Sunday, September 25, 2011

Marianne Borgen inviterer Venstre til trepartisamarbeid ... med MDG ...

Marianne Borgen (SV) skriver på Facebook at "Jeg utfordrer Venstre til å vurdere å samarbeide med miljøpartiene MDG og SV, for å bygge en miljøallianse i Oslo. Sammen kan vi få til mer kollektivtrafikk, flere sykkelveier og en grønnere byutvikling. Jeg utfordrer Trine Schei Grande [sic], nyvalgt medlem av Oslo Bystyre, til også å snakke med venstresiden,først da er Venstre et reelt sentrumsparti, ikke som nå at de bare snakker med høyresiden."

Dette er jo morsomt. MDG, SV og Venstre er dessverre fryktelig langt unna flertall i Oslo bystyre. Det er derfor ikke slik at de tre partiene kan danne byråd sammen - og de kan heller ikke alene "få til mer kollektivtrafikk, flere sykkelveier og en grønnere byutvikling". Og det er heller ikke slik at Venstre må vende seg til SV for å få til dette - skal man være litt polemisk kan man vel si at Venstre har fått til mer ved å forhandle om budsjetter med Høyre og FrP enn SV har fått til i regjering med Ap og Sp.

Men hvis dette er et signal om at SV vil frigjøre seg fra Aps favntak, er det jo likevel et interessant politisk signal...

Saturday, September 17, 2011

Film: Romeos - og noen til

Komme ut-filmen er en egen sjanger innen skeiv film, med standardrepertoaret av forbudte følelser, fornektede følelser og til sist helst noen frigjorte følelser i en romantisk sluttsekvens. Hvis da ikke slutten er av det tragiske slaget.

På sett og vis tilfredsstiller Romeos disse sjangerkravene ganske godt. Men twisten, som vi blir kjent med alt i åpningsbildene av filmen, er at hovedpersonen her ikke er skaphomse, men derimot kvinne-til-mann-transseksuell. Han er i tillegg en svært sjarmerende ung mann, som alle homsene i strøket merker seg. Men det er jo grenser for hvor langt slike flørter kan gå så lenge han ikke kan kle av seg på overkroppen en gang.

For meg blir filmen på mange måter også en bekreftelse på hvor mye homosaken og denne saken har til felles. I begge tilfeller er det frykten for omgivelsenes reaksjonr som gjør at man føler seg tvunget til å sette livet og kjærligheten på vent. Men på den annen side er forskjellene naturligvis også store, idet homser og lesber flest ikke behøver å tenke i retning av medisiner eller operasjoner.

Det er en riktig sjarmerende film. Men noen av rollene er riktig svakt besatt. En bimbo som dukker opp i en liten rolle fikk meg til å skuttes i kinosetet. Men som så ofte på Skeive Filmer - så lenge de to mannlige hovedrolleinnehaverne er kjekke nok og har et visst minimum av talent, godtar man det meste.

Det er vanskelig å stille seg helt likegyldig til Little Children. Den tar utgangspunkt i en helt ok skildret liten romanse mellom to småbarnsforeldre som ikke trives så godt i ekteskapene sine. Men kinkig nok flytter en tidligere pedofil overgriper inn i nabolaget, og troen på at man kan forbedre seg er ikke særlig sterkt fremtredende i dette småsamfunnet. Patrick Wilson og Kate Winslet spiller to av hovedrollene.

Kais kjæreste har reist til Paris uten å ta med seg ham. Kai er knust, men holder fast på drømmen om å reise etter. Han tilbringer derfor all fritid på bokhandelen Eslite hvor han tjuvleser franskkurs. Og det legger en søt medarbeider merke til. Au revoir Taipei fikk stor oppmerksomhet da den kom, neppe upåvirket av at Wim Wenders sto oppført som "executive producer". Og det er en riktig sjarmerende, liten sak. Den tviholder på at den heller vil være småmorsom og småromantisk enn realistisk og troverdig, og det fungerer forsåvidt stort sett greit - selv om mafiaguttene (som mest av alt minner om en mer klønete versjon av Olsenbanden) setter min tålmodighet på prøve.

