Wednesday, February 29, 2012

Morsomme sitater 124

"Lykke: En sjelden kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse, som regel innehatt av mennesker som ikke selv blir oppmerksom på tilstanden før den er forbi. Eftersom lykke krever en viss egeninnsats, velger de fleste å forbli ulykkelige." (Niels Chr. Geelmuyden)

"Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet, er skrevet av fører A. Jeg er fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet." (Fra skademelding)

"Den kloke mann motsier aldri sin kone. Han venter bare litt, så motsier hun seg selv." (Piet Hein)

Wednesday, February 22, 2012

Morsomme sitater 123

“Jeg sluker aviser. Det er min eneste form for vedvarende virkelighetsflukt.” (Aneurin Bevan, sitert i The Observer 3. April 1960)

"Han var en gave til sine omgivelser. Ingen ville betale." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Den beste sjefen er han som har vett nok til å velge dyktige medarbeidere til å gjøre det han vil ha gjort, og selvbeherskelse nok til ikke å blande seg opp i arbeidet når de gjør det." (Theodore Roosevelt)

Wednesday, February 01, 2012

22. juli-minnesmerker og Sandberg

Veldig ofte når jeg leser noe i Aftenposten og må riste oppgitt på hodet, står det "Lotte Sandberg, kommentator" under. Jeg er så og si aldri enig i det hun skriver.

Denne gang skriver Aftenposten at "Det er et demokratisk problem at rike mennesker kan bestemme hvordan våre fellesrom skal se ut, mener Lotte Sandberg."

Det handler altså om 22. juli-minnesmerkene som en anonym giver har tilbudt alle kommuner som mistet innbyggere i terrorangrepet. Tilbudet blir underlagt vanlig demokratisk behandling i den enkelte kommune, og det er altså ikke giveren, men kommunen, som bestemmer om de plasseres ut. Allerede i ingressen er det altså helt bom fra Sandberg.

Riktignok stiller hun det bare som et spørsmål i selve kommentaren: "Er det et demokratisk problem at rike mennesker får påvirke det offentlige rom i utstrakt grad?", men jeg er enig med desken i Aftenposten om at Sandberg sannsynligvis både mener "ja", og at denne konkrete saken faktisk er et eksempel på dette. "Så hardt det enn høres ut, innebærer dette at gavmilde givere må kunne tåle både "nei takk" og "ja takk".", skriver hun. Ja, naturligvis - dette er ikke hardt, det er en selvfølge. Det er et av premissene ved å tilby en gave.

Kommentaren hennes er underlig på flere vis. For det første starter hun med "La meg først understreke det grusomme og touchy ved terrorangrepet 22. juli [...]". "Touchy"? Og til slutt begår hun en av de snodigste utfall mot en giver jeg har sett, når hun skriver om "Den anonyme privatpersonen (skulle det ikke bli mer åpenhet etter 22. juli?) [...]". Joda, vi må nok vente oss å høre frasen "skulle det ikke bli mer åpenhet etter 22. juli" i mange underlige sammenhenger i årene framover, men ærlig talt - mener Lotte Sandberg at det var anonyme givere Stoltenberg hadde i tankene da han tok til orde for mer åpenhet?

Alle forstår at dersom en riking hadde tilbudt denne gaven til 56 kommuner under fullt navn, ville det blitt mer oppmerksomhet om giveren enn om saken. Han/hun ville blitt mistenkeliggjort, og kommuner ville ha takket nei i frykt for at minnesmerket ville bli mer knyttet til personen enn til terrorangrepet. Anonymitet er nok den eneste farbare veien for å få gitt kommunene dette tilbudet. Å bruke Stoltenbergs ord for å kritisere giveren, er snålt.

Men jeg er altså ikke noen Sandberg-fan i utgangspunktet heller...