Når pedagogikkfaget nå nedlegges og man oppretter et nytt fag på 60sp, er det mange perspektiver som presser på. Jeg vil nevne tre:
- Hva skjer med GLSM-kurset i en ny allmennlærerutdanning? Skal man tilbake til en situasjon hvor begynneropplæringen skal behandles i hvert sitt fag, eller skal det skje flerfaglig? Hvis det skal skje flerfaglig, kan det kanskje like gjerne plasseres inn i disse 60 sp?
- Departementet har de siste årene to ganger sendt brev til institusjonene som har lærerutdanninger og bedt dem styrke oppmerksomheten om temaet homofili/LHBT - senest nå i høst. Brevene har neppe hatt stor effekt. Det er vel rimelig å tro at regjeringen nå vil legge dette (og liknende) temaer tydeligere inn i rammeplanen. Da er det vel naturlig å ta det med i "det nye pedagogikkfaget". (Pedagogikkfaget omhandler jo allerede i dag temaer knyttet til dette på et overordnet nivå, mens mer detaljert kunnskap ofte uteblir, noe som gjør at lærere ikke gjøres i stand til å takle den delen av lærergjerningen.)
- Solhjell har signalisert at "Digitale ferdigheiter skal også ha ein meir sentral plass i den nye lærarutdanninga som vert presentert på nyåret." (Solhjells blogg). Da må kanskje IKT inn med egne studiepoeng? Siden IKT ikke lenger handler om å lære datateknikk men mer om didaktisk bruk, virker det naturlig å plassere dette i et felles "læringsfag".
Det blir en interessant diskusjon framover for å utforme det nye faget.
Showing posts with label pedagogikk. Show all posts
Showing posts with label pedagogikk. Show all posts
Sunday, January 04, 2009
Pedagogikkfagets rolle og plass i lærerutdanningene
Universitets- og høgskolerådet har invitert til debatt om pedagogikkfaget: Forum. Jeg har tatt hansken, og skrevet et innlegg om tre perspektiver som må med i diskusjonen. Jeg gjengir innlegget mitt her:
Tuesday, December 30, 2008
Ny lærerutdanning
I 2009 vil mye skje i forbindelse med ny lærerutdanning. Stortingsmeldinga vil komme i januar, og forhåpentligvis vil Stortinget rekke å avgjøre ting i vårsesjonen. Så blir det den nye regjeringa som må drive fram nye rammeplaner og sånt gjennom sommeren og høsten. Senest høsten 2011 vil de nye studentene møte ei ny utdanning.
Hva vet vi om den nye utdanninga? Vi vet at den blir mer spesialisert. Studentene må velge om de vil bli lærere for 1.-7. trinn eller for 5.-10. trinn. Det er en viktig reform i seg selv. De som velger 5.-10. trinn vil fordype seg mer enn i dag - de får sannsynligvis kun tilbud om årsenheter. De som velger 1.-7. trinn vil som i dag kunne ha stor faglig bredde, med en blanding av halvårsenheter og årsenheter.
Det er mer usikkert om hva som blir obligatoriske fag. Sist ble jo KRL (kristendom, religion og livssyn) "reddet" som obligatorisk fag i siste liten av KrF, mens fag som engelsk og naturfag ikke ble obligatoriske. Denne gang blir sannsynligvis enda færre fag obligatoriske, men det vil vel overraske om ikke norsk og matematikk fortsatt er obligatorisk for lærere på barnetrinnet.
Det som uansett blir obligatorisk blir et "nytt pedagogikkfag" som kanskje får et annet navn - la meg her kalle det "læringsfag". Det navnet har jeg fra en sentralt plassert politiker. I dag varierer pedagogikkfaget veldig mellom ulike høyskoler, og en del av NOKUTs kritikk av allmennlærerutdanningen generelt rammer pedagogikkfaget spesielt: liten tilknytning til praksisfeltet og lite flerfaglighet. Noen steder undervises dessuten pedagogikkfaget med forelesningen som nesten enerådende form - noe som har begrenset begrunnelse i teoriene som foreleses.
Det er varslet at "læringsfaget" skal få dobbelt så stor plass som dagens pedagogikkfag - det blir en årsenhet istedenfor en halvårsenhet. Det som inngår i dagens pedagogikkfag vil sannsynligvis inngå også i det nye faget, men mer praksisnært og mer flerfaglig vinklet.