Filmvisningen var en del av det taiwanske kontoret i Oslos "filmfestival".

Hear me er en annen film i den taiwanske "filmfestivalen" i Oslo. Filmen er nesten uten muntlig dialog, men til gjengjeld full av tegnspråk. Det er en fjærlett komedie som er fin og sjarmerende, men heller ikke mer.

Half Nelson har jeg også sett, skjønt jeg husker ikke all verden av den nå halvannen måned senere. Dan Dunne (Ryan Gosling) er en lærer som takler skolehverdagen betydelig bedre enn fritida. Dessverre blir det i lengden vanskelig å holde disse fra hverandre. Men det er ikke bare han som trives bedre på skolen enn utenfor - en av elevene har det også vanskelig på privaten, og de finner sammen... Gosling spiller godt i denne filmen påstås det, men meg engasjerte den likevel ikke så veldig.

Friday, September 16, 2011

3. vara i bydelsutvalget på Grorud

Oslo Kommune har lagt ut en kjekk liten pdf på sin hjemmeside som viser resultatene av valget på bydelsutvalg i Grorud.

Det viktigste resultatet for Venstres del var naturligvis at vi kom inn - med 5,2 % av stemmene seilte vi ubekymret inn i BU. Og det ble førstekandidaten Jon Julius Sandal som vel fortjent tok plassen, med over 100 kryss/slengere. Vi bidro dermed til at Venstre kom inn i samtlige av byens bydelsutvalg.

For egen del ble jeg 3. vara, noe jeg er meget godt fornøyd med. Det er godt å se at det er de som har stått på mest gjennom de siste årene som også får flest personstemmer av velgerne. Men jeg er likevel glad for å ha fått 10 kryss...

Det kan lett bli et dørgende uspennende bydelsutvalg, med rent flertall for Arbeiderpartiet, men med Jon Julius Sandal fra Venstre og Maren Rismyhr fra Rødt blir de ihvertfall utfordret energisk fra to kanter, og det er viktig for demokratiet...

Tuesday, September 13, 2011

Bydelsutvalgene i Oslo - "prognoser"

Jeg har ikke forstått hvorfor resultatene av grovtellingene for bydelsutvalgene i Oslo ikke kunne vært offentliggjort nå. Men i påvente av det, kan man jo spekulere. Og en måte å spekulere på, er å regne ut fordelingen av mandater dersom stemmegivningen i bydelsvalgene skulle være den samme som i kommunevalget (hvor vi jo kjenner stemmetallene). Nå vet vi riktignok at avvikene kan være riktig store mellom disse to valgene, men det er nå likevel artig å se på.

Her er de nye bydelsutvalgene hvis alle velgere (mot formodning) har valgt likt i de to valgene:

Alna

A 49,7 % (+7.3) 8 plasser
H 22,9 % (+8.4) 4 plasser
FRP 10,3 % (-7.3) 2 plasser
SV 5,2 % (-5.9) 1 plass
V 3,8 % (+0.1) 0 plasser

Bjerke

A 42 % (+3.7) 7 plasser
H 28,4 % (+10.2) 5 plasser
FRP 9,1 % (-8.9) 1 plass
SV 5,5 % (-3.9) 1 plass
V 5,5 % (-0.1) 1 plass

Frogner

H 54,1 % (+13.7) 9 plasser
A 18,2 % (+0.6) 3 plasser
V 9 % (-2.4) 1 plass
FRP 6,4 % (-7.4) 1 plass
SV 4,5 % (-3.0) 1 plass

Gamle Oslo

A 39,6 % (+6.4) 6 plasser
H 19,3 % (+6.7) 3 plasser
SV 10,3 % (-7.1) 2 plasser
V 9,6 % (-0.2) 1 plass
RØDT 8,2 % (-3.6) 1 plass
FRP 5,6 % (-4.1) 1 plass
MDG 4,7 % (+3.7) 1 plass

