Friday, July 31, 2009

Dagens gode gjerning

Det er ikke alltid like enkelt å henge med i nyhetssakene. I USA ble altså Henry Louis Gates Jr. mistenkt for innbrudd da han hadde trøbbel med å låse seg inn i sitt eget hus. Da politiet ankom var han litt i underkant samarbeidsvillig etter deres smak, og ble arrestert. Barack Obama kritiserte politiets handlemåte, men måtte senere beklage kritikken - det er jo en uting at presidenter kritiserer politiet uten å ha satt seg ordentlig inn i saken. Politimannen Justin Barrett sendte en epost til noen kolleger - og avisa The Boston Globe - hvor han kalte Gates en "Jungle Monkey". Barrett er nå vordende arbeidsledig.

Hvem er så denne "Justin Barrett"? I Dagbladet kunne man lese at "Barrett er en av politibetjentene som var med på å pågripe den svarte professoren mens han var i ferd med å låse seg inn i sitt eget hus 16. juli." Jeg ble også fintet ut av denne opplysningen, og kommenterte saken som om det var politimannen som arresterte Gates som hadde kalt ham en "Jungle Monkey". Så lett er det altså å la seg forvirre...

En anonym kommentator påsto imidlertid at Barrett ikke hadde noe med pågripelsen å gjøre, og etter å ha sjekket rundt på nettet, viste det seg at bare Dagbladet hadde denne "opplysningen".

Så sendte jeg en mail til Dagbladet for å høre om det faktisk stemte at Barrett var med på aksjonen, og fikk svar som beklaget feilen. Dagbladets artikkel er nå rettet opp.

(Mange kommenterte denne feilen i kommentarfeltet til artikkelen alt før jeg sendte mailen til Dagbladet, men det virker ikke som at Dagbladet leser kommentarene fullt så grundig som de leser eposten sin.)

Nok et lite eksempel på at nettaviser har fordeler framfor papiraviser, altså. Her kan feil og misforståelser rettes opp. Og min mail til Dagbladet ble (på linje med alle andre som sa ifra) dagens gode gjerning... :-)

Test av partitestene

I en kommentar på bloggen min skrev en anonym for en stund siden om en av partitestene: "Jeg tok så testen på nytt og ga svar som passet mest mulig med Venstres program, også der jeg er uenig med partiet mitt. Jeg endte likevel opp med AP på førsteplass."

Dette ga meg ideen til dette blogginnlegget. Et minimumskrav til en partitest må nemlig være at dersom du er helt enig med et parti, havner det partiet på topp. Eller for å si det på en annen måte: dersom en partitest anbefaler Arbeiderpartiet etter at du har utelukkende svart det som Høyre mener, er partitesten ubrukelig.

Dette er det naturligvis mulig å teste. Jeg har ikke kapasitet itl å teste det for alle partiers vedkommende, men tester det med Venstres politikk, som jeg kjenner brukbart (og jeg sjekker med partiprogrammet der jeg er i tvil).

(Innlegget er også inspirert av Christer's blog: Hvor like er partitestene? og Aftenpostens test av egen partitest. Jeg oppfordrer forsåvidt andre til å prøve det samme med eget parti.)

Jeg tar utgangspunkt i Venstres partiprogram. Hvis et spørsmål ikke er omtalt der, velger jeg "Vet ikke". Dersom "Vet ikke" ikke er et alternativ, velger jeg å svare det som er "minst radikalt" i forhold til dagens situasjon. (Ut fra et resonnement at det er det man ønsker å endre som først nevnes i partiprogrammet.)

La meg starte med partitesten.no, som er den som den anonyme ovenfor kritiserte.

Partitesten (Grundig versjon)

Testen gir 51 % Ap, 49 % V og 47 % KrF.

(Se svarene jeg brukte.)

Konklusjon: STRYK til partitesten.no

VG Nett

V 73.9%
KRF 65.1%
SV 61.2%
SP 58.7%
AP 56.8%
H 53.5%
FRP 33.2%

(Se svarene jeg brukte.)

Konklusjon: Bestått til VG Nett.

Jeg vil gjerne komme tilbake til de andre partitestene (først og fremst Aftenposten, Nettavisen og TV2), men skulle gjerne hatt en måte å ta vare på hva jeg svarer (siden de er Flash-baserte, er det ikke mulig å klippe og lime spørsmål og svar slik som på de to første, og da kan ikke mine ærede lesere sjekke at jeg har svart fornuftig ut fra Venstres program.)

Å be om unnskyldning for andres feiloppfatning

Alle medierådgiveres første bud når det stormer er "Legg deg flat!" Men å be om unnskyldning er en kunst. Man må faktisk vise at man har forstått at man har gjort noe galt, og beklage konsekvensene av det. Det "nest beste", nemlig å beklage at andre har misforstått hva man har gjort, er ikke godt nok. Det er vel så provoserende som ikke å beklage i det hele tatt.

Et artig eksempel på det siste ser jeg på CNN. Politimannen Justin Barrett har sendt en epost hvor han kalte Harvardprofessor Henry Louis Gates Jr. en "banana-eating jungle monkey". Han brukte ordene "jungle monkey" ialt fire ganger i eposten han elegant nok sendte kopi av til The Boston Globe. Når han skal prøve å beklage seg, sier han: "I am not a racist. I did not intend any racial bigotry, harm or prejudice in my words. I sincerely apologize that these words have been received as such. I truly apologize to all."

Altså: han tar ikke direkte selvkritikk på å ha brukt ordene "jungle monkey" om et medmenneske, mente ikke noe galt med det, men beklager at andre har tolket ordene feil og blitt støtt. (Hvilket gjør meg nysgjerrig på hvordan "jungle monkey" skal tolkes på en mer positiv måte.)

La meg si en gang for alle: Jeg mener ikke noe galt med noe av det jeg skriver i bloggen min, men hvis noen noengang skulle være så ignorante at de misoppfatter meg og dermed blir såret, beklager jeg det.

NA24 om Vallas beklagelser

Thursday, July 30, 2009

Tynne matematikkunnskaper i Aftenposten

Det er litt av hvert i Aftenpostens lederartikler om dagen. I dagens Aften, i en for øvrig ok leder om at barnehageplasser bør være i nærheten av der barna bor, presterer de følgende:
"Et tilsvarende eksempel er den 1 1/2 år gamle Aurora Sandaas fra Majorstuen, som ville brukt flere timer hver dag på T-banen til og fra sitt tilbud på Vestli."

Fakta er at T-banen bruker 32 minutter fra Majorstuen til Vestli. Aurora vil dermed bruke 64 minutter på T-banen til og fra Vestli. Selv med litt ventetid og litt forsinkelser, blir det neppe "flere timer".

Det er allerede nok mennesker i Oslo som tror Vestli - og Groruddalen for øvrig - er fryktelig langt unna sentrum. Det behøver ikke Aften bygge opp under.

Aftenpostens "valgomat"

Nå er også Aftenposten på banen med en partitest, eller Valgomat som de kaller den.

Den ser i utgangspunktet lovende ut. Den har (ganske omfattende) utfyllende informasjon om hvert av de 29 utsagnene og - noe jeg mener er vesentlig - du kan spesifisere hvor viktig du synes den enkelte sak er. Dermed slipper (subjektivt sett) helt uviktige saker å påvirke partivalget for mye.

I denne testen fant jeg ingen klønete formuleringer og ingen tydelig manglende alternativer. Den kom inn på de fleste temaene jeg synes er mest sentrale for tida, og den utfyllende informasjonen så relativt balansert ut. Dette var nok årets beste test så langt!

Slik endte deg for mitt vedkommende:
Venstre 77%
KrF 57%
SV 49%
Ap 46%
Rødt 46%
Høyre 44%
Sp 43%
FrP 18%

Husk sitatsjekk, Sp!

Senterpartiets førstekandidat i Østfold, Per Kristian Skulberg, mener neppe at alle rumenere er kriminelle. Det han blir sitert på i Fredrikstad Blad gir imidlertid inntrykk av det:

"Nå er det fri flyt av rumenere og andre kriminelle EU-borgere."


Uffda.

(Jeg regner med at de fleste er enige i at i setninger av typen "A og andre B" må A være en delmengde av B for å gi mening - "østfoldinger og andre nordmenn" gir mening, mens "østfoldinger og andre pensjonister" ikke gjør det.)

Utsagnet kom i forbindelse med at han ønsker passkontroll ved grensen, noe som vel innebærer at vi skal trekke oss fra Schengensamarbeidet, noe som forekommer meg å være en veldig dårlig idé. Men det er en annen sak.

Wednesday, July 29, 2009

Er tigging og prostitusjon det samme?

"Hva er forskjellen på en kvinne fra Romania som prostituerer seg i Oslos, Bergens eller Tromsøs gater, og en kvinne med romanibakgrunn fra Romania som sitter og tigger i de samme byene, hvis de begge er underlagt organiserte regimer?" spør Arbeiderpartiets Knut Roger Andersen i dagens Aften. Og han har svaret klar: Tigging må også forbys, på linje med prostitusjon.

Jeg tenker - ikke uventet - litt annerledes. For det første: det er naturligvis ikke noen forskjell på de to menneskene Andersen beskriver. De er begge kvinner som har kommet dårlig ut av livets lotteri, men som burde ha rett på verdighet.

