En bloggs barndom

Det er litt artig å starte en blogg og se hvordan de første spede levemånedene kan arte seg.

Jeg startet bloggen "Homonytt fra hele verden" den 30. oktober 2010 som en avlegger fra denne bloggen. Den første tida med ny blogg er ren utholdenhetsidrett - det dreier seg om å få stappet en del fornuftig innhold inn i bloggen til tross for at ingen leser den. Riktignok hjelper det å bruke Twingly for å få tilbakelenke fra VG, for eksempel - da kan man tiltrekke seg en og annen forvirret leser til den nye bloggen. Blant annet derfor passerte bloggen 1000 treff den 20. november.

Bloggens hovedhensikt er å viderebringe internasjonale homonyheter på norsk, og det er ikke nødvendigvis så skrekkelig engasjerende, tydeligvis. Det var først når den omhandlet saudi-arabiske skoler i England at det ble diskusjon i kommentarfeltet. Og jeg begynte å lure på om kommentarer egentlig var noe mål i seg selv.

Å twitre om nye blogginnlegg virker først og fremst som å rope (eller kvitre) i skogen - men i det minste kan man oppleve et og annet "retweet" som tyder på at noen har lest i bloggen.

For meg var det en artig opplevelse å se at jeg kunne sende epost til UD på vegne av bloggen min og få en offisiell kommentar. Kanskje var det også en liten påminnelse om at jeg kan lage noen saker litt mer fra bunnen, og ikke bare å gjengi saker fra utlandet.

Og i dag opplevde jeg for første gang at et forholdsvis stort nettsted bygget videre på en original sak fra min blogg. Da føler jeg at bloggen er på vei over fra krabbestadiet.

Men hovederfaringen fra de første månedene med Homonytt fra hele verden er jo fortsatt: mye skriving og lite feedback. Man kan ikke vente at Google viser til en blogg med bare fem setninger tekst. En blogg trenger tid på å utvikle en leserskare og noen lenker utenfra.

Men uansett hvor lenge man venter: en blogg blir aldri stor nok til å klare seg selv. Den krever daglig stell og pass. Og planene mine for den bloggen framover er å fortsette å blogge hver dag, og å prøve å være på banen med egenproduserte nyheter noen ganger i året. Ambisjonene er ikke høyere enn det - det er tross alt en hobby.

Og så må jeg beklage at inneværende blogg har blitt litt skadelidende de siste månedene. Sånn er det gjerne når blogger får lillebrødre - storebrødrene kan gå litt for lut og kaldt vann en periode. Men jeg skal ta meg av denne også...

Bloggen gjennom 2010

Denne bloggen har visstnok fått drøyt 34.000 besøk og 47.000 sidevisninger i 2010, og det er hyggelig (men en nedgang på nærmere 30 prosent fra året før...)

De mest leste blogginnleggene fra 2010 er:
1. Æren i å være prøvehopper, som er lest over 2000 ganger og fikk 38 kommentarer.
2. Ytringsfriheten og dens grenser
3. Heterosex for åpent kamera
4. Å mangle den første biten i et puslespill
5. Hadia Tajiks nødhjelpsposering

Drøyt 29.000 av besøkene var fra Norge, men jeg fikk besøk fra ialt 112 land, viser besøksstatistikken. Drøyt 85 prosent av de som besøker bloggen kjører Windows, men jeg får besøk til og med fra Playstation 3 og Nintendo Wii.

Den største hovedbidragsyteren av besøk var VG - over 10.000 lesere kom fra lenker fra VGs sider. Blikk bidro med drøyt 600, Vårt Land med over 250 og Lars Tangen med 15, for å nevne noen.

