Sunday, January 31, 2010

USAnerne er gale - om uskyldig barneporno

Barneporno - i betydningen nakenbilder (og verre) av barn som er laget eller distribuert for å opphisse vokse - er ille. Enigheten om det er så stor at hvis man bare bruker ordet "barneporno" så blir alle proporsjoner borte.

For eksempel brukes barneporno-argumentet til stadig å øke overvåkningen av lovlydige nordmenn. Men dette blogginnlegget skal ikke handle om datalagringsdirektivet.

Derimot er jeg fascinert av en nyhetssak i Aftenposten, om en tolv år gammel gutt som sendte et nakenbilde av seg til ei tretten år gammel jente. Hun sendte et nakenbilde av seg tilbake. De ble oppdaget - og nå er begge, ifølge Aftenposten, anmeldt for "barnemisbruk og besittelse av barneporno" og risikerer å havne i register over sexforbrytere.

Kjære USAnere: Jepp, det er ubetenksomt å sende nakenbilder av seg selv til en bekjent. Ja, man risikerer at alle man kjenner får se dem og barn bør nok forklares at det er dumt å gjøre sånt. Men det er galskap å håndtere dette med de samme lovene som man bruker mot voksne som bedriver seksuelle overgrep mot barn i form av barnepornoproduksjon. Og det er også galskap hvis samfunnet skal "beskyttes" mot disse barna ved at man putter dem i et register.

Saturday, January 30, 2010

Lektorlaget støtter frafall

I VG sier lederen for den lille fagforeningen Lektorlaget at "frafall fra skolen er sunt". "Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole", sier Paulsen. Hun går dermed i rette med Kristin Halvorsen, som sier at det å bremse frafallet fra videregående skole er den høyest prioriterte oppgaven i skolepolitikken.

Her er Lektorlaget på viddene. Årsaken til at elever dropper ut av videregående skole er ikke nødvendigvis at elevene er "faglig svake og lite motiverte", men at deres faglige styrker og motivasjon ligger andre steder enn i den teoritunge kunnskapsbasen som videregående skole - inkludert yrkesfagene - holder seg til etter Reform 94. Skal man få gjort noe radikalt med frafallet fra videregående skole, tror jeg at man må tilbake til skikkelig yrkesrettede utdanningsløp med sterk grad av praksisretting.

Så får man samtidig glemme ideen om at alle i videregående skole skal få generell studiekompetanse. Naturligvis skal ikke alle i videregående få studiekompetanse - på samme måte som ikke alle i videregående skal få kompetanse som hjelpepleiere. Alle studieretningene må ha sine særpreg og gi ulik kompetanse.

Lektorlagets idé om at de elevene som slutter nok har best av nettopp det, er en unnskyldning for å fortsette å la videregående skole være for teoritung.

(For ordens skyld: Lektorlaget hadde knapt 2500 medlemmer 1.1.2009, mens Utdanningsforbundet hadde 19000 medlemmer i videregående skole på et ikke oppgitt tidspunkt.)

(Oppdatering: Norsk Lektorlag har nå lagt ut et notat på sin hjemmeside. Det har et noe mer nyansert syn enn at frafall er sunt. Det er godt å se. Der deler også Lektorlaget synspunktet som jeg har gitt uttrykk for ovenfor, om at det er vanskelig å være yrkesrettet og gi studiekompetanse på en gang. Takk til kagh for tips.)

Morsomme sitater 61

"Livet i Lubbock, Texas lærte meg to ting: Det ene er at Gud elsker deg og at du kommer til å brenne i helvete. Det andre er at sex er det mest forferdelige, skitne ting på jorda og at du bør spare det til noen du elsker." (Butch Hancock)

"Bil A stoppet foran bommen som følge av feil filvalg. Om bil B klarte å stoppe i tide, er usikkert, men bil C, D og E traff bil B fortløpende. Jeg kom som bil F." (Fra skademelding)

"Det gjør meg ingenting at folk er heterofile bare de oppfører seg som homofile ute blant folk."

Thursday, January 28, 2010

En Altapolitikers særpregede (syn på) seksuelle aktiviteter

"Jeg har ikke homofobi", erklærte Fremskrittspartiets Bjørn Odden i Alta kommunestyre nylig. Men han snakket om "grensesprengende seksuelle aktiviteter" og "andre særpregede seksuelle aktiviteter". Og han sa: "Seksuelle aktiviteter tilhører privatlivet og vi politikere har ikke noe med andres seksuelle aktivitet, men kun å passe på vårt eget." Han argumenterte for at Alta ikke trenger noen homoplan. Dette skriver Altaposten.

På en måte er dette siste utsagnet en utmerket lakmustest på om man har forstått hva homofili handler om i det hele tatt. Å sidestille homofili med "seksuelle aktiviteter" viser sneversyn på dette området. Eller har Odden et veldig vidt begrep for hva "seksuelle aktiviteter" er? Regner han det å forelske seg som en seksuell aktivitet? Å gifte seg? Å bo sammen med? Å elske? Å ønske å dele livet med? Å ha sex er bare en begrenset del (men naturligvis ikke noen uviktig del) av det å være heterofil eller å være homofil.

Grunnen til at Alta trenger en homoplan er ikke hva noen - verken Odden eller andre - gjør av seksuelle aktiviteter. Oddens seksuelle aktiviteter kan han få ha for seg selv. Homoplanen er snarere ment å rette opp skjevheter (pardon the pun) i samfunnet, for eksempel i hvordan skolen viderebringer heteronormativitet, hvordan helsepersonell mangler homoforståelse og hvordan homofil ungdom mangler møteplasser og forbilder. For eksempel.

Som tidligere Altabeboer (og da også medlem i LLH Finnmark) er det godt å se at flertallet av kommunestyret tok avstand fra uttalelsene til Odden. Det går framover også i Alta.

Slutt på Obamaæraen

Valget av Barach Obama til president var det beste som har skjedd i USAnsk politikk på ganske lang tid, ikke minst fordi han representerte et radikalt brudd med George W. Bush. Når republikanerne i tillegg kom ned i 40 representanter i Senatet, var det mange som hadde tro på at Obama ville få til store ting. I det minste burde det ligge til rette for en helsereform.

Valget i Massachusetts for ei uke siden gjorde slutt på disse tankene. At demokratene mistet den senatsplassen som nå avdøde Edward Kennedy har sittet på i flere tiår, var en overraskelse. Med denne senatsplassen har republikanerne 41 plasser i senatet, og kan dermed bedrive filibustere mot alt de er uenige i (altså holde debatten gående ved for eksempel å lese opp telefonkatalogen, uten at noen kan oppdrive de 60 stemmene som skal til for å avbryte debatten og gå til avstemning).

I senatsvalgene senere i år er det ingen som tror at demokratene vil kunne komme seg opp i 60 plasser igjen. Det ville stride mot alle de politiske tyngdelovene - partiet med presidenten går nesten alltid tilbake i disse mellomvalgene. I tillegg kom Høyesterett i forrige uke med en avgjørelse som betyr at det er fritt fram for bedrifter og organisasjoner å støtte politikeres valgkamp igjen - noe som nok er en fordel for utfordrerkandidatene. (De som søker gjenvalg har alltid fordelen av å være mer kjente.)

