Thursday, April 30, 2009

Empatimangel fra Nabintu Herland

Hanne Nabintu Herland er blitt flink til å sette saker på spissen - dessverre oftest opp ned. Jeg husker henne fra ambulansesaken i Oslo, hvor hun beskyldte Kohinoor Nordberg for "ufyselig og frådende rasisme". Man skal være sterkt rammet av empatimangel for å kritisere reaksjonen til en person som opplever at kjæresten blir slått ned, ligger hjerneskadd på bakken og deretter ikke blir tatt med av sykebilen.

Empatimangelen viser seg igjen nå, når Arnfinn Nordbøs bok om sine opplevelser i bedehusmiljøer, karakteriseres av henne som "en av norgeshistoriens mest skruppelløse svertekampanjer".

Hun skriver videre at "en overveldende majoritet av befolkningen er og blir heterofile, og vil aldri kunne vise annet enn overfladisk sympati for en livsførsel man oppfatter som langt fra egen orientering. Dette bør homofile snart forstå."

Dette tyder på at hun også undervurderer andres evne til innlevelse. Det vil sikkert overraske Nabintu Herland sterkt, men min familie og mine venner har faktisk sterk og ektefølt "sympati" (hvis man vil velge det ordet - kanskje "glede" er et bedre ord) for min "livsførsel" (altså at jeg lever sammen med den jeg elsker).

Jeg skal forresten lese Arnfinn Nordbøs bok denne helga - jeg skal bare lese ferdig Nina Karin Monsens siste bok først. Jeg kan nok love at jeg skal blogge om begge to.

Wednesday, April 29, 2009

Film: Hairspray

God rollebesetning, og filmen tar av i positiv energi etter hvert. (Les mer.)

We are all gonna die!!!

Jeg tuller ikke, vi skal faktisk alle dø. Men kanskje ikke med det samme alle sammen.

Nå er det svineinfluensaen som er på førstesidene, og man spekulerer i at 13.000 nordmenn vil dø, i verste fall..

Det er interessant å se hva som skremmer oss. I 2007 døde ti personer i trafikken i Oslo. 109 døde av overdose. (Dagsavisen.)

På landsbasis døde 14.610 av hjerte- og karsykdommer og 10.695 av kreft. (Folkehelseinstituttet.)

Siden kreft og hjerte- og karsykdommer slår til hvert eneste år, bør vi være mer "redd" for dette enn for svineinfluensa. Det betyr for eksempel at jeg kanskje heller bør bruke krefter på å gå i svømmehallen og trene litt enn på å kjøpe meg munnbind. Og være mer redd for å reise til Syden og ligge og steke i sola enn for å reise til USA.

Ikke misforstå meg - naturligvis skal media informere oss om hvilke tiltak vi bør sette i verk for å redusere faren for å dø av svineinfluensa. Men de kan godt bruke halve forsida på andre ting en gang i blant.

Farløse barn

I det siste har jeg diskutert Fritt Ord-saken både i min egen blogg og i andres, på jobben og i andre sammenhenger. Der har jeg prøvd å holde meg til det jeg mener er saken nå - om Fritt Ord burde ha lagt mer vekt på debattformen til den de ønsker å gi en pris, eller om det holder å mene ting som er på tvers av det flertallet mener.

Imidlertid er det jo fristende av og til å spore av fra den debatten og diskutere enkeltelementer i de debattene prisvinneren har vært med på. Det ene er de såkalte "farløse barn".

Først må vi rydde opp i begrepene. "Farløse barn" kan gjelde
1. barn som ikke vet hvem sin (biologiske) far er
2. barn som lever adskilt fra sin (biologiske) far
3. barn som lever uten noen far (biologisk eller sosial)

1. barn som ikke vet hvem sin (biologiske) far er
Det er ikke noe nytt i Norge at barn ikke vet hvem deres biologiske far er. Vi har i lang tid hatt den såkalte "pater est"-regelen, som innebærer at den mannen som mor er gift med, automatisk regnes som far fra fødselen. Vi har naturligvis ikke noe tall på hvor mange barn som vokser opp og tror at deres sosiale far også er deres biologiske far, og aldri får vite sannheten.

I tilfeller hvor dette skjer pga utroskap, kan man si at staten ikke har noe særskilt ansvar. Men det samme kan skje ved kunstig befruktning (og sæddonasjon). Det er, meg bekjent, ingen rutine for at staten forteller barna at de er blitt til ved kunstig befruktning. Det kan derfor være barn som lever hele livet uten å få vite hvem deres biologiske far er. (De får vite det hvis de spør, men vet altså kanskje ikke at de har noe å spørre om.)

Når det gjelder dette punktet er altså kunstig befruktning for lesbiske kun en videreføring av det som allerede gjelder for heterofile. Lesbiske kvinner kan få kunstig befruktning, og morens kone blir automatisk regnet som medmor. Barnet får vite farens identitet hvis barnet spør, og først når det har fylt 18 år.

Det er likevel et interessant skille mellom heterofile og homofile. For mens heterofile foreldre kan la seg friste til å unnlate å fortelle barnet at det er blitt til ved kunstig befruktning, vil et homofilt par aldri kunne det. Det vil si at barn av lesbiske alltid vil være klar over at de har en sæddonor som de kan få vite navnet på når de er 18, mens barn av heterofile kanskje går glipp av denne rettigheten.

I tillegg kan lesbiske - på samme måte som heterofile - reise til andre land og få kunstig befruktning der. Da kan man få anonym sæddonor. Det er lite staten kan gjøre med dette gjennom lovverket.

Altså: er man opptatt av at barnet bør få vite hvem deres (biologiske) far er, er det lite nytt i den felles ekteskapsloven. Problemstillingene er noenlunde de samme for heterofile og homofile par. Statens rolle er den samme i begge tilfeller.

(Ord som "designerbarn" og at mannen ses på som "avlsokse" er andre innspill som gjelder heterofile som får kunstig befruktning i samme grad som det gjelder homofile som får kunstig befruktning.)

2. barn som lever adskilt fra sin (biologiske) far
En noe videre tolking av "farløse barn" er alle barn som lever adskilt fra sin biologiske far. Dette gjelder alle som var nevnt i punkt 1. Men i tillegg gjelder det alle barn hvor foreldrene ikke bor sammen og hvor det er moren som tar seg av barnet. Disse barna blir ikke påvirket av felles ekteskapslov.

3. barn som lever uten noen far (biologisk eller sosial)
En langt snevrere tolkning vil være å si at "farløse barn" er de som lever uten noen sosial eller biologisk far. Dette vil altså gjelde alle barn som bor hos sine enslige mødre eller barn som bor hos lesbiske ektepar.

