasjonen, da jeg underholdes av min svigermor, etter at min kone døde for tre år siden." (Fra skademelding)

"Den som kaster den første stein har i det minste et snev av originalitet." (Nils-Fredrik Nielsen)

Høyre tar feil om Sponheim

Alle kan gjøre feil. Jeg synes kanskje at avisene er litt for flinke til å ta fram ord som "bløffer" og "lyver" når politikere sier noe som ikke er riktig. Ihvertfall må vi ha rom for at også politikere og politiske partier kan ta feil.

I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.

Finn én feil... :-)

IMG_4881

(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)

Solberg øker fortsatt

Solberg øker stadig sin sannsynlighet for å bli statsminister, skal man dømme etter oddsen som oddsselskapene gir. Det siste døgnet har den økt med 1,9 prosentpoeng. De par siste døgnene blir spennende.

Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Saturday, September 12, 2009

Nå er valgkampen (snart) over

Det er litt godt at valgkampen går mot slutten. Det har vært morsomt men også arbeidssomt - og enda er det mange andre i lokallaget som har lagt inn sikkert dobbelt eller tre ganger så mange arbeidstimer som meg. Det er imponerende hva enkelte klarer.

Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.

På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:
IMG_4879
IMG_4874
(Bildet er tatt på GranittRock.)

Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.

Svarene Arbeiderpartiet venter med

På Arbeiderpartiets To Do-liste er det mange saker. Man kan ikke rekke alt på en gang, men det er litt påfallende hvilke saker som har måttet vente til etter valget:

Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.

Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...

Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.

Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.

I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.

20 % sannsynlighet for Erna Solberg som statsminister

Oddsselskapene justerer stadig sin odds på hvem som blir Norges statsminister etter valget. I dag har sannsynligheten for at Erna Solberg blir statsminister for første gang passert 20% basert på de tre oddsselskapene jeg følger. Men 0,4% for at Kristin Halvorsen skal bli statsminister? Hvem skal hun samarbeide med i så fall? Vil ikke skje...

Jens Stoltenberg 63,3% (-0,8)
Erna Solberg 20,0% (+0,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,9% (-)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Friday, September 11, 2009

Oppsummering av partilederdebatten

Så er partilederdebatten på NRK over. Jeg synes det var en god debatt et godt stykke på vei, men den falt sammen da håndsopprekningen begynte. Det var heldigvis ikke før den var nesten ferdig.

Første tema var eldreomsorg. Siv Jensen gjentok sin plan: først gi alle eldre lovfestet rett til sykehjemsplass og deretter la staten overta finansieringen. Hun tar ikke hensyn til at en lovfestet rett er lite å slå i bordet med hvis det ikke finnes kompetent arbeidskraft å sette inn. Da vil reformen likne på barnehageutbyggingen, hvor man har bygningene på plass men mangler personalet og derfor må drive på dispensasjon. Sponheim trakk fram innvandring som en del av løsningen.

Diskusjonen om eldreomsorg kom fort inn i gamle spor når Stoltenberg påsto at skattelettelser vil true velferden. Han raljerte over at skattelettelser visstnok skal føre til høyere inntekter for staten, men ble kontret av Erna Solberg, som spurte hvorfor Stoltenberg ikke gikk inn for høyere skatter hvis det var slik at høyere skatter automatisk fører til bedre velferd.

Innen asylpolitikken kom avgrunnen mellom Venstre og FrP godt fram. Sponheim gjentok sitt bilde av asylsøkere som mennesker som er i ferd med å drukne, og at selv om en del av de som er i vannet bare later som de holder på å drukne, har vi en plikt til å prøve å hjelpe de som faktisk er i nød. Marie Simonsen kommenterte dette slik på twitter: "Sponheim en befriende liberal og prinsipiell stemme i asylpolitikken." Høybråten var også klar og tydelig i sitt forsvar for asylretten.

Mens Stoltenberg prøvde å framstå som tilhenger av innstramming, varslet SV omkamp i regjeringen ihvertfall for barns rettigheter. Jensen prøvde seg på en kommentar om at "mange av asylsøkerne" selger dop nede ved Akerselva, men det slo heldigvis kommentatorene ned på. Andreas Wiese kommenterte dette slik: "Iflg siv er det 14 000 - 18 000 asylsøkende narkopushere nederst ved Akerselva. Og jeg som trodde det var Øyafestivalen."

Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete føler seg sikre på at det ikke blir oljeboring i nord med en ny "rødgrønn" regjering, mens Stoltenberg holdt seg til manus, nemlig at vi ikke vet nok enda. Halvorsen ble kjørt kraftig på hvorfor de ikke vil stille ultimatum på dette, uten særlig gode svar tilbake. Da var det lettere for Sponheim å forsvare Venstres ultimatum: han vil ikke møte sine barnebarn om noen år og måtte forklare at han var med på å bygge ut oljevirksomheten som ødela Lofoten og Vesterålen. "Vi kan ikke tulle med natur som er av uendelig verdi", sa han. Solberg mente at oljeutvinningen er nødvendig for eldreomsorgen, men her var det Dahle som satte Solberg på plass: Vi må uansett lære oss å leve uten oljeinntektene ganske snart. Hvis vi ikke kan overleve uten å bygge ut Lofoten og Vesterålen, er vi uansett snart døde.

Dette var vel det verste punktet for Halvorsen i debatten. Hun prøvde å påstå at det å gi et ultimatum ville kunne føre til et motultimatum, og at det ville være den sikreste måten å tape saken på. Det sprakk for henne da Høybråten sa noe sånt som at vi må høre på Halvorsen når det gjelder hva som er den sikreste måten å tape saken på, for det å tape miljøsaker har hun greie på. Litt over streken, kanskje.