Altså: Obama hadde nesten et år på å få gjennom viktige reformer. Det klarte han ikke. Men det er fortsatt demokratene som har makten - de har fortsatt presidenten og flertall i begge kamrene i Kongressen. Så selv om det er grunn til å være litt deprimert over hvor lite de egentlig fikk ut av dette året, er det tross alt bedre enn med Bush...

Så spørs det om vi får se en slutt på "Don't ask, don't tell" i denne perioden (slik han lovte i sin State of the Union-tale i natt)? Og bevegelse i ekteskapslovgivningen?

Miljøkriminalitet fra Oslo Vei?

Aften skriver i en artikkel 27. januar om at Plan- og bygningsetaten (PBE) har hatt befaring i Huken Pukkverk (som drives av Oslo Vei) og funnet flere graverende forhold:
  • "Mellom industriområdet (pukkverket) og Marka, skal det være et 50 meter bredt parkareal. Hele parkbeltet mot nord og øst er ødelagt."
  • "Mye er sprengt bort og utvunnet. Oslo Vei har også laget et massedeponi på ca. 60 000 m^2 i parkbeltet. PBE har ikke registrert noen søknad om et slikt deponi."
  • "Kantene i steinbruddet skulle skråne gradvis ned mot pukkverkets dypeste punkt, men går mer eller mindre loddrett ned i parkbeltet."
  • "Flere driftsbygninger er oppført uten søknad."
  • "240 000 tonn returasfalt er lagret i pukkverket. Oslo Vei har tillatelse for 30 000 tonn."

Nå har PBE varslet pålegg om utbedringer og tvangsmulkt, men Oslo Vei hadde frist til 25. januar med å komme med sine innspill.

Hvis PBEs påstander medfører riktighet, er dette snakk om miljøkriminalitet utført av en bedrift som eies 100% av Oslo Kommune. Nå har Oslo Vei søkt om å få utvide driften, noe som heldigvis sannsynligvis vil bli stoppet av Markaloven.

Det mest overraskende i saken er imidlertid kanskje at Aftenposten velger å gjemme bort saken i bydelsdelen av aftenutgaven. Det burde angå hele byen at kommunen står for naturødeleggelser i randsonen til Marka.

(Og all ære til aksjonsgruppen "Stopp Huken - vern marka" for stadig arbeid med disse spørsmålene.)

Wednesday, January 27, 2010

Ukas bilde: En plagehånd på nært hold

Når fugler eller andre levende vesener blir så nærgående at det blir plagsomt, er det flere muligheter. En mulighet er å jage dem vekk. En annen er å late som ingenting. En tredje er å begynne å fotografere dem. Mens andre går i jungelen for å forsøke å få et bilde av en sjelden dyreart, ligger jeg på stranda og tar bilder av fugler som kommer bort til meg...

143_4399

Tåler Grønland moskeer - og hvem skal bestemme det?

Arbeiderpartiet, ved Hans Christian Lillehagen, BU-leder i Gamle Oslo, rykker i dag ut i Aftenposten og sier at "Grønland tåler ikke flere moskeer". "Når det blir svært mange muslimske menigheter i et lite område, vil det lettere kunne utvikle seg egne regler og levesett som igjen kan føre til resultater à la det såkalte "moralpolitiet" på Grønland", sier han til Aften.

Heldigvis er byrådsleder Stian Berger Røsland (H) krystallklar: Han peker på at det rundt St. Olavs plass er 7-8 kirkesamfunn lokalisert innen en radius på ca 600 meter, uten at det har vært snakk om at man bør fjerne noen av dem. "Alle trossamfunn må behandles likt. Vi kan ikke trekke ut en trosretning og si at denne ikke er ønsket visse steder i byen", sier han.

For meg er det en vanvittig tanke at man skal nekte sine innbyggere å bygge et religiøst forsamlingshus, såfremt de selv betaler kostnadene. Før jeg gikk løs på folks religionsfrihet, ville jeg nok heller tatt for meg om Deli de Luca og 7 Eleven har en selvsagt rett til å bygge kiosk på hvert gatehjørne.

At moskeene fører til mer "moralpoliti" er for øvrig en påstand uten dekning. Jeg kan ikke huske å ha merket det kristne moralpolitiet rundt St. Olavs plass den gang Homohuset lå på den plassen, for eksempel.

Tuesday, January 26, 2010

Tynt med homofili i nye planer for lærerutdanningene

I min jobblogg har jeg skrevet et innlegg om innholdet av lhbt-tema i de nye planene for de nye grunnskolelærerutdanningene. Siden Kunnskapsdepartementet i 2008 skrev til høyskole- og universitetssektoren at ""Kunnskapsdepartementet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å ta utfordringene lhbt møter i samfunnet på alvor og integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt. Det er spesielt viktig at studenter i profesjonsutdanningene blir bevisstgjort og får kunnskap om lhbt-tematikken.", kunne man kanskje forvente at målformuleringer om dette ble med i de nye rammeplanene, men nei. Det er nesten ingenting.

Homofili er ikke nevnt. Seksualitet er nevnt 1-2 ganger, men kun i RLE og naturfag, som ikke er obligatoriske fag. Halmstrået er følgende formulering fra planen for Pedagogikk og elevkunnskap 2: "Pedagogikk og elevkunnskap 2: Studenten "har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser".

Triste greier.

Fars og medmors permisjonsrett - og stakkars børsmeglere

Jeg er veldig uenig i Høyres utspill om at det ikke lenger bør være en del av fødselspermisjonen som er forbeholdt far/medmor. Slik inntektsforholdene i samfunnet fortsatt er, vil det innebære en systematisk skjevhet hvor fedre tar svært lite permisjon. Personlig ser jeg ingen prinsipielle problemer med en politikk som sikrer at begge foreldrene gis reell mulighet til å være hjemme med barna en del av det første året. Men da må naturligvis også permisjonsrettighetene basere seg på begge foreldrenes inntekt.

I en debatt på NRK Østlandssendingens fredagspanel sa Trygve Hegnar noe interessant sist fredag. Han sa i hovedsak det som jeg sier ovenfor, men han tok et litt pussig eksempel: han bekymret seg for at uten noen "fedrekvote" ville en børsmegler som tjener tre millioner i året ikke ta fødselspermisjon, fordi det ville "rasere familieøkonomien".

Det er ikke bare børsmeglere som ikke tjener tre millioner kroner når de er i fødselspermisjon. De aller fleste er i den samme situasjonen, uten at de opplever at familieøkonomien blir rasert av den grunn. Jeg ser ikke helt hvorfor det at man vanligvis tjener tre millioner kroner gjør en dårligere i stand til å takle en periode med noe lavere inntekt. Snarere tvert imot: det er vel spesielt de som normalt har en grotesk høy inntekt som burde stå sterkest rustet til å tåle å gå ned i lønn en kort periode.

Da er jeg mer bekymret for et ektepar hvor begge foreldrene tjener mer normalt og hvor faren tjener noe mer enn mor. Da vil fødselspermisjon basert på mors lønn være en utfordring.

(For ordens skyld: rettighetene vi snakker om gjelder likt for far og medmor. Men utfordringene med å få far/medmor til å ta en stor del av permisjonen er nok større for heterofile par - i homofile par er det ingen systematisk forskjell på inntektene til mor og medmor, etter det jeg vet.)

