Ekstremt bra foredrag om velstandsutvikling

Paul Chaffey hadde nylig et innlegg om et helt strålende foredrag om velstandsutviklingen i verden. Hans Rosling viser hvordan vi kan bruke statistikk på innovative måter for å få fram sammenhenger som det er vanskelig å se ved å bare stirre på tall. Foredraget er faglig interessant men også et eksempel på strålende presentasjonsteknikk.

Decade from hell eller tidenes beste tiår?

Interessant artikkel fra Are Slettan i dag.

Time magazine presterer å kalle 00-årene for "Decade from hell" og Morgenbladetredaktør Frank Rossavik får seg til å skrive at "Dette tiåret var forhåpentligvis det verste i vår levetid, men vi skal ikke være for sikre". Are Slettan på sin side påpeker at det for størstedelen av jordas befolkning var "tidenes beste".

Hvem som har rett kommer nok an på hva man velger å fokusere på. TIME er opptatt av amerikanske forhold, og der har man jo hatt en udugelig president det meste av tiåret, opplevd terrorangrep, gått til kriger de ikke kommer ut av, hatt orkankatastrofe, opplevd et par børskrakk og så videre. De har nok å klage over.

Rossavik på sin side er mest opptatt av det han kaller "de religiøse svermeriene". Han har dessuten spurt folk i sosiale medier om det "har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes". Det sier kanskje mest om hans venner der at de ikke klarer å komme opp med noe særlig. Are Slettan nevner stor økonomisk vekst i de fattige landene, "Hundrevis av millioner, spesielt i Asia, men ikke bare der, har forlatt den ekstreme fattigdommen." "Helsen er bedre, og de mindre barnekullene gjør det mulig å investere mer i skolegang." Han nevner mobiltelefoner, som revolusjonerer livet for mange i fattige deler av verden. Ingenting av dette har Rossaviks venner fått med seg, virker det som.

Jeg stemmer altså for Slettan. For verden som helhet er tiåret vi er i ferd med å gå ut av, et av de bedre.

Å komme seg fram i verden

SSB gjennomfører i disse dager en spørreundersøkelse om sosial ulikhet, som del av et internasjonalt prosjekt.

Det aller første spørsmålet i undersøkelsen var interessant: "Hvor viktig mener du følgende forhold er for å komme seg frem i verden?" og det første punktet var "At en kommer fra en velstående familie?" Svaralternativene var Helt avgjørende, Svært viktig, Ganske viktig, Ikke særlig viktig, Ikke viktig i det hele tatt, Vet ikke.

Jeg krysset på "Helt avgjørende" eller "Svært viktig" - jeg husker ikke helt. Det er ihvertfall klart at om du er heldig å komme fra en velstående familie har du helt andre muligheter til å "komme deg fram" enn hvis du er født av foreldre i slummen i et fattig land.

Jeg prøver å være bevisst på dette av og til - at vi i Norge er voldsomt privilegerte i forhold til de fleste andre. Ord som "velstående familie" har helt ulikt innhold om du tenker globalt eller bare lokalt. I norsk kontekst var nok ikke den familien jeg vokste opp i regnet som "velstående" og jeg ville dessuten uansett svart at i Norge er det bare "Ganske viktig" å komme fra en velstående familie. I global sammenheng er nesten alle nordmenn "velstående" og vi kan takke det lykketreff at vi er født i Norge for at vi stort sett slipper å bekymre oss for hva vi skal spise i morgen.

Jeg er imidlertid spent på hvordan svarene på spørsmålet blir tolket når de blir offentliggjort - lokalt eller globalt.

Sterk avisside

Aftenposten har utfordret ulike personer til å gjendikte førstesiden av Hamsuns Sult. Valget av personer skapte den sterkeste avissida jeg har lest på lenge, lenge.

Dagfrid Fosen, som er kunstner og =Oslo-selger står for det sterkeste bidraget - en gjendiktning som oser av fortrolighet med livet på gata: "Der hører jeg trikken komme, endelig. Nå våkner byen til liv. Er vel rundt seks? Første trikken. Da vet jeg at klokka er seks, pluss minus. Det lysner i horisonten over Gressholmen, årets feriemål om pengene strekker til."

Avissida blir ikke mindre sterk av kontrasten til de to andre bidragene som er gjengitt der. Ordfører Fabian Stang velger å fokusere på det positive ved Oslo, men det faller litt gjennom i den sammenhengen det står i. Et utdrag: "Vi bestemte oss for å oppsøke en av de 20 nye restaurantene på Grünerløkka. Vi ga oss til å lese på menyene ved dørene og valgte til slutt italiensk. Byens varme mangfold preget både maten og miljøet."

Og direkte uspiselig blir forfatteren Christian Valeurs innledning, selv om den kanskje er ment som en kritikk av holdningene til oss rike: "Det var i den tid jeg kjørte rundt og var mett i Oslo, denne forutsigbare byen som ingen forlater før han har presset seg gjennom en klase med narkomane..."

Takk til Dagfrid Fosen for et ørlite glimt inn i tilværelsen på gata, dette livet som man ikke forlater uten å ha blitt merket av det, og som vi andre går omkring og prøver å overse.