Tenker ikke de heterofile på imaget sitt?

Jeg leser i avisa om at svenske 20-åringer skal ha sex foran kamera i tv-serien "Kungarna av Tylösand".

Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse, vil jeg påstå.

Som om ikke det var nok: for noen dager siden meldte VG at en utenlandsk, heterofil diplomat var tatt med en prostituert i Oslo - i strid med norsk lov. Det er heller ikke særlig vellykket merkevarebygging fra de heterofiles side.

(Advarsel: dette innlegget inneholder en liten ironisk snert til Sylvi Listhaug, som jo har bidratt med sikkert velmente råd til homofile når homofile har markert seg i media... Og til alle andre som snakker om "de homofile" som om det var en ensartet gruppe med en felles PR-strategi.)

Nakne homofile?

"Jeg sitter med det inntrykket at homoer er mer enn gjennomsnittlig glad i å være nakne", skriver Blikk-spaltist Kjersti Eidem Dyrhaug under tittelen Naturalia denne uka. Hun mener at homofile oftere er å se på nakenstrender enn heterofile.

Samme dag skriver en homofil Facebookvenn av meg en profiloppdatering om at han

rydda i klesskapet, og fant plutselig ut at han hadde ikke bare en badebukse, men to, og det er jo ikke så verst for en naturist. ;-)

Og da er det kanskje tid for refleksjoner rundt det med homofili og naturisme igjen. Er det en sammenheng? Og i tilfelle hvorfor?

Jeg har naturligvis ingen forskningsmidler til å finne ut dette på vitenskapelig måte, så jeg må nøye meg med inntrykket. Men inntrykket er definitivt det samme som Dyrhaug har - heterofile er underrepresentert på naturiststrender. Du skal lete lenge for å finne en homofil som ikke har noen venner som er naturister, men ikke like lenge for å finne en heterofil som ikke kjenner noen naturister. Tror jeg.

Og hva er i tilfelle årsaken? Vel, de fleste er vel en gang i blant litt sjenerte når de skal være nakne sammen med mennesker fra populasjonen av potensielle kjærester eller sexpartnere (som for heterofiles del er folk av motsatt kjønn, og for homofiles del er folk av samme kjønn). Den store forskjellen på heterofile og homofile i så henseende er imidlertid at homofile sosialiseres inn i nakensamvær med mennesker fra denne populasjonen fra tidlig alder - for eksempel i garderober og dusjanlegg på skoler, i idrett og i treningsstudioer. Slik blir sjenansen og skrekken gradvis slipt vekk helt til mange synes det er helt naturlig å kle seg naken på en strand. Heterofile, derimot, kan gå gjennom hele ungdommen og tidlig voksenliv uten å være nakne sammen med grupper av mennesker fra den aktuelle populasjonen.

Det er da min teori: det er det at man er vant til å være naken sammen med folk man forsåvidt også kan forelske seg i, som gjør at homofile legger vekk den sjenansen som mange heterofile føler når de vurderer å kle av seg på en strand.

Eller hva tror andre?

Heterosex for åpent kamera

VG skriver (igjen og igjen) om heterosex i Paradise Hotel. Det er Maria Isabel Fernandez (20) og Emil Ramsrud Løvstad (22) som har heterosex foran TV3s kameraer.

Og jeg morer meg som vanlig med å kalle dette "heterosex" og blogge om det. Det skjer jo en gang i blant at noen (gjerne heterofile) påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Mitt svar er vanligvis at det neppe er mulig. Og jeg samler slike heterosexoppslag som dokumentasjon... :-)

En Altapolitikers særpregede (syn på) seksuelle aktiviteter

"Jeg har ikke homofobi", erklærte Fremskrittspartiets Bjørn Odden i Alta kommunestyre nylig. Men han snakket om "grensesprengende seksuelle aktiviteter" og "andre særpregede seksuelle aktiviteter". Og han sa: "Seksuelle aktiviteter tilhører privatlivet og vi politikere har ikke noe med andres seksuelle aktivitet, men kun å passe på vårt eget." Han argumenterte for at Alta ikke trenger noen homoplan. Dette skriver Altaposten.