@konservativ kommenterte oljesaken slik på twitter: "Lei valgkamp? Da er Ap partiet for deg - venter med å si hva de vil til ETTER valget. Olje, EU, likelønn+"

Så kom spørsmål om regjeringskabalen. Valgkampen har jo vært preget av at spesielt Venstre har vært avkrevd den ene garantien etter den andre for ulike hypotetiske tilfeller, mens de "rødgrønne" ikke har svart på et eneste spørsmål om deres "Plan B". En av dagens beste innøvde kommentarer var Stoltenbergs påstand om at V+KrF+H ville bruke FrP som en skammel for å komme inn i regjeringskontorene, men sparke vekk skammelen når de var kommet inn. "Det liker ikke skammelen, og det forstår jeg veldig godt."

Heller ikke i dag ville Stoltenberg, Halvorsen eller Navarsete diskutere andre alternativer enn "rødgrønt" flertall. Jeg kan vanskelig se for meg at de tre partiene vil sitte helt musestille i fire år bare fordi de mister flertallet. Sannsynligvis vil de søke makt på ulike måter. Sponheim minnet om at både asyl-, miljø- og økonomisk politikk gjør det umulig for Venstre å regjere sammen med FrP.

Til slutt fikk hver partileder ett minutt. Halvorsen nevnte Lofoten/Vesterålen, flere lærere og likelønn som grunner til å stemme SV. Navarsete nevnte vei, bane og bredbånd, aktiv næringspolitikk og fornybar energi, flere lærere og nei til EU. Sponheim trakk fram lavutslippsamfunnet og bedriftspolitikk med grønne, nyskapende bedrifter og retten til å bli behandlet som individ. Dahle nevnte uførepensjonen og viktigheten av å beholde en "rødgrønn" regjering (selv om den verken har vært rød eller grønn nok). Stoltenberg valgte å kun nevne bedre eldreomsorg. Solberg vil ha lavere skatter, bedre lærere og mer vei. Høybråten la vekt på å øke kontantstøtten, gi mer foreldrepermisjon, styrke barnevernet, fjerne moms på frukt og grønt og gi lovfestet rett til eldreomsorg. Og til slutt ville Jensen ha vekk bomstasjonene, gi bedre pensjon til gifte, gi mindre kriminalitet og ha strammere asylpolitikk. Dessuten rett til sykehjemplass.

Jeg synes det var dristig av Stoltenberg å satse kun på eldreomsorg, spesielt siden troverdigheten kanskje ikke er helt på topp etter alle de årene han allerede har vært statsminister. Og når han viser til barnehagene som eksempel på hva de kan få til når de først satser, er det grunn til å frykte sykehjem uten kvalifisert personale.

Til slutt sviktet lyden igjen, og jeg satt igjen med et inntrykk av at Sponheim og Høybråten hadde lykkes godt i å få fram egne saker og ikke minst avstanden til FrP. Halvorsen, derimot, viste tydelig at det er tungt å debattere etter store kamelmåltider.

Verste valgkamputspill?

Hva er tidenes mest mislykkede valgkamputspill i Norge?

Noen toppkandidater:
- SVs utspill om gratis varm skolemat i forrige valgkamp, som ga masse negativ PR for partiet, ikke minst fordi de bløffet med prisen på maten de serverte.
- bryllupsbildet av Odd Einar Dørum og Gro Harlem Brundtland (1985) som velgerne absolutt ikke hadde sans for.
- Arbeiderpartiets velgergaranti fra 1985, som har heftet med Arbeiderpartiet siden den gang.

Utenfor konkurranse seiler Kjell Terje Ringdal opp. Han oppnådde å få mye PR for boka si ved hjelp av sin hets av Erna Solberg, men all PR er neppe god PR.

Hvilke andre valgkamputspill kjemper om topplassen i kampen om å være mest mislykket?

Kvelden før kvelden før kvelden før kvelden

Det drar seg mot valg. Nå er det intens valgkamp i et døgn til, og så er det over. To partilederdebatter (NRK og TV2) og en masse arrangementer gjenstår for partiene. Jeg for min del satser på å se debattene, og skal i tillegg stå på stand noen timer på lørdag. Og søndag og mandag blir det å sørge for at valget går riktig for seg i et valglokale nær meg...

Aftenbladet med flere melder at forhåndsstemmegivningen har vært bedre enn noen gang: før den siste dagen med forhåndsstemmegivning var det 622.001 avgitte stemmer. (Jeg angrer selvfølgelig på at jeg har forhåndsstemt - tallet 622.000 ville vært mye kulere.) Og Svein Tore Marthinsen har analysert og analysert, og kommet fram til at 88-81 i borgerlig favør ser ut til å være ståa akkurat nå.

Og nesten like viktig; kun 41 av disse mandatene kommer til FrP, så V+KrF+H ser ut til å komme over det andre hinderet Sponheim skisserte fram mot en borgerlig regjering, nemlig at V+KrF+H blir større enn FrP. (Det første hinderet var naturligvis at de "rødgrønne" ikke skulle få flertall.)

Det blir en spennende innspurt!

Eldrepolitikken - FrPs stykkpris vs kompetanse

Under et debattmøte om eldrepolitikk på Grorud argumenterte FrPs Sylvi Listhaug (som også er eldrebyråd i Oslo) på denne måten for FrPs enkle "løsning" på mangelen på sykehjemplasser: Ingen kommuner sier til en seksåring at vi ikke har plass på skolen - kom igjen om ett år. Og ettåringenes rett til barnehageplass har ført til storstilt utbygging av barnehageplasser. På samme måte vil FrP at det skal være en rettighet å få sykehjemsplass, og pengene fra staten skal utløses automatisk.

La oss se nærmere på eksemplene skole og barnehage. Når seksåringen møter på skolen (en hendelse som for øvrig er ganske forutsigbar), puttes han inn i en klasse. Om klassa blir litt større merker ikke andre enn eleven og læreren. Og mange av seksåringene opplever at de - i ett eller flere fag - får lærere uten spesiell kompetanse i faget. I barnehagene er det enda verre: mange av de nye barnehagene drives på dispensasjon fordi kvalifisert personale ikke er å oppdrive.

