Wednesday, November 30, 2011

Det verst tenkelige?

"Det var dagen før lille julaften, samboerparet Birthe Johannesen og Darren Smyth skulle fra Haugesund til London for å feire høytiden i hans familie.
Da skjer det verst tenkelige:"

Dette er starten på en artikkel i Aftenposten i dag. Så hva er det verst tenkelige ifølge journalist Knut-Erik Mikalsen? Alvorlig sykdom? Død?

"Ryanair-flyet blir kansellert."

Jaja.

Tuesday, November 08, 2011

40

Jeg har filosofert litt over hvorfor tallet 40 ikke er så skremmende for meg som jeg har hørt at det er for en del andre. Tallet 40 er for meg bare et tall i ei rekke, rett etter 39 og rett før 41. Er det andre som ikke tenker helt sånn, og tenker på 40-åra som en helhet, og at 40-åra er fryktelig annerledes enn 30-åra, for ikke å snakke om 20-åra eller tenåra?

En venn av meg sa i anledning oppgraderingen til tallet 40 at han ikke forsto 40-årskrisa helt. Han hadde ikke lyst på ny bil, ville definitivt ikke skille seg og trivdes i jobben sin. Men han kom fram til at 40-årskrisa kunne være en god unnskyldning til å kjøpe seg noe av det fotoutstyret han lenge hadde ønsket seg...

Kanskje hjelper det også at jeg jobber i et hektisk og dynamisk arbeidsmiljø hvor de som er i 60-åra ikke skiller seg nevneverdig fra de i 30-åra verken i arbeidskapasitet eller i entusiasme. Jeg har riktignok søkt ny jobb nå nettopp, men det er på samme arbeidsplass, og det er ikke fordi jeg har panikk for å bli sittende i samme jobb resten av livet, men tvert imot fordi jeg vet at jeg kan trives godt med å undervise og FoUe det meste av yrkeslivet og at det da kan være helt ok med et avbrudd på 4-5 år nå.

40 er bare et tall. Men det er også en mulighet til å få litt positiv oppmerksomhet og hyggelige ord, å stoppe opp litt og merke at jeg faktisk setter veldig pris på de menneskene jeg har rundt meg i det daglige - og de jeg møter sjeldnere (altfor sjelden, faktisk).

Friday, November 04, 2011

Større bredde på Oslo-kinoene

Bredde i filmtilbudet er vi glade i. At vi som publikum kan velge mellom mange filmer, fra mange land og i ulike sjangre, er viktig. Det er derimot ikke viktig for meg om de andre som går på kino går på amerikanske filmer. Det får de da gjøre som de vil med.

Derfor er det snodig når journalist Jan Gunnar Furuly i dagens Aftenposten bruker besøkstall som mål på om Oslo-kinoene er "kommersielle", og skriver en sak under overskriften "Sterkere kommers på Oslo-kinoene". Han gjør et poeng av at 94 prosent av billettene solgt ved Oslo Kino inntil 20. oktober i år, var til filmer med norsk eller engelsk tale. Er det et problem?

Smak for eksempel på disse setningene: "I overkant av 10000 har kjøpt billett til 18 ulike Bollywood-titler i år. Dette utgjør imidlertid bare 0,5 prosent av det totale billettsalget." Kunne man ikke like gjerne snu på det? Hva med: "Til tross for at Oslo Kino bare selger i størrelsesorden 550 billetter til hver Bollywood-film, har de vist 18 ulike Bollywood-filmer det siste året."

Det er jo nettopp en slik kinobedrift jeg vil ha. De skal naturligvis vise de store, kommersielle filmene som "alle" vil se, men samtidig skal de ta seg bryet med å vise filmer som ganske få vil se - ganske enkelt fordi et bredt tilbud er et gode i seg selv. Om mange ser amerikanske og norske filmer er jo det bare hyggelig - det som betyr noe for valgfriheten er at Oslo Kino også viser andre filmer. Og da er det meningsfylt å telle filmene, ikke de besøkende.

Wednesday, November 02, 2011

Ukas bilde: Hong Kong by night

145_4569 Denne spalten har lett for å bli preget av reisebilder - og naturligvis vakre bilder fra Steinbruvann. Det er vel ikke så unaturlig dette - kameraet er stort sett alltid med når jeg er på reise, og blir ofte liggende i skapet når jeg er hjemme. Så her er nok et reisebilde - denne gangen fra Hong Kong.

Det var i 2006 at jeg og min mann hadde noen dager i Hong Kong. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, for jeg så for meg at det var både travelt og ubehagelig kommersielt og sjarmløst. Det var det ikke - det var nok av hyggelige ting å gjøre innimellom butikkene, og ikke minst det å ta Star Ferry om kvelden og se Hong Kong by night var en fin opplevelse, hvor neonlysene bidro til fargespillet.