Monday, January 25, 2010

Ukas sjokolade: Crispo



Crispo har en blanding av mild sjokoladesmak og passe småknust riscrisp som gjør den til noe helt annet enn de fleste andre sjokolader. Som Nidar skriver i reklamen: "Mens mange sjokolader skryter av hvor mykt de smelter på tungen, er Crispo slett ikke opptatt av dette. Crispo tygges. Sånn er det bare!" Det at sjokoladen knaser bidrar til en annen smaksopplevelse.

Bortsett fra det er det hele jo ganske enkelt: melkesjokolade, riscrisp og merkevarebygging. Men det funker, og gjør Crispo til et fristende alternativ til Melkesjokoladen fra Freia. På en skala fra 0 til 10: 8.

Fasit:

Femårig lærerutdanning - om noen år

Venstre vil ha femårig lærerutdanning, sier Trine Skei Grande til VG.

Det støtter jeg. Det er også dit lærerutdannings-Norge er på vei. Det er et klart premiss for reformen vi er inne i at flere skal ta mastergrad og dermed ende opp med femårig lærerutdanning. Allerede i dag kan jo studentene velge å ta en femårig lærerutdanning ved de største høyskolene, og det gir en viktig kompetanse til skole-Norge.

Venstre ønsket å innføre femårig lærerutdanning som fast ordning allerede i år. Det er jeg mer skeptisk til. Norge har minst 20 lærerutdanningsmiljøer, og mange av dem mangler kompetanse til å drive med mastergrader slik det er i dag. En gradvis overgang til femårig lærerutdanning vil gi mulighet til disse til å utvikle seg. Det er bedre enn at alle mastergradene havner på de største høyskolene, noe som ville utarme de minste lærerutdanningene ytterligere.

(En annen ting er at en brå overgang fra fire- til femårig lærerutdanning ville ført til et år hvor ingen nyutdannede sto klar til å gå inn i skolen - noe som ville vært hardt å takle for skolene.)

I VG-artikkelen kan man også lese at Universitetet i Tromsø er i gang med femårig lærerutdanning fra høsten. Det skal bli spennende å se nærmere på deres modell - og ikke minst resultatene av den når den tid kommer.

Saturday, January 23, 2010

Bloggen 5 år – Det beste fra 2005-2006

23. mai 2005 skrev jeg det første innlegget i denne bloggen. For å markere femårsjubileet vil jeg skrive fem innlegg (ett hver måned) som tar for meg hvert av de fem årene.

Det tredje innlegget handlet om homopolitikk - nærmere bestemt homofile i kirken. Senere har det blitt riktig mange innlegg om dette temaet også. Jeg skrev også om homofili i skolen, Europride, homofile i Forsvaret og felles ekteskapslov.

Selv om bloggen var ment å være en privat blogg, kom naturligvis min jobb som pedagog inn innimellom. For eksempel i det ganske morsomme (synes jeg) innlegget Gud - en dårlig pedagog? eller i innlegget Den nye Clemet-skolen skaper flere vinnere. Allerede det andre innlegget i bloggen handlet om misbruk av matematikk i media, og det har vært en av flere røde tråder i bloggen.

Min idé med såkalte blog metrics synes jeg fortsatt er en artig sak.

Min kunstinteresse viste seg tidlig i bloggen. For eksempel i innlegg om Bergen Kunstmuseum. I starten blogget jeg også om filmer jeg så i denne bloggen (f. eks. Sommerstorm), men dette har jeg senere flyttet over i Bjørn's blog.) Og så ble det mye fotball.

Nakenløpet på Roskilde har det ikke vært så skrekkelig mange innlegg om, men likevel betydelig antall sidevisninger. Det er nok samme effekt som at det suverent mest sette bildet blant de jeg har lagt ut på Flickr er Nude boys sculptures (over 18.000 treff).

Generell politikk har det vært en del av, og i disse tider er det litt vemodig å se innlegget Brakvalg! som kommenterte valgresultatet i 2005.

Det mest påfallende når jeg nå ser på det første året av denne bloggen er likevel hvor sjelden jeg skrev innlegg - det kunne gå en måned mellom hvert innlegg til tider. Når jeg nå på fem år har passert 1000 innlegg med god margin, betyr det at frekvensen har tatt seg opp en hel del etter hvert...

Morsomme sitater 60

"Det var som en sten falt fra hans hjerte og ned på føttene." (Nils-Fredrik Nielsen)

[Homer møter aliens] "Ikke spis meg! Jeg har kone og barn. Spis dem!" (Homer Simpson)

"Jeg glemmer aldri et ansikt. Men i ditt tilfelle vil jeg gjøre et unntak." (Groucho Marx)

Wednesday, January 20, 2010

Ukas bilde: Shopping

En standardtabbe på ferieturer er å kun ta bilde av det billedskjønne, og ikke ta bilde av alt det andre som gjør ferien interessant. For eksempel steder å shoppe som ikke likner noe vi har hjemme i Norge. Nå er ikke dette bildet fra noe mer eksotisk enn kroatiske Rovinj, men det er ikke poenget. Poenget er at bildet bidrar for å minne meg om hvordan det var å gå i gatene der.

143_4358

Behov for matematikkunnskaper i Dagbladet

Dagbladet skriver i dag at "Republikanerne kan nå stanse nye lover ved hjelp av uthalingsmetoden filibuster. I senatet kan nemlig en lov ikke vedtas uten at alle senatorer har fått sagt sitt. Og de kan snakke så lenge de vil, så fremt det ikke er to tredjedels flertall for saken, i senatet 60 mot 40."

To tredjedels flertall er vel ikke 60 mot 40 verken i senatet eller noe annet sted, Dagbladet?

Monday, January 18, 2010

Ukas sjokolade: Bailey's with Mint Chocolate

En blogg bør ha en jevn strøm av innlegg, og en måte å sikre det på er å ha faste ”spalter”, slik jeg har med morsomme sitater på lørdager og ukas bilde på onsdager. En blogg kan også med fordel handle om ting som bloggskriveren har spesiell kompetanse på, noe han allerede bruker mye (kanskje altfor mye?) tid på. Så hvis jeg skal ha en ny fast spalte, hva er mer naturlig enn å ha en spalte med tittelen ... ”Ukas sjokolade”?

Jeg er nemlig relativt dyktig til å orientere meg i jungelen av ulike sjokolademerker, og er ikke vanskelig å be når det gjelder å prøve nye produkter. Faktisk motstår jeg til stadighet fristelsen til å være måteholdende på sjokoladefronten. Dermed er jeg optimistisk og tror at jeg skulle være i stand til å holde i gang en ukentlig spalte innen dette området av gastronomien. Og hva er vel bedre enn å starte hver mandag morgen med en sjokoladebit?

Det passer også godt med et noe forsinket nyttårsforsett - jeg skal spise minst like mye sjokolade i 2010 som i 2009!

Ok, så her starter vi:

Ukas sjokolade er Bailey's with Mint Chocolate (eller: "Baileys Original Irish Cream Liqueur with a hint of Mint in Dark Chocolate Truffles" for å ta den lange versjonen).



Dette er kuler av deilig mørk sjokolade, med fyll av Baileys med et hint av mintsmak, som det heter. "Hint" er riktig - det blir ikke After Eight av dette selv om mørk sjokolade og mint kobles. Og fylla er fast nok til ikke å renne utover hele selskapet dersom man spiser kulene i mer enn ett bitt.

Kulene er nok gode til kaffe, men helt uegnet til å dyppe i kaffen. Jeg kan i det hele tatt ikke helt se for meg hva man skal gjøre med disse kulene uten å spise dem for seg selv - de må klare seg på egne ben.