Man kan ved et pennestrøk gi alle eldre rett til "sykehjemsplass". Det mangler ikke kompetanse i byggenæringen til å bygge rommene. Men det blir "sykehjemsplasser" i anførselstegn, uten personale med kompetanse til å ta seg av beboerne.

FrPs "løsning" er ingen løsning. Snarere ligger en del av løsningen i å gjøre sykehjemmene til mer attraktive arbeidsplasser. Høyere lønn, mulighet til videreutdanning, bredere fagmiljøer og flere faste heltidsstillinger er stikkord. Derimot er fortsatt lav lønn i midlertidig deltidsstilling der man opplever å være eneste sykepleier på vakt, ikke noen løsning. Da vil det fortsatt være mangel på fagfolk selv til de sykehjemsplassene vi har.

I et brev jeg fikk i postkassa i går skriver Jens Stoltenberg at Ap endelig skal satse på sykehjemmene, og skryter av barnehagesatsningen som et eksempel på hva man kan få til når man satser. Jeg ønsker meg litt mer oppmerksomhet rettet mot kompetansen til personalet - både i barnehager og på sykehjem.

Tallbløff fra Stoltenberg (Dagbladet faktasjekker litt)

Jeg har skrevet flere innlegg om Bergens Tidendes Faktasjekk, men har ikke fått med meg at også Dagbladet, på sitt forsiktige vis, har hatt en faktasjekk gående. Den første saken kom 21. august, om at Siv Jensen overdrev om en sykepleiers bomutgifter, den andre kom 31. august, om at Siv Jensen bløffet om bensinavgiften. Den foreløpig siste kom i går, om at Jens Stoltenberg bløffer om arbeidsledigheten i Sverige.

Sammenliknet med Bergens Tidendes faktasjekk står dette knapt til bestått. Tre saker på nesten fire uker er ikke mye. Bergens Tidende har dessuten vært ivrige på å etterspørre tips, blant annet på Twitter, for å få flere saker å sjekke. Og Bergens Tidende har skilt selve "dommen" fra undersøkelsene. Bergens Tidende bruker dessuten mer edruelig språk - i Bergens Tidende tar du i verste fall "feil", mens i Dagbladet "bløffer" man.

Siden sist har faktasjekk.no påpekt at Per Olaf Lundteigen uttaler seg misvisende når han sier at "Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen". Og Abid Raja twitret misvisende når han twitret at "Frp vil selge Statoil". (Sannheten er at FrP vil at Norge skal selge seg ned i Statoil.)

Ariane Mnouchkine

Ariane Mnouchkine har fått utdelt Ibsenprisen. I Aftenposten sier hun noe om hvordan hun tenker om teater: "Man trenger modige skuespillere og regissører og tid. Men regissører som bare har seks ukers prøvetid, har ikke tid til å si: jeg vet ikke. Man har ikke tid til et fruktbart kaos".

Det slår meg at det samme kan sies om god undervisning: Man trenger modige elever/studenter og lærere og tid. Læreren må gjerne si "Jeg vet ikke", men like viktig: "Hva tror du? Hvordan kan vi finne det ut?" Hvis neste prøve aldri er mer enn en uke eller to unna, har man ikke tid. Og først må elevene/studentene gjøres modige, slik at de tør å prøve ut ting.

Selv har jeg bare sett en forestilling (eller en halv, alt etter hvordan man definerer det) av Ariane Mnouchkine. Det var i et teatertelt på plassen mellom Nasjonalteatret og Nasjonalkonserthallen i Taipei sentrum i romjula 2007. Jeg blogget om det i et blogginnlegg. Et par øyeblikk sitter fortsatt igjen.

Solberg stadig fram på oddsen

Oddsen viser stadig framgang for Erna Solbergs statsministerkandidatur. Nå nærmer sannsynligheten seg 20 prosent for at hun vil være statsminister etter valget - stadig basert på oddsen fra tre bookmakere.

Jens Stoltenberg 64,1% (-1,4)
Erna Solberg 19,3% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,2)
Lars Sponheim 1,9% (-0,4)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Thursday, September 10, 2009

Monsens "likekjønnede ekteskap"

Vårt Land melder at Nina Karin Monsen med ektefelle, sammen med flere andre ektepar, har levert stevning til Oslo tingrett. "Vi ønsker å beholde den loven vi giftet oss etter", sier Nina Karin Monsen til NTB.

"Saksøkerne gjør gjeldende at deres tidligere samtykke ikke er tilstrekkelig til å føre dem inn under likekjønnet ekteskapslov", heter det i pressemeldingen.

Her har man misforstått noe. Det er ikke en "likekjønnet ekteskapslov", men en felles ekteskapslov både for såkalte "likekjønnede ekteskap" og "ulikekjønnede ekteskap", hvis man vil bruke så kronglete begreper. Den nye loven innebærer naturligvis ikke at Nina Karin Monsen plutselig befinner seg i et "likekjønnet ekteskap" - hun er, etter det jeg vet, fortsatt gift med en mann. Og ingen av rettighetene hun og mannen har hatt knyttet til ekteskapet har blitt forandret av den nye loven. Hun har sannsynligvis derfor en ytterst dårlig sak.

Jeg prøver å kjenne etter om jeg synes det er ubehagelig at Nina Karin Monsen og mannen er omfattet av samme ekteskapslov som jeg og min mann er omfattet av, men klarer ikke å merke noe slikt ubehag. De er jo også omfattet av samme lover som oss på så mange andre områder, inkludert både veitrafikkloven og straffeloven. Så jeg har store problemer med å forstå hva Monsens harme bunner i - og tro meg, jeg har forsøkt.