Grorud

A 50,9 % (+6.6) 8 plasser
H 21,1 % (+9.1) 4 plasser
FRP 10,4 % (-8.8) 2 plasser
SV 4,8 % (-4.6) 1 plass
V 4 % (-0.0) 0 plasser

Grünerløkka

A 36 % (+3.8) 5 plasser
H 22,8 % (+7.3) 3 plasser
SV 11 % (-6.7) 2 plasser
V 10,6 % (+0.9) 2 plasser
RØDT 6,6 % (-3.4) 1 plass
FRP 4,8 % (-3.4) 1 plass
MDG 4,7 % (+3.8) 1 plass

Nordre Aker

H 38,2 % (+10.6) 6 plasser
A 28,6 % (+1.9) 5 plasser
V 10,3 % (-0.3) 2 plasser
SV 7 % (-4.0) 1 plass
FRP 6,1 % (-6.2) 1 plass

Nordstrand

H 46,2 % (+14.6) 8 plasser
A 26,4 % (+0.0) 5 plasser
FRP 8,5 % (-9.6) 1 plass
V 7 % (-0.3) 1 plass

Sagene

A 36,2 % (+3.6) 6 plasser
H 25,4 % (+7.8) 4 plasser
V 12,1 % (+0.3) 2 plasser
SV 9,2 % (-6.2) 2 plasser
RØDT 5,4 % (-2.5) 1 plass

St Hanshaugen

H 35,1 % (+8.5) 6 plasser
A 26,9 % (+1.4) 4 plasser
V 12,4 % (-0.3) 2 plasser
SV 8,1 % (-4.4) 1 plass
RØDT 4,6 % (-2.3) 1 plass
FRP 4,4 % (-4.0) 1 plass

Stovner

A 47,7 % (+6.7) 8 plasser
H 25,6 % (+11.0) 4 plasser
FRP 12,5 % (-10.1) 2 plasser
SV 4,6 % (-5.3) 1 plass
V 2,5 % (-0.3) 0 plasser

Søndre Nordstrand

A 47,7 % (+9.5) 8 plasser
H 24,4 % (+8.0) 4 plasser
FRP 8 % (-8.1) 1 plass
SV 6,3 % (-6.9) 1 plass
V 4,6 % (-0.2) 1 plass

Ullern

H 58,9 % (+15.7) 10 plasser
A 18 % (+0.7) 3 plasser
V 8,4 % (-3.5) 1 plasser
FRP 6,4 % (-8.7) 1 plass

Vestre Aker

H 60 % (+14.5) 10 plasser
A 16,2 % (+0.9) 3 plasser
V 9 % (-3.7) 1 plasser
FRP 5,8 % (-8.6) 1 plass

Østensjø

A 39,7 % (+1.6) 6 plasser
H 31,1 % (+12.1) 5 plasser
FRP 9,2 % (-9.4) 2 plasser
SV 5,8 % (-2.9) 1 plass
V 5,6 % (-0.0) 1 plass

Mandatene i Oslo

Jeg fanget opp et spørsmål på Facebook som lød: "Er det noen av mandatene [i Oslo] som er så jevne at de kan avgjøres av slengere?" Jeg satte opp et regneark og svarte litt på det, og tenkte at det kunne være av interesse for flere. (Tallmaterialet er basert på stemmetallene fra Staten)

Det er De Grønne som er nærmest å ta et nytt mandat. De mangler 76 stemmer på å ta Høyres 22. mandat (etter mine utregninger). Men 76 stemmer tilsvarer jo en mengde slengere (4484), og det skal vel mye til at de får slengere i stor stil. Det er vel snarere slik at vi allerede på forhånd kan fastslå at Høyre vil få mengder av slengere - ihvertfall til Fabian Stang. Venstre, derimot, trenger nærmere 3000 stemmer for å ta det samme mandatet. (Og 3000 stemmer tilsvarer vel noe sånt som 177.000 slengere, og det er vel noe optimistisk.)