Kulene har en diameter på kraftige 2,8 cm, så her får du en solid dose sjokolade - faktisk 13-14 gram pr kule. Det er i overkant, det er ikke en sjokolade du spiser "litt til" og "bare litt til" av... Snarere blir det ofte til at jeg tenker meg om og finner ut at jeg ikke vil ha riktig så mye sjokolade akkurat nå. Kulene er også mektige, må vite. (Survival tip: Ha alltid andre sjokolader i bakhånd, slik at du kan spise noe når du ikke er SÅ sulten.)

Men er dette egentlig en sjokolade som er laget for å få fram en strålende smak, eller for å få nok et produkt i sortimentet for å utnytte Baileys-merkevaren? Jeg tipper at det var lite rom for å bytte ut Baileysen med noe annet dersom den ikke passet så godt. Og jeg lurer så smått på om Baileyssmaken ikke tross alt er litt for dominerende her.

Så til poenggivning. Jeg tror jeg holder meg til den hederskronede skalaen fra 0 til 10, og da havner denne på en sterk 7er, etter litt trekk for den lite småspisevennlige størrelsen på kulene.

Fasit:

Sunday, January 17, 2010

Måken på Nasjonaltheatret

Jeg har sett Anton Tsjekhovs "Måken" på Nationaltheatret. Det var faktisk mitt første møte med Tsjekhov. Jeg har verken lest eller sett noen av hans stykker tidligere, og det var på tide.

Det er noen av Norges presumptivt beste skuespillere som spiller i denne oppsetningen; vi har Lise Fjeldstad, Espen Skjønberg, Per Jansen, Bjørn Floberg og Kai Remlov, for å nevne noen.

For meg blir hovedproblemet med denne oppsetningen at skuespillerne har så voldsomt ulik stil. Lise Fjeldstad spiller på en måte, skal jeg kalle den "forfinet"?, mens den mannlige hovedrollen spilles av Nils Jørgen Kaalstad ("Fatso"), som bryter ut i stadige, utagerende raseriutbrudd. Espen Skjønberg har en komediefigur med morsomme replikker som han får det meste ut av, mens Ole Johan Skjelbred hadde det samme pussige tonefallet som han hadde i "En vanlig dag i helvete". Der oppfattet jeg det som humoristisk (og det gjorde jeg forsåvidt også i "Eg er vinden"), men her ble det snodig.

Neida, jeg påstår ikke at alle skuespillere skal ha samme stil, men for meg ble det altså forstyrrende at alle skuespillerne hadde hver sin - ut over det som var nødvendig ut fra rollefigurene. Det blir nesten som om noen av skuespillerne skulle hatt kostymer fra vår tid og andre fra Tsjekhovs tid.

Men bortsett fra det: Tsjekhov var et småmorsomt og interessant bekjentskap. Jeg forstår at det anses som ganske krevende å spille Tsjekhov, og venter i spenning på flere oppsetninger.

Saturday, January 16, 2010

Morsomme sitater 59

"Dette er mine prinsipper, hvis du ikke liker dem så har jeg andre." (Groucho Marx)

"Hvis en person føler at han ikke kan kommunisere er det minste han kan gjøre å holde kjeft om det." (Tom Lehrer)

"Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han." (Fra skademelding)

Corus-turneringen i sjakk starter i dag

Bare en liten påminnelse om at Corus-turneringen i sjakk starter i dag. Magnus Carlsen er naturligvis førsterangert. (Jeg sier "naturligvis" fordi han jo er nr. 1 i verden.)

Her er Magnus Carlsens partier (stjålet fra Origo-diskusjonen):
16.01.2010: S. Tiviakov – M. Carlsen
17.01.2010: M. Carlsen – J. Smeets
18.01.2010: L. van Wely – M. Carlsen
19.01.2010: M. Carlsen – N. Short
21.01.2010: H. Nakamura – M. Carlsen
22.01.2010: V. Anand – M. Carlsen
23.01.2010: M. Carlsen – V. Ivanchuk
24.01.2010: A. Shirov – M. Carlsen
26.01.2010: M. Carlsen – V. Kramnik
27.01.2010: S. Karjakin – M. Carlsen
29.01.2010: M. Carlsen – L. Dominguez
30.01.2010: P. Leko – M. Carlsen
31.01.2010: M. Carlsen – F. Caruana

Friday, January 15, 2010

Nobelkomiteen får støtte fra ledende forskere

Dagbladet og VG skriver at "Dommedagsklokka" er skrudd ett minutt tilbake, til seks minutter på tolv. Dommedagsklokka er et PR-stunt som siden 1947 har prøvd å få oppmerksomhet om problemer som gjør at menneskeheten er på randen av utslettelse.

I begrunnelsen, som visstnok 18 tidligere nobelprisvinnere er med på, gis nobelkomiteen indirekte støtte for sitt syn på Barack Obamas innsats: "En nøkkel til det nye samarbeidsklimaet er endringen i USAs orientering. Etter valget av Obama er fokuset rettet mot internasjonale forhandlinger. Med en mer pragmatisk holdning og ønske om problemløsning har Obama ikke bare tatt initiativet til samtaler om våpenreduksjon med Russland, han har også startet forhandlinger med Iran for å stoppe deres program for anrikning av uran. Han har ledet den amerikanske regjeringen på veien mot en global innsats for å sikre atomavfall i løpet av fire år. Han har også vært viktig i FNs sikkerhetsråd hvor han i september støttet en avtale for å redusere atomavfall og oppfordret alle land til å leve opp til sine forpliktelser i nedrustningsavtalene."

("The decision to move the minute hand is made by the Bulletin's Board of Directors in consultation with its Board of Sponsors, which includes 18 Nobel Laureates." - Bulletin of the Atomic Scientists)

Ressurspakke om homofili for profesjonsutdanningene

Litt jobbstoff: endelig er versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene" (som jeg har redigert) klar.

Se egen blogg for mer informasjon.

"Hetero" grov språkbruk?

"Rick & Steve: The Happiest Gay Couple in All the World" er en tv-serie som går på NRK3. Gaysir skriver at serien nå har skiftet sendetidspunkt på grunn av klager blant annet fra "barnevakten". Det er forsåvidt helt greit for meg.

Men Tonheim Tønnesen i "barnevakten" har nok glemt å be om sitatsjekk på det han sier om serien: "Selv om vi voksne mener at det er formildende når innholdet fremstilles som parodier, komedie eller satire, så skal ikke barn måtte forholde seg til grov språkbruk som handler om sæd, hiv positiv, hemoroide, sperm, homser, lesber, utedo med saus og så videre".

Mener Tønnesen virkelig at ordet "lesber" er "grov språkbruk"? Eller "homser"? Eller "hiv-positiv"? Kan jeg klage hvis en tv-serie bruker grov språkbruk som "hetero"?

Dette er nok et eksempel på at man risikerer å framstå som en komplett idiot hvis man ikke ber om sitatsjekk og leser nøye gjennom ting på nytt før det går på trykk.

Takk til Elin for tips.