Festlig intervju om bedrøvelig sak

Oljeselskapet ENI har bestemt seg for å droppe store deler av sin bebudete forskning på miljøkonsekvenser av oljeboring på Goliat. Dette er begredelig, og Venstres Gunnar Kvassheim er med rette kritisk. Så fort oljevedtak er gjort i Stortinget, forsvinner interessen for miljøet.

Representanten for ENI i innslaget klarer seg ikke særlig godt, og det er sjelden man ser noen så intenst ønske seg vekk: se innslaget på NRK nett-tv.

(Takk til Nareas Sae-Khow for twittermeldingen "Det beste OG morsomste intervjuet jeg har sett: http://bit.ly/12c819 (1:04) På toppen av det hele er det en viktig nyhetssak. (via @macfred)")

Venstre best på fornybar energi

Fornybaralliansen er en allianse bestående av Energibedriftenes landsforening, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri og WWF-Norge. De har stilt ni krav til norske partier for utvikling av fornybar energi. I Aftenposten i dag er svarene fra partiene oppgitt. Og ikke overraskende er det bare SV og Venstre som innfrir alle kravene.

Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."

Godt valg!

Gyldendal med gratis ebok

Nå kan du laste ned Jørn Lier Horsts bok "Når havet stilner" gratis til lesebrettet ditt, direkte fra Gyldendals hjemmeside. Dette er et forsøk på å få oppmerksomhet om hans nye bok som kommer i høst.

Fint tiltak! Jeg har allerede lastet ned boka til lesebrettet, og vil sikkert vurdere å lese den en gang jeg har lite annet å lese...

Hva skal vi med Venstre?

Når jeg har stått på stand for Venstre, har jeg flere ganger fått spørsmål om hva som er poenget med alle "småpartiene". Ville det ikke vært bedre med bare to partier, har jeg blitt spurt.

Da sier jeg meg naturligvis enig i det, og nevner at det kanskje tross alt hadde vært bedre hvis vi hadde nøyd oss med partifloraen vi hadde på høsten i 1884: Venstre og Høyre. Mye i politikken ville ha vært enklere da.

Men jeg må jo ta spørsmålet seriøst. Hvorfor er det bedre med et system med mange partier enn med to? Vel, jeg synes vi har sett noen av fordelene i den valgkampen vi snart er ferdige med. Hvis vi hadde hatt bare to partier - la oss kalle dem Parti A og Parti F - ville de kunne stå i hvert sitt hjørne av brytematta og skjelt ut hverandre. Parti A ville kunne påstå at Parti F ville rasere velferdsstaten med sine skattelettelser, mens Parti F ville kunne påstå at Parti A var ideologisk innsnevret som ikke ville ha noe privatisering. Men i den norske partifloraen har vi partier innimellom som på en måte ansvarliggjør ytterpartiene også. I USA har vi de siste ti årene sett at republikanerne har flyttet seg langt til høyre, og konsentrert seg om å mobilisere de kristen-konservative velgerne sine. Hvis Arbeiderpartiet flytter seg "for langt" til venstre i Norge, vil velgerne som føler at Ap flytter seg for langt, alltid ha andre partier i nærheten som de kan stemme på.

Det må også nevnes at de som påstår at USA har et så ryddig system, neppe har forstått det helt. I realiteten består jo de to partiene av svært ulike politikere, og politikere som er republikanere i en stat, kunne godt passert som demokrater i en annen stat. I Norge skjer "kranglingen" mellom partiene, i USA i enda større grad innad i partiene.

Men så vil jeg naturligvis gjerne også komme inn på hvorfor vi trenger Venstre, helt spesifikt. Det har også denne valgkampen vist. Venstre og SV er anerkjent som de to beste miljøpartiene i Norge. Ønsker man å stemme mest mulig miljøvennlig, men har tro på det private initiativ og verdiskapning basert på privat næringsliv, ikke sosialisme, er Venstre midt i blinken. I skolepolitikken ser vi at partiene til høyre for Venstre stort sett er opptatt av å få gitt elevene flere karakterer og andre knapper og glansbilder, mens partiene til venstre for Venstre er opptatt av å få skoledagen lenger, gjerne i form av semi-obligatorisk SFO med ansatte uten pedagogisk kompetanse. Venstre er de som har stått på barrikadene for lærerens fagkompetanse, og som i Oslo kommune har sendt masse lærere på kompetansegivende kurs. Nå vil Venstre også ha kompetanseår for lærerne på nasjonal basis.

I den økonomiske politikken har Ap sagt at enhver skattelettelse går ut over velferden. Da er det pussig at de ikke har reversert de skattelettelsene som den forrige borgerlige regjeringen sto for. Den "reduserte velferden" som de skattelettelsene ifølge Ap førte til, var tydeligvis ikke så alvorlige. FrP vil ha masse skattelettelser, samtidig som de vil øse ut penger på alle gode formål. Jeg er sjeleglad for at vi har partier i sentrum som vil kombinere noen små justeringer av skattepolitikken - ikke minst for å gjøre det lettere å holde småbedrifter igang - med en ansvarlig økonomisk politikk.

I debatten om opphavsrett har Venstre fått mye kjeft, ganske enkelt fordi Venstre har pekt på "elefanten i rommet". Nemlig at vi har omseggripende fildeling som er ulovlig, men som vi ikke får straffeforfulgt uten å gjøre dyptgripende inngrep i personvernet. Derfor har Venstre sagt at vi må lete etter nye modeller som kan gjøre åndsverkene lett tilgjengelige for folk, samtidig som opphavsmennene får penger. Venstre har vært ærlige på at modellene ikke er klare enda - men de må utvikles.

Slik kunne jeg fortsette. Et topartisystem ville veldig ofte føles som å velge mellom å ha hånda i fryseren eller i stekeovnen. Ofte er det på middelveien man finner de gode løsningene.