Mange kommer også fra Google og sånt. Hva søker de på? Her er de ti mest brukte søkeordene for å finne min blogg:
1. "morsomme sitater" (drøyt 500)
2. "bjørn på norsk" (drøyt 250)
3. "beste norske filmer" (drøyt 75)
4. "byer i norge etter størrelse" (70)
5. "lekser er bra" (drøyt 60)
6. "bjørnar evenshaug" (drøyt 50)
7. "nakenløp" (drøyt 50)
8. "bjørn smestad" (drøyt 50)
9. "iver horrem" (drøyt 50)
10. "lekser forskning" (50)
Det morsomste med denne lista er kanskje at det er flere som kommer til bloggen min etter å ha søkt på "Bjørnar Evenshaug" enn etter å ha søkt på mitt navn...

Den viktigste utviklingen i bloggen i 2010 er vel for øvrig at jeg i september startet så smått med noen innlegg kalt Homonytt fra hele verden. Dette ble veldig fort for dominerende i denne bloggen, og ble skilt ut i en egen blogg, Homonytt.com.

Takk til alle lesere i 2010. Godt nytt år!

Norges ti beste blogger

Her er min liste over Norges ti beste blogger i øyeblikket. Jeg teller ned:

10. gaybloggen by Lars Tangen
Skal det først en rosablogg med i lista, må det bli en som dagliggjør homofili. Lars har nok gjort mer enn all norsk skoles seksualundervisning til å gjøre ungdommen klar over at det finnes homser der ute...

9. Finn-Erik Vinje
Mye bra å lese om språk, ispedd litt sykling og litt politikk.

8. 4x bærepose and bop to the beat
Hvor ofte får du "kassadamenes" perspektiv på ting? Mye morsom voksenopplæring.

7. VamPus' Verden
Skarp og politisk intelligent Høyreblogg

6. Vox Populi
En "liberalkonservativ" blogg med godt funderte kritiske blikk på myndighetene.

5. Skepsisbloggen
En blogg som rører borti mye som det er grunn til å være skeptisk til. En viktig blogg.

4. NHO-bloggen
NHO har et annet samfunnssyn enn meg, men er kanskje nettopp derfor interessant å lese.

3. Konrads tankesmie
Her kan man lese tanker som man ikke så ofte leser andre steder.

2. Chaffeys blogg
Det var på tide at Paul Chaffey tok ordet i offentligheten igjen. Innsiktsfulle og prinsipielle betraktninger.

1. Den Tvilsomme Humanist
En strålende skeptisk og religionskritisk blogg


(Tordenbloggen er i gang med å kåre Norges beste blogger. Som i fjor inviterte den noen bloggere til å stemme på kandidater, og lista ovenfor er min stemmegivning. Men innspillene ble visst for få, så de gikk bort fra denne avstemningsmetoden.)

Homonytt fra hele verden - ny blogg

Etter at jeg i august begynte å lage små nyhetsoppdateringer kalt "Homonytt fra hele verden", synes jeg på en måte at de har tatt over denne bloggen. Samtidig er blandingen mellom homonytt og sjokoladeanmeldelser og annet fjas ikke nødvendigvis det homo-Norge vil ha.

Derfor: en ny blogg dedikert til homonyheter. Adressen er enkel: homonytt.com.

Her i denne bloggen vil jeg fortsette å blogge om norsk politikk og om mangt annet som opptar meg. Så bli sittende... :-)

Uganda, bloggere og massemedia

Den 4. oktober skrev bloggeren bak bloggen Gay Uganda om avisen "Rolling Stone", som 2. oktober publiserte navn og adresser til en del homofile i Uganda, med teksten "Hang Them". Avisa hadde sannsynligvis fått tak i navnene fra noen som hadde utgitt seg for å være homofil på Facebook og slik "infiltrert" det lille homomiljøet. Bloggeren selv var en av de som var nevnt i artikkelen.

Nyheten om dette ble spredt av bloggen Box Turtle Bulletin samme dag og på nettsiden Mambo Online den 8. oktober. I min blogg kunne du lese om saken den 11. oktober (og igjen 17. oktober og 20. oktober).

Først en god stund senere ble saken plukket opp av større media. Nyhetsbyrået Associated Press bragte saken den 19. oktober, og dermed nådde den de store avisene, for eksempel The Washington Post. Da kom saken også til større norske medier - Aftenposten trykte saken 21. oktober, for eksempel. 22. oktober fulgte The Guardian opp med en artikkel av "GayUganda"-bloggeren 8. oktober.