Thursday, January 14, 2010

Persbråten videregående skole

Persbråten videregående skole fyller 50 år dette skoleåret, og har jubileumsfest i dag. Når jeg tenker meg om, forstår jeg at Persbråten har vært viktig for meg. Jeg fikk fulltidsjobb på Persbråten da jeg var ferdig med hovedfag og siviltjeneste, uten verken pedagogisk utdanning eller praksis. Året etter fikk jeg jobb ved Høgskolen i Finnmark, noe jeg neppe ville fått uten året ved Persbråten. Og fem år senere igjen fikk jeg jobben jeg har i dag ved Høgskolen i Oslo, noe jeg neppe ville fått uten de fem årene i Finnmark.

Men det er en forenkling å si at jeg bare har varme følelser for Persbråten. Det var en bratt læringskurve og jeg så nok selv at jeg gjorde tabbe etter tabbe. Noen av tabbene jeg gjorde de første ukene preget nok forholdet til enkelte av elevene hele året, for eksempel mine noe hjelpeløse forsøk på å etablere en viss autoritet. Da en representant for ledelsen for første gang var innom og observerte undervisningen min etter et halvt års tid, fikk jeg noen gode råd om hvordan jeg kunne kommunisere bedre med elevene mens jeg gjennomgikk oppgaver på tavla, og det var nyttig, men noe sent.

Etter et halvt år ble jeg forresten klassestyrer i en klasse jeg hadde to timer i uka, og jeg fikk (sammen med en annen nyansatt uten erfaring) ansvaret for de matematikkelevene som hadde valgt den enkleste matematikken – altså de presumptivt svakeste elevene. Det kan jeg naturligvis tolke som et bevis på at jeg gjorde en strålende jobb, eller som tegn på at det der som andre steder var de nyankomne som fikk de jobbene ingen andre ville ha.

La meg forresten ile til og fortelle at jeg fikk strålende oppfølging fra noen kolleger dette året. Det å få innsikt i hva kollegene planlegger for egne klasser er for eksempel gull verdt når man er uerfaren. Og det var også en tendens til at de "unge" holdt sammen og utvekslet tanker, følelser og ideer.

De par første årene etter at jeg jobbet der, hadde jeg ganske dårlig samvittighet ovenfor elevene for de ”tabbene” jeg gjorde. Jeg tok for eksempel veldig lite hensyn til elevenes interesser i planleggingen. Jeg husker som et skrekkeksempel at en elev fikk anmerkning for (gjentatte ganger) å smånynne i timen, og det var først et par år senere jeg oppdaget at han var ivrig teaterskuespiller. Ikke det at anmerkningen formelt sett var gal, men det er bare så innmari trist at alt jeg la merke til av hans talent var den smånynningen som førte til anmerkning.

En opplevelse jeg stadig tenker tilbake på er forresten den dagen elevene hadde oppfattet at jeg var homofil (ganske enkelt ved å lese min hjemmeside). Det var en underlig følelse å gå gjennom skolegården og merke (eller i det minste tro) at alle så på meg og hvisket om meg. Men dette varte bare en halv dag, og de elevene jeg selv hadde, så ut til å miste interessen da det ble tydelig at jeg ikke syntes dette var noe å være flau over.

Jeg har naturligvis mengder av andre minner fra året der, knyttet til enkeltelever eller til klasser eller situasjoner, men det er grenser for hva som kan gjengis i en blogg.

Jeg tror ikke jeg var verre enn andre førsteårslærere, og jeg tror vel strengt tatt heller ikke at Persbråten var dårligere til å ta vare på meg enn andre skoler er til å ta vare på sine nye lærere. Jeg husker bare at det var et svært krevende og lærerikt år, hvor elevene måtte forholde seg til en del prøving og feiling – muligens på både godt og vondt.

Derfor: gratulerer med dagen, Persbråten. Det er godt å legge merke til at dere har flyttet inn i nye bygninger, og ikke de etter hvert permanente ”midlertidige” brakkene… Til lykke med 50 nye år.

Wednesday, January 13, 2010

Ukas bilde: Slossende skulpturer

Som nevnt tidligere er det gøy å fotografere skulpturer. Og Vigelandsanlegget er naturligvis en gave i så henseende. Her er det litt voldsom lek som er foreviget...

Struggle

Modig fra Google om Kina

Google vil gå i samtaler med kinesiske myndigheter for å få til en usensurert Google i Kina, ifølge Googles blogg. Alternativet er å stenge google.cn.

Som Øyvind Solstad skriver på NRKbeta er dette en oppsiktsvekkende vending. Jeg vil legge til at det også er svært positivt. En del av bakgrunnen for den endrede policyen er også at kinesiske menneskerettighetsaktivisters gmail-konti har blitt angrepet.

Det er jo ikke uvanlig at bedrifter må svelge kameler eller gå over lik (velg det bildet du synes passer best) for å få innpass i nye markeder. At Google gikk med på sensur var likevel et spesielt iøynefallende knefall for kinesiske myndigheter. Så får vi se om kinesiske myndigheter bryr seg, eller om de bare ser på at Google trekker seg ut av det kinesiske markedet.

Tuesday, January 12, 2010

Norges 96 byer

Ifølge Wikipedia har Norge for tida 96 byer. De fleste vil nok si at det er overraskende mange. Når da i tillegg hver by vil ha (minst) ett universitet, kan det bli interessant...

Nåvel. Det er opp til hvert enkelt tettsted om de ønsker å kalle seg by, så lenge de kan påstå å ha 5000 innbyggere og "bymessige" servicefunksjoner. Her er lista over alle Norges byer. Jeg har satt kryss ved de jeg har besøkt. (Lista er forsøksvis sortert etter størrelse, men det er mulig jeg gjorde noe feil et sted.)

Kolvereid
Otta x
Fagernes
Brekstad
Vardø
Tvedestrand
Åndalsnes x
Honningsvåg x
Leknes
Måløy
Farsund
Stokmarknes
Skudeneshavn
Kirkenes x
Rjukan
Fosnavåg
Lyngdal
Finnsnes
Svolvær
Sauda
Brønnøysund x
Risør
Sortland
Vadsø x
Odda
Ulsteinvik
Kragerø
Sandnessjøen
Mysen
Flekkefjord
Jørpeland
Fauske
Lillesand
Holmestrand
Kopervik x
Hammerfest x
Verdal
Svelvik
Florø x
Notodden
Levanger
Førde x
Namsos
Mosjøen
Egersund
Grimstad x
Mandal
Stjørdal
Stord
Kongsvinger x
Steinkjer
Drøbak x
Askim
Elverum x
Alta x
Narvik
Hønefoss x
Kristiansund x
Åkrehamn
Bryne
Mo i Rana
Horten
Gjøvik x
Kongsberg
Molde x
Harstad
Lillehammer x
Halden x
Larvik
Ski x
Hamar x
Bodø x
Tønsberg x
Tromsø x
Arendal
Kristiansand x
Moss x
Haugesund
Sandefjord x
Ålesund
Brevik
Langesund
Stathelle
Hokksund
Porsgrunn
Skien x
Sarpsborg
Drammen x
Trondheim x
Fredrikstad x
Bergen x
Sandnes
Stavanger x
Sandvika x
Lillestrøm x
Oslo x


Jeg har altså kun vært i 38 av Norges 96 byer. Men jeg synes egentlig 38 byer burde holde...

Sunday, January 10, 2010

Homotoppen og lesbetoppen

Gaysir har i to innlegg presentert sin homotopp og lesbetopp 2010 (men antakeligvis på basis av det som skjedde i 2009...)