Aftenposten er sexfikserte

"Kirkevalg med sexfiksering" er overskriften på en kommentar fra Ingunn Økland i dagens Aftenposten om at kirkevalget i så stor grad handler om hvilke konsekvenser den felles ekteskapsloven skal få for kirken.

Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.

TV2 må huske feilmarginen...

"Velger-krise for Sponheim i Hordaland" er overskriften på en artikkel på TV2 på nettet. Bakgrunnen er onsdagens meningsmåling i Bergensavisen, hvor Venstre er nede i 4,5 % oppslutning i Hordaland. Et så lavt resultat ville føre Sponheim ut av Stortinget (eller inn på utjevningsmandat).

Det TV2 glemmer er det som kalles "feilmargin". Bergensavisens målinger har kun 600 respondenter, og de oppgir selv feilmarginen til å være 4%. Da blir det meningsløst å tro at et fall fra 6,8% på tirsdag til 4,5% på onsdag må være reelt. Og ser vi på historikken de siste dagene, ser vi at slike utslag dukker opp fra tid til annen: KrF gikk ned fra 9,7% 23. august til 6,8% 25. august, men var oppe på 7,5% på neste måling, og har holdt seg over 7,5% på alle målinger etterpå.

Konklusjon: Bergensavisens Hordalandsmålinger må tas med en klype salt for den enkelte dag, men har noe for seg når man ser den over litt tid. Da vil sannsynligvis de 4,5% fra onsdagens måling vise seg å være et utslag av at utvalget er lite.

(Man kan alltid undre seg over hvorfor Bergensavisen velger å ha små målinger hver dag - hvor man strengt tatt må ta gjennomsnittet av flere målinger for å få et fornuftig inntrykk - og ikke heller skikkelige målinger annenhver eller hver tredje dag. Hyppige målinger med stor feilmargin gir riktignok flere anledninger til artige nyhetsartikler, men dessverre da uten basis i virkeligheten. Det er synd at TV2 er like ukritiske.)

Oddsen: Erna Solberg rykker fra Siv Jensen

Da jeg begynte med å se på statsministeroddsen på søndag var oddsen for Siv Jensen og Erna Solberg nesten lik. Nå har det åpnet seg et skille på 5,7%. Oddssetterne tror altså mer og mer på Erna Solberg - eller observerer ihvertfall at flere og flere setter pengene sine på Erna Solberg. For øvrig festlig at Lars Sponheim har framgang, til tross for at ingen seriøst har nevnt ham som statsministerkandidat... Venstre går tross alt selv inn for en Solbergregjering sammen med KrF.

Jens Stoltenberg 65,5% (-1,5)
Erna Solberg 17,6% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-0,2)
Dagfinn Høybråten 2,3% (-0,2)
Lars Sponheim 2,3% (+0,3)
Kristin Halvorsen 0,4% (-0,1)

(Se det første innlegget om dette.)

Wednesday, September 09, 2009

Ap satte IKKE verdens mest ambisiøse klimamålsettinger

Faktasjekk.no fortsetter å gjøre det som alle politiske redaksjoner burde gjøre, nemlig å se kritisk på politikernes utsagn istedenfor bare å være mikrofonstativ.

3. september sa Vålerenga og Aps Raymond Johansen at "Vi satte verdens mest ambisiøse klimamålsettinger". Faktasjekk viser til en rekke land som er mer ambisiøse: Tyskland, Storbritannia, Costa Rica, Maldivene, Monaco, Island og New Zealand. Det er altså en bløff fra Raymond Johansens side.

Andre saker:
Trine Skei Grande tar feil når hun hevder at "Det har ikke kommet en eneste vindmølle under denne regjeringen". Det har kommet 67.
Jens Stoltenberg har rett i at det ble færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i det siste året Kjell Magne Bondevik var statsminister.
Fagforbundet er misvisende når det sier at "Frp og Bondevikregjeringa... foreslo 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid".

Dessverre virker det ikke som at faktasjekk vil sjekke May Hansen (SV) sitt utsagn "I land hvor det private støtter [kulturen], ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen". Det ville SV neppe kommet godt ut av.

En stemme til Rødt er en stemme til Solberg?

Det er vanskelige dager for potensielle Rødt-sympatisører i Oslo og Hordaland. (I resten av landet er Rødt for langt unna mandat til at en stemme på Rødt kan få noen effekt.) I både Oslo og Hordaland kjemper Rødt om mandat - men de har stort sett vært ute av Stortinget på lokale målinger både i Oslo og Hordaland. En stemme til Rødt kan derfor fort være en bortkastet stemme, mens stemmer til partier som er over sperregrensen i det minste blir med når man skal regne ut hvem som skal få utjevningsmandater.

Derfor kunne det vært fristende å komme med en tabloid påstand om at en stemme til Rødt er en stemme til en borgerlig regjering (fordi du har kastet bort en stemme som ellers kunne vært gitt SV eller noe sånt).

Men jeg skal holde meg for god til det. I denne valgkampen har det vært skrekkelig mange meningsløse påstander av den typen: "En stemme til SV er en stemme til Ap", "En stemme til Venstre er en stemme til FrP", "En stemme til FrP er en stemme til Ap". Og så videre.

Min mening er klar: En stemme til et parti er en stemme til det partiet. Partiet har et program og det har en partiledelse, og partiledelsen vil gjøre sitt ytterste for å få gjennom det programmet. Din stemme er et verktøy partiledelsen kan bruke for å få gjennom programmet. Er du enig med Rødt, bør du derfor stemme på Rødt - det er det som gir mest mulighet til å få gjennom Rødts politikk.

Og tilsvarende: mener du at både miljøvern og verdiskapning er viktig, og er du enig med organisasjonene som har kåret Venstre som et av de beste partiene både innen miljøvern og innen verdiskapning, bør du stemme på Venstre. En stemme til Venstre er en stemme til Venstre, og vil styrke mulighetene til å få gjennom Venstres politikk.