Det er nok en del i Norge som mener at barn har bedre av å vokse opp sammen med to omsorgspersoner av ulikt kjønn framfor to omsorgspersoner av samme kjønn. Forskningen tyder på at virkeligheten ikke er slik: barn som vokser opp sammen med to omsorgspersoner av samme kjønn viser seg å klare seg like bra som andre. Dette kan naturligvis også ha sammenheng med at barn i lesbiske forhold kan være mer "planlagte" enn det gjennomsnittlige barnet i heterofile forhold - blant annet er det helt vanlig at lesbiske tenker nøye gjennom hvordan de skal sikre barnet nære, mannlige rollemodeller.

Det er likevel her motstanderne av ekteskapsloven har et poeng. Hvis man først mener (som de gjør) at barn har bedre av å vokse opp hos omsorgspersoner av ulikt kjønn heller enn omsorgspersoner av samme kjønn, er det sikkert betenkelig at staten legger til rette for at lesbiske får kunstig befruktning og rett til å adoptere. Dette er en helt reell diskusjon hvor flertallet i Stortinget endte på at man IKKE kan si at barn har bedre av det ene enn av det andre. Der støtter jeg stortingsflertallet.


Konklusjon

Dersom man er opptatt av at barn skal vite hvem deres biologiske far er, må man gå til de generelle reglene for kunstig befruktning og sæddonasjon som gjelder for både heterofile og homofile. I tillegg kan man naturligvis også innføre tvungen DNA-test av barnet og morens ektemann for å teste at han virkelig er faren, for å unngå alle feilene "pater est"-regelen fører til. (Dette er ikke noe jeg anbefaler, imidlertid.) Denne delen av "farløse barn"-diskusjonen har ikke noe med felles ekteskapslov å gjøre.

Der diskusjonen om "farløse barn" derimot har noe for seg, er i diskusjonen om barn har best av å leve med to voksne av ulikt kjønn eller to voksne av samme kjønn. Mener man at det er best at de voksne har ulike kjønn, vil det være et argument mot den felles ekteskapslovens regler om kunstig befruktning og adopsjon. Men mange mener at dette ikke er avgjørende - og flere vil det bli etter hvert som veltilpassede barn av homofile dukker opp i de fleste strøk av landet...

Felles ekteskapslov har ryddet opp slik at barns rettigheter ivaretas bedre enn før. I tillegg har den likestilt heterofile og homofile par på noen områder. Loven har ikke fratatt noen barn deres biologiske far, og vil heller ikke gjøre det.

Tuesday, April 28, 2009

VG vrir og vender...

Kunnskapsministeren har et nytt interessant innlegg i bloggen sin. Han nøster opp bakgrunnen for VG-oppslaget “Facebook på skolen kan bli forbudt”, og kommer fram til at bakgrunnen for det er følgende sitat fra en konferanse i Bergen:

"Det skal vere opp til den lokale handlefriheten. Det er neppe (riktig) å forby, men å sørge for det samme som ellers. Sette klare grenser, ha klare regler, få elever til å forstå og vere med på dei, ha sanksjonar når dei blir brutt."

Så har saken gått gjennom et par andre medier før VG altså slår opp som overskrift det motsatte av det Solhjell sa. Artig.

(I oppslaget i VG Nett er overskriften noe tonet ned: "Vil straffe Facebook-bruk i skoletiden". Altså fortsatt ikke helt presist, for å si det mildt - men mer presist ville kanskje blitt for langt: "Vil ha lokale regler for Facebookbruk i skolen og sanksjoner hvis de brytes"...

Monday, April 27, 2009

Film: 12 angry men

Verdens beste film som foregår i (nesten) bare ett eneste rom? (Les mer.)

Sunday, April 26, 2009

Venstre-tja til EU

Her er Venstres programformulering i EU-spørsmålet:

"Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen.

Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuell ferdig forhandlet avtale må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter."

Det er noe uvanlig at partier tar inn i sine partiprogrammer synsinger om hvorvidt en debatt vil starte de nærmeste årene eller ikke. Partiprogrammer brukes stort sett til å si hva partiet ønsker skal skje, ikke hva de håper ikke skal skje. Slik sett synes jeg dette er et svakt vedtak. Bortsett fra denne synsingen sier vedtaket fint lite. Hvis en EU-debatt likevel skulle dukke opp - i strid med partiprogrammets noe fromme ønske - gir disse formuleringene ingen retning.

Vi får trøste oss med at Venstre heldigvis har klare standpunkter i en del andre viktige saker, som miljø, skole og verdiskaping.

Monsen fortsatt "gjennomreflektert"

Nina Karin Monsen fortsetter sine "gjennomreflekterte" knyttnever mot meningsmotstandere. I Dagbladet i dag sier Monsen om Kim Friele:

"Det er så ulogisk det hun sier. Det blir mye diktning. Hun bryr seg ikke om hva jeg sier eller har noe ønske om å sette seg inn i det. Hun har ikke tenkt særlig mye. Hun og lesbiske som vil ha farløse barn ser mannen som en avlsokse, slik gamle patriarker tidligere så på alle kvinner som rugekasser. Når det gjelder homofile menn, kan de reise til USA eller India på jakt etter kvinner som kan bære frem deres barn. Det er fattige kvinner ingen synes å bry seg så mye om, sier Monsen."

Når folk i politiske debatter foretrekker å si om motstandere at de ikke har tenkt særlig mye, framfor å diskutere sak, blir det hele trist. Og enda tristere blir det når Fritt Ord, som presumptivt er opptatt av en oppegående debatt, kaller en slik debattstil "gjennomreflektert".

Saturday, April 25, 2009

Film: In the heat of the night

Krimhistorie og skildring av rasisme i USAnske sørstater. Fungerer på begge nivåer. (Les mer.)

Venstre sier nei til karakterer i barneskolen

Jeg hører fra Stavanger at Venstre går imot karakterer i barneskolen.

Det er godt å høre. Jeg har i hovedsak to begrunnelser for å være mot karakterer i barneskolen - en pragmatisk og en prinsipiell.

Den pragmatiske er: Undersøkelser viser at mange norske lærere er for dårlige til å gi konstruktive tilbakemeldinger til elevene. Det blir mye "Bra!" og lite om hvorfor det er bra. Det trengs en innsats for å få bedre kvalitative tilbakemeldinger. Å innføre karakterer i barneskolen vil være et blindspor i den sammenhengen - man ville få stor oppmerksomhet rundt hvorvidt en elev skulle ha 4 eller 5 som karakter, noe som ville gå på bekostning av arbeidet med å se hvilken tilbakemelding eleven trenger for å komme videre i det faglige arbeidet.

Den prinsipielle er: Vi har obligatorisk grunnskole i Norge. Det innebærer blant annet at elever som har dårlige forutsetninger i for eksempel matematikk, tvinges til å følge matematikkundervisning flere ganger i uka i ti år. De vet godt at de har dårlige forutsetninger og at de aldri vil bli Abelprisvinnere i matematikk. Da er det uetisk å insistere på at de samtidig skal måtte ta imot en påminnelse om hvor dårlig det står til måned etter måned. (Igjen: det er bedre med en kvalitativ beskrivelse som sier noe om hva eleven har fått til som han ikke fikk til før, og om hva han bør jobbe med for å komme videre.)