Homotoppen:
1. kjærlighetsjakter Jan Erik Kjær
2. komiker Sturla Berg-Johansen
3. stortingsrepresentant André Oktay Dahl
4. stortingsrepresentant Håkon Haugli
5. forfatter Arnfinn Nordbø
6. politiker Erling Lae
7. samfunnsredaktør Frank Mauritz Rossavik
8. stylist Jan Thomas Mørch Husby
9. kirkepolitiker Håvard Vederhus
10. teatersjef Bjarte Hjelmeland

Lesbetoppen:
1. stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen
2. performanceartist Lisa Dillan
3. forfatter Anne Holt
4. programleder Else Kåss Furuseth
5. humorist Christine Koht
6. LLH-leder Karen Pinholt
7. lærerleder Mimi Bjerkestrand
8. prosjektleder Hanne Børke-Fykse
9. programleder Linda Eide
10. homoaktivist Karen-Christine (Kim) Friele

Mange her som fortjener ære for arbeidet de har gjort i året som har gått, på ulike arenaer og med ulik stil. Det er dette som er den største styrken og som gir størst grunn for optimisme for framtida: det er ikke lenger én person og én strategi for å gjøre samfunnet mindre diskriminerende. Mangfoldet vil etter hvert sprenge resten av fordommene.

Priser på gaygalla

I går var det et arrangement som het GayGalla i Oslo. Jeg var ikke der, men via Twitter har jeg fanget opp en del av prisvinnerne:

Årets hetero: Jonas Gahr Støre
Årets faghag: Erna Solberg
Årets superhelt: The BlackSheeps
Årets blogg: Dagens valium

Velfortjent pris til The BlackSheeps. De andre mener jeg ikke så fryktelig mye om, tror jeg...

Jeg har ikke fanget opp hvem som fikk Årets Idrettshelt, Årets Mediabegivenhet, Årets Homohit, som jeg ser også skulle være kategorier. Hvem vant dem?

(Oppdatering: nå har Gaysir laget en sak på Gaygalla, og her er resten av prisene:
Årets homohit: Alexander Rybak med Fairytale. Vant etter avstemning på Gaysir.
Årets idrettshelt: Håndballspiller Are Grongstad, fordi han er den første mannen i norsk lagidrett på topp-nivå som er åpen homofil.
Årets mediebegivenhet: Innsettelsen av USAs president, Barack Obama.)

Saturday, January 09, 2010

Morsomme sitater 58

Da han ble spurt hvorfor han ikke tror på astrologi svarte logikeren Raymond Smullyan at han er Tvilling, og at tvillinger aldri tror på astrologi.

"Det sier seg selv at mennesker som gjør seg mindre enn de er vil forsvinne." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Er sex skittent? Bare hvis det blir gjort riktig." (Woody Allen)

Friday, January 08, 2010

Innvandring og integrering

Helge Solem Larsen var innleder på et møte i Oslo Venstre om innvandring og integrering på tirsdag. Venstre er i ferd med å utvikle videre sin politikk på disse områdene, og han er sentral i det arbeidet. Det var interessant å høre hans tanker om dette.

Han startet med å minne om at det ikke er de noe opphaussede synspunktene i media som har størst oppslutning i befolkningen - stort sett er alle opptatt av å leve fredelig sammen og få til et godt samfunn, og det meste går rimelig bra. Men samtidig er det en del politikkområder hvor det må gjøres noe.

Utdanning er et slikt. For eksempel er det faretruende mange gutter med innvandrerbakgrunn som dropper ut av videregående skole. Men det er også faretruende mange gutter uten innvandrerbakgrunn som dropper ut (ikke minst i Finnmark). Det må gjøres noe alvorlig med den videregående skolen for å gjøre den mer variert - og ikke minst med flere muligheter for de som i den alderen ønsker å arbeide med noe praktisk. Yrkesfagene har blitt for teoretiske.

Bolig er et annet slikt område. Dette handler ikke først og fremst om hudfarge men om sosioøkonomiske indikatorer. Det er uheldig hvis byene blir mer klassedelt, og byutviklingspolitikken har sine virkemidler for å bedre situasjonen.

Arbeidsmarkedet ble nevnt som et tredje område. Venstres politikk vil ta utgangspunkt i at enkeltmennesket må få muligheter til selv å skape seg et godt liv. Arbeid mot diskriminering er da ett område, men et annet område er å gjøre det enklere å starte egne virksomheter. Og NAV må gi arbeidsledige meningsfylte og kvalifiserende aktiviteter, ikke sende folk på en endeløs rekke kortvarige og uproduktive tiltak.

I asylpolitikken er Venstres politikk relativt klar: hovedfokuset skal ikke være på å hindre folk i å søke asyl men på en rask, effektiv og grundig søknadsbehandling. Siden vi ønsker å verne asylinstituttet både ved å la folk søke asyl og ved å kaste ut de som ikke har rett på asyl, må det brukes større ressurser på den viktige jobben med å sjekke folks identitet og kartlegge deres søknadsgrunnlag.

Solem Larsens innledning tok rundt en time, hvilket ga noe mer enn en time til diskusjon. Diskusjonen pendlet en god del rundt individet og grupper. Vi må ta utgangspunkt i det enkelte individ, men likevel må vi ha klart for oss at disse individene er så forskjellige at vi trenger ulike sett med virkemidler, og en inndeling i grupper kan være nyttig i en slik politikkutforming. Naturligvis kan det være store forskjeller på en asylsøker som kommer fra et land som aldri har sett fred og en asylsøker som har opplevd demokrati og fred i store deler av livet. Og det er forskjell på analfabeter og doktorer.

Det ble også pekt på at vi ikke har kommet langt i å drøfte hva slags samfunn vi ønsker oss. Ønsker vi oss en "smeltedigel" av ulike kulturer, hvor vi utvikler en felles norsk identitet, eller ønsker vi oss noe som er nærmere "salad bowl"-metaforen, hvor folk beholder store deler av sin opprinnelige kultur og lever side ved side med hverandre?

Hvordan kan man arbeide med å bedre holdningene til for eksempel kvinner og homofile i en del miljøer? Som Espen Ophaug sa: det er forståelig at en 70-åring som har vokst opp i en landsby i Pakistan eller for den del i Norge i 40-åra, har negative holdninger til homofile, men det er hakket verre hvis barnebarnet som har gått i skole relativt nylig også har det.

På slutten ble det også litt diskusjon om familiegjenforening, hvor Solem Larsen var forbilledlig klar på at det å nekte folk å få leve sammen med den de elsker, aldri vil bli god Venstrepolitikk.

Det var et fint møte, ikke minst fordi det illustrerte at det er mange områder hvor man kan gjøre store og små forbedringer uten å forfalle til ekstreme løsninger slik enkelte ytterliggående norske partier vil.

Og temaet for februarmøtet er næringspolitikk...

Thursday, January 07, 2010

Å publisere eller ikke publisere...

Det er mye prat om hva media bør eller ikke bør gjøre når det gjelder publisering av karikaturer av religiøse figurer.

Jeg har lenge hatt et forholdsvis avklart forhold til dette, men det er lenge siden jeg blogget om det. Jeg mener for det første at det er helt uakseptabelt å angripe ytringer med vold. Frihet TIL å ytre seg er viktig og frihet FRA vold er viktig.

Jeg mener for det andre at det er Jyllandspostens selvsagte rett å publisere karikaturene. Det er også min rett - og din.