Det er vel sannsynlig at det var denne bloggeren i Uganda som gjorde verden oppmerksom på saken, og at den spredte seg derfra helt til den nådde all verdens media. Og da kan den ha innvirkning på politikken ovenfor Uganda - nå, når blant andre Aftenposten har trykt saken, begynner jo noen (for eksempel høyrepolitikeren VamPus) å spørre seg om vi bør stille krav til bistanden til Uganda. Slik sett kan liten blogger ha stor påvirkning. Det er interessant.

Min lille blogg er vel og merke bare et blindspor i denne fortellingen - det var neppe min blogg Associated Press leste, for å si det mildt. Men det er likevel en liten fjær i hatten at jeg nevnte saken ti dager før Aftenposten gjorde det. Aftenpostens journalister kunne her hatt nytte av å lese min blogg! :-)

Og så synes jeg det er et tankekors å se hva som skjer når de store media får tak i saken. De intervjuer myndighetene i Uganda, de intervjuer redaktøren i avisa "Rolling Stone" og de ber bloggeren om å skrive et innlegg. Det er vel tvilsomt om jeg ville ha fått tak i myndighetene i Uganda eller redaktøren i Rolling Stone, men jeg kunne i det minste ha stilt noen spørsmål til bloggeren. Slikt sitter i ryggmargen til journalister, mens bloggere stort sett "bare" videreformidler og kommenterer, uten å kontakte de saken gjelder.

Alt i alt: et interessant eksempel på forholdet mellom bloggere og større massemedia - og hvordan "den lille mann" kan bli hørt selv om de lokale avisene er mildt sagt uvennlige.

Når er det bra med litt sensur?

Vi er etter hvert alle klar over at alt vi gjør vil huskes for alltid - hvis vi bare sørger for å gjøre det i nærheten av et kamera. Det kan av og til være ubehagelig. Som blogger risikerer man å havne på "den andre siden" av dette problemet - å være den som bidrar til at fortiden til stadighet innhenter enkelte.

Jeg har to ganger opplevd å bli kontaktet av folk jeg ikke kjenner, som på ulike vis har blitt omtalt i bloggen min for ting de har gjort høyst offentlig, og som har bedt meg om å fjerne informasjonen. Det vil være litt dårlig gjort å nevne helt konkret hvem og hva det gjaldt, men i det ene tilfellet var det snakk om noen gamle bilder fra et åpent homoarrangement hvor en person i etterkant synes at bildene så mer tvilsomme ut enn ønskelig. I det andre tilfellet var det lenke til bilder fra et nakenløp i utlandet et sted.

Hva gjør man så? Jussen er ganske grei. Ingen kan nekte meg å skrive om ting andre personer har gjort offentlig. Og jeg har neppe rett til å bruke bilder av folk uten deres tillatelse (selv når jeg har tatt dem selv, som var tilfelle i det første eksemplet). Så å fjerne bilder men bevare lenker til andre steder man kan se dem, vil være en juridisk holdbar variant.

Men dette handler ikke først og fremst om jus. Når jeg blir bedt pent om å fjerne informasjon fordi vedkommende person opplever at informasjonen er skadelig både i privatlivet, i jobbsammenheng og generelt, og jeg overhodet ikke er i nærheten av å finne en viktig grunn til at det bør få stå, så fjerner jeg det gjerne.

Hva tenker (og gjør) andre?

Å komme ut i dagens bloggunivers

Mange skal ha det til at det er så uproblematisk å være homofil nå i dag. Jeg tror ikke på det. Det er uproblematisk for noen og problematisk for andre, blant annet avhengig av hva skolekamerater, familie, slekt og nærmiljø mener.