Venstres femtemandat er i øyeblikket det 54. mandatet i bystyret, etter mine raske beregninger, så det skal ganske mye til at det ryker.

Høyre trenger cirka 7800 stemmer til for å ta Aps 20. mandat (som er det nest mest utsatte i øyeblikket). Det tilsvarer ca. 460.000 slengere...

Altså: Det ser egentlig ikke ut til at slengere vil påvirke mandatfordelingen i Oslo bystyre.

En stemme til SV er en stemme til Ap

SV ble den ene av valgets store tapere i natt. Jeg har sans for Kristin Halvorsen som person, men valgkampen de har ført i Oslo har ikke vært mye å skryte av. Et av SVs mantra har vært at "en stemme til Venstre er en stemme til FrP". Dette skamløse forsøket på å villede de av velgerne som ikke følger særlig med på Oslopolitikken, har heldigvis ikke ført fram. Det ser ut til at Venstre holder stand mens SV går tilbake.

For Oslo ville aldri ha fått billigere månedskort, slik Venstre lovet før forrige valg, hvis en stemme til Venstre var en stemme til FrP. Vi ville aldri fått mengder av nye ladepunkter for elbiler hvis en stemme til Venstre var en stemme til FrP. Vi ville aldri ha klart å redde Oslo Nye hvis en stemme til Venstre var en stemme til FrP. Og hva ville ha skjedd med bibliotekene hvis en stemme til Venstre var en stemme til FrP? Eller med videreutdanningen av lærere? Sannheten er at en stemme til Venstre har ført til mye god Venstrepolitikk i foregående periode, og at en stemme til Venstre fortsatt vil føre til mye god Venstrepolitikk i kommende periode. Vi unngikk rødt styre i Oslo, ser det ut til, og det er jeg veldig glad for.

Ap går fram og SV tilbake i Oslo. De siste stortingsvalgene har jo en stemme til SV vist seg å være en stemme til Ap - i den forstand at SV har spist de lekreste kamelretter dandert av Stoltenberg og Haga/Navarsete. Etter hvert kan det se ut som at mange av velgerne har gitt opp, og like godt gir stemmen direkte til Ap.

I min bydel ser det derimot begredelig ut. Ap kan ende opp med mer enn 50 prosent av stemmene og rent flertall i bydelsutvalget. Venstre kommer neppe inn, og også Rødt ser ut til å falle ut - det eneste partiet som har vært en tydelig opposisjon til Aps og administrasjonens styring av bydelen de siste fire årene. Det kan gi riktig traurige bydelsutvalgmøter, hvor alt er bestemt på Aps gruppemøter på forhånd. Riktignok er dette basert på tallene fra kommunestyrevalget, men jeg har ikke stort håp om at de røde skal gjøre det vesentlig dårligere lokalt.

Resultatene i resten av landet viser store lokale variasjoner, naturligvis, men hovedtrenden er en flukt fra FrP over i Høyre. Det er bra, og kan gi bedre samarbeidsmuligheter inn mot sentrum i mange kommuner.

Alt i alt et helt greit valgresultat, synes jeg. Gleden over at Venstre ser ut til å beholde sin innflytelse i Oslo bør tross alt overskygge skuffelsen over at vi neppe kommer inn i bydelsutvalget denne gangen heller.

Sunday, September 11, 2011

11. september

ellis

11. september 2001 var jeg nettopp kommet hjem fra jobb da jeg fikk en tekstmelding fra min ekssamboer om at jeg måtte se på CNN. Jeg skrudde på TVen og så nyheter om at et fly hadde styrtet inn i det ene av tårnene i World Trade Center. Det var fortsatt uklart om det var en ulykke, men snart kom det meldinger om at flere fly var kapret, og da det andre flyet styrtet inn i det andre tårnet, var det naturligvis ikke lenger noen tvil - verden var utsatt for et spektakulært og ondsinnet terrorangrep.