Men handlingene - prostitusjon og tigging - ser jeg faktisk en viss forskjell på. Det tror jeg de fleste andre også gjør. Spør hvem som helst om de helst ville sitte på gata og tigge en dag eller prostituere seg en dag, og jeg tror mange vil svare at de foretrekker tiggingen. Det å tvinges til å ha sex med ukjente mennesker (enten det er andre mennesker eller om det er uflaks i livet som står bak tvangen) er et større tap av verdighet for de fleste av oss.

For øvrig er det litt interessant at prostitusjon er tillatt i Norge (det er "kjøperen" som gjør noe ulovlig), men at Ap nå vil forby tigging. Ville det ikke være mer logisk å forby det å gi penger til tiggerne, i tilfelle? Eller vil Ap også forby prostitusjon?

Jeg er motstander av forbudet mot sexhandel, først og fremst fordi ting tyder på at det bare er et kosmetisk inngrep - de som er i den situasjonen at de må selge sex for å klare seg, har ikke fått det bedre etter at forbudet kom. Sexhandelen går under jorden.

Når det gjelder tigging synes jeg saken er enda klarere. Er ikke tigging den aller siste (lovlige) utvei for folk som opplever at samfunnets sikkerhetsnett ikke strekker til? Er ikke et forbud nettopp å kaste seg over symptomet og ikke bry seg om årsakene? (Det var for øvrig pinlig hvordan regjeringen forbød sexkjøp og ikke kom med tiltak for de prostituerte før etter at loven var trådt i kraft.)

Og en liten sak til slutt: hvis tigging skal forbys, håper jeg det også omfatter alle de som tigger i navnet til veldedige organisasjoner (men som i praksis sitter igjen med en god del av pengene selv som lønn). Siden Ap er så opptatt av at det er ubehagelig å møte tiggere: De profesjonelle er mer plagsomme enn de virkelig trengende som sitter på fortauene.

Men til Arbeiderpartiet: prøv å finne bedre tiltak for tiggerne enn forbud. Det blir et ubehagelig samfunn hvis vi skal forby alt som vi misliker.

Mer om Høyres knapper og glansbilder

kamikaze kommer i sin blogg med følgende oppfordring: "Ettersom tilrettelegging for sterke elever faktisk synes å ha kommet delvis på dagsorden, vil jeg sende ut en utfordring til bloggosfæren, og kanskje spesielt til dem som har vært kritiske. Hva kan vi gjøre? Hvordan ser deres drømmeskole ut? Kjør debatt!" Siden jeg har vært kritisk til Høyres utspill, føler jeg meg truffet, så jeg svarer:

For det første: naturligvis bruker man allerede knapper og glansbilder i norsk skole. Noen er ekstremt elitistiske (som Abelkonkurransen), mens andre er ment å være oppnåelige for alle (gangesertifikat). Jeg er ikke motstander av alt sånt, men er forundret over at Høyre tilsynelatende synes det er et viktig tiltak for en bedre norsk skole.

Men la meg ta tak i utfordringen om å beskrive min drømmeskole:
1. I min drømmeskole har lærerne oppdatert kompetanse i de fagene de underviser.
2. I min drømmeskole har lærerne tid til faglige diskusjoner seg imellom - og til å planlegge undervisningen sin.
3. I min drømmeskole har elevene mulighet til å gjøre valg som gjør skoledagen mindre teoretisk.

Jeg kunne sagt mye mer, men jeg vil peke på at dette dessverre ikke er en beskrivelse av norsk skole i dag:
1. I norsk skole i dag er det mange lærere som underviser fag de overhodet ikke har studert selv. For eksempel underviser mange matematikk på barnetrinnet uten å ha hatt matematikk i egen lærerutdanning. Storstilt etter- og videreutdanning av lærere for å gi dem oppdatert kunnskap er nødvendig. Dette har Venstre stått i bresjen for både på Stortinget og i Oslo kommune.
2. I norsk skole brukes mye tid på møter, men lite på faglig samarbeid. Mange lærere som jeg snakker med sier at de nesten aldri snakker med kolleger om faglige ideer til undervisningen. Dette i sterk kontrast til situasjonen for eksempel i Japan, hvor man bedriver såkalt "Lesson Study" - hvor lærere samles og diskuterer en konkret undervisningsøkt og kommer med forbedringsforslag og innspill.
3. Valgfagene er borte fra norsk skole. De mest teorisvake ville hatt en bedre og mer lærerik skoledag om de fikk jobbe mer praktisk.

Men handler dette om bedre tilpasset opplæring for de sterke elevene? Ja, naturligvis. Bedre skolerte lærere ser lettere hvordan de kan tilpasse undervisningen til ulike nivåer. I faglig samarbeid med kolleger kan dette drøftes videre. Og valgfag kan naturligvis åpne for ytterligere fordypning.

Jeg tror ikke politikerne skal blande seg så mye bort i eventuelle knapper og glansbilder i skolen. Skolemat har jeg litt tro på, men det er også sekundært. Den helt sentrale faktoren for elevenes læring er læreren. Med en dyktig lærer som har tid til å forberede seg, kan elevene få faglig gode tilbakemeldinger som bidrar til ytterligere læring.

(Oppdatering 16/8: les om et Venstre-tiltak for å få flere lærere i skolen i VG.)

Aftenposten bommer om uføretrygd

I går skrev jeg om Høyrepolitikeren Torild Brække, som har fått uførepensjon som 100% ufør, tjente over 1G (drøyt 70.000 kroner) i fjor, og som dermed får redusert sin uføregrad til 95% av NAV.

Ingen har siden i går klart å forklare meg hva som er problemet her. Brække har fått seg en hyggelig biinntekt, og sitter igjen med det aller, aller meste av den selv etter at NAV har justert uføregraden. Aftenposten oppga i går at hun nå får 700 kroner mindre i måneden (før skatt) - det skulle bli ca. 8400 kroner i året (før skatt), og hun sitter dermed igjen med en biinntekt på drøyt 62.000 (før skatt).

I dag følger Aftenposten utrolig nok opp saken i en leder. Der skriver de blant annet at "Hun setter søkelyset på uføres rett til å inneha samfunnsnyttige verv, uten å havne i økonomisk trøbbel". Kan Aftenposten forklare meg hvordan det kan kalles "økonomisk trøbbel" å få en ekstrainntekt på 62.000 kroner?

For å ta det prinsipielle: Vi har et ganske fleksibelt uførepensjonsystem i Norge: man kan bli 100% ufør hvis man ikke er i stand til å jobbe, men man kan også få 95% uførepensojn hvis man er i stand til å jobbe ørlitegranne. Det man derimot ikke kan, er å jobbe en del samtidig som man får 100% uførepensjon. Det er en helt grei regel, også for politikere.

Jeg sender en epost til Solveig Ruud, som har skrevet gårsdagens sak for Aftenposten, for å høre om hun kan forklare hva som er så urimelig, eller om det er fakta i saken som ikke har kommet fram i Aftenposten.

Oppdatering (kl. 1142): Solveig Ruud har svart: "Hun har ikke fått utbetalt mer enn grunnbeløpet. Hun sa fra seg godtgjørelsen – men er likevel trukket i pensjon." Jeg spurte så "Men nå ble jeg usikker - har hun sagt fra seg HELE godtgjørelsen, eller bare den delen som gjorde at inntekten oversteg grunnbeløpet (altså drøyt 70.000 kroner)?" Hun svarte så "Den delen som oversteg grunnbeløpet."

Det er altså ingen nye opplysninger og jeg ser fortsatt ikke hva som var urimelig.

Tuesday, July 28, 2009

VamPus' Verden: Alle skal inn!

VamPus viser det som skal være en del av Arbeiderpartiets valgkampmateriell: et kondom med en vedlagt brosjyre med påskriften "Yt etter evne - få etter behov".

Artig - men hvordan de skal få til at alle skal få etter behov på det området, er jeg usikker på. Sponheim var jo litt mer konkret da han foreslo "hver mann, sin høne".

Høyre-politiker sutrer over uføretrygdkutt

Noen må forklare meg poenget med en artikkel i Aftenposten i dag: Fikk pensjonskutt for inntekt hun ikke har.

Artikkelen handler om Høyrepolitikeren Torild Brække, som er 100 prosent ufør. Nå er hun kommunestyrerepresentant, og fikk som representant en godtgjørelse på over 70.000 kroner. Som rimelig er reagerte Nav med å redusere uføregraden til 95 prosent, noe som ifølge Brække utgjør 700 kroner måneden (før skatt).

Brække prøvde å unngå kuttet ved å tilbakebetale den delen av godtgjørelsen som oversteg 70.000 kroner (grunnbeløpet i Folketrygden), men logisk nok mener Nav at det at hun har rett på pengene er poenget - og at hun derfor har evne til å skaffe en viss inntekt.

Jeg forstår altså ikke helt hva Brække klager over og som journalisten viderebringer. Som 100% ufør har hun fått full uføretrygd, mens nå som hun får en betydelig biinntekt, får hun et beskjedent kutt i uføretrygda. Er ikke dette nettopp slik systemet skal fungere?

"Brække mener Navs konklusjon må tolkes i retning av at uføre ikke har noe i kommunestyrene å gjøre, og at uføre dermed blir diskriminert." Jeg har veldig vanskelig for å forstå den tolkningen.

Høyre roter om knapper og glansbilder

Stakkars Høyre.

Høyre strever med å stå fram som et tydelig parti. Så får de endelig til et førstesideoppslag i Aftenposten med teksten Høyre vil rangere førsteklassinger, men da må Erna Solberg rykke ut dagen etter (i dag) under overskriften "Demper forslag om rangering". Høyre vil være tydelig, men det blir bare rot. Heldigvis for Høyre er mange velgere fortsatt på sommerferie...

