Sunday, October 30, 2005

Exit brafilm.no

Jeg har vært medlem hos brafilm.no siden 16. juli. Nå har jeg meldt meg ut.

Jeg er godt fornøyd med servicen til brafilm.no. Jeg hadde tofilmspakka, hvilket kostet knapt 200 kroner i måneden. Opplegget fungerer slik at man får to DVDer - når man har sett en, sender man den inn og får en ny i posten. Det man naturligvis må ta i betrakning, er at det er en del postgang inne i bildet. Min erfaring er at brafilm.no sender filmene tilbake dagen etter at de mottar den. Altså: sender du en film på onsdag, så har de den på torsdag, de sender ut en ny på fredag og du får den på lørdag.

Problemet mitt var riktignok ikke postgangen, men at jeg rett og slett ikke har tid til å se filmer så ofte. Når "En langvarig forlovelse" og "Ben Hur" hadde ligget ved DVD-spilleren et par uker uten at jeg hadde rukket og se dem, trakk jeg den konklusjon at brafilm.no nok ikke var noe for meg akkurat nå...

Derfor: Jeg anbefaler brafilm.no dersom du faktisk konsekvent har tid til å se et par filmer i uka. Da blir prisen overkommelig - utvalget er bra.

Jeg anbefaler også brafilm.no dersom pengene ikke spiller så stor rolle, og du bare synes det er greit å til enhver tid ha liggende en film eller to som du har lyst til å se.

For min del vil jeg den nærmeste tida nøye meg med å se ferdig "Javel, statsminister" og "Sorte orm"-DVDene mine, og så vurdere å teste ut en av brafilm.nos konkurrenter når tida mi tilsier det...

Wednesday, October 26, 2005

Teater: Jeg er min egen kone

Jeg var på Centralteatret i går og så "Jeg er min egen kone" av Dough Wright. Stykket handler om den fabelaktige kvinnen Charlotte von Mahlsdorf som klarte seg gjennom både fascistisk og kommunistisk styre uten å begynne å oppføre seg som en mann, slik hennes "egentlige" kjønn skulle tilsi, ifølge samfunnets konvensjoner. Man blir nødvendigvis glad i henne i løpet av stykket, til tross for at stykket ikke legger skjul på at historien ikke er helt rosenrød. Man får ikke til en slik overlevelse uten kostnader.



Det andre fabelaktige ved stykket er Terje Strømdahl, som spiller alle rollene. Noen har fintelt og kommet fram til at det er 35 i alt - av dem er det 4-5 som er helt sentrale i stykket. Måten han gjør dette på, med lynraske skifter av mimikk, kroppsspråk, tonefall og aksent, gjør at vi helt glemmer at alle rollefigurene har Charlottes kjole på.

I går arrangerte LLH Oslo en samtale med Terje Strømdahl etter stykket, og det var en hyggelig og interessant affære. Han fortalte om en fem måneders forberedelsesperiode, der han til tider var så sliten at han glemte seg og ble sittende og vente på neste replikk, slik at regissør Ola B. Johannessen måtte minne om at "Det er bare deg." Strømdahl måtte fint finne seg i at det til enhver tid var han selv som hadde neste replikk...

Det var alt i alt en gripende kveld. Historien var delvis kjent fra en dokumentarfilm fra noen år siden. Etter å ha sett teaterstykket er det også fristende å lese Charlotte von Mahlsdorfs selvbiografi fra 1995, som også heter Ich bin meine eigene Frau. Uten å tro at verden noensinne er så enkel at man kan tro alt man blir fortalt.

Sunday, October 23, 2005

Det snør



Det snør, det snør,
tiddeli bom.
Det er det det gjør
tiddelibom.
Nå snør det mye mer enn før
tiddeli bom og tuttemei tu.

Så kaldt det er,
tiddeli bom.
Jeg kjenner det her -
tiddeli bom,
kjenner det på mine tær,
tiddeli bom – og huttemei tu.

Monday, October 17, 2005

Jesu største feil

(Fra Aftenposten:)

Ingen er perfekt - ikke engang Jesus, hevder tidsskriftet Chef. Sveriges største tidsskrift for bedriftsledere har analysert Jesu lederegenskaper - og funnet hans største feil.

1. Judas var en feilansettelse.
Allerede da Jesus ansatte Judas, skjønte han at det ville skape problemer senere.

2. Jobben stjal all hans tid.
I likhet med moderne ledere jobbet Jesus for mye. Han drev sin ledergruppe - de tolv disiplene - hardt, men seg selv ennå hardere.

3. Han ansatte bare menn.
De som forsvarer Jesu kvinnesyn, pleier å understreke at han omgikkes prostituerte, og drar gjeerne frem episoden der han reddet kvinnen som skulle steines. Men det er ikke til å komme bort fra at ledergruppen hans besto av tolv menn.

4. Han var utydelig.
Tenk hvor mange århundreder med religiøse konflikter som kunne vært unngått dersom Jesus klart og tydelig hadde sagt hva han mente, i stedet for å tale i lignelser.

5. Han var humørsyk.
Jesus var en av historiens mest temperamentsfulle ledere - og det var ikke moro å stå i veien for ham. Det kan skyldes stort arbeidspress.

6. Avgangen kom uventet.
Jesu disipler ventet på et stort politisk gjennombrudd, og forsto ikke hva han mente når han sa at hans rike ikke var av denne verden. Da sannheten gikk opp for dem, var det for sent.

7. Han var inkonsekvent.
I begynnelsen var Jesus overbevist om at hans kall bare gjaldt jøder. Men i møte med en kvinne fra Kanaan gikk det opp for ham at hans budskap måtte globaliseres. Dermed endret han sin forretningsidé.

8. Han slurvet med skatten.
Jesus og disiplene levde stort sett av almisser. Han fikk ikke resultatbonus for antall frelste sjeler. Likevel kom han på etterskudd med skatten - og ble blant annet plaget av skatteinndrivere som krevde tempelskatt.

9. Han forsømte familien.
Forholdet til familien var trolig ganske anstrengt. Han forlot dem for å gå ut og preke, og overlot ansvaret for sine foreldre til søsknene. Jesus er ikke den eneste som har slitt med å kombinere jobb og familie, men ved ett tilfelle avviste han til og med sin egen mor i all offentlighet. Neppe et eksempel til etterfølgelse.

10. Han manglet en fremtidsstrategi.
Jesus forlot sine disipler uten å gi dem noen planer for hvordan den internasjonale ekspansjonen skulle gjennomføres. Han må ha visst at hans gjerning ville leve videre flere tusen år etter hans bortgang - men hva gjorde han for å tilpasse sitt budskap til andre tider og kulturer?

(Aftenposten.no / Chef.se)