Dødstallene var lenge usikre, og helt i starten håpet man jo at det var mange overlevende oppe i etasjene. Så det var et sjokk å se tårnene kollapse. Jeg håper det blir den eneste gangen i livet at jeg ser tusener av mennesker dø live på en nyhetssending.

Jeg ble sittende limt til TVen og følge med i det som føltes som en evighet. Men Alta Filmklubb skulle ha visning av en film den kvelden (jeg vet ikke hvilken) og jeg skulle holde innledning. Så jeg beveget meg opp til kinoen litt før sju og merket at det var godt å komme seg vekk fra TVen litt. Det var fint å se at Alta fortsatt var som før. Jeg holdt en kort innledning, men så ikke filmen.

Bildet ovenfor er tatt et drøyt år før terrorangrepet, fra Ellis Island hvor innvandrerne ankom USA i gamle dager. På den samme turen gikk vi forbi World Trade Center og vurderte å dra til toppen, men kom fram til at det fikk holde med Empire State Building på en tur. Og fortsatt i dag er det uvirkelig at noen kan gjennomføre et så grusomt angrep på tusener av sivile, uskyldige mennesker.

Saturday, September 10, 2011

"SV under sperregrensen" og annet rart

"SV under sperregrensen tre dager før valget" skrev VG i en artikkel i går, idet SV fikk 3,6 prosent på en meningsmåling. Hvilken sperregrense? Jeg tror at det er ganske mye som er uklart for folk når det gjelder valg. For eksempel tror jeg at det finnes ganske mange som, etter å ha lest VG-artikkelen, tror at det finnes en sperregrense i kommune- og fylkestingsvalget. Det gjør det jo ikke. Det ville jo også vært ganske meningsløst, for selv i Stortingsvalget gjelder sperregrensa kun utjevningsmandater, og slike mandater finnes jo ikke i de valgene vi skal ha nå. Men jeg synes nok likevel VG kunne vært litt mer forsiktig i ordbruken for å unngå å forvirre leserne. Her er noen andre ting jeg tror en del velgere ikke er klar over:
  1. Det er to valg som pågår samtidig, og du kan velge ulikt parti i de to valgene.
  2. Du kan gi slengere til kandidater fra andre partier enn det du stemmer på, men da gir du samtidig litt av stemmen din til partiet denne andre kandidaten tilhører. (Valgloven §7-2 (3))
  3. Du trenger ikke valgkortet for å stemme - det holder med legitimasjon. Men valgkortet gjør det lettere for de som jobber i valglokalet å finne deg i manntallet.
  4. Du trenger ikke legitimasjon dersom stemmemottakeren kjenner deg. I alle andre tilfeller trenger du legitimasjon (det holder ikke med valgkort).
  5. Det er ikke lenger noen lovregler mot å være full når man stemmer. De fleste velger likevel å være edru.
Fordelingen av plasser i kommunestyrer og fylkesting (og bydelsutvalg i Oslo) foregår etter St. Laguës modifiserte metode, som er beskrevet i Valglovens §11-4 (3) slik: "St. Laguës modifiserte metode innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller mandatet den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste mandatet skal tilfalle." Så nå er det bare å lene seg tilbake og vente på at velgerne - og så matematikken - gjør sitt...

Friday, September 09, 2011

Hvorfor jeg stemmer Venstre

Det har blitt lite politisk blogging i denne valgkampen, mye på grunn av at jeg uforvarende har havnet i en (mellom)lederstilling denne høsten, noe som ikke lå inne i de opprinnelige valgkampplanene mine. Men et innlegg om hvorfor jeg stemmer Venstre ved valget må jeg koste på meg.

Liberalismen som ideologi er viktig for meg. Hva ligger i ordet liberalisme? For meg handler liberalisme mye om å stå imot impulsen til å si at "Nei, det er ikke noe for meg, så derfor vil jeg forby det for alle." Liberalisme bygger på den viktige innsikten at det kan være ting og aktiviteter i samfunnet som jeg anser som helt og totalt verdiløst, men som andre anser som det som gir livet mening. Liberalismen tar forskjellighet på alvor ved å nekte å forby alt vi ikke liker. Enkeltmennesket må få søke sin egen lykke uten altfor strenge restriksjoner.