Rent konkret foreslo Høyre på søndag at de på barneskolen skal ha "Ferdighetsknapper i gull, sølv og bronse etter mønster fra idrettsmerkene", mens ungdomsskolen skal ha "Hederslister der de beste elevene rangeres på en liste som henges opp på skolen, samt diplomer for de beste elevene".

Høyres opprinnelige forslag om knapper og glansbilder til elevene har blitt kraftig kritisert. For meg er den helt sentrale forskjellen på idretten og skolen at idretten faktisk er en frivillig aktivitet, mens skolen er obligatorisk. Du må ha for eksempel matematikk i ti år selv om du føler at dine talenter er helt andre steder, mens ingen barn tvinges til å kaste liten ball i årevis hvis de ikke får det til og ikke vil. Noen elever er dømt til aldri å få bronsemerket, men skal etter Høyres forslag likevel å måtte være med på medaljeutdelingen.

Med dagens utspill fra Erna Solberg er jeg litt beroliget. "I Høyre er vi imot all form for rangering av enkeltelevers resultater", sier hun.

Så får vi se hva de mener i morgen.

(Les også i Linn Beates blogg: La lærerne sørge for pedagogikken.)

Opphavsrett vs fildeling - kulturen er viktigst

I Aftenposten i dag har forfatter Eyvind Skeie et innlegg om opphavsretten. Nesten det samme ligger også i hans blogg. Han skriver om Venstres politikk: "Det overordnede politiske mål for Venstre er ikke å forsvare opphavsretten, men å arbeide for fri fildeling. Dette opplever mange av oss som provoserende. [...] Venstre må formulere seg på en slik måte at opphavsretten settes først og ikke sist."

Jeg vil ikke sette opphavsretten først. Jeg vil heller ikke sette fildeling først. Jeg vil sette kulturen og kunnskapen først. Reglene som behandler opphavsrett er til for å skape gode vilkår for produksjon og spredning av god kultur og kunnskap, ikke omvendt. Og fildeling er et verktøy for spredning av kultur og kunnskap.

Enkelte av opphavsrettens regler er i dag blitt et hinder for kulturen. La meg ta et enkelt eksempel: hvis man har et lesebrett, har man i dag tilgang til vanvittige mengder bøker som er drøyt 70 år gamle og eldre. Det aller, aller meste av bøker som er gitt ut de siste 70 årene er utilgjengelig. De aller fleste av disse er bøker som i dag slett ikke leses, fordi de kun er tilgjengelig ved fjernlån på biblioteker - hvis noen i det hele tatt kjenner til dem. Det vil være til berikelse for kulturlivet om langt flere av disse bøkene digitaliseres og gjøres tilgjengelig, men forlagene gidder ikke, fordi det ikke er økonomi i det, og private dugnadskulturprosjekter som Project Gutenberg kan ikke, fordi opphavsretten fortsatt gjelder for disse bøkene.

Hva kunne vært en løsning? Et eksempel: Man kunne bestemme at alle bøker som noen gang er offentliggjort kan gjøres digitalt tilgjengelig av Nasjonalbiblioteket (eventuelt i samarbeid med private dugnadsprosjekter) i det øyeblikk de ikke lenger er mulig å kjøpe på annen måte (evnt for eksempel først femten år etter at de er utgitt første gang). Rettighetshaverne blir kompensert gjennom en ordning a la Kopinoravgiften (men pengene kan godt komme rett fra statskassa). Når de først er fritt tilgjengelig, er de naturligvis også tilgjengelig på fildelingsnettverk.

Er dette revolusjonært? Selve ordningen er ikke revolusjonær - i dag har Kopinoravtalen (for universiteter og høyskoler) bestemmelser som likner på dette, idet det er mer liberale regler for kopiering av bøker som er gått ut av produksjon enn for bøker du fortsatt kan kjøpe i bokhandelen. Men Kopinor-avtalen er inngått mellom rettighetsorganisasjonene og de som skal kopiere, mens det naturligvis er mer radikalt å gjøre det ved Stortingsvedtak.

Det jeg har skissert passer godt med Venstres programtekst, som blant annet foreslår at "norske åndsverk gjøres tilgjengelige for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene" og at det skal settes "i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens
åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt".

Monday, July 27, 2009

Politisk moralisme og moraldiskusjoner

I sin bok ”The Audacity of Hope” skriver Barack Obama blant annet om fattigdomsproblemene i en del bydeler i USA. Han tar for seg problemet med at for mange barn vokser opp med unge alenemødre som har sett barnefaren stikke av og som må jobbe to jobber for å ha råd til mat til barna sine. Og han skriver blant annet:
“I think we should put more of our tax dollars into educating poor girls and boys, and give them the information about contraception that can prevent unwanted pregnancies, lower abortion rates, and help ensure that every child is loved and cherished. But I also think faith can fortify a young woman’s sense of self, a young man’s sense of responsibility, and the sense of reverence all young people should have for the act of sexual intimacy” (s. 255 i Vintage Books’ pocketutgave).


Han argumenterer ellers for at politikere må diskutere moralske spørsmål, selv der de ikke vil lage lover for å påvirke dem: ”just because a value should not or cannot be legislated doesn’t mean it isn’t a proper topic for public discussion” (s 73).

Dette treffer meg. Jeg innrømmer at jeg i diskusjoner har lett for å avvise såkalte moralske spørsmål hvis jeg mener de er irrelevante i spørsmålet om hva staten bør gjøre. Jeg nekter å diskutere hva som er mest moralsk riktig under dekke av at folk må få leve som de vil. Det farlige med denne strategien er å overlate alle moraldiskusjoner til ”alle andre” i politikken. Ikke alle områder skal omfattes av lovgivning – ikke alt man misliker skal forbys. Men det betyr ikke at politisk liberale mennesker ikke skal være med i den offentlige diskusjonen om hva som er (moralsk) rett og galt.

Jeg vil se på noen eksempler. La oss se på spørsmålet om norskopplæring til innvandrere. Bør innvandrere lære seg norsk? Her har FrP stått på barrikadene og sagt at innvandrere bør lære seg norsk og vil stille krav om det, mens venstresida har hatt en tendens til å tilby språkkurs men for øvrig sitte musestille. Her må det være mulig å si to ting: Jeg mener på den ene siden at det er en moralsk forpliktelse for enhver som bosetter seg i landet vårt, og især de som er foreldre, å lære seg norsk såfremt det er praktisk mulig. Når jeg sier ”især de som er foreldre”, så er det fordi disse har et ansvar for å ivareta barnas rettigheter, og det kan de best gjøre hvis de kan følge med i samfunnet fullt ut. Men på den andre siden mener jeg at det er nok unntak hvor det vil være urimelig å kreve dette, til at det vil være galt å stille det som et juridisk krav. En analfabet som kommer til Norge som flyktning fra et krigsområde har ofte andre behov i starten enn å lære norsk, for eksempel.

Et mer prosaisk eksempel: Foreldre og lekser. Bør vi ha en lov som sier at foreldre plikter å følge med på elevenes skolearbeid og sjekke om leksene er gjort hver kveld? Nei, opplagt ikke. Foreldrene skal ha stor frihet til å oppdra sine barn og gi barna det ansvar og den frihet de mener er riktig. Likevel mener jeg at det må være legitimt å si at foreldre har et moralsk ansvar for å følge med.

Muhammedkarikaturene er et annet eksempel. Jeg har ingen problemer med å forsvare norsk lovverk på området: I Norge skal ytringsfriheten stå sterkt. At noen hevder seg krenket av en ytring skal ikke være avgjørende for om en ytring skal være tillatt. Så i diskusjon med folk som vil forby publisering av dem, er jeg uforsonlig. Men en helt annen debatt er om det var moralsk riktig å tegne og publisere dem – der kan vi lett være mer enige. Det kommer an på formålet. Hvis man publiserer noe utelukkende for å såre andre, synes jeg det er enkelt å si at det er moralsk galt. (I den konkrete saken var nok formålet noe mer komplisert.) I et slikt tilfelle kan diskusjon av moral gjøre at man ser at man har noen felles meninger, selv om man er uenige om den politiske konsekvensen.

Et eksempel jeg har diskutert mye i denne bloggen er den felles ekteskapsloven. Mange har moralsk baserte innvendinger mot den nye loven. Noen mener at det å leve homofilt i seg selv er umoralsk, noen mener at det er moralsk galt å ”skape farløse barn” (altså gi kunstig befruktning slik at barn blir født uten å vokse opp med sin biologiske far) for eksempel.

En måte å svare på disse to innvendingene på, er å si at homofile uansett finnes, uansett lever sammen og uansett får barn, og at loven er en måte å skape sikre juridiske rammer rundt disse barna. (Og dessuten legge til at ”farløse barn” allerede blir født ved kunstig befruktning i heterofile forhold.) Det er en saklig korrekt og av og til pragmatisk riktig måte å argumentere på. Men den er også skummel, for den overlater de moralske argumentene til motparten. For naturligvis kan man også argumentere med at homofilt samliv er moralsk høyverdig og at det å skape barn som får vokse opp i trygge familieforhold hos omsorgsrike foreldre som sterkt har ønsket seg barn, nettopp er noe av det mest moralsk riktige vi kan gjøre.

I de siste dagene har ”Stein Erik Hagen-saken” versert i media. Hva er egentlig spørsmålet her. Om formueskatten er for høy i Norge? Om det er galt å flytte utenlands for å unngå skatt? Om det er riktig av regjeringsmedlemmer å kommentere enkeltborgeres økonomiske situasjon?