Men en ting som er blitt helt annerledes de siste 20-30 årene, er at man i dag har internett. Mens man før kanskje ikke kjente et eneste menneske som var homofil, kan man i dag blant annet følge med på de homofile kjendisbloggernes daglige oppdateringer. For eksempel. (Jeg husker at jeg også, sånn rundt 1991-92, leste om det å komme ut av skapet på "nettet" (ok, da, mailinglister) og kunne diskutere problemstillingen med for meg helt ukjente mennesker på motsatt side av kloden - helt ulikt det som var mulig bare noen år før.)

Og så er det det med å komme ut. Med internett kan man komme ut på nettet - og fortelle hele verden at man er homofil på en gang. Og fortelle sin historie.

I går kom Robin Elias Bekkevold ut av skapet. Han er 20 år og fra Fredrikstad, og blogger altså. Og så er han kjæreste med kjendisblogger Lars Tangen.

Det er interessant å lese komme ut-innlegget til Robin. Han illustrerer de to hovedpoengene jeg kommer med i starten av dette innlegget: mange har det fortsatt vanskelig i en periode, og internett har endret mye:

Det var umulig å gjøre noe med det, og jeg gråt meg ofte i søvn etter hva jeg hadde blitt født inni. En superkristen, gigantisk familie med en bifil gutt i midten. Hvorfor skulle akkurat jeg bli født inni dette helvette?

For å skjule legningen min, pakket jeg språket mitt mot homofili inn i grusomme fordommer. Folk kunne nærmest kalle meg homofob (...)

og senere:

Da jeg begynte å blogge, startet jeg selvfølgelig å lese andre sine blogger også. Lars sin har jeg lest en stund, og som tidligere nevnt var bloggen hans til stor hjelp for meg. Han betyr så sinnsykt mye for meg. Det var han som hjalp meg å finne meg selv!

Da jeg fortalte det til venner osv, var det ingen som ble særlig overasket. Det er ikke så sinnsykt vanskelig å merke det på meg heller da. Og jeg har bare opplevd positiv respons fra de jeg er glade i, og det er det som betyr noe. Flere enn du aner godtar deg, flere enn du aner blir glad på dine veier og stolte av deg. Og man føler seg 1000 kilo lettere.

Det er så man blir varm om hjertet. Lykkelige komme ut-historier blir jeg aldri lei... Og det blir heldigvis flere og flere av dem.

1,5 millioner treff på bloggen

I sommervarmen har bloggene mine passert 1,5 millioner treff tilsammen. Riktignok er det den engelskspråklige bloggen som drar mesteparten av lasset, i det siste har innlegget The 18 best gay movies ligget på 250 treff pr dag, noe som trist nok er mer enn hele den norskspråklige bloggen får på en vanlig dag.

Akkurat det blogginnlegget er forresten blitt et av yndlingseksemplene mine på hvorfor det er kult å blogge: ved å skrive litt om mine yndlingshomsefilmer oppnår jeg at jeg til stadighet får tips om filmer jeg bør sørge for å få sett - tips jeg ellers kunne ha gått glipp av...

1,4 millioner treff

Nå passerte besøkstelleren min nettopp 1,4 millioner treff (tilsammen på alle bloggene mine).

Men fortsatt er nye besøkende hjertelig velkomne! :-)

Skeive blogger

Og da er Blikk på nett med nye hjemmesider, deriblant en egen plass for "Skeive blogger" hvor du blant annet kan klikke deg inn på denne bloggen. Takk for det!

Utdanningsblogger

Utdanningsforbundet har laget en liste over "utdanningsblogger, ser jeg. Ikke dumt, den må jeg undersøke nærmere etter hvert.

(Jeg oppdaget lista ved at min jobblogg, Lærerutdanneren Bjørn, har fått et knapt snes treff derfra den siste måneden...)

Min bloggplakat

Noen folk har laget et forslag til en "bloggplakat". Den er grei nok til sitt bruk (den er vel mest for blogg.no-folk), og inspirert av dem lager jeg mitt forslag. Den skal være førende for innholdet i denne bloggen. Ihvertfall til tider.