Dagens GLSM-kurs (GLSM står for grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring) vil sannsynligvis forsvinne, men kan utmerket godt inngå i det nye læringsfaget for 1.-7. trinn. Et tema som "Arbeid med holdninger til homofili" vil sannsynligvis også komme inn i det nye læringsfaget. Dette er et tema som pedagogikkfaget nok i dag snarere behandler med overordnede begreper enn med tilstrekkelig detaljkunnskap.
Jeg ser dette som lovende. Et læringsfag som alle fag i lærerutdanningen har et felles ansvar for og deltar i undervisningen av, og som tar opp i seg både de teoretiske perspektivene fra pedagogikkfaget, innsikt fra fagdidaktikk og konkrete problemstillinger og utfordringer fra praksisfeltet - det kan bli bra.
Stortingsmeldinga vil ikke legge opp til femårig lærerutdanning som normalordning, men vil nok gi rom for fortsatt utvikling av masterprogrammer.
Stortingsmeldinga kommer som sagt i januar, ifølge regjeringen. Det jeg har skrevet her har jeg basert på et seminar som Forskerforbundet arrangerte, møter jeg har hatt med departementet og på ymse orienteringer som jeg har vært med på i andre sammenhenger. Se også saker i media:
Vil splitte opp lærerutdanningen
Lærerutdanningsfella
Hva vet vi om den nye utdanninga? Vi vet at den blir mer spesialisert. Studentene må velge om de vil bli lærere for 1.-7. trinn eller for 5.-10. trinn. Det er en viktig reform i seg selv. De som velger 5.-10. trinn vil fordype seg mer enn i dag - de får sannsynligvis kun tilbud om årsenheter. De som velger 1.-7. trinn vil som i dag kunne ha stor faglig bredde, med en blanding av halvårsenheter og årsenheter.
Det er mer usikkert om hva som blir obligatoriske fag. Sist ble jo KRL (kristendom, religion og livssyn) "reddet" som obligatorisk fag i siste liten av KrF, mens fag som engelsk og naturfag ikke ble obligatoriske. Denne gang blir sannsynligvis enda færre fag obligatoriske, men det vil vel overraske om ikke norsk og matematikk fortsatt er obligatorisk for lærere på barnetrinnet.
Det som uansett blir obligatorisk blir et "nytt pedagogikkfag" som kanskje får et annet navn - la meg her kalle det "læringsfag". Det navnet har jeg fra en sentralt plassert politiker. I dag varierer pedagogikkfaget veldig mellom ulike høyskoler, og en del av NOKUTs kritikk av allmennlærerutdanningen generelt rammer pedagogikkfaget spesielt: liten tilknytning til praksisfeltet og lite flerfaglighet. Noen steder undervises dessuten pedagogikkfaget med forelesningen som nesten enerådende form - noe som har begrenset begrunnelse i teoriene som foreleses.
Det er varslet at "læringsfaget" skal få dobbelt så stor plass som dagens pedagogikkfag - det blir en årsenhet istedenfor en halvårsenhet. Det som inngår i dagens pedagogikkfag vil sannsynligvis inngå også i det nye faget, men mer praksisnært og mer flerfaglig vinklet.
Dagens GLSM-kurs (GLSM står for grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring) vil sannsynligvis forsvinne, men kan utmerket godt inngå i det nye læringsfaget for 1.-7. trinn. Et tema som "Arbeid med holdninger til homofili" vil sannsynligvis også komme inn i det nye læringsfaget. Dette er et tema som pedagogikkfaget nok i dag snarere behandler med overordnede begreper enn med tilstrekkelig detaljkunnskap.
Jeg ser dette som lovende. Et læringsfag som alle fag i lærerutdanningen har et felles ansvar for og deltar i undervisningen av, og som tar opp i seg både de teoretiske perspektivene fra pedagogikkfaget, innsikt fra fagdidaktikk og konkrete problemstillinger og utfordringer fra praksisfeltet - det kan bli bra.
Stortingsmeldinga vil ikke legge opp til femårig lærerutdanning som normalordning, men vil nok gi rom for fortsatt utvikling av masterprogrammer.
Stortingsmeldinga kommer som sagt i januar, ifølge regjeringen. Det jeg har skrevet her har jeg basert på et seminar som Forskerforbundet arrangerte, møter jeg har hatt med departementet og på ymse orienteringer som jeg har vært med på i andre sammenhenger. Se også saker i media:
Vil splitte opp lærerutdanningen
Lærerutdanningsfella
Subscribe to:
Posts (Atom)