Det første er jeg ikke så opptatt av. Formueskatten er til å leve med som den er i dag. Det andre spørsmålet er todelt. Juridisk sett er det helt greit å flytte utenlands og dermed bli omfattet av andre skatteregler. Moralsk sett synes jeg det vil være tvilsomt å utnytte reglene og flytte utenlandsk akkurat tilstrekkelig antall dager til å få lavere skatt. Men det er å overdrive retorikken å snakke om at noen "stikker av fra regninga".

Abortsaken er nok en sak hvor jeg mener at de moralske sidene (”Er det moralsk riktig å ta abort?”) er nærmest irrelevant for lovspørsmålet. Abort vil forekomme uavhengig av loven, og illegale aborter vil lett føre til skader og dødsfall, spesielt blant de som ikke har råd til å reise til utenlandske privatklinikker. Likevel er det sannsynligvis også her en tabbe å la de moralske spørsmålene ligge helt.

Hva er konklusjonen min? Den er vel bare at jeg skal prøve å være oppmerksom på å ikke uten videre skyve vekk de moralske sidene selv om de, etter mitt liberale hjerte, ikke er relevante for selve utfallet av en politisk sak. For politikk handler ikke bare om hvordan lovene skal utvikles, men også om deltakelse i en offentlig debatt hvor de uformelle normene for samfunnet ikke bare videreføres, men også justeres. Derfor må verdidebatt aldri kun overlates til ”verdipartier” eller til Fremskrittspartiet…

(PS. Det fine med blogger er at man kan skrive ned tanker og kanskje få reaksjoner på dem allerede før tankene er stivnet... Innspill er derfor ønsket.)

Saturday, July 25, 2009

Morsomme sitater 34

"Kua slentret inn i min vogn. Mannen fortalte meg etterpå at kua var åndssvak." (Fra skademelding)

"En hvilken som helst idiot er i stand til å oppdage at han er et geni når andre forteller ham det. Kun den virkelig geniale er i stand til å oppdage det selv." (Fredrik Stabel)

"Du er ikke full hvis du klarer å ligge på gulvet uten å holde deg fast." (Dean Martin)

Artig valgspill - Bit for Bit

Man må vel ha levd en stund for å huske "Bit for bit" (nei, ikke Ivar Dyrhaugs "Beat for beat", men Roald Øyens spørreprogram). Man må nok også ha levd en stund for å klare alle spørsmålene i valgvarianten av Bit for bit, som NRK kaller Bit for bit for bevisste borgere.

Eneste irritasjon er at Roald alltid - når man får kategorien politiker - sier "Da har du valgt kategori - og vi spør" to ganger. Kan fikses?

Enjoy!

Friday, July 24, 2009

Jeg vurderer Fremskrittspartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Fremskrittspartiet.

Klima
I Fremskrittspartiets handlingsprogram kan man blant annet lese følgende:
”Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.”
Og videre:
”Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser.”

FrP må derfor få poeng for å ville oppfylle Kyotoavtalen, men er lite konkrete på hvordan. At de for øvrig er mest opptatt av å benekte at det er vitenskapelig grunnlag for at det trengs hastetiltak, gjør at klimapolitikken deres blir uspiselig for meg.

Klimascore: 2/25


Internasjonal solidaritet:

FrP er for friere verdenshandel: ”Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.” Men de vil redusere den statlige bistanden: ”Bistanden som en statlig tvungen ordning må reduseres. Norge må selvsagt yte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner.” Mens jeg ønsker en mer liberal innvandringspolitikk, vil FrP ha innstramming, for eksempel når det gjelder familieinnvandring: ”Familieinnvandringsordningen begrenses til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år. Familieinnvandring for ektefelle bør bare kunne innvilges hvis paret ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge.” Det ser også ut som at FrP vil ”plukke” kvoteflyktninger ut fra andre kriterier enn hjelpebehov: ”Integreringspolitiske hensyn bør legges til grunn ved eventuell utvelgelse av kvoteflyktninger.” FrP mener ikke noe om EU.

Int. solidaritetsscore: 9/23

Holdninger til homofile
Det er høyst uvisst hva FrP ”egentlig” mener om den felles ekteskapsloven. I handlingsprogrammet skriver de at ”Endringene i diverse lover gjort i 2008, kjent som ”Ny ekteskapslov”, må evalueres. Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning.” Jeg har ikke klart å forstå hva en slik evaluering skal bestå av.

FrP har ingen politikk som spesifikt sikter på å sikre et likeverdig helse- og skoletilbud for homofile.

Homopolitikkscore: 0/20

Skolepolitikk
FrP vil ha mer valgfrihet i skolen, og mer foreldreinvolvering. De vil ha karakterer fra femte klasse og lengre skoledag med skolemåltid midt på dagen. De er for øvrig opptatt av ”høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin”. De vil innføre ”rett og plikt til etterutdanning og videreutdanning” for lærere.

Jeg er sterkt imot karakterer lenger ned i skolen, fordi jeg mener det er feil type motivasjon, virker demotiverende for de svakeste og er en avsporing i arbeidet for bedre vurderingspraksis i barneskolen. For øvrig er jeg enig med FrP i mye av skolepolitikken.

Skolepolitikkscore: 12/15

Grunnleggende ideologi
FrP har hatt en mildt sagt varierende ideologi gjennom årene. De er i det ene øyeblikk ytterliggående liberalister (og er ”egentlig” for fri innvandring) og i det andre øyeblikk dypt verdikonservative. For tiden kjemper de med KrF om de israelvennlige og homoskeptiske, blant annet.

Jeg er skeptisk til den ytterliggående liberalismen, som har for lite omtanke for de svake i samfunnet, og også til det verdikonservative, som har mye historisk grums hengende ved seg. Jeg er derfor ikke spesielt positiv til FrPs ideologiske grunnlag.

Grunnleggende ideologiscore: 4/17

Totalscore: 27/100

Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %
2. Fremskrittspartiet 27 %

En bunke bøker eller et lesebrett?

På bildet ser du bunken med bøker som var i kofferten min etter en tre ukers tur i Asia. Til høyre ser du mitt nye lesebrett - Sony PRS-505. Det veier 260 gram.

IMG_4797

Foreløpig finnes ikke alle bøkene til venstre i bildet som ebøker, men det er nok ikke mange år (eller måneder?) før det aller meste som blir utgitt utgis også som ebøker. Da vil ihvertfall jeg få betydelig mindre problemer med å holde vekta på kofferten under 20 kilo...

Oppdatering: Mine dypeste beklagelser til Barack Obama. Hans "The Audicity of Hope" ble ikke med på bildet, siden den lå i håndbagasjen, ikke kofferten...

Naive tosker - Norge, FrP eller NBC?

FRP-politiker Kristian Dahlberg Hauge går høyt på banen i et blogginnlegg delvis gjengitt i Adressa: "Dokumentaren fikk Norge til å fremstå som en naiv nasjon av tosker som ikke innser alvoret i at en farlig terrorist får gå fritt rundt i Oslos gater, samtidig som han gjør alt for å bekjempe de demokratiske frihetene han selv nyter godt av."

Da er det interessant å lese hva The New York Times fokuserer på i sin anmeldelse:

"One team member sneaks into the target’s courtyard and hides a camera in a tree, but the team is spying on a suspect living in plain sight: when they ask for a meeting, Mullah Krekar sends an e-mail message inviting them to his house."

"[...] it takes forever to get to the point: Norway, like many European countries, doesn’t extradite accused criminals to countries that have the death penalty, and Iraq does."

Les for all del hele anmeldelsen, den er fornøyelig lesning. The New York Times ser altså snarere på NBC som tosker, som lager et helt program rundt det å lete opp en mann som bor på kjent adresse, og som ikke går inn i selve kjernen i (utvisnings)saken: trusselen om dødsstraff.

Så når Dahlbeg Hauge tror amerikanere vil se på Norge som naive tosker, tror han nok for dårlig om amerikanerne. Han har kanskje et litt naivt syn på dem?

Thursday, July 23, 2009

Partitesten.no - med et par klare svakheter

I serien med partitester, tester jeg (på oppfordring) partitesten.no.

Her kan man for det første velge om man vil ha 10, 20 eller 30 spørsmål. 10 spørsmål virker useriøst, men dem om det - jeg velger 30.

Et positivt trekk er at de fleste (men ikke alle) spørsmål har "vet ikke"-alternativ. Man kan også få forklaring på sentrale begreper i spørsmålene (som "privatskole"). Litt dumt er det når forklaringene er direkte misvisende. Om "nasjonale prøver" skrives det blant annet: "Formålet med prøvene er primært å være et kvalitetskontroll- og styringsverktøy på overordnet nivå for læresteder og skoleeiere." Dette er galt - et like sentralt mål har vært å gi lærere et verktøy for å vurdere elevenes kompetanse. (Så kan man diskutere om de har fått til det, men det er en litt annen diskusjon.)

Noen spørsmål er også usaklige: "Hvor mye av statsbudsjettet burde brukes på u-hjelp?" har alternativene "minst mulig", "mest mulig", "samme nivå som i dag" og "vet ikke". Ingen partier mener vel at vi skal bruke "mest mulig" penger på u-hjelp, men det er flere som mener at vi bør bruke mer enn i dag. Her mangler det et alternativ...

Det er heller ikke mulig å merke noen spørsmål som viktigere enn andre i denne testen. Slik blir synet på behandling av Mulla Krekar like viktig (eller uviktig) som synet på republikk. Det er uheldig.