Så er det jo et spørsmål om dette prinsipielle synspunktet innebærer at jeg er motstander av karakterer i ungdomsskolen også. Til det må nok svaret bli ja - selv om de negative konsekvensene av karakterer nok blir mindre jo eldre barna er og jo kortere tidsperiode de gis. Men det er klart at man - etter hvert som man nærmer seg avslutningen av grunnskolen - har økende behov for å vite hva slags nivå man er på og hva man kan regne med å få som eksamenskarakterer, slik at man kan legge realistiske planer for videre utdannelse. Dette kan nok imidlertid også skje uten karakterer.

Hegnar og Simonsen om Fritt Ord-saken

Fredagspanelet på NRK ble Fritt Ord-saken diskutert. Her er noen utdrag:

journalist: "Den prisen skal gå til outsidere, de som ofrer noe for sine standpunkter og er utrettelige i sine standpunkter. Hun har vært svært kritisk til den nye ekteskapsloven."

Marie Simonsen: "Det er ikke en helt presis bekrivelse av Fritt Ords pris, for Fritt Ords pris skal nettopp gå til en som tilfører den offentlige debatten noe, opplyser, vider ut, inkluderer osv. Etter min mening står Nina Karin Monsen for det stikk motsatte. Hun har reaksjonære synspunkter når det gjelder, ikke bare ekteskapsloven (det er helt greit å være mot ekteskapsloven, det er det mange som er og mange på Stortinget som er. Så det er helt legitimt). (...) Men det hun gjør er at hun sammenlikner blant annet at (...) lesbiske kvinner som får kunstig befruktning, de er... Hun trekker paralleller til nazismen. Og at kvinner er rugekasser. Hun mener at homofile lever uverdige liv, at barna deres er tragiske, osv osv. Så hun har veldig mange synspunkter som, etter min mening, grenser til homohets og diskriminering. Og hun prøver å hindre en minoritetsgruppe i å oppnå rettigheter. Og jeg synes det er helt greit at hun forfekter dette i Aftenpostens spalter og sånne ting, som hun gjør titt og ofte, men å få en sånn hederspris som Fritt Ord er, det synes jeg er veldig, veldig galt."

Slik jeg leser dette, har Simonsen forsøksvis et blikk for at det er forskjell på de politiske synspunktene og formen disse får (selv om hun kanskje roter det litt sammen i farta - dette er tross alt en muntlig livediskusjon). Det er ikke meningene som gjør at Fritt Ord-prisen er feiltildelt, det er formen.

Trygve Hegnar: "Det er forbløffende, men altså jeg er stort sett enig med alt det Marie sier. Men det er en liten tilleggsting. (...) Fritt Ord har vært litt modig, da, fordi de sier at de gir prisen fordi man tør gå motstrøms, fordi man tør si det motsatte av det Marie og jeg mener og andre. Så det kan de lande på - Francis Seiersted kan lande på at de gjør jobben sin, nemlig ved at det finnes personer eller andre i samfunnet som tør si det ingen vil høre eller ønsker å høre."

journalist: "Men er det ingen grenser for hva man kan si som ingen vil høre?"

Trygve Hegnar: "(...) Egentlig skal man jo ha ros for at man tillater at den type personer som har den delen av den offentlige debatten, at de får gå frem. Så kan man si: Hvor mye skal det veie at man synes det er hinsides, det de sier? Hun er jo på nivå med den iranske presidenten. (Utslette Israel og holocaust er bare et skalkeskjul...) Hun er der. Fritt Ord ville neppe gitt Irans president Fritt Ord-prisen heller. (...) Man kan ikke premiere alt dårskap eller tull. Men jeg synes ikke det er så lett."

Selv om jeg liker å høre Hegnar si dette, er jeg ikke helt enig. Jeg mener nærmest at Fritt Ord nettopp kan premiere dårskap og tull, bare det er framført i en form som gjør at den politiske debatten tilføres noe. For å gjenta meg selv: problemet med Fritt Ords tildeling er ikke at det Monsen sier er dårskap og tull (og det må man gjerne mene at det er), men at det framføres i en hetsende form som forsøpler den politiske debatten.

(Utdragene er transkribert av meg på basis av podkasten. Det kan naturligvis ha sneket seg inn noen feil, i tillegg til at jeg har gjort formen mer skriftlig. Alle kan selv høre podkasten for å få en helt korrekt gjengivelse.)

Morsomme sitater 21

"Det er de små enkle tingene i livet som bidrar til å gjøre det meningsløst." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Det er ingen kunst å være modig for den som ikke er redd." (Tove Jansson)

"Jeg foretok en myk oppbremsing i den forankjørende bils bagasjerom." (Fra skademelding)

Norske elever bedre i matematikk!

Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen som ble begått i 2007 er klare: De "viser en klar framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk for både 4. og 8. trinn. I naturfag er det framgang for 4. trinn, men tilbakegang for 8. trinn.

Dette er første gang en internasjonal undersøkelse kan dokumentere framgang i norske elevers prestasjoner i realfag!" (sitat fra TIMSS Norge).

De som har skrevet rapporten peker på tre mulige faktorer som kan ha bidratt:

1. Større fokus på kunnskap – noe som for eksempel gjenspeiles i Kunnskapsløftets kompetansemål for de ulike klassetrinn, i vektleggingen av grunnleggende ferdigheter i blant annet matematikk, og i utvidelsen av timetallet i matematikk og naturfag på barnetrinnet.

2. Mer systematikk i læringsarbeidet i norsk skole – tettere oppfølging av elevenes lekser og større vekt på vurdering som en følge av innføringen av et nasjonalt vurderingssystem (nasjonale prøver).

3. Flere lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs.


Likevel ligger Norge fortsatt ganske middels plassert på de internasjonale sammenlikningene, og godt under det internasjonale gjennomsnittet.

Jeg skal naturligvis lese rapporten grundig etter hvert, og sikkert komme tilbake med litt mer om den også her i bloggen.

Å kunne skille mellom form og innhold

Det som overrasker meg mest med oppstusset etter at Fritt Ord ga en pris til Nina Karin Monsen, er at så mange tilsynelatende ikke klarer å skille mellom form og innhold i debatt.

Mange som forsvarer pristildelingen, argumenterer med at Monsen har spesielle meninger som også har en plass i den offentlige debatt og at hun derfor fortjener en pris. De uttaler seg altså om de overordnede meningene Monsen har. Problemet er bare at Fritt Ord, i sin begrunnelse, ikke stopper der, men også kaller Monsen "gjennomreflektert".