(Rødt på vippen garantist for rødgrønn regjering skriver VG i dag. Likevel prøver Rødt å påstå at de vil ha innvirkning på politikken. Det hadde vært morsomt å få vite i hvilke konkrete saker de vil være på vippen og kunne påvirke Ap+SV+Sp i enda rødere retning.)

Oppdatering: På twitter leser jeg: "Sigrun_ Kjenner flere som ønsker å stemme @Raudt, men er usikre på om det "lønner seg" og de burde stemme @SVparti i stedet." Det bekrefter vel den første setningen i dette innlegget...

Små bevegelser på oddsen

Den siste uka fram til valget vil jeg altså prøve å følge med på hvem som er mest sannsynlig statsminister etter valget - basert på hvordan bookmakernes odds endrer seg. Det er små endringer i dag:

Jens Stoltenberg 67,0% (-0,2)
Siv Jensen 12,1% (-0,1)
Erna Solberg 15,9% (+0,2)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 2,0% (-)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Tuesday, September 08, 2009

Smestad frykter høy stortingsvalgdeltakelse

Tidligere i dag kommenterte jeg et utspill fra Bjarte Ystebø. Nå som jeg har fått tenkt meg om litt, har jeg innsett at han har rett. Jeg har selv vært innom Stortinget på møter flere ganger i denne stortingsperioden, og ser at jeg har andre forutsetninger enn andre for å mene noe om stortingsvalget.

Jeg mener det er et demokratisk problem dersom mange ikke-stortingsgjengere stemmer ved stortingsvalget i år.

For første gang er stortingsvalget lagt til samme dato som kirkevalget, og valgdeltakelsen kan dermed øke. Jeg frykter at det kan bidra til flere kristent-konservative stemmer, og er skeptisk til ordningen.

Jeg mener at de som går i Stortinget regelmessig har mer liberalt syn på blant annet homosaken enn mer passive borgere.

– Jeg tror de konservative kristne ønsker å forlenge homokampen de har drevet i forrige kirkemøteperiode. Men jeg håper jo at det ikke blir slik, men at det faktisk blir de som besøker Stortinget som også vil gå og stemme. Dersom mange av de som aldri besøker Stortinget stemmer ved stortingsvalget som del av en forlenget religiøs kamp, så er det et stort demokratisk problem.

(Takk til Vårt Land for inspirasjon.)

Skolevalget: V+KrF+H fram 7,6%

Resultatene fra skolevalget er klare, og de er godt nytt for tilhengerne av en V+KrF+H-regjering: de tre partiene går fram 7,6 % fra 2005. Ap+SV+Sp har gått tilbake med 5,6%.

De tre samarbeidspartiene V+KrF+H har til sammen 26%, mer enn Ap og mer enn FrP.

I Oslo har Venstre gått fram med hele tre prosentpoeng siden sist.

Så gjenstår det å se om dette likner på resultatene i det virkelige valget...

Bloggvalget

Valgprat.no arrangerer noe de kaller "bloggvalget", hvor man kan stemme på ulike blogger. For å stemme på min, kan du klikke her:


Stem på meg i bloggvalget 2009


Valgprat har i dag gått bort fra "thumbs up"/"thumbs down"-stemmegivningen på enkeltinnlegg som ble utsatt for kampanjer. (Nå har de bare "thumbs up".) Og man kan altså stemme på enkeltblogger.

Med det samme får jeg nevne at Svein Tore Marthinsen har dratt med min blogg i lista over "beste politiske blogger" (man stemmer på nettsida), og at jeg på ei anna liste ligger på 7. plass over "Norges største politiske blogger". (Her trenger du ikke å stemme - bare å besøke bloggen min... :-)

Konservativ kristen frykter høy kirkedeltakelse

Vårt Land skriver om Bjarte Ystebø, redaktør av Norge I Dag, som "frykter høy kirkevalgdeltagelse". Han synes at "Dersom mange av de som aldri går i kirken stemmer ved kirkevalget som del av en forlenget politisk kamp, så er det et stort demokratisk problem".

Det er en pussig definisjon av "demokrati" hvis det er et "demokratisk problem" at mange stemmer.

Det en del i kirken får oppleve nå, er at man ikke kan få både i pose og sekk. Man har smykket seg med stort medlemstall (og fått økonomi deretter), men samtidig gledet seg over at kun et fåtall i "den indre krets" har vært med på å bestemme. Ønsker man, som Ystebø, at kun de som går i kirka skal få lov til å bestemme, får man sette kirkegang som betingelse for medlemsskap. Dersom man ønsker at alle skal kunne være medlemmer, uavhengig av livssyn, må man også tåle at de stemmer.

Venstre foreslår tiltak for kulturen - SV nøler

I Aftenposten i dag foreslår Venstres Trine Skei Grande tiltak for å få mer penger til kulturen - og da først og fremst mer private midler, fordi det er et problem at kunst og kultur i så stor grad er avhengig av statlige midler. "Vi må se på muligheten for gaveforsterkningsfond, som dem man har på forskningsfeltet", sier hun. Gunstige skatteordninger er også en idé: "I USA har de sterk tradisjon for det. Metropolitan Museum of Art ville ikke hatt så mye privat støtte som de har, dersom skatteordningene ikke var så gode."

Flere partier sier seg positive til forslaget, mens Trond Giske ikke helt ser ut til å ha forstått forslaget. Men mest interessant er det hva SVs May Hansen sier, med veltrimmet ideologisk ryggmargsrefleks: "I land hvor det private støtter, ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen".