Det er også interessant at de som har laget testen har valgt å ha med Demokratene og Rødt - og begge disse har fått vanvittig stor oppslutning. (Rødt 8,8 % og Demokratene 5 %)

Jeg endte på
65% Ap
55% SV
46% H
mens jeg ikke fikk vite hvordan de andre partiene fordelte seg, men må vel regne med at det er de tre største prosentandelene som er oppgitt. Det overrasker meg at testen mener jeg er såpass uenig med Venstre...

Jeg har kjøpt Sony PRS-505

Endelig har jeg somlet meg til å kjøpe meg et lesebrett. Valget falt på Sony PRS-505. Den er forholdsvis rimelig (2690 kroner hos Digital Impuls og skal være vel så bra som PRS-700 som er dyrere.

Et argument mot et lesebrett som Kindle er at man da i for stor grad binder seg opp til en bestemt leverandør, med de ekle konsekvensene det kan ha.

Så langt har jeg ikke tatt meg bryderiet med å installere programvaren som fulgte med, for jeg har lest såpass mye om at Calibre er overlegen. Og så langt er jeg veldig fornøyd med Calibre - spesielt støtten for å lage ebøker av innhold på nettsider. Selv var jeg fornøyd leser av The Economist helt til jeg ble stresset av at jeg aldri rakk å lese et nummer før neste kom. Da er det artig å kunne - med et par museklikk - laste ned masse av innholdet fra Economist sine hjemmesider og lese dem i ro og mak på T-banen.

Bortsett fra dette finnes det jo tusenvis av gode bøker å lese gratis, for eksempel på Project Gutenberg. Og jeg planlegger å lese en del jobbrelaterte dokumenter på den, for å spare skogene våre litt. Men foreløpig har jeg ikke brukt penger på noen bøker til den - det får komme etter hvert.

Så fryktelig mye har jeg ikke lest enda - jeg kjøpte den for seks timer siden... :-) Jeg skal blogge om hvor fornøyd jeg er etter hvert.

VGNetts partitest

Det begynner å strømme på med partitester: nå har jeg testet VGNetts "velgerguide". I testen har VG ikke bare tatt hensyn til hva partiene mener, men også hvor sterkt VG tror at partiet vil kjempe for saken. Det er jo forsåvidt fornuftig. Og man kan på slutten av testen velge tre "hjertesaker" som man er spesielt opptatt av. Men det er pussig at også noen av spørsmålene er formulert slik: "Er det viktig for deg med flere pedagogiske ledere i barnehagene?" Så selv om man er tilhenger av flere pedagogiske ledere, skal man altså svare "Nei" hvis dette ikke er viktig for en selv - betyr det at et parti som er mot flere pedagogiske ledere da får plusspoeng?

Man har heller ikke "vet ikke"-alternativ, og det er litt ugunstig i kompliserte spørsmål som "Bør folk få tilbud om aktiv dødshjelp?". (Her finnes det jo et mylder av ulike standpunkter mellom "Ja" og "Nei" - hvis vi skal innføre aktiv dødshjelp, er det jo utformingen av ordningen som vil avgjøre om det vil fungere brukbart.)

Testen ga følgende resultat for min del:
SV 65.3%
AP 64.3%
V 64.3%
SP 63%
KRF 52.6%
H 47%
FRP 29.9%

Svært jevnt i teten altså - mellom de såkalt rødgrønne og Venstre.

(Her er mine svar, forresten, skjønt det er ikke alle steder jeg er enig i VGs tolkning av mine svar...:
Jeg mener folk bør få tilbud om aktiv dødshjelp.
Det bør bli flere privatskoler.
Jeg ønsker å beholde sidemålsundervisningen.
Det bør ikke være en makspris på skolefritidsordning.
+ Elevene i 5.klasse bør ikke få karakterer.
Jeg mener at elevene ikke bør være på skolen hele dagen.
+ Jeg mener at Norge bør ta imot vesentlig flere kvoteflyktninger enn i dag.
Jeg mener at staten bør bestemme om kommuner skal ta imot flyktninger og asylsøkere.
Kommunen, private bedrifter og frivillige organisasjoner er best egnet til å tilby eldreomsorgstjenester.
Det er viktig for meg at eldre har rett til å velge sin faste hjemmehjelp.
Jeg vil øke bilavgiften og bensinavgiften for å tvinge ned privatbilbruken.
Det bør innføres rushtidsavgift for å minske privatbilismen og øke utbyggingen av kollektivtrafikken i de kommunene som ønsker det selv.
Vi bør ikke ha oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.
Norge må gi mer i bistand enn i dag.
Norge bør beholde sine militære styrker i Afghanistan.
Vi bør ha ulv i norsk fauna.
Sametinget bør ikke nedlegges.
Foreldrepermisjonen bør beholdes slik den er.
Det bør bli flere pedagogiske ledere i barnehagene.
Kontantstøtten til småbarnsfamilier bør fjernes.
+ Lesbiske bør ha tilbud om assistert befruktning på lik linje med heterofile par.
Hver av foreldrene bør ha tre måneder hver av foreldrepermisjonen, mens resten deles fritt.
Statens eierskap i næringslivet bør reduseres.
Arbeidsmiljøloven bør endres slik at det blir lettere å ansette folk midlertidig.
Det bør bygges høyhastighetstog.
Nye veier kan finansieres med bompenger.
Jeg mener det er viktigere å bygge ut kollektivtilbudene enn veier.
Skatten bør ligge på samme nivå som i dag.
Single bør få økonomiske fordeler fremfor andre når det gjelder skatter og avgifter.
Vi bør fortsatt ha formueskatt og arveavgift.
Jeg mener færre bør betale toppskatt.
Jeg mener Norge bør bli medlem av EU.
Det bør åpnes for flere alternative soningsformer.
Folk som blir dømt til fengselsstraff i inntil fire måneder kan få sone hjemme.

Solformørkelsen - sett fra flyplassen i Shanghai

Jeg hadde allerede kjøpt flybillett Oslo-Shanghai-Oslo da jeg oppdaget at det skulle være en full solformørkelse over Kina. Når jeg sjekket og dobbeltsjekket, fant jeg ut at solformørkelsen skulle starte 0940 - eksakt samme tidspunkt som sto på billetten min. Altså: jeg ville befinne meg inne på flyet idet solformørkelsen satte i gang.

Flybilletten var helt ufleksibel, så det var ikke annet å gjøre enn å be om et vindussete. Og det var forsåvidt greit. Det var overskyet i Shanghai i går, så jeg ville uansett ikke ha sett selve solskiva bli dekket av månen, og opplevelsen av at det plutselig ble natt var kul også fra inne i flyet.

Bilder ble det relativt bedrøvelig med: det var ikke så mye fotogent å se på, og vinduet på flyet ga gjenskinn og var møkkete. Men her er da et par: ett tatt klokka 0941 (altså mens det fortsatt var full solformørkelse) og et annet tatt noen få minutter senere.

IMG_4776

IMG_4784

Se bedre bilder (og mer info) i VG og Dagbladet - eller på NASAs side om solformørkelsen.

TV2-Nyhetenes partitest

TV2-nyhetenes partitest er klar. De skriver selv: "Partitesten er i år delt inn i ulike kategorier. Innen hver kategori er det mellom tre og seks spørsmål. Spørsmålene er valgt ut for å best mulig kunne skille de ulike partiene fra hverandre. På slutten av testen kan du velge å prioritere enkelte kategorier, hvis du mener at noen områder er viktigere enn andre."

Dette er i utgangspunktet noe bedre enn Nettavisens partitest, hvor man ikke får si noe om hva man selv mener er viktige saker. (Som jeg sikkert har skrevet før: selv vil jeg aldri stemme på et parti som mener at vi ikke har noen klimakrise, uansett hvor enige vi måtte være om at Norge strengt tatt burde bli republikk...) Men naturligvis har man det samme problemet innad i kategoriene (jeg synes for eksempel at det er mye viktigere å beholde ekteskapsloven enn om det offentlige bør drive treningssentre).

Men alt i alt synes jeg testen fanger opp mye av det jeg synes er viktig i politikken og spør på en ok måte.

(Partitesten viser for øvrig at jeg er mest enig med Venstre.)

Wednesday, July 22, 2009

Mitt miljøregnskap

I mai, juni og juli i år har jeg vært på følgende flyturer:
Oslo-Munchen
Munchen-Thessaloniki
Thessaloniki-Munchen
Munchen-Oslo
Oslo-Tromsø
Tromsø-Alta
Alta-Oslo
Oslo-København
København-Atlanta
Atlanta-Paris
Paris-Oslo
Oslo-Bergen
Bergen-Oslo
Oslo-Helsinki
Helsinki-Shanghai
Shanghai-Hong Kong
Hong Kong-Taipei
Taipei-Hong Kong
Hong Kong-Shanghai
Shanghai-Helsinki
Helsinki-Oslo

21 flyturer, det vil si nesten en hver fjerde dag i snitt. Mine klimagassbidrag fra disse flyturene overskygger naturligvis alt annet jeg må ha funnet på – og gjør at sparedusj, lav temperatur i heimen og sånt blir ganske irrelevant. Til mitt forsvar kan det sies at det er kjøpt klimakvoter for 13 av turene, men dog…

Det er nesten så jeg blir fristet til å stemme FrP, for de er jo motstandere av at det finnes noen klimakrise… Jeg skal skjerpe meg. Og de neste tre månedene tror jeg faktisk ikke det blir noen flyturer på meg…

Saturday, July 18, 2009

Morsomme sitater 33

"Virkelig styrke er å bryte en sjokolade i småbiter med bare hendene - og så spise bare én bit."