Men så er nå heldigvis menneskene skapt slik at de fleste av oss ikke kan bli ordentlig lykkelige hvis våre medmennesker går til grunne rundt oss. Så naturligvis skal vi gi en hjelpende hånd til de som trenger hjelp til å reise seg. Frivillige organisasjoner viser at en slik omsorg for sine medmennesker ikke er noe kun staten kan ha, men naturligvis har det offentlige en sentral rolle i å gi oss et sikkerhetsnett.

Dette er et verdigrunnlag som jeg deler med Venstre, og som gjør at jeg som oftest er enig i det Venstre står for - og når jeg ikke er enig, forstår jeg i det minste argumentene som blir brukt.

Skal jeg gå til mer konkret politikk, så har Venstre for eksempel alltid vært til å stole på i homopolitikken. Venstres skolepolitikk, med satsning på videreutdanning av lærere, er jeg helt enig i. Og Venstre har troverdighet i miljøpolitikken, som også er viktig for meg.

I økonomisk politikk befinner jeg meg godt i sentrum sammen med Venstre. Jeg opplever Ap+SV+Rødt som altfor dogmatiske i troen på at kommunal og offentlig drift alltid er best. FrP og Høyre kan naturligvis til tider tippe over i å ville konkurranseutsette for mye, mens Venstre ligger i et skjæringspunkt hvor jeg tror de gode løsningene finnes. Ikke alt bør konkurranseutsettes, men ikke alt bør driftes statlig heller.

Jeg er glad i Oslo by, og jeg er svært glad for at det går an å leve et fullverdig liv i denne byen uten å ha et tonn metall med seg overalt. Det til tider glimrende kollektivtilbudet i Oslo er sterkt medvirkende til at jeg trives så godt i denne byen. (Så bor jeg da også rett ved et kollektivknutepunkt; Grorud.) Når jeg vet at Venstre har stått bak at vi har åtte t-baneavganger i timen til byen og sterk nedsettelse av månedskortprisen, er det et kraftig tilleggsargument.

Her i bydelen er det andre saker som avgjør. Bydelen har intenst behov for at politikerne tar styringen og at det blir mer åpenhet om hvordan avgjørelser tas. Det er kanskje den fremste årsaken til at bydelsutvalget vil ha veldig godt av å få inn en Venstremann. I tillegg har Grorud Venstre naturligvis mye god Venstrepolitikk, som satsning på varierte barnehager, nedlegging av det forurensende pukkverket som kjører svære lastebiler gjennom boområdene og mer satsning på frivillighet.

På enkelte politikkområder, som i økonomisk politikk, kunne jeg nok like gjerne stemt KrF, men det er naturligvis helt uaktuelt for meg å stemme på et parti som vil påføre meg en tvangsskilsmisse. I de store, viktige verdispørsmålene havner jeg så og si alltid på Venstres side, og langt unna KrF.

Det var noen av tankene bak at jeg også ved dette valget har stemt på Venstre. Og jeg håper at riktig mange andre også gjør det...

Så hva er ønskene for valget? Vel, jeg håper at når jeg kommer ut av valglokalet på mandag (hvor jeg har deltatt i å ta imot stemmer og etterpå telle dem), så vil det være et solid borgerlig flertall i Oslo, hvor FrP har gått kraftig tilbake og Venstre har gått solid fram, slik at Høyre velger et samarbeid med Venstre (og kanskje KrF). Og i bydelsutvalget ville det gjort seg med et brakvalg og to representanter (selv om vi nok jubler nesten like mye hvis vi får én). Hvis Ap+SV i tillegg mister det rene flertallet i bydelsutvalget, kan det bli reelle diskusjoner i bydelsutvalget også - det ville gjort seg.

Jeg har ihvertfall gjort den aller viktigste delen av jobben: stemt. Og det håper jeg du gjør også.