Jeg som blogger
1. har rett til å skrive om hva jeg vil, så lenge jeg ikke bryter norsk lov
2. har et ansvar for å prøve å være interessant - i det minste av og til
3. bør ikke bruke så mye tid på bloggen at det går ut over resten av livet mitt
4. bør bare omtale produkter som jeg har prøvd, eller i det minste si ifra hvis jeg kommer med ukvalifisert synsing
5. bør la det skinne gjennom hvis jeg har økonomiske eller andre interesser i ting jeg omtaler
6. bør relativt ofte svare når folk kommenterer bloggen min

Du som bloggleser
1. bør være klar over at du leser denne bloggen på eget ansvar, og at det finnes andre blogger hvis du ikke liker denne
2. bør være klar over at langvarig lesing av denne bloggen kan føre til bivirkninger som Venstresympatier, redusert heteronormativitet eller dårlig humoristisk sans
3. bør være klar over at bloggere på mitt nivå ikke får noen gratisprodukter av noen, men gjerne skulle ha hatt det.
4. bør stille deg kritisk til bloggers meninger uansett hvorfor bloggeren skriver om det. Meninger bør først og fremst vurderes opp mot argumenter.

Du som annonsør
1. bør ta kontakt med meg snarest.

Norges beste politiske blogg?

Svein Tore Marthinsen kårer fortsatt Norges beste politiske blogg. Og (surprise, surprise!), bloggen du leser nå har klart å karre seg helt til "finalen". Men i den konkurransen vil den stå i stor fare for å ryke ut i januar, da de ti bloggene med færrest stemmer strykes. Stem ved å gå inn i bloggen og kikke i høyremenyen.

Marthinsen har satt opp sju kriterier for en god blogg i denne sammenhengen:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Men frekvensen bør ikke være så høy at det går ut over kvaliteten.
2) God språkføring.
3) Substans. Bloggen bør tilføre oss noe . Helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium.
5) Åpne for dialog.
6) Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.

Skal jeg vurdere min egen blogg ut fra dette, vil jeg si at jeg skårer bra på frekvens, ok på språkføring, noenlunde på substans (ihvertfall innen homopolitikk skriver jeg av og til ting som ikke finnes andre steder), bra på andel politikk (ihvertfall til tider), bra på dialog (selv med Nina Karin Monsen), ok på personlighet og veldig bra på ikke å være anonym. Men det finnes rikelig med andre blogger der ute som inneholder flere og mer tankevekkende og grundig bearbeidede innlegg, så jeg er veldig godt fornøyd med å ha hengt med så lenge...

Dialektbruk i Dagsrevyen

Ingerid Stenvold har fått tillatelse til å bruke sin Målselvdialekt i Dagsrevyen, skriver blant annet Dagbladet og VG. Det synes jeg er fint. Jeg mener at det er viktig at ikke bare normert talespråk fra sentralt østland eller vestland skal speiles i NRKs sendinger, inkludert nyhetssendingene.

Finn-Erik Vinje kritiserer avgjørelsen i sin blogg. Han skriver til og med at "En bestemt medarbeider skal få lov til å lufte sine indivduelle [sic] språkvaner så mye hun vil." Er det presist å kalle en dialekt for "individuelle språkvaner"?

Finn-Erik Vinje kritiserer dessuten NRK for ikke å ville ha diskusjon om saken i Dagsnytt atten og Redaksjon 1. Da er det kanskje en anelse paradoksalt at han har sperret sin egen blogg for kommentarer, slik at man ikke kan forsøke å dra i gang en debatt om hva "individuelle språkvaner" er for noe? :-)

Norges 10 beste blogger

Tordenbloggen har, etter lang stemmeprosess, kommet fram til en kåring av Norges 10 beste blogger. Vinneren der ble Virrvarr.

Jeg avga også stemme, og den stemmen så slik ut:

1. NRKbeta.no

Et suverent eksempel på hvordan en blogg kan styrke en merkevare samtidig som den bidrar til nytenkning både internt og eksternt. Jeg føler liksom at jeg henger med i teknologiutviklingen når jeg leser denne.

2. Skepsis blog

Det er veldig godt med noen skeptiske røster som roper ut mot det verste av humbug.