"Vend det andre kinnet til, og bli slått der også." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Hvordan skal jeg vite om jeg har lykkes når jeg ikke husker hva jeg egentlig prøvde på?" (Ashleigh Brilliant)

Jeg vurderer Arbeiderpartiet

Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Arbeiderpartiet.

Klima
Et hovedproblem i Arbeiderpartiets program knyttet til klimaspørsmålene er følgende formuleringer:
”Nordland VI og VII og Troms II er i dag ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.
Arbeiderpartiet vil ta stilling til leteboring i disse områdene ved behandling av
forvaltningsplanen i 2010. Vi vil basere beslutningen på føre-var-prinsippet og på ny
kunnskap, og hvorvidt utvinning kan skje på en forsvarlig måte for miljø og
fiskeriressurser, og med lokale ringvirkninger.” Å åpne ytterligere sårbare områder for petroleumsvirksomhet vil gjøre det vanskeligere for Norge å spille en positiv rolle i klimapolitikken. At Arbeiderpartiet ikke har noen mening om dette per i dag, er betenkelig.

Ut over dette har Arbeiderpartiet mange gode formuleringer på klimaområdet, for eksempel: ”[Norge] går foran med å overoppfylle vår del av Kyoto-avtalen, og tar ansvar for kutt tilsvarende 30 prosent av våre utslipp innen 2020, og 100 prosent innen 2030, slik at vi da er karbonnøytrale. Våre klimamålsettinger skal nås både gjennom utslippsreduksjoner i andre land og gjennom reduksjoner i utslipp her hjemme.”
Klimascore: 13/25

Internasjonal solidaritet:
Arbeiderpartiet vil ” at flere land skal ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til Norge” og ”at eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland må opphøre”. Men jeg finner ikke noe om reduksjon av jordbruksstøtten innenlands. Ap vil ”at norsk bistand skal være minst 1 prosent av BNI.” Ap har et positivt grunnsyn når det gjelder innvandring, men signaliserer verken noen liberalisering eller innstramming på feltet. Ap støtter norsk EU-medlemsskap.

Int. solidaritetsscore: 19/23

Holdninger til homofile
Arbeiderpartiet skriver i sitt program at ”Lesbiske og homofile skal sikres reelt de samme rettigheter og muligheter som heterofile. Arbeiderpartiet vil arbeide for å utjevne forskjeller i levekår og livskvalitet mellom lesbiske/homofile og majoritetsbefolkningen. Vi vil forebygge mobbing og hatkriminalitet rettet mot homofile. Arbeiderpartiet vil støtte homofile og lesbiske i å leve åpent, og aktivt
motarbeide diskriminering. Vi vil særlig satse på å bedre livssituasjonen for homofile og lesbiske i ulike livsfaser og som er i miljøer der det fortsatt er en utfordring å stå fram med sin legning. Dette gjelder for eksempel eldre homofile og lesbiske, de som bor på mindre steder, de som er i flerkulturelle miljøer og de som er aktive innenfor idretten eller i tros- og livssynssamfunn. Barn av lesbiske og homofile skal likebehandles med andre barn.”

Dette ser fint ut, men det er lite konkret – og spesielt står det lite om det det offentlige kan gjøre noe med, som skoleverk og helsevesen.

Homopolitikkscore: 14/20

Skolepolitikk
Arbeiderpartiet lover blant annet faste klasser, økt lærertetthet, videreutvikle nasjonale prøver, ”tidlig innsats”, systematiske ordninger for etter- og videreutdanning av lærere og sentralgitte prøver ved lærerutdanningene.

Jeg kan stort sett slutte meg til alle disse punktene, bortsett fra det siste. Sentralgitte prøver ved lærerutdanningene høres ut som om man tenker seg å gå tilbake til skriftlige skoleeksamener som hovedeksamensform ved lærerutdanningene, og det er jeg skeptisk til – etter at så mange lærerutdanningsinstitusjoner har gode erfaringer med ulike former for muntlige eksamener koblet til utviklingsoppgaver og så videre.

Skolepolitikkscore: 13/15

Grunnleggende ideologi
På dette punktet må jeg frigjøre meg fra partiprogrammets poesi og se på erfaringer. Arbeiderpartiet har en tendens til å velge offentlige løsninger der jeg mener at private løsninger ville vært bedre. De har også sterke (politiske og økonomiske) bindinger til LO, noe som gjør at LOs interesser til tider får vel sterkt gjennomslag. Samtidig har Ap rettferdighet, demokrati, mangfold og solidaritet som ”offisielle” rettesnorer, og det er godt.

Grunnleggende ideologiscore: 12/17

Totalscore: 71/100

Toppliste så langt:
1. Arbeiderpartiet 71 %

Friday, July 17, 2009

Aviser til lesebrett

Jeg har bestemt meg for å kjøpe et Sony PRS-505 lesebrett, som jeg har mast om i bloggen tidligere. Nå leker jeg meg med å se hva slags lesestoff jeg kan få inn på den, og det ser veldig lovende ut.

Gratisprogrammet calibre ser helt essensielt ut. Det kan holde orden på ebøkene mine og laste dem over på Sony'en. Det kan også gjøre om pdf (som kan være vanskelige å lese på en liten skjerm) til mer lesebrettvennlige formater. Og ikke minst: den kan hente inn artikler fra nyhetsnettsteder (for eksempel The Economist) og lage en lesebrett-tilpasset fil ut av det.

Spørsmålet som etter hvert melder seg blir da: vil jeg noen gang abonnere på et nyhetstidsskrift (som The Economist) igjen, når jeg istedenfor å få flere dager gammelt lesestoff kan få daglige pakker med ferske artikler til lesebrettet mitt?

Jeg skal naturligvis teste ut calibre nærmere når jeg får somlet meg til å kjøpe Sony'en - og holde bloggleserne mine orientert...

Thursday, July 16, 2009

Blogglisten og Bloglovin

Følg min blogg med bloglovin

Jeg tester ut bloglovin og blogglisten for tida, for å se om det er lurt å pinge dem...

Wednesday, July 15, 2009

Heterofyll i Syden

Som vanlig har noen av Osloavisenes journalister fått kranglet til seg sydentur, og reportasjene om heterofylla fyller avisene. Det fungerer som årviss fryktskaper for norske foreldre, og like årviss reklame overfor norske ungdommer: På Fantasy Boat Party på Ayia Napa er det bare et mål, at gutta skal "få seg noe". Jentene skal spise en banan som en naken gutt holder i skrittet sitt - gutta skal slikke krem av en melon som jentene har mellom beina.

"Oftest ender lekene med at deltakerne kaster frukten over bord og smaker på «den ekte varen»", sier sjefen.

Og dermed er alle glade og fornøyde: eieren av båten for reklamen, heteroungdommen for ferietips og journalisten for lesere. Og mange lesere liker nok også det de ser.

Og jeg får nok en sjanse til å sette "hetero" foran overskrifter i avisene, bare for å demonstrere mot avisene som putter på "homo"-forstavelsen så fort noen homser gjør noe spesielt.

Aardvark hjelper meg å finne Sony PRS-505 i Shanghai - og alt annet

Som nevnt i min engelske blog har jeg nettopp "oppdaget" Aardvark, en kul ny stille-spørsmål side. En slags intelligent Google...

Den fungerer slik at du stiller et spørsmål, og den prøver å finne et menneske som kan svare på det.

Eksempel:
Jeg spurte for noen minutter siden:
"Is there any shop in Shanghai selling the Sony PRS-505 digital book reader?" (og oppga "Shanghai" som stikkord)

Jeg fikk svar nesten med det samme:
"yes,you can buy it on Taobao, a website like ebay"

Jeg fulgte opp med:
"Thanks. Is it also available in any (physical) shops?"

og fikk svar noen minutter senere:
"I'm not sure. It needs to go and see. But I think it can be found in some Digital Squares, such as Cybermart or EGO or METRO CITY ..."

Altså ikke fulltreff når det gjelder å få et helt presist svar, men ganske bra (tatt i betrakning at hjemmesidene til butikkene i Shanghai stort sett er på kinesisk, så det blir ganske håpløst for meg å lete på egenhånd der. Og at jeg ikke har lyst til å bruke riktig all tida i Shanghai til å lete på måfå.

Og så trykket jeg "Resubmit", slik at Aardvark prøver å finne svar fra en person til - men der har jeg foreløpig ikke fått noe svar.

Anbefales!

Uetisk å publisere Rorschachtesten?

Slashdot har gjort meg oppmerksom på en stor debatt på Wikipedia, om hvorvidt man skal publisere Rorschachtesten på Wikipedia.

Den opprinnelige Rorschachtesten er nå gått ut av copyright, så det er forsåvidt fritt for enhver å publisere den, men en del psykologer mener at det vil være uetisk å publisere dem, siden det vil gjøre testen mindre nyttig - fordi pasienter vil kjenne bildene fra før.

Det er i og for seg et interessant spørsmål, men et rent teoretisk et. I internetts tidsalder vil enhver med det minste av søkekompetanse klare å finne bildene via Google eller andre kilder, selv om Wikipedia skulle velge å ikke publisere dem. Det er også et annet etisk spørsmål: i hvilken grad slike tester kan få lov å være hemmelige i årtier etter årtier, noe som gjør det umulig for utenforstående å delta i eventuelle diskusjoner om dem?