Jeg har allerede tipset faktasjekk.no om dette utsagnet fra SV. Det skulle være morsomt å se hva slags grunnlag de har for påstanden. Jeg har vært på massevis av sære museer og utstillinger rundt om i verden som har vært støttet av private, uten at de har vært så innmari kommersielle. Og også i Norge har vi jo allerede en del privatstøttede arrangementer og museer. For eksempel ville verken det ombygde Munchmuseet, musikkfestivalen GranittRock eller vernebygget for Domkirkeruinene på Hamar vært gjennomført uten støtte fra private. Ingen av disse er noen kommersiell suksess - men de er suksesser likevel.

Ser ikke Siv forskjell på Jens og Erna?

Personlig prioriterte jeg eldredebatt på Grorud foran partilederutspørring av Siv Jensen i går, men konstaterer at mediene tegner et bilde av en presset Siv Jensen. Det er naturlig, strategien om å være regjeringsalternativ til Jens Stoltenberg har falt i fisk, og velgerne er på vei over i mer troverdige regjeringsalternativer.

I går presterte Siv Jensen, ifølge VG, å si at hun har problemer med å se forskjell på en "rødgrønn" regjering og en regjering av Høyre, KrF og Venstre: "Det er ingen forskjell på de to alternativene", sier hun.

Det er kanskje nødvendig retorikk, men står til stryk som politisk analyse. Riktignok vil en Stoltenbergregjering og en Solbergregjering ha det til felles at de driver en forsvarlig økonomisk politikk og en noenlunde human innvandringspolitikk, men på andre områder er ulikhetene større. SV, Sp og Ap har ideologiske motforestillinger mot private løsninger, mens H, V og KrF ønsker å ta privat sektor i bruk også i de viktigste samfunnsoppgavene. SV, Sp og Ap synes det er viktig å nedkjempe private eiere av bedrifter, blant annet med formueskatten, mens H, V og KrF ønsker å legge til rette for grundere. I skolepolitikken snakker SV, Sp og Ap mest om lengre dager mens H, V og KrF er opptatt av bedre innhold og styrket kompetanse for lærerne.

For mange velgere vil det være en lettelse å ha et reelt alternativ til Stoltenberg uten at man må helt over til Jensens politikk.

Valgkampen startet med at Stoltenberg og Jensen var rørende enige om strategi: de ønsket å være hverandres hovedmotstandere. Slik kunne partiene skape et felles bilde. Når nå Stoltenberg har brutt ut av dette og prøver å skape et inntrykk av at H+V+KrF vil være et farlig eksperiment, samtidig som Jensen prøver å skape inntrykk av at H+V+KrF er det samme som Ap+SV+Sp, mister begge troverdighet.

Små justeringer på oddsen - Solberg øker fortsatt

Den siste uka fram til valget vil jeg altså prøve å følge med på hvem som er mest sannsynlig statsminister etter valget - basert på hvordan bookmakernes odds endrer seg. Det er små endringer i dag:

Jens Stoltenberg 67,2% (-0,2)
Erna Solberg 15,7% (+0,9)
Siv Jensen 12,2% (-0,6)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,1)
Lars Sponheim 2,0% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)

Den vesle endringen som er, er altså at Erna Solberg fortsetter å styrke sine sjanser på bekostning av Siv Jensen.

(Se det første innlegget om dette.)

Monday, September 07, 2009

Eldredebatt på Grorud

Interessant eldredebatt på Grorud samfunnshus i kveld. Deltakere: Trond Jensrud (Ap), Ellen Ronæs (H), Akhtar Chaudhry (SV), Sylvi Listhaug (FrP), Aud Kvalbein (KrF), Trine Skei Grande (V), Margaret E. Hillestad (Sp), Victoria Rweikiza (Rødt) og Einar Lonstad (PP).

Møtet startet med en henstilling om at partiene skulle snakke mest mulig om egen politikk, og minst mulig om hva de andre partiene hadde gjort eller ikke gjort. Slik sett var det litt overraskende at SVs Akhtar Chaudhry nesten ikke snakket om egen politikk hele kvelden, men istedet konsentrerte seg om å kritisere FrPs Sylvi Listhaug, og også Holmenkollenoverskridelsene.

Nevnte Listhaug fikk kjørt seg - hun var skyteskive for flere av partiene og for mange spørsmål fra salen, ansvarlig byråd for eldreomsorg i Oslo som hun er. Hun viste seg som en knakende god debattant (uten at det betyr at jeg er enig med henne i sak hele tida). For eksempel var hun retorisk god når hun argumenterte for at folk må få lovfestet rett til sykehjemsplass, og at pengene må komme fra staten. Hun pekte på at ingen kommuner nekter 6-åringer skoleplass fordi det mangler plass, og kommunene har bygget barnehager i massevis fordi 1-åringene skal ha rett til barnehageplass. Tilsvarende må det innføres rett til sykehjemplass.

Listhaug svarte for øvrig greit på SVs kritikk av Holmenkollenoverskridelsene ved å vise til to-tre statlige prosjekter som har hatt mye større overskridelser. Dermed ble det spredt latter når Trond Jensrud sa at han "ville snakke om Oslo - det er greiest". Når H+FrP har styrt Oslo og Ap+SV+Sp har styrt landet, blir det alltid nok av skandaler og overskridelser til at en hel debatt kan fylles med det. Men god helsepolitikk blir det ikke av det.

For øvrig var det veldig mange løfter om mer penger til eldreomsorgen, det var ikke måte på hvor mye som skulle komme. Alle var enige om at man skal få flere enerom, for eksempel. Av alle i panelet var det Trine Skei Grande som var mest opptatt av å snakke om annet enn penger. Hun var opptatt av at det ikke holder å pøse inn mer penger, man må også ha de kloke hoder som finner gode løsninger. Et poeng er at veldig mye av ressursøkningen de siste årene har gått til sykehusene. Samtidig blir folk liggende på sykehus fordi det mangler sykehjemsplasser - det er en dyr løsning. Og vi bruker gjerne 100.000 kroner til ei ny hofte, men slurver med opptreningen etterpå. Sykehjem må prioriteres høyere, man må tilføre dem kompetanse. Et eksempel på hvordan for eksempel kompetanse på sårbehandling kunne tilføres sykehjemmene er å tillate pensjonerte leger å jobbe noen timer pr dag på sykehjem.