3. Kristin Clemets blogg

Kristin Clemet har prinsipielt forankrede meninger og uttrykker dem på en klar måte. Her ser vi hvordan en blogg kan ha nytte av at bloggeren har lang erfaring med å formulere seg raskt i debatter.

4. Are Slettan

Riktignok helt i ytterfeltet av hva som kan kalles blogg, men NA24 kaller det selv blogg, og det er i hvert fall gode kommentarartikler.

5. Eiriks forfatterblogg

Eirik Newth er en artig fyr, og i bloggen sin er han for tida ganske opptatt av lesebrett, noe jeg også synes er interessant.

6. Olav Torvunds blogg

Lange, grundige og tankevekkende innlegg.

7. Sprøytvarsleren

En klassisk nettside, nå blogg, som avslører dårlige vitenskapskunnskaper hos journalistene. Ofte riktig morsomt ved siden av at det er ordentlig trist.

8. Svein Tore Marthinsen

En politisk analytiker som tør å ha egne meninger, og som dessuten bruker avstemninger som krydder.

9. Evas skoletanker

En god skoleblogg som gir mye innsikt i hva lærerlivet består av. Flere lærere burde fortelle mer om det.

10. Lars Tangen

En av Norges mest leste blogger, skrevet av en homofil ungdom fra Molde. I arbeidet med ungdommers holdninger til homofili er nok denne bloggen viktigere enn de fleste aner. Av og til også riktig underholdende.

…og så var det så mange andre blogger jeg også gjerne ville ha hatt med… Kan vi få stemme på 25 neste år? :-)

Er jeg lesbar?

Iskwew tipser i sin blogg om Juicystudio som har verktøy for å sjekke lesbarheten av tekster. Og selvopptatte som bloggere er, tester vi umiddelbart lesbarheten av bloggene:

Readability Results

The following table contains the readability results for http://bjornnorsk.blogspot.com .
Reading Level Results Summary Value
Total sentences 1242
Total words 5497
Average words per Sentence 4.43
Words with 1 Syllable 3273
Words with 2 Syllables 860
Words with 3 Syllables 580
Words with 4 or more Syllables 784
Percentage of word with three or more syllables 24.81%
Average Syllables per Word 1.80
Gunning Fog Index 11.70
Flesch Reading Ease 50.46
Flesch-Kincaid Grade 7.32

Gunning-Fog Index påstår å være et røft estimat over hvor mange års skolegang som trengs for å lese bloggen. I mitt tilfelle altså knapt 12 års skolegang. Så man bør med andre år være i nærheten av 18 år...

Flesch Reading Ease-skalaen går fra 0-100, hvor høyere tall er mer lesbart. Anbefalingen er at man bør være på minst 60. Der sliter jeg...

Flesch-Kincaid-indeksen skal også tilsi hvor mange års skolegang man trenger. Etter denne trengs kun 7 års skolegang.

Ble jeg noe særlig klokere? Nei, igrunnen ikke. Men jeg ser at innleggene mine er mindre lesbare enn alle bloggene som Iskwew sammenlikner. Så kanskje jeg må gå over til kortere setninger med kortere ord. Kanskje. Kan skje.

Norges beste politiske blogger

Svein Tore Marthinsen fortsetter kåringen av Norges beste politiske blogger 2010. Min blogg overlevde novemberavstemningen også - dog med et noe moderat stemmetall - og er dermed også med i desemberavstemningen. Stem gjerne.

Men viktigere enn det er det naturligvis at kåringen gir stadig nye muligheter til å bli kjent med blogger du ikke har sett før. Som for eksempel Mette Hanekamhaugs blogg.

Og med det samme: Tordenbloggen (en slektning av Sonitus) skal kåre Norges beste bloggere - og de skal kåres ved avstemning blant en del av Norges bloggere. Jeg vil sikkert komme tilbake til min stemmegivning i et senere innlegg.