De ti bildene i testen er for tida tilgjengelige på Wikipedia: Rorschach test.

Tuesday, July 14, 2009

Norges mest maktesløse homofile

Dagbladet fortsetter sin serie med Norges mektigste homofile, og kårer Kim Friele til Norges mektigste "ikon".

Kim Friele lar ikke anledningen gå fra seg til å rette oppmerksomheten dit den (også) hører hjemme - på noen av Norges mest maktesløse homofile: eldre homofile. Når man hører at hjemmehjelper nekter å hjelpe folk fordi de har bilde av sin elskede gjennom over 40 år stående framme, forstår man at det er mye som er ugjort.

Takk til Kim Friele for nyttig bevisstgjøring. Her må helsevesenet få mer kunnskap.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

En rekke bloggere og andre som er opptatt av personsvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv.

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Vox Populi Vox Populi
Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat - Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik

Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

Creative Commons License

"Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!" er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Sviktende logikk fra Avinor

Lyntog mellom de største byene i Sør-Norge vil kunne føre til redusert overskudd på flyplassene i Sør-Norge, ifølge Avinor-sjefen (referert i Adressa. Så langt følger jeg hans resonnement. Og viktigere: lyntog vil altså føre til færre flygninger og dermed mindre miljøødeleggelser.

Men så legger han til: "Vi er avhengig av overskuddet fra de store flyplassene for å kunne finansiere driften av de 40 flyplassene rundt om i landet som aldri kan gå med et bedriftsøkonomisk overskudd."

Her må vi se litt nærmere på ordet "vi". Han mener vel "Avinor", men hvis vi ser litt stort på det, og tenker "Norge" isteden, er det klart at setningen blir meningsløs. Norge er ikke avhengig av overskuddet fra storflyplassene.

I Norge i dag drives masse småflyplasser med underskudd. De subsidieres av storsamfunnet - rent teknisk ved at overskuddet fra de store flyplassene overføres til de små. Småflyplassene kan fortsatt subsidieres også når lyntogene kommer - den eneste forskjellen er at subsidiene må tas fra en annen pott.

Altså: lyntog vil være bra for miljøet og vi kan opprettholde småflyplasser der vi ikke får lyntog. Altså ingen grunn til krisestemning.

Guinness World Records Limited dummer seg ut (to ganger)

På Guinness World Records' hjemmeside sto det en stund rekorden for "Most Individuals Killed in a Terrorist Act", og under sto det - som på alle andre rekordsider - en lenke med teksten "Break This Record". Relativt uheldig oppfordring fra Guinness.

Når geniale Fail Blog kommenterte denne groteske feilen, fikk de epost fra juristene hos Guinness, som ba dem fjerne skjermdumpen fordi den var copyrightbeskyttet.

Heldigvis sendte folka bak Fail Blog et relativt uhøflig svar tilbake.

I internetts tidsalder kan det å sette advokater på saken sette et firma i ganske dårlig lys...

Litt feiring og litt bekymring

Dagbladet vil i en serie artikler "nominere og kåre Norges mektigste homofile i ulike bransjer".

"Vi bestemte oss for å gjøre dette fordi vi mener det er verdt å feire at homofile nå finnes i maktposisjoner på alle samfunnets arenaer. Vi kårer ikke landets mektigste homofile fordi de er gode i sin klasse, men fordi vi synes det er flott at det nå er mulig å være åpent homofil i de fleste miljøer", skriver Martine Aurdal i en kommentar.

For det første kan man spørre om timingen. Er dette bare agurknytt? Eller omvendt: hvis Dagbladet mener dette er så viktig, hvorfor da ha kåringen i juli. Ville samme kåring kommet på trykk for eksempel i begynnelsen av september?

Jeg er enig i at det er grunn til å feire at det nå er åpne homofile i "de fleste miljøer". Disse åpne homofile er gode forbilder for homofil ungdom som trenger å se at man kan leve utmerkede liv som åpent homofil. En slik kåring kan likevel også virke motsatt: den kan gi et bilde av at homofile er så "vellykkede" at det ikke lenger trengs noe holdningsarbeid. Det er en feilslutning. Det har alltid vært "vellykkede homofile" - lenge før de første sto fram offentlig som homofile. Men det er fortsatt også mange som ikke tør å stå fram, som opplever krenkende holdninger i eget lokalmiljø, i eget idrettslag, i egen skoleklasse, hos sin egen lærer.

Så jeg er med på å feire at det finnes en del åpne "elitehomofile", og er glad for den hjelpen det er for unge homofile at det finnes åpne forbilder. Men lokalmiljøet er nok viktigere enn kjendiser, og der er det fortsatt mye å jobbe med.

Saturday, July 11, 2009

Morsomme sitater 32

"Verden er full av B-mennesker som står opp for tidlig." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Det skal gode byråkrater til for å opprettholde en velorganisert ineffektivitet" (Henrik Tikkanen)

"En fotgjenger kolliderte med meg og fôr under bilen." (Fra skademelding)

Groruddalens nye badeperle

VG skriver om badenyheter i Oslo, og gir god plass til Groruddalens nyeste strandtilbud: Svarttjernparken på Romsås.

Personlig har jeg ikke tatt den i bruk enda - har holdt meg til vannene i Marka - men det ser fristende ut. Nok en grunn til at det er hyggelig å ha sommer på Grorud...

(Og så er det fint å se at det er lagt på mer sand på naturiststranda på Huk.)

Jeg vurderer partiene

I ukene fram mot stortingsvalget vil jeg ta for meg et og et parti og deres politikk på sentrale områder. ”Sentrale områder” er naturligvis et subjektivt begrep, og for meg er dette følgende (vektet etter hvor viktige jeg synes de er):
Klimapolitikk (25%), internasjonal solidaritet (23%), holdninger til homofile (20%), grunnleggende ideologi (17%) og skolepolitikk (15%).
Jeg vil gi partiene en score fra 0-100 – rent subjektivt, naturligvis – og vil oppfordre alle andre til å gjøre det samme... Kanskje kan det bli interessante diskusjoner i kommentarfeltene.

Klimaproblemer seiler opp til å være den største utfordringen for menneskeheten de nærmeste 50-100 årene, og Kyotoavtalen er inntil videre det beste instrumentet vi har for å begrense skadene. Jeg vil derfor se etter om partiene har en konkret og gjennomførbar klimapolitikk for nærmeste stortingsperiode som vil gjøre at Norge når sine Kyotoforpliktelser. For meg er synet på videre oljeleting i nordområde et signal på om man tar klimaproblemene på alvor.

Under internasjonal solidaritet er det flere temaer. En friere verdenshandel med færre subsidier og tollmurer. Fortsatt høyt nivå på bistanden. En mer liberal innvandringspolitikk. Jeg mener at også norsk EU-medlemskap vil høre inn under her.

Jeg er fortsatt opptatt av å redusere diskrimineringen av homofile i samfunnet. Felles ekteskapslov var et viktig skritt som nesten fjernet diskrimineringen fra lovverket. Å beholde den loven er viktig. Å fjerne den sære regelen som peker ut akkurat homofile som diskriminerbar gruppe i arbeidsmiljøloven ville vært fint. Men viktigere er seriøst arbeid i skoleverket og i helsevesenet. Jeg er spent på hva partiene har av politikk på dette området.

Innen skolepolitikk finnes ingen enkle løsninger. Jeg skulle ønske meg litt større valgfrihet i skolen, slik at ikke alle elever måtte ha en fullt så ”akademisk” skoledag som er vanlig i dag. Jeg skulle også ønske meg at lærere fikk mer tid til fag og brukte mindre tid til rapportering og sånt. Karakterer i barneskolen ville slik sett være et skritt i feil retning. Satsning på etter- og videreutdanning av lærere er sentralt – og strengere krav til faglig fordypning.

Partienes grunnleggende ideologi er også viktig. Det vil jo dukke opp viktige saker gjennom perioden som ikke er behandlet i stortingsvalgprogrammet, og da er partienes ”ryggmargsrefleks” ofte avgjørende.

Andre områder kunne naturligvis vært med. Jeg vurderte et punkt som ”Religionens stilling i samfunnet”. ”Økonomisk politikk” og ”Helse- og sosialpolitikk” kunne også ha vært med. Men man må begrense seg... Jeg må også ta forbehold om at jeg naturligvis ikke har lest partiprogrammene fra perm til perm, så det kan være ting som jeg har gått glipp av. Men fordelen med en blogg er jo at den kan oppdateres etter hvert.

Og jeg gjentar: dette er subjektivt. Jeg oppfordrer alle til å ta en runde med seg selv og finne ut hva de selv ser som de viktigste sakene, og sjekke hva de ulike partiprogrammene sier – og i mindre grad la seg styre av hvilke saker som tilfeldigvis blir de framtredende i valgkampen på TV.

Første partiomtale vil dukke opp i denne bloggen snart.

Wednesday, July 08, 2009

Nettavisens partitest - noe bedre

Jeg tok testen "Partitest 2009". Resultat: "Du er mest enig med Venstre"

Prøv du også: Partitest 2009

Nettavisens partitest har nå kommet i versjon 1.0. Den er noe bedre enn sist, men fortsatt lider den under at man ikke kan markere om spørsmålene er viktige eller nærmest uviktige for en.

Imidlertid ble prosentsatsene for min del ganske greie:
70,9% enig med Venstre
52,0% enig med SV
47,4% enig med Høyre
42,3% enig med KrF
41,5% enig med Ap
40,7% enig med Sp
36,0% enig med FrP

Men noen av de sakene som er viktigst for meg, var tynt behandlet. Miljøvern var lite med (bare ett spørsmål, tror jeg), og den nye ekteskapsloven var ikke med. Så det er nok best å følge med litt selv, og ikke bare ta en slik test...