For det tredje er jeg ambivalent til selve den opprinnelige publiseringen av disse karikaturene, ganske enkelt fordi min holdning til publiseringen avhenger av hva som var poenget, og det er uklart for meg. Dersom poenget var å fremme et politisk/religiøst synspunkt synes jeg det er riktig å publisere (dersom avsender føler at det er den beste måten å få fram synspunktet på), dersom poenget var å provosere for provokasjonens egen skyld (en sånn "se hvor sinte de blir hvis jeg peker nese til dem"-taktikk), er jeg mer i tvil.

La meg ta en litt rar sammenlikning. "PR-rådgiver" Kjell Terje Ringdal hadde opplagt rett til å si høyt at han syntes Erna Solberg var feit. Men siden poenget med å si det nok var å få solgt den nyeste boka si, syntes de fleste at det var galt å si det. Han trampet på andres følelser for egen vinnings skyld.

Så må jeg få si at jeg er relativt skeptisk til om koblingen mellom provokasjon og vold virkelig er så sterk som mange vil ha det til. Det er opplagt slik at de fleste som blir såret av tegningene, slett ikke tyr til vold. Men er det ikke også slik at mange som tyr til vold, ikke egentlig er så opptatt av de tegningene? De var sinte på Vesten fra før, og tok tegningene som en god anledning til å gå til angrep. I så fall er det helt misforstått å publisere tegningene liksom for å vise voldsmennene at vi tør. Voldsmennene bryr seg ikke, og i farta sårer vi folk helt unødig. (Å publisere tegningene når man føler det er naturlig å publisere dem, derimot, er noe helt annet.)

Og for øvrig bør politikerne holde seg langt unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre. Politikerne burde holdt seg unna å beklage eller unnskylde publiseringen da den skjedde og de bør holde seg unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre nå. Politikernes rolle er å holde fast ved at redaktørene skal få gjøre som de vil innenfor lovens grenser, verken mer eller mindre.

Trancher

Trancher er en liten restaurant på Grünerløkka som har kun én hovedrett: entrecote. Man kan velge størrelsen (jeg tror det var 160 eller 220 g) og man kan velge mellom en rekke typer sauser (for eksempel rødvinssaus, grønnpeppersaus, bernaisesaus) og tilbehør (for eksempel pommes frites, sopp og løk, rotfrukter). Kjøttet er stekt på svak varme i timevis, og deles opp i passende biter rett før de havner på tallerkenen. Dermed går det også kjapt å få maten.

Det smaker himmelsk. Det er sjelden jeg har fått så godt og mørt kjøtt. Tilbehøret var det heller ikke noe å si på. Og sjokolademoussen til dessert var også veldig god. Den eneste bekymringen er at det nok aldri vil bli en restaurant vi dropper innom på vei hjem fra jobb. For det første er det ofte fullbooket, for det andre er prisene litt over hverdagsnivå. Selve entrecoten koster noe under tohundrelappen, men så kommer hver lille skål med tilbehør i tillegg til 30 kroner stykket. Når man da fyller på med drikke, kanskje en liten forrett og en dessert, blir det noen hundrelapper.

Men en gang i blant kan man unne seg litt ekstra, og da er Trancher et godt valg. I hvert fall hvis det ikke er planer om intime samtaler – på Trancher sitter man trangt, så man får holde seg til nøytrale temaer som været og maten…

Wednesday, January 06, 2010

Jon Fosse

Jeg leser for tida Cecilie N. Seiness' biografi om Jon Fosse: "Poet på Guds jord". Jon Fosse regnes i dag som Norges nest største dramatiker gjennom tidene, skjønt det er litt uklart hvilke kriterier man skal sette opp for det. Nøyaktig hva skal til for at han regnes som større enn Ibsen? Som Fosse selv sier: å sammenlikne Ibsen og Fosse er urettferdig overfor begge to. Men jeg tipper at man om hundre år vil ha opphetede diskusjoner om hvem av dem som er størst.

Men altså: Jon Fosse-biografien. Den er en morsom og interessant gjennomgang av hans liv og diktning til nå - med hovedvekt på diktningen. Fosse framstår som en noe underlig skrue, men også som intelligent og humoristisk. Noe av det morsomste er imidlertid å lese sitater fra teateranmeldelser gjennom karrieren: "Å komme ut var som å få livet tilbake," skrev Aftenpostens Eilif Straume etter å ha sett "Namnet" på Den Nationale Scene i Bergen. Tinic Talén skrev om "Bly og vatn" at "Hvis Gud hadde ment at bøker ble lettere å lese uten tegnsetting, ville han skapt verken komma eller punktum. Men det gjorde han altså, uten at Fosse har latt seg affisere synderlig av det."

Selv har jeg sett noen få Fossestykker ("Svevn", "Skuggar" og "Eg er vinden", samt Fosses versjon av "Døden i Teben"). Det gir en viss glede å se at Jon Fosse trekker fram "Eg er vinden"-oppsetningen som jeg så på Nationaltheatret som en av de aller beste oppsetningene av hans stykker. Det var en opplevelse å se hvor mye menneskelighet man kan få inn i et stykke hvor to menn står stille på scena, uten rekvisitter eller særlig scenografi, gjennom nesten hele stykket.

Tuesday, January 05, 2010

Ukas bilde: Et kunstplagiat

På sett og vis er dette et plagiat - eller la oss kalle det en homage. Hiroshi Sugimotos hav-og-himmel-fotografier (som jeg blant annet har sett i Bergen Kunstmuseum, men også flere andre steder) er kule i all sin enkelhet. Derfor har jeg av og til tatt Sugimotoinspirerte bilder når jeg ser ut over hav. Dette bildet er fra Louisiana-museet utenfor København.

126_2670

Heterosex under gudstjeneste

VG, som man alltid kan stole på for å bringe fram de vesentlige nyhetene, skriver om et heterofilt par som hadde sex under gudstjenesten i den katolske kirka i Rennertshofen i Bayern, sør i Tyskland.

Og jeg samler på eksemplet til neste gang noen påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Da pleier jeg nemlig å påstå at det neppe er mulig... :-)

Monday, January 04, 2010

Norge i rødt, hvitt og skrått

Hvor går man hvis man ønsker en lett tilgjengelig og underholdende oversikt over homohistorien i Norge de siste 60 årene? Hadde du spurt for noen uker siden hadde jeg sannelig ikke visst hva jeg skulle si. Kim Frieles bidrag i den sammenhengen begynner å dra på åra, og det gjør sannelig også biten om homohistorie i Monica Weglings ”Trine (hjerte) Marit”. Men nå er svaret greit: Jonas Rein Seehuus’ ”Rødt, hvitt og skrått: Homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år” (utgitt av NRK).

Boka tar i seks kapitler for seg de seks tiårene fra og med 50-tallet til og med 2000-tallet. Den gjør det ved å gå tett på enkeltpersoners liv i hvert tiår, og det fungerer svært godt. På 1950-tallet følger vi blant annet Marit Rensvold som leter seg fram til likesinnede og som forelsker seg i skuespilleren i den første filmen hun ser med en lesbisk rollefigur. Og Hans Hjerpekjøn som ikke turte å låne ”Vi som føler annerledes” på biblioteket, og som derfor stjal den.