Høyre foreslo at sykehjemsleger bør kunne være fastleger i tillegg, mens Ap kommenterte at for mange ansatte i sykehjemsetaten er midlertidig ansatt og at for mange jobber deltid. Dette må det gjøres mer med, selv om det er komplisert. Ap mente også at det må satses mer på etter- og videreutdanning av de ansatte. Lønn ble nevnt av flere som et virkemiddel for å gjøre situasjonen bedre.

Høyre påpekte at sykehjemsdekningen er bedre i Oslo enn i landet for øvrig. De var dessuten opptatt av at både private og det offentlige burde kunne bygge sykehjem. Rødt var uenig, og mente at sykehjem må være offentlige.

Det ble mye snakk om "verdighetsgarantien" som KrF har foreslått og som Venstre, Ap, SV og Sp har sluttet seg til, men det er litt uklart hva slags rettigheter garantien fører til.

Til slutt ebbet debatten ut ved en god gammeldags "hvem har gjort hva"-krangel mellom Listhaug og Jensrud. Listhaug sa at FrP gikk inn for å gjeninnføre gravferdsstønaden, Jensrud pekte på at FrP var med på å avskaffe den, mot Aps stemmer, mens Listhaug pekte på at Ap ikke hadde gjeninnført den, til tross for flertallsregjering. Slik kan man konkludere med at alle har skylden og ingen har ansvaret...

Debatten ble noe springende, og ikke så velregissert som miljødebatten i samme lokaler for et par uker siden. Men likevel interessant.

FrP-ras i Hordaland

I går skrev jeg om de voldsomme bevegelsene i Hordaland, hvor Høyre har gått opp med nesten 10 % og FrP ned med nesten 10 % på et par uker. Men jeg tok alle mulige forbehold, fordi Bergensavisens målinger har få responenter. Til gjengjeld foretas den daglig.

Derfor er det interessant å se at utviklingen for FrP fortsetter i dag:
Ap 27,8 % (+1,9)
Høyre 20,9 % (-0,4)
FrP 19,4 % (-0,6)
KrF 8,3 % (+0,1)
Venstre 6,8 % (-)
SV 5,3 % (-0,5)
Sp 5,5 % (-)
Rødt 3,8 % (-0,4)
Andre 2,2 % (-0,2)

Dette kan få en selvforsterkende effekt i dagene som kommer: etter hvert som velgerne ser at det er en V+KrF+H-regjering som er det realistiske alternativet til Stoltenberg, kan de "rødgrønne"s skremselspropaganda miste mye av effekten, samtidig som en del FrP-folk skaller av til Høyre for å øke sannsynligheten for en ikke-sosialistisk regjering. Det blir spennende dager.

Venstre på YouTube



Venstre har lagt ut mange videoer som kort forklarer sentrale deler av partiets politikk. Se for eksempel:
Venstre og kunnskap
Venstre og miljø
Venstre og velferd
Venstre og integrering
Venstre og jernbanen
Venstre og rusomsorg
Venstre og næringspolitikk
Venstre og kulturpolitikk
Venstre og sosialt ansvar
Venstre og regjeringsspørsmålet

Lars Sponheim - Take Three

Hva vil partiene gjøre for å bedre situasjonen for homofile?

LLH har spurt partiene om hva de mener om sentrale homopolitiske spørsmål.

spørsmål knyttet til felles ekteskapslov er det mest påfallende at FrP svarer at de ikke har tatt stilling til om de ønsker "å frata LHBT-befolkningen retten til å inngå ekteskap". For øvrig er svarene som jeg beskrev for noen dager siden.

Alle partiene bortsett fra FrP og DLF ønsker "gi lesbiske, homofile bifile og transpersoner et helhetlig diskrimineringsvern". Et klart stortingsflertall, bestående av SV, Ap, Sp og Venstre, ønsker "å fjerne unntaksbestemmelsene for diskriminering og la regelen om saklig grunn gjelde i alle sammenhenger, slik regelen er i EU". Rødt støtter også dette, mens KrF ikke har svart. (Se spørsmålene om diskrimineringsvern.)

For meg er det interessant hva partiene sier om skole. LLH spør om partiene vil "sørge for å innføre sanksjonsmuligheter mot skoler som ikke sikrer alle elever et godt psykososialt læringsmiljø". Kun FrP og Høyre svarer ja. Så spør LLH om partiene vil bevilge penger "til et kunnskapsløft for lærere på områdene seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, samt sikre opplæring om dette i lærerutdanningen". Et klart flertall, bestående av KrF, Ap, SV, Venstre og Rødt, svarer ja til dette. Dette er spesielt interessant fordi ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene skrives i disse dager. Skal rammeplangruppene forstå at dette skal tas ordentlig i lærerutdanningene, bør dette sies klart ganske raskt.

Til slutt spør LLH om "Skal alle elever i offentlige og private skoler i Norge ha rett på undervisning om at homofili er en naturlig variant av det å være menneske?" Her svarer Ap, SV, Rødt og Høyre ja, sammen med MDG. Venstre er kategorisert under "Nei" av LLH, men dette er en vrang lesning av Venstres svar. Venstres syn er at dette dekkes av gjeldende læreplanverk, og at dette læreplanverket gjelder for alle skoler som får statstilskudd. Dermed er svaret også fra Venstres del "Ja". (Jeg har snakket med Trine Skei Grande om dette, og fått bekreftet at dette er Venstres syn.)

Alt i alt: relativt tydelige flertall i Stortinget på de viktigste spørsmålene.

En stor honnør til LLH for å rette oppmerksomheten mot disse viktige politikkområdene!