Eskimoenes ord for snø

Visste du at eskimoene har bare to ord for snø?

Man skulle jo kanskje tro at snø var så viktig for eskimoene at de ville ha masse ord for det, men det viser seg altså at de bare har to ord. På den annen side: man kan beskrive ting ganske detaljert selv om man ikke har mange ord for fenomenet selv. For eksempel kan vi på norsk snakke om "våt snø", "tørr snø", "silkeføresnø", "tung snø" osv - uten at selve ordet "snø" må varieres. Kraften i språk er jo nettopp at vi kan snakke om ting uten å ha noe eget ord for det - bare ved å sette sammen eksisterende ord på en ny måte.

Det morsomme i denne sammenhengen er jo at det er en myte som sier at eskimoene har masse, masse ord for snø. Og denne myten brukes som argument for at det man er opptatt av, har man mange ord for. Men det er altså ikke sant - se på eskimoene...

(Takk til bloggen Lingvisme for interessante opplysninger.)

Sommer-Grorud

Monica Wegling (som jeg har veldig stor sans for, blant annet som morgenkåsør i radio) er sommerintervjuet i Blikk. Her blir hun også spurt "Hit drar jeg aldri tilbake?" og hun svarer "Grorud".

Etter mange fabelaktige sommerdager på Grorud (gjennom flere somre) har jeg store problemer med å forstå svaret. Når sola er framme, har jeg late dager på balkongen fram til 14-15-tida. Da blir balkongen for varm, men heldigvis er det ikke mer enn ti minutter å gå til nærmeste badevann. Vanligvis går jeg til Romstjern, finner meg en skygge langt unna folk og slapper av - bare avbrutt av korte bad.

Sannsynligvis er Weglings erfaringer med Grorud annerledes enn mine, og jeg må derfor bare ønske henne bedre lykke med Groruderfaringene i fortsettelsen!

150_5068

Monday, July 06, 2009

USA-tur

Forrige måned var jeg en tur i USA - først og fremst for en konferanse (i Macon, Georgia), men det ble også et par dager i Atlanta til å være turist.

Som vanlig når jeg er på slike ferieturer blogger jeg i min engelskspråklige blogg (og de faglige postene havner i min engelskspråklige, faglige blogg. Men her er lenker til postene:

Macon, Georgia
Wingate by Wyndham, Atlanta Buckhead
The World of Coca Cola and the Centennial Olympic Park
CNN Center
High Museum of Art
Martin Luther King Memorial

IMG_4290

Heterosexskandale i marinen

VG forteller om en heterosexskandale i den australske marinen: "Sjømenn om bord på det australske paradeskipet HMAS «Success» skal ha satt prispenger på kvinnelige sjømenn. Sex med kvinnelige offiserer og lesbiske ga mest penger. Sex på utesteder og på biljardbord ga også klingende mynt."

Og fortsatt er det folk (spesielt i USA) som mener at homofile i forsvaret vil være et problem. Det vil de sikkert, men neppe i forhold til problemene som heterofile i forsvaret fører til...

Legeattest for fordommer?

At fordommer er noe herk, kan vi vel være enige om, men det er nytt for meg at leger anser det for å være en sykdom man kan få legeerklæring for.

*Dagbladet skriver om elever fra Oslo Vest som ikke kommer inn på sine "egne" skoler, men derimot kommer inn på østkanten, og som skaffer seg legeerklæring på at de "av sosiale årsaker" ikke kan gå på østkantskolen. I samtaler med elevene kommer det ofte fram at det er andelen innvandrerelever som er problemet.

Men om dette bare er fordommer, er naturligvis et spørsmål. En del østkantskoler sliter med dårlig økonomi, og som sådan kan det være fristende å komme seg over til andre skoler som kanskje er mer velstående. Men at man ønsker å sykeliggjøre seg for å få det til, er likevel litt overraskende for meg.

Hva er løsningen på problemet? Først og fremst at myndighetene er strenge og ikke godtar hva som helst av legeerklæringer. Men også at bevilgende myndigheter sørger for at skolene materielt er like gode. Og så må Oslo Vest-foreldrene skjerpe seg - de har kanskje gitt barna litt mangelfull sosial trening? :-)

Saturday, July 04, 2009

Morsomme sitater 31

"Vern om det ufødte liv, det er det eneste som er verdt å leve." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Innbill dere hvor god hun kunne blitt med litt musikalitet og 208 sangtimer." (Jostein Pedersen om Tysklands MGP-bidrag i 1997.)

"Tre damer stod og snakket sammen, og da to trådte fram og to tilbake og en fram var det ikke noe å gjøre." (Fra skademelding)

Friday, July 03, 2009

Gratulerer, India!

Jeg gratulerer India med dommen som - ihvertfall midlertidig - legaliserer homosex!

(BBC News.)

Wednesday, July 01, 2009

Noe å lære av Monsen?

"Reklameekspert" Trond Blindheim kritiserer i Vårt Land KrF for å være for usynlige i ekteskapslovsaken, og å lære av Nina Karin Monsen.

Han baserer seg imidlertid på tvilsomme "fakta": "Du så debatten som kom i kjølvannet av at Nina Karin Monsen ble tildelt Fritt Ord-prisen. Plutselig så folk hva som hadde skjedd. Saken handlet ikke lenger om homofiles rettigheter, men om barneproduksjon. Selv om det er teknisk mulig å gjøre lesbiske par gravide, mener de fleste det er en absurditet at barn skal vokse opp uten en far."

Det hadde vært morsomt å få vite hvilke meningsmålinger Blindheim har sett som ikke jeg har sett. Jeg tror han tar grundig feil, og at et flertall faktisk har vennet seg til at enkelte barn vokser opp uten far. Ordbruken "absurditet" er uansett meningsløs - i mange tilfeller er det jo helt nødvendig, ikke absurd, å vokse opp uten far.

Blindheim sier videre at "Det er ingen tvil om at Nina Karin Monsen vant denne debatten, både opinionsmessig og moralsk." Igjen hadde det vært morsomt å få se hvilke meningsmålinger han baserer seg på. Så langt har jeg ikke sett annet enn spredte påstander om at Monsen vant noe særlig gehør blant "vanlige folk".

Så er det naturligvis en pussighet å kritisere det eneste Stortingspartiet som ønsker å oppheve ekteskapsloven for å være for usynlige. I det hele tatt er det så mye rart i Blindheims utspill at jeg tviler på om KrF vil være særlig lydhøre...

Eldrevielser ugyldige?

I forbindelse med at noen prester i den norske kirka vil vie homofile, med bare små justeringer av den gjeldende liturgien, har det kommet fram at ekteskap kun skal være gyldige dersom liturgien brukes tilnærmet ordrett. Til Vårt Land sier tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, at "Liturgier skal brukes slik de er skrevet, ord for ord, og kan bare fravikes der de selv åpner for valgfrie ordninger."

Det er tidligere kjent at prester i en del tilfeller fraviker liturgien når de vier eldre mennesker, for å unngå å mase om fruktbarhet og barn når dette neppe er aktuelt. Det er derfor et spørsmål om disse vielsene er gyldige. Fisknes får også spørsmål om disse ekteskapene, og sier at "Ja, det er ikke bra. Hvis det er sånn at slikt aksepteres i stor grad, bør man heller endre liturgiene. Personlige tilpasninger er ikke en del av kirkens ordninger."

Her må noen gripe inn - det er trist hvis folk blir viet og ekteskapene egentlig ikke er gyldige.

Matematikkproblemer i Dagbladet

Dagbladet skriver om at Al Franken er blitt innsatt som senator, og at demokratene dermed har de 60 stemmene (av 100) som trengs for å hindre republikanske filibustre. Men Dagbladet sliter litt med matematikken: "Han ble i går «den 60. senatoren», som dermed gir demokratene det to tredelsflertallet de trenger for å kunne avgjøre saker i senatet."

Sorry, Dagbladet, 60 av 100 er ikke 2/3, heller ikke i USA...

Dagbladet kunne forsåvidt også godt ha tatt seg bryderiet med å si hva "filibuster" er for noe. Det er at en senator holder et innlegg som er så langt at resten av Senatet gir opp å få vedtatt noe - for eksempel ved å lese opp telefonkatalogen. Poenget er at det skal 60 stemmer til for å avbryte en senator som er på talerstolen. Naturligvis er filibuster et så barnslig og saboterende verktøy at det bare brukes i spesielle tilfeller, og hvis en representant velger å bruke det i utide risikerer han naturligvis at også partifeller stemmer for å avbryte ham. Men altså: så lenge et parti har 41 av de 100 senatorene, kan de i prinsippet hindre Senatet i å gjøre noe som helst, og det er dermed et kraftfullt forhandlingskort.

Med sine 58 representanter og med to uavhengige som stort sett stemmer for demokratene, vil altså demokratene, hvis de klarer å mobilisere de gamle og syke senatorene sine også, kunne avbryte enhver filibuster.

Wimp: ubestemt og uten selvtillit

Wimp er en ny nedlastningstjeneste fra blant annet Platekompaniet. Heldige testbrukere får prøve det nå - jeg er ikke blant dem.

"Wimp" betyr som kjent a person who lacks confidence, is irresolute and wishy-washy og sånt. Pussig beskjedent navn på en ny tjeneste. Et litt ubestemt produkt uten selvtillit?