Reaksjonene mot pristildelingen handler ikke om Monsens meninger, men om at det er pussig at en pris for det frie ord går til en debattant som bruker ordet til sjikanering og utskjelling istedenfor "gjennomreflektert" argumentering. Jeg mener det ville vært ødeleggende for den offentlige debatt hvis særlig mange flere enn Monsen brukte denne debatteknikken.

Dette skillet mellom form og innhold har heller ikke kommentater Ulf Andenæs i Aftenposten fått med seg. Han skriver om Kim Frieles reaksjoner at "Likevel ventes det at en tidligere vinner av en slik pris kan leve med annerledes meninger, om enn aldri så forkastelige i hennes øyne". Han tror altså at protestene handler om innhold. Samtidig skriver han at "Som debattant kan Monsen være kantete, ubehagelig og fordømmende (...)"

Andenæs forsvarer altså at en "kantete, ubehagelig og fordømmende" debattant skal få Fritt Ords pris på grunnlag av å være "gjennomreflektert".

Jeg tror Fritt Ord har sovet i timen. De har villet gi prisen til noen som står for spesielle meninger som vi trenger representert i den offentlige debatten, men glemt å finlese hva Monsen har sagt for å se om også formen er slik at den fortjener en pris. De kan redde seg litt hvis de under prisutdelingen konsentrerer seg om å legge vekt på hennes rolle som talsperson for ytterliggående meninger, og unnlater å karakterisere hennes debattstil.

Friday, April 24, 2009

Kim Friele returnerer Fritt Ord-pris

HegnarOnline skriver at Kim Friele vil returnere sin Fritt Ord-pris som hun fikk i 1978.

"Fritt Ord var en ærespris, og jeg var veldig stolt da jeg fikk den i 1978. Men da de valgte å gi den til Nina Karin Monsen er den ikke lenger noen ærespris" sier hun i artikkelen.

Det er en ganske naturlig reaksjon.

Styreleder Francis Sejersted i Fritt Ord tar ikke selvkritikk på prisutdelingen til NKM. Det ville jo også vært svært spesielt. Selv om Fritt Ord de siste ukene må ha fått bedre innblikk i NKMs debatteknikk enn de tydeligvis hadde da de kalte henne "gjennomreflektert", er det nær sagt utenkelig at en organisasjon skal innrømme feil etter en prisutdeling. Det beste vi kan håpe på er nok at de undersøker kandidatene sine litt bedre i framtida.

Thursday, April 23, 2009

Film: Danser med ulver

For lang og med en regissør som elsker hovedrolleinnehaveren for høyt... (Les mer.)

Kritikk av Monsen i Stavanger Aftenblad

Tusen takk til Mie Hilde for hyggelig kommentar i Stavanger Aftenblad i dag: Monsens nonsens. Spesielt er det hyggelig å få ros for mitt forsøk på å diskutere saklig med Monsen, av Hilde kalt "det mest heroiske forsøket jeg har sett på å føre en samtale med Monsen"...

Betre død enn homofil

Nå har Arnfinn Nordbøs bok "Betre død enn homofil" kommet ut, boka om hvordan det har vært å vokse opp og komme ut i et konservativt bedehusmiljø på Jæren. Det var et strålende intervju med ham i forrige nummer av Blikk (og på nett) og i dag er det en reportasje i Aftenposten og andre aviser.



Det er ille at det fortsatt er mennesker i Norge som opplever at foreldrene går i vranglås når de oppdager at deres barn ikke er heterofile. Denne uka kom det også en undersøkelse som viste at homofile fortsatt mobbes i skolen i mye større grad enn heterofile. Dette viser at det er mye "homokamp" som gjenstår for å bidra til at folk ikke skal få redusert livskvalitet på grunn av noe så enkelt som deres seksuelle legning. Her er det mye å gjøre, ikke minst i skolen.

Jeg skal naturligvis blogge mer om boka når jeg har lest den.

(Samlagets side om boka.)

Wednesday, April 22, 2009

En million!

Telleren på bloggene mine har nå passert en million treff! Takk til alle som har "bidratt"!

Riktignok er jeg ikke naiv nok til å tro at det er sylskarpe politiske analyser som har fått hundretusener til å oppsøke bloggen min. For eksempel har bare 5-10% av treffene vært på den norske bloggen, mens hovedvekten har vært på min engelskspråklige blogg.

De fem mest populære innleggene i denne norske bloggen har vært:
1. Sport: Nakenløp på Roskilde (drøyt 9.000 treff)
2. Bok om sex for 9-åringer (ca. 1.900 treff)
3. Ida hvem? (ca. 1.500 treff)
4. I fengsel for nakenbad? (ca. 1.400 treff)
5. Straffbart å betale riktig pris (ca. 1.200 treff)

En passende blanding av sex, nakenhet og kommentarer som har stått på populære VG- eller Dagbladetsaker her...

Til forsvar for Håkon Haugli...

I Olav Torvunds blogg finner vi kritikk av Håkon Hauglis kritikk av Nina Karin Monsen. Torvunds innlegg avsluttes med "Vi trenger reflekterte personer som sier det vi ikke liker å høre. Nina Karin Monsen er en slik person, og det er dette hun har fått prisen for."

Jeg har forsøkt å legge inn en kommentar til dette innlegget, men foreløpig uten synlig hell. Derfor tar jeg isteden og gjengir svaret mitt her:

"Ved å gi prisen til Nina Karin Monsen og kalle hennes innlegg for “gjennomreflektert”, gir Fritt Ord et visst “godkjentstempel” til hennes debattnivå. Som det ble påpekt i Aftenpostens bokanmeldelse av hennes siste bok har hun en debatteknikk med utbredt bruk av skjellsord som virkemiddel. (”Monsens uomtvistelige bidrag til offentligheten ligger i hennes vilje til å fornærme sine motstandere. Sammen med Otto Jespersen og Georg Apenes driver hun det langt i klassen sitatvennlige injurier.”)

I en debatt jeg har hatt med NKM, har hun beskyldt meg for bløff, påstått at jeg har lite faktabasert kunnskap, at jeg er selvsentrert, feig og at jeg ikke kan tenke abstrakt.
Jeg innrømmer at dette ikke danner det beste utgangspunktet for på nøytralt vis å vurdere det hun skriver, men det gir ihvertfall en ganske sterk følelse av hvordan hun debatterer. (Debatten ligger i min blogg, til glede for alle som har lyst til å se om det er hold i hennes karakteristikker av meg.)

NKM ynder å framstille seg som en undertrykt, fornuftens stemme i en verden av motstand. Sannheten er at hun, til tross for sin debatteknikk, har fått statsstipend og fast spalte i Aftenposten. Og nå Fritt Ords pris. Det er mange andre - også motstandere av felles ekteskapslov - som i sterkere grad har fortjent prisen."

Er islam truende?

Vårt Land skriver om Ghufoor Butt fra Independent Labour Party (ILP) som stiller til valg til Stortinget. "Han forstår ikke hvorfor noen nordmenn føler seg truet av islam."