Kapitlet om 60-tallet innledes med det fantastiske utsagnet fra VGs Niels Chr. Brøgger fra 1965: ”Det som er lite tiltalende ved The Beatles, er ikke de sanglige utskeielser, men deres forkvinneligede utseende, som kan gi skremmende tegn på at vi går et halv-homoseksuelt kulturmønster i møte”. Videre treffer vi Svein Hagesæter, som flyttet til Oslo, begynte på lærerhøyskolen, var i indremisjonsmiljøet – og samtidig utforsket homoarenaer. Vi får blant annet innblikk i hvordan hans foreldre reagerte på hans politiske oppvåkning. Og vi leser om Kim Friele, om Ormsund Roklubb og om Gerd Brantenberg.

Skildringene av enkeltpersonenes opplevelser bygger en forståelse av hvordan det var å være homofil eller lesbisk. De danner samtidig bakgrunnen for den politiske kampen. På 1970-tallet kom den første store seieren: avkriminaliseringen. Vi får også innblikk i diskusjonene mellom ulike feministiske grupperinger og ulike politiske grupperinger – det var et krevende farvann å manøvrere i. Klassekampen, med redaktør Finn Sjue, nektet å ta inn en boligannonse undertegnet ”To lesbiske arbeidere” i 1975, og tilsvarende en boligannonse for to homofile menn i 1977. Og vi kan lese om Soperligaen, med blant annet Claus Drecker, som kan tolkes som et opprør mot en anonym, grensende til selvutslettende, strategi.

1980-tallet preges av aids-epidemien, men også en dreining mot mer rettighetsfokus. Og vi møter Morten Rudå (Tootsie Knutsen) som bruker drag som kampmiddel. På 1990-tallet kom endelig partnerskapsloven. Det kom nye familiekonstellasjoner. Og vi kan lese om Bertil Bergs opplevelser i Karlebotn. Og på 2000-tallet kom felles ekteskapslov og nye landsmenn med ulike fordommer.

Det er blitt en lettlest bok og en morsom bok. Og det er viktig å kjenne historien, ikke minst fordi mennesker som har vokst opp på 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet lever i beste velgående omkring oss. Et grunnlag for å forstå og respektere deres synspunkter i ulike homopolitiske stridsspørsmål er å forstå noe av bakgrunnen. Denne boka er et strålende utgangspunkt for å begynne å sette seg inn i norsk homohistorie. Så får man heller lete etter mer litteratur etterpå hvis man vil ha et grundigere og mer utfyllende bilde.

Boka er laget i sammenheng med TV-serien med samme navn. TV-serien starter opp i kveld (4. januar kl. 22.30 på NRK1). Den går hver mandag i fire uker - med reprise på tirsdager på NRK2.

Sunday, January 03, 2010

Google Wave revisited

For en drøy måned siden skrev jeg et innlegg om Google Wave, hvor jeg skrev at "jeg venter med spenning på at produktet utvikles videre".

Det gjør jeg forsåvidt fortsatt, men jeg har forstått at det ikke først og fremst er Google som skal gjøre det. Wave tillater to svært kraftige bruksmåter som bare venter på at kreative folk skal ta dem i bruk: roboter (bots) og utvidelser (extensions).

Roboter er datastyrte "deltakere" i diskusjonen. I praksis vil dette si at det er småprogrammer som gjør helt bestemte ting med innholdet i waven. Et eksempel på en noe sær tjeneste som likevel viser litt av kraften er IMDBotty (imdbotty@appspot.com). Hvis denne roboten deltar i din wave, vil den erstatte alle lenker til filmer i IMDB-filmdatabasen med en sak som viser tittelen, ratingen i IMDB og de viktigste skuespillerne - samt filmplakaten. Tilsvarende kan man tenke seg tjenester som legger til (oppdatert) beløp i norske kroner hver gang beløp oppgis i andre valutaer. Og Google har allerede demonstrert (men ikke lansert) en oversetter som oversetter alt som skrives i andre språk til ditt språk.

Altså: kun eventuell mangel på fantasi setter begrensningene for hva disse kan gjøre. Mer sært: det finnes allerede en bot som snur all tekst i waven opp ned (flippy-wave@appspot.com) eller som er psykolog for deg (elizarobot@appspot.com).

Utvidelser kan være mer omfattende og kan inneholde nær sagt hva som helst - for eksempel finnes allerede et Sudokuspill og en Twitterapplikasjon. Disse blir liggende som en "boks" inne i waven uten å påvirke innholdet for øvrig.

Siden mitt forrige innlegg har jeg altså kommet fram til at det ikke er Google Wave som ikke er ferdig, men det er alle tilleggene som ikke har kommet i sin fulle bredde enda. For eksempel virker foreløpig ikke RSSyBot (rssybot@appspot.com), men når den fungerer vil man kunne ha følge en rss-strøm som en egen wave, slik at man får opp melding om nye meldinger sammen med meldingene om andre hendelser i wavene.

Til slutt: etter hvert vil nok Wave være noe jeg sjekker flere ganger om dagen, men foreløpig er det ikke det. Kan jeg få beskjed fra Wave når det skjer noe der? Vel, inntil videre er letwavetalk@appspot.com den beste løsningen jeg har funnet. Ved å legge denne til både Waven jeg vil følge og til GoogleTalk, får jeg melding i GoogleTalk hver gang noe nytt skjer i waven. Tilsvarende løsning finnes for epost.

Saturday, January 02, 2010

Morsomme sitater 57

"Den eneste grunnen til at jeg sa ja til å lage en reklame for American Express var for å betale for American Express-regningen min." (Peter Ustinov)

"Hvorfor kan de ikke ha homofile i forsvaret? Personlig tror jeg bare at de er redd tanken på tusenvis av menn med M16 som roper "Hvem kalte du jævla homse?" (Jon Stewart)

"Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel." (Fra skademelding)

Norges beste politiske blogg?

Svein Tore Marthinsen kårer fortsatt Norges beste politiske blogg. Og (surprise, surprise!), bloggen du leser nå har klart å karre seg helt til "finalen". Men i den konkurransen vil den stå i stor fare for å ryke ut i januar, da de ti bloggene med færrest stemmer strykes. Stem ved å gå inn i bloggen og kikke i høyremenyen.

Marthinsen har satt opp sju kriterier for en god blogg i denne sammenhengen:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Men frekvensen bør ikke være så høy at det går ut over kvaliteten.
2) God språkføring.
3) Substans. Bloggen bør tilføre oss noe . Helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium.
5) Åpne for dialog.
6) Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.


Skal jeg vurdere min egen blogg ut fra dette, vil jeg si at jeg skårer bra på frekvens, ok på språkføring, noenlunde på substans (ihvertfall innen homopolitikk skriver jeg av og til ting som ikke finnes andre steder), bra på andel politikk (ihvertfall til tider), bra på dialog (selv med Nina Karin Monsen), ok på personlighet og veldig bra på ikke å være anonym. Men det finnes rikelig med andre blogger der ute som inneholder flere og mer tankevekkende og grundig bearbeidede innlegg, så jeg er veldig godt fornøyd med å ha hengt med så lenge...

Friday, January 01, 2010

Skanning av negativer

I jula har jeg brukt noen små timer på skanning av en del negativer. Jeg har nok et par-tre tusen bilder som ikke er digitalisert, og i jula rakk jeg drøyt 200. Strålende kvalitet blir det heller ikke, men det er i det minste morsomt å få de inn i samlingen med mine digitale på Flickr.

Blant bildene jeg har skannet er de jeg tok under Mardi Gras i Sydney i 2003. Det er lenge siden...

Scan10198