(Oppdatering: Tordenbloggen har tjuvstartet med sin egen ti på topp-liste, og allerede der var det flere blogger jeg ikke kjenner fra før. Og av disse abonnerte jeg tvert på Iskews hjørne på www, som ser morsom ut.)

Sonitus: fabelaktig veiviser i bloggmylderet

Sigrun skryter av Sonitus i bloggen sin, og jeg vil følge hennes eksempel.

Sonitus er et nettsted som plukker opp godbiter fra den norske bloggverdenen. Slik er det et fabelaktig hjelpemiddel for å bli kjent med nye blogger som behandler temaer som du er interessert i.

Jeg ser for øvrig at Sonitus 13 ganger (så langt) har vist til innlegg i min blogg (se oversikt), og det er jo hyggelig. Og når jeg ser hvilke de har plukket ut, må jeg vel innrømme at de har plukket 13 av de beste.

Tradisjonelle media - bloggosfæren 1-0

NRKbetas Marius Arnesen har interessante refleksjoner om Mediablackout over Norge.

Mye hype har blitt ytret om de tradisjonelle medias nært forestående død og bloggosfærens viktighet når det gjelder å bringe nye saker til torgs. I så måte er det litt forstemmende å se at en mediablackout fra de tradisjonelle medias side ikke ble fanget opp og blåst av bloggosfæren.

Saken er altså Refsdalsaken, hvor en norsk journalist ble kidnappet i Afghanistan. I slike saker hvor journalister er i fare er det ikke helt uvanlig at journalister i hjemlandet hører på anmodninger fra myndighetene om hva de bør rapportere. Men bloggerne ble neppe kontaktet av UD. Hvorfor skrev de (vi) ingenting?

Som Arnesen skriver: "Har så alle bloggere, twittere og facebookbrukere i Norge også underkastet seg pressens Blackout? Selvsagt ikke. Det er ikke slik det fungerer. Man har rett og slett ikke visst noe som helst om hva som har foregått. Noen skrudde av lyset, og man ble sittende i stummende mørke foran laptop’ene og iPhonene sine."

Eller for å si det med andre ord: hvis bloggosfæren skal bli en viktig samfunnsinstitusjon på linje med deler av pressen, holder det ikke å gjengi forsiden av VG og skrive sin egen mening om den. Man må klare å finne andre saker som de tradisjonelle mediene enten ikke ser eller ikke vil skrive om. Og da trengs det bloggere av en litt annen kategori enn for eksempel meg, som blogger litt på fritida når jeg en sjelden gang har litt fritid å ta av...

(La meg legge til at det jeg synes er forstemmende ikke først og fremst er at ikke noen bloggere skrev om Refsdal - det kan være at akkurat det var positivt i akkurat denne saken. Det forstemmende ligger i hva dette sier om norske bloggeres evne til å fange opp saker som ikke ligger rett foran nesetippen.)

Hvilken er Norges beste politiske blogg

Svein Tore Marthinsen fortsetter sin avstemning om den beste politiske bloggen. (Husk å stemme! :-)

Resultatet av oktoberavstemningen ble som følger:
1. Per Aage Pleym Christensen 84 (25%)
2. Onar Åm 74 (22%)
3. Heidi Nordby Lunde 59 (17%)
4. Ivar Johansen 17 (5%)
5. Sigrun Tømmerås 14 (4%)
6. Paul Chaffey 13 (3%)
7. Sondre Olsen 10 (2%)
7. Emil Andre Erstad 10 (2%)
9. Audun Lysbakken 9 (2%)
9. Lars-Henrik Paarup Michelsen 9 (2%)
11. Bjørn Smestad 8 (2%)
12. Stig Ove Voll 7 (2%)
13. Jan Arild Snoen 5 (1%)
14. Knut Johannessen 3 (0%)
14. Andreas Halse 3 (0%)
16. Fredrik Mellem 1 (0%)
16. Jens Stoltenberg 1 (0%)
18. Tore O. Sandvik 0 (0%)
18. Jan Simonsen 0 (0%)

Hyggelig å få 8 ganger så mange stemmer som Jens Stoltenberg... :-)