At vi ikke har sex før ekteskap eller drikker alkohol er ikke noen trussel mot Norge. Muslimer elsker Norge, og mange har byttet sitt statsborgerskap for å bli norske. Vi er ingen trussel, sier Butt, som vil forby homofil praksis i Norge.

– Det bør heller ikke være lov for homofile å gifte seg, sier han til Dagbladet.no.


Eh - han forstår altså ikke hvorfor noen nordmenn føler seg truet av islam, samtidig som han vil forby noen nordmenn å ha sex og å gifte seg med den de elsker?

For å presisere: jeg føler meg ikke truet av islam. Jeg vet at det ikke er flertall i Norge for å undertrykke homofile, og jeg har ingen tro på at disse delene av de muslimske miljøene noen gang vil få flertall i Norge. Men hvis jeg først hadde hatt anlegg for fremmedfrykt, ville Ghufoor Butt gjort meg livredd...

Tuesday, April 21, 2009

Film: The Last Picture Show

Skildring av retningsløs oppvekst i en døende småby. (Les mer.)

Sunday, April 19, 2009

Debatten med Nina Karin Monsen

Min debatt med Nina Karin Monsen har fått fornyet aktualitet etter at hun har fått pris fra Fritt Ord for å være "gjennomreflektert". Det merkes blant annet på besøkstatistikken på bloggen, hvor innleggene i den debatten har fått et lite oppsving den siste uka. Derfor kan det være en grei service å lenke til innleggene i diskusjonen på systematisk vis:

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon

Mitt opprinnelige blogginnlegg, hvor jeg kritiserte Monsens bruk av ordet "naturlig" uten å definere det. (Dette fikk jeg aldri svar på.)

Nina Karin Monsen og jeg 25/6, hvor Monsen påstår at jeg "antagelig ikke er særlig god i matematikk" og hvor jeg gjentar spørsmålet om "naturlig" - for å nevne to høydepunkter.

Nina Karin Monsen 26/6 hvor Monsen anbefaler meg å lese familierett og hvor hun kritiserer Kim Friele.

Meg 27/6 hvor jeg prøver å gå inn i en diskusjon om forholdet mellom kjærlighet og jus.

Nina Karin Monsen 28/6 hvor Monsen stikkordsmessig kritiserer mitt forrige innlegg, og dessuten (feilaktig) kritiserer meg for ikke å ha lagt ut alle innleggene hennes i bloggen min.

Meg 29/6 hvor det blant annet blir litt snakk om mobbing i skolen og hvor jeg dessuten spår at folk vil fortsette å gifte seg også i framtida.

Nina Karin Monsen 29/6 hvor Monsen argumenterer for at det vil bli mange heterofile som vil utnytte den nye loven til å gifte seg med noen av samme kjønn og oppfordrer meg til å lese Descartes.

Meg 30/6 hvor jeg blant annet beskriver litt mer nøye hvorfor jeg mener mobbing er et relevant tema i forbindelse med ekteskapsloven.

Nina Karin Monsen 30/6 hvor Monsen beskylder meg for føleri.

Meg 1/7 hvor jeg begrunner bruken av anførselstegn rundt ordet "filosof" og er uenig i at "religiøse mennesker er knust".

Nina Karin Monsen 1/7 hvor Monsen beskylder meg for bløff, påstår at jeg har lite faktabasert kunnskap, er selvsentrert, feig og ikke kan tenke abstrakt.

Meg 7/7 hvor jeg avklarte litt rundt konkubinatparagrafen og også omstendighetene rundt avkriminaliseringen av homofili.

Helt mot slutten av debatten kom vi inn på et spørsmål om blogging, idet Monsen skrev: "du skrev ikke som en redelig debattant et innlegg mot min kronikk i Aftenposten, du skrev heller ikke til meg først, før du gikk til angrep på meg som person. Er ikke den type blogging egentlig feigt?"
mens jeg svarte
"Jeg vil nok tvert imot si at blogging er mer demokratisk og bidrar positivt til samfunnsdebatten. Det er demokratisk, fordi alle kan få ytret seg uten å måtte gjennom et trangt nåløye i en redaksjon. Det ligger i den politiske bloggens natur at man kommenterer dagsaktuelle spørsmål. Det ville være en håpløs situasjon om man først skulle sende et svarinnlegg til en avis hvor noe har stått, så vente en uke for å se om den kommer på trykk, for så å blogge om det hvis det ikke kommer på trykk. Det er heller ikke vanlig at man nødvendligvis sender kopi av innlegg til den man kommenterer i den offentlige debatten. Så jeg synes ikke at det er feigt. Som nevnt før har jeg mer problemer med bloggere som kritiserer navngitte personer men selv foretrekker å være anonyme. Jeg skriver under fullt navn."

Det er interessant at Fritt Ord-prisen er gått til en person som tilsynelatende mener at blogging er feigt og at man bare bør kommentere innlegg i en avis ved å sende innlegg til den avisa.

Monsen-slakt i Aftenposten

Nina Karin Monsens seneste bok "Kampen om ekteskapet og barnet" anmeldes i Aftenposten i dag.

Her er noen sitater fra anmeldelsen:
- "Nina Karin Monsen leser den nye familieloven slik Dan Brown leser Bibelen."
- "Boken er krydret med filosofiske begreper fra blant annet Marx, Wittgenstein og Ortega y Gasset, men mangler grunnleggende argumentasjon. Monsen virker ute av stand til å se at en sak kan ha to sider, og at en påstand ikke nødvendigvis er sann, gyldig og "naturlig" bare fordi den sies av Monsen."
- "Monsens uomtvistelige bidrag til offentligheten ligger i hennes vilje til å fornærme sine motstandere. Sammen med Otto Jespersen og Georg Apenes driver hun det langt i klassen sitatvennlige injurier."

Aftenposten peker, som så mange andre, på det paradoksale ved at Monsen ikler seg offerrollen og mener at hennes synspunkter usynliggjøres i samfunnet, når hun samtidig har fått statsstipend, får Fritt Ord-pris og (noe Aftenposten ikke nevner) har vært fast spaltist i Aftenposten i en årrekke.

Jeg har reservert boka på mitt lokale bibliotek, og det skal bli interessant å lese den. Kanskje kommer det sitater derfra på bloggen min etter hvert.

(I fjor skrev Monsen til meg: "Jeg skal skrive bok også om tema lov og virkelighet, og kommer sikkert til å få bruk for denne offentlige debatten mellom oss for å illustrere at en akademiker, til og med en realist, ikke kan tenke abstrakt." Jeg vet ikke om dette er den boka, i så fall skal det bli spennende å se om jeg finner spor av debatten vår i boka...)

(Nå har min yndlingsbiskop Tor B. Jørgensen kommentert NKMs nye bok i artikkelen "Uten gjenkjennelse" i Dagbladet. Han siterer fra boka, for eksempel følgende kraftsalve: "Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør".)

Saturday, April 18, 2009

Film: Mytteriet på Bounty

74 år gammel, men fortsatt engasjerende, selv om handlingen er velkjent. (Les mer.)

Morsomme sitater 20

"Jeg kjørte mannen ned. Han innrømmet at det var hans feil, for han var kjørt ned før." (Fra skademelding)

"De som skriker ut sin sorg og smerte skulle tenke litt mer på våre trommehinner." (Nils-Fredrik Nielsen)

"En sidekollisjonspute ville hjelpe litt, men ikke forhindre at personen ville bli drept." (VG tester sikkerheten til SAAB 9000.)

Thursday, April 16, 2009

Morsomme sitater - ekstra

En liten "ekstrasending" i min serie av morsomme sitater.

"De fleste heterofile er imot, ingen skikkelig undersøkelse er gjort." (Nina Karin Monsen, i en diskusjon om hva folket mente om felles ekteskapslov)

"Fritt Ords Pris for 2009 tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt." (Pressemelding fra Fritt Ord)

Reflekterte Nina Karin Monsen?

Nina Karin Monsen har fått Fritt Ords pris, skriver VG. Stiftelsen skriver at "Hun får prisen for sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt".

Det skal bli spennende om jeg finner noen slike gjennomreflekterte bidrag hvis jeg googler litt. Jeg har jo dessverre så langt sett flest ureflekterte bidrag fra den kanten, ikke minst i den lange diskusjonen med henne i bloggen min. Den debatten sluttet visst etter at hun beskyldte meg for bløff da jeg påpekte at det tidligere også var forbudt å bo sammen uten å gifte seg (noe som var relativt lett å dokumentere).

Nina Karin Monsen skal ha honnør for at hun står fram med sine synspunkter, men å kalle dem "gjennomreflekterte" er å overdrive.

(Oppdatering: Nå har Høyres André Oktay Dahl gått ut med kritikk av prisutdelingen i Dagbladet. Det er godt å se.)

(Oppdatering 2: Nå har også Marie Simonsen skrevet om det paradoksale i at Nina Karin Monsen prøver å framstille seg som "en ensom og modig dissident". Les! Det er ingen prekær mangel på politisk ukorrekthet)

Melgaards overgrepsbilder

En svært interessant diskusjon om kunstens eventuelle moralske begrensninger har dukket opp i kjølvannet av et nytt kunstprosjekt fra Bjarne Melgaard. Han tar utgangspunkt i bilder fra blader utgitt av NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) til å skape ny kunst.

Bildene er av halvnakne unge gutter, og Melgaard har ikke tatt seg bryderiet med å finne ut hvem guttene er eller hvordan bildene av dem har havnet i bladene til denne pedofilforeningen.

Det mest interessante spørsmålet for meg er omstendighetene rundt fotograferingen og publiseringen. Selv om bildene er av smilende unge gutter, kan de godt være tatt som en del av seksuelle overgrep. Og uavhengig av omstendighetene rundt selve fotograferingen kan publiseringen i et blad for menn som liker smågutter ha vært ulovlig og dessuten ubehagelig for barna. Å publisere dem på nytt kan være et nytt overgrep.

Selve bildene ser - ut fra det vesle man ser i Dagbladet - relativt "uskyldige" ut. Sally Mann viser for eksempel mer avkledde barn. I motsetning til Melgaard hadde imidlertid hun full kontroll over konteksten bildene var tatt i, og bildene var ikke satt inn i en pedofilisammenheng.

Kan kunstnere tillate seg hva som helst? Nei, det kan de opplagt ikke. Hvis Melgaard ikke hadde disse bildene fra før, ville han opplagt ikke kunne påberope seg noen rett til å tvinge barn til å kle av seg så han fikk fotografere dem. Men når fotografiene allerede finnes, mener han altså at han kan bruke dem uten å interessere seg for omstendighetene de ble tatt i og publisert i.

Altså: interessant kunst, men interessen overdøves av at det dreier seg om mulige seksuelle overgrep mot barn. Dette handler egentlig ikke om hva kunsten kan tillate seg i kunstens navn, men hva mennesker generelt kan tillate seg å gjøre mot barn.

(Se også Dagbladets sak "Lar seg ikke provosere av pedofili-kunst".)

Wednesday, April 15, 2009

Film: Chun gwong cha sit (Happy together)

Mørk og ubehagelig skildring av et tilsynelatende håpløst forhold. (Les mer.)

Lavutslippsamfunn - i vår levetid

I dag har jeg vært på et møte i Grorud Venstre med Alvhild Hedstein, 3. kandidat for Oslo Venstre i stortingsvalget.

Venstre har en sammenhengende politikk som vil føre til at vi oppfyller våre Kyotoforpliktelser i 2012. Denne politikken vil føre til store endringer:
1. vi vil få mange flere arbeidsplasser innen fornybar energi
2. vi vil få lavere skatt på inntekter og formue
3. vi vil få bedre luftkvalitet i byene

Det første poenget er en parallell til utviklingen innen olje og gass de siste 40 årene. Storstilt satsning fra staten på forskning innen olje og gass, kombinert med store investeringer fra staten og fra privat næringsliv har ført til at olje og gass er en kjempeindustri i Norge. Venstre vil at vi ikke lenger skal øke utvinningstakten på dette området, og isteden lede mer forskningsmidler og investeringer til fornybar energi.

Det andre poenget er at "grønne skatter" vil gjøre det dyrere å forbruke CO2, men til gjengjeld skal andre skatter reduseres. CO2-avgift er ikke et finansieringstiltak men et miljøtiltak.

Det tredje poenget er at Venstre vil ha renere biler på veiene, og legge bedre til rette for sykler i sentrale strøk - i tillegg til naturligvis en fortsatt satsning på kollektivtransporten. Hovedhensikten er å få lavere CO2-utslipp. At luftkvaliteten blir bedre, at skoleveiene blir tryggere og byrommene hyggeligere er positive bieffekter.

Det beste med Alvhild Hedsteins budskap var nettopp slike ting: at omleggingen til et lavutslippsamfunn ikke innebærer store forsakelser - bare fornuftige veivalg. Strengere krav til energiforbruket til nybygg vil gjøre husene dyrere å bygge, men det vil raskt spares inn igjen - samtidig som kravene faktisk vil stimulere økonomien på kort sikt.

Andre partier har visstnok vidløftige mål om hva man skal oppnå innen 2020 eller 2030 men blir vage når det snakkes om hva som skal gjøres i kommende stortingsperiode. Venstre har en gjennomførbar politikk for de neste fire åra.

Tuesday, April 14, 2009

Heterosex i bil - mistet lappen

VG (og de fleste andre norske massemedia) skriver om heteroparet fra Hønefoss som 1. påskedag kjørte i 123 km/t i 100-sone - mens de hadde sex.

Sjåføren ble fratatt førerkortet.

De Heterofile er sexfikserte.

(Det heterofile paret - som for øvrig var "ekskjærester" - har nå stått fram i media med fullt navn. Se for eksempel VG.)

Monday, April 13, 2009

Film: It happened one night

Menneskeheten var like flinke til å lage romantiske komedier for 75 år siden som i dag. (Les mer.)

Saturday, April 11, 2009

Morsomme sitater 19

"De mest unnselige skal passe seg for å leke gjemsel." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Du vet, vi som sitter i IOC, vi er ikke så veldig opptatt av luksus." (Juan Antonio Samaranch (Reuters))

"Hver morgen tar jeg en kikk på Forbes liste over verdens rikeste. Hvis jeg ikke står der, går jeg på jobben." (Robert Orben)

Friday, April 10, 2009

Film: Funny Games U.S.

Ubehagelig, men unødvendig remake. (Les mer.)

Wednesday, April 08, 2009

Verdens beste podkaster

Jeg hører skrekkelig mye på podkaster (podcaster, podcasts - whatever), ikke minst på t-bane og når jeg tusler rundt i byen. Det er akkurat som å høre på radio, bare at du får høre alle de beste programmene akkurat når det passer deg (og kan spole over uinteressante innslag)... Her er mine 20 favorittpodkaster:

1. 20 spørsmål (NRK)
Et legendarisk spørreprogram som fortsatt er like morsomt.

2. Misjonen (P4)
Atle Antonsen og Johan Golden - stort sett skrekkelig morsomt.

3. Hallo i uken (NRK)
Endelig på podkast - satire på høyt nivå.

4. It's all politics (NPR)
Ken Rudin og Ron Elving oppsummerer uka i USAnsk politikk på festlig vis.

5. Friday Night Comedy (BBC Radio 4)
To show som alternerer: The Now Show og The News Quiz - som begge satiriserer over britiske nyheter.

6. Påskelabyrinten (NRK)
Dessverre bare et høytidsfenomen - koselig geografilek.

7. Østlandssendingen - Lang Lunsj(NRK)
Høydepunktet er fredagspanelet, hvor kloke folk skravler om uka som har gått.

8. Real Time with Bill Maher (HBO)
Laangt til venstre i USAnsk politikk er talk show-verten Bill Maher, og veldig morsom på sitt beste.

9. Morgenkåseriet (NRK)
Korte, innsiktsfulle kåserier som passer perfekt når du har bare fem minutter igjen før du må gjøre noe annet.

10. Sunday Puzzle (NPR)
Et program med små ordnøtter som har holdt på i årevis.

11. Ut i verden (NRK)
Reiselysten stimuleres ved Jens Riisnæs' betrakninger.

12. Herreavdelingen (NRK)
Yan Friis og Finn Bjelke pludrer ufortrødent videre, nå dessverre avbrutt av musikk.

13. Popquiz (NRK)
Finn Bjelke i artig musikkspørrelek.

14. Språkteigen (NRK)
For språknerder.

15. Front Row Highlights (BBC)
Dybdeintervjuer av svært variabel interesse; fra de aller største kulturpersonlighetene til folk som er totalt ukjente utenfor England.

16. Best of Today (BBC)
Her må det lukes flittig for å finne fram til de aller mest interessante sakene - som til gjengjeld er riktig spennende.

17. Story of the Day (NPR)
Som for "Best of Today" - alt er ikke like interessant, men en del reportasjer gir ny innsikt.

18. Podictionary
Et ord hver dag.

19. NRK Gull (NRK)
Her kan du høre høydepunkter (og ikke-fullt-så-høye-høydepunkter) fra NRKs radiohistorie.

20. The Economist
Selv om The Economist er best på papir, gir også podkasten et overblikk over noen av de viktigste nyhetssakene i verden.

PS: Jeg har ikke tatt meg bryderiet med å legge inn lenker, for det enkleste for de fleste er vel uansett å søke etter dem i iTunes.

Tuesday, April 07, 2009

Film: Little Miss Sunshine

En varm film om ordentlige "family values". (Les mer.)

Sunday, April 05, 2009

Film: Milk

God film, og minner om hvor godt det er å leve i et sivilisert land. (Les mer.)

Mine stolte forfedre

Nåja, overskriften er å overdrive, men denne helga har jeg fått "dilla" på slektsforskning.

Det startet med at jeg ville legge inn info om slekta mi på nett, og jeg fant fram til TribalPages, og opprettet en nettside der.

Så har det seg slik at jeg ikke får fylt inn noe på farssida før jeg kommer hjem i påsken og får sett på noen notater. Så dermed prøvde jeg å finne ut litt selv. Det viser seg å være en veldig artig sak. Det er to sentrale hjelpemidler som peker seg ut: Scannede kirkebøker og Folketellinger.

Det viser seg overraskende enkelt å nøste fram ganske mange opplysninger. Har man fødselstall til en person, kan man lete i kirkeboka etter en linje om dåpen til vedkommende. Da står også foreldrenes navn og ofte fødselsdatoene deres også - og til og med når de ble gift. Finner man ikke dåpen, kan man kanskje finne konfirmasjonen, cirka 14 år senere. Slik går det videre. Så kan man få hjelp fra folketellingene, som ofte gir utdypende informasjon eller kan bidra når folk har flyttet på seg.

Det må ha vært ganske annerledes den gang alle kirkebøker og folketellinger måtte leses ved personlig oppmøte...

Det eneste lille problemet jeg har funnet med TribalPages så langt er at de koster penger hvis man for eksempel vil ha backup av dataene sine, og at de dessuten ikke har fått støtte for vår nye ekteskapslov enda. Det innebærer at min ektemann framstår som kvinne i programmet, og det tar seg ikke helt bra ut. Men alt går seg vel til etter hvert...

Saturday, April 04, 2009

Morsomme sitater 18

"Naturlig nok er det dårlig med rømningsveier i et fengsel." (Hans Riise, underbrannmester i Oslo, (NTB))

"Setningen 'Gi oss i dag vårt daglige brød' burde fjernes fra Fadervår fordi den inneholder altfor mange karbohydrater." (Knut Nærum)

"Jeg mener at ingen av partene hadde skyld i uhellet, men hvis det ikke er tilfelle, er det motparten." (Fra skademelding)

Feedback på bloggen

Det er alltid litt morsomt å få kommentarer i bloggen - eller å få omtale for bloggen annensteds. Ekstra morsomt er det når det ikke er bare "Anonymous" som kommenterer hele tida.

Det mest omfattende eksemplet på dette for min del er naturligvis den lange kommunikasjonen med Nina Karin Monsen om felles ekteskapslov. (Kort oppsummering: jeg var for, hun var mot.)

Et annet eksempel var når Bård Vegar Solhjell nevnte min blogg i sin blogg.

Nå i kveld har Peder Inge Furseth kommentert min kommentar om hans oljefondutspill (med forbehold om at det faktisk er ham, naturligvis).

Jeg kan også nevne at jeg har fått en epost fra SSB med kommentar til mitt innlegg om laksetrekninga i Alta. Jeg har også fått svar fra en VG-journalist på mitt innlegg om VG-journalistenes lønnsnivå. (Felles for disse er at jeg naturligvis ikke kan gjengi dem her uten tillatelse.)

Altså: selv om en blogg stort sett fungerer som skrivetrening og ofte kan fortone seg som mindre effektivt enn å sette opp en lapp i oppgangen hvis det er lesere man ønsker, så slumper det også til at noen leser det man skriver. Og det er gøy.

Friday, April 03, 2009

Tabloid om oljefondet

"Legg ned Oljefondet og sett pengene i banken før det er for sent", sier en BI-ansatt til VG. Videre sier han at "I banken blir i alle fall ikke pengene borte, de synker ikke i verdi. Man får renter og en viss avkastning i alle fall."

Utsagnene vekker ikke tillit. Hvilken "bank" er det han snakker om? Det er ihvertfall ikke en enkelt bank som står klar til å ta imot hele den norske oljeformuen. Skal vi virkelig sette pengene "i banken", vil det innebære å gjøre innskudd i hundre- eller tusenvis av banker, kanskje i mange ulike valutaer. Det er naturligvis ikke risikofritt. I verste fall kan bankene gå under. (Vi vil neppe være omfattet av en innskuddsgaranti...)

Nå mener han sikkert ikke akkurat det han sier. Sannsynligvis mener han at Norge heller bør investere i diverse rentebærende papirer med lav risiko. Men hva "lav risiko" virkelig innebærer vet vi ikke før vi vet hvor dyp krisa blir.

Jeg forstår at det er viktig å forenkle og overse "nyanser" når man uttaler seg til media, men det får da være måte på.

Film: Fargo

Coen-brødrenes filmer er alltid gode, og også denne er rar og varm, langsom og morsom... (Les mer.)

Skremmende bagatellisering fra professor

23. mars skrev jeg om en kronikk i Bergens Tidende med tittelen De uhørte fortellingene om sex.

Denne kronikken var tydeligvis provoserende for mange. Ikke minst provoserte den Kari Wærness, professor emerita ved sosiologisk Institutt, UiB. Hun hadde en kronikk 26. mars med den noe pussige overskriften "Seksuelle overgripere er i hovedsak menn". "Hovedsak" fra hvem sitt synspunkt, Wærness?

Wærness skriver dessuten at hvis tabuet rundt kvinnelige overgripere skal brytes, må det gjøres "på en måte som ikke skygger for at omfanget av mannlige overgrep er av en størrelsesorden som gjør omfanget av kvinnelige overgrep bagatellmessig i sammenligning". Spørsmålet som igjen trenger seg på er: "Bagatellmessig" for hvem, Wærness?

Wærness, som også skriver Rannveig Svendbys navn galt, har videre misforstått hovedpoenget i Svendbys artikkel: "Om jeg forstår Ragnhild Svendby rett, tar hun her til orde for at vi nå først og fremst bør konsentrere oss om kvinnelige overgripere,
antagelig for å oppnå en slags «likestilling» i vår oppfatning av problemet seksuelle overgrep." Dette er jo ikke hva Svendby skriver. Det Svendby derimot uttrykker, er at vi må konsentrere oss om overgrepene og overgriperne, ikke om hvilket kjønn de har.

Det er en viktig debatt Svendby drar i gang - men sikkert veldig irriterende hvis man har basert sitt verdenssyn på at menn er overgripere og kvinner er ofre.

Hurra, jeg blir mer effektiv!

VG skriver om en studie som viser at arbeidstakere som tar små avbrekk med Facebook, Twitter eller liknende, blir mer effektive.

Forsåvidt minner argumentet om alle de røykerne som gjennom årene har påstått at røykepausene de tar, bidrar til at de jobber bedre når de er på jobb.

Det opplagte spørsmålet er imidlertid: hva skjer når man bruker Facebook og Twitter til jobbrelaterte gjøremål? Blir man da mer eller mindre effektiv?

Thursday, April 02, 2009

Gratulerer, Sverige!

Sverige fikk i går sin felles ekteskapslov, et knapt år etter at Norge fikk sin. Den ble vedtatt med overveldende flertall: 261 for og 22 mot, ifølge Vårt Land.

Jeg fulgte med på små deler av debatten, og det var veldig gjenkjennelig. Mange av talerne var opptatt av at dette var en stor dag for Sverige. Flere av dem sto fram som heterofile og understreket at det naturligvis også for dem som heterofile var viktig å få til en felles lov.

Kristndemokratene (KD) hadde veldig mange innlegg. Noen av dem handlet om at heterofile ekteskap på uutgrunnelig vis blir mindre verdt når også homofile nå får lov til å gifte seg. Flere talere ba KD om å forklare denne mekanismen, men uten å få særlig gode svar. Jeg har lurt mye på dette selv også, og har spurt en god del heterofile ektepar om de føler det sånn, men jeg har så langt til gode å finne noen. Alle de heterofile ektepar jeg har spurt, har ment at deres ekteskap er nøyaktig like viktig for dem etter at ekteskapsloven har blitt felles.

KD snakket også mye om ord. De mente at "ekteskap" er et ord med et visst innhold, og at når man skaper et nytt innhold bør man også skape et nytt ord. Dette ble møtt med argumenter om at de aller fleste sidene av ekteskapet ligger fast, man har "bare" fjernet en regel som har begrenset hvem som kunne benytte ekteskapet.

Velkommen etter, Sverige! Husk å feire! Gift dere hvis dere vil! Men husk også at det er mye annet i samfunnet som også må rettes opp, selv om juridisk diskriminering forsvinner.

Wednesday, April 01, 2009

Idédugnad om læreryrket

På nettstedet Har du det i deg? er det åpnet et diskusjonsforum hvor folk kan komme med innspill til forbedringer i skolen. Det spesielle med dette forumet er at innspillene der skal gjennomgås og sammenfattes i en rapport som presenteres for statsrådene, ifølge VG.

Dette er spennende. Samtidig er det vanskelig. Læreryrket har jo den utfordringen at alle i samfunnet har et veldig nært forhold til noen få av yrkets representanter. Dermed er nok de sterkt positive og sterkt negative inntrykkene sterkere representert enn det yrkesfeltet egentlig skulle tilsi. Det kan for eksempel bety at folk som har gått på en skole med voldsomt mye bråk og støy vil si at lærerne generelt må få flere sanksjonsmuligheter ovenfor elevene, mens folk som har gått på en skole hvor det er ro og fred ikke vil kjenne seg igjen i dette.

Derfor må resultatene veies opp mot undersøkelser av hva som faktisk skjer i skolen. Men likevel blir det interessant å se om det dukker opp noen nye innspill.