På en måte er dette siste utsagnet en utmerket lakmustest på om man har forstått hva homofili handler om i det hele tatt. Å sidestille homofili med "seksuelle aktiviteter" viser sneversyn på dette området. Eller har Odden et veldig vidt begrep for hva "seksuelle aktiviteter" er? Regner han det å forelske seg som en seksuell aktivitet? Å gifte seg? Å bo sammen med? Å elske? Å ønske å dele livet med? Å ha sex er bare en begrenset del (men naturligvis ikke noen uviktig del) av det å være heterofil eller å være homofil.

Grunnen til at Alta trenger en homoplan er ikke hva noen - verken Odden eller andre - gjør av seksuelle aktiviteter. Oddens seksuelle aktiviteter kan han få ha for seg selv. Homoplanen er snarere ment å rette opp skjevheter (pardon the pun) i samfunnet, for eksempel i hvordan skolen viderebringer heteronormativitet, hvordan helsepersonell mangler homoforståelse og hvordan homofil ungdom mangler møteplasser og forbilder. For eksempel.

Som tidligere Altabeboer (og da også medlem i LLH Finnmark) er det godt å se at flertallet av kommunestyret tok avstand fra uttalelsene til Odden. Det går framover også i Alta.

Tynt med homofili i nye planer for lærerutdanningene

I min jobblogg har jeg skrevet et innlegg om innholdet av lhbt-tema i de nye planene for de nye grunnskolelærerutdanningene. Siden Kunnskapsdepartementet i 2008 skrev til høyskole- og universitetssektoren at ""Kunnskapsdepartementet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å ta utfordringene lhbt møter i samfunnet på alvor og integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt. Det er spesielt viktig at studenter i profesjonsutdanningene blir bevisstgjort og får kunnskap om lhbt-tematikken.", kunne man kanskje forvente at målformuleringer om dette ble med i de nye rammeplanene, men nei. Det er nesten ingenting.

Homofili er ikke nevnt. Seksualitet er nevnt 1-2 ganger, men kun i RLE og naturfag, som ikke er obligatoriske fag. Halmstrået er følgende formulering fra planen for Pedagogikk og elevkunnskap 2: "Pedagogikk og elevkunnskap 2: Studenten "har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser".

Triste greier.

Heterosex under gudstjeneste

VG, som man alltid kan stole på for å bringe fram de vesentlige nyhetene, skriver om et heterofilt par som hadde sex under gudstjenesten i den katolske kirka i Rennertshofen i Bayern, sør i Tyskland.

Og jeg samler på eksemplet til neste gang noen påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Da pleier jeg nemlig å påstå at det neppe er mulig... :-)

Er`e so gale då

Strålende innlegg om homofile i Jakten på kjærligheten i Hallingdølen i dag. Det er Thorgeir Røer som har skrevet svar til Ragnar Hulbaklien.

I sitt innlegg skrev Hulbaklien blant annet: "Poenget med heile programmet er vel også at den einslege bonden skal finne seg ein make for å stifte familie og få barn. Og det er barna som skal føre drifta av garden vidare. Då vert det unekteleg komisk at to menn skal finne kvarandre for å drifte garden vidare saman. Dei har jo ingen moglegheit til å få barn på naturleg vis same kor mykje dei strevar. Dette burde TV 2 ha skjønt, og dei burde ha forklart denne homobonden det på ein sakleg måte."

Thorgeir Røer svarer: "Men det ha se no slik at det gødt kan væra fleire grunna te at nokon ikkji fær unga. Ja e førr min del e kronisk lauskar og ikkji praktiserande heterofil. So sjølv om e sverga te kvenfølk, bi`re ikkji mange unga lell." ... "So va det detta me å putte slike homoa på TV då. Ja huttemetu, no kan e alder tru at værda bi ståandes te påske. Huff og huff – ja også må me jo sjå på. Førr me kan då ikkji slå tå gloarboksen må du veta. Ja ell skjifte kanal på fjernsynet – nei er`u galen, det bi jo som å skifte gir på ein om lag heilt ny bil det."

Innlegget anbefales i sin helhet.

(Takk til Øyvind for lenke.)

De kristne fortsetter å debattere homofili

Fra tid til annen klager kristne over at pressen bare er opptatt av homofilisaken i kirken. Som for å understreke dette poenget har avisa Vårt Land arrangert homofilidebatt.

På Gaysir leser jeg om biskop Laila Riksaasen Dahls relativt edruelige forhold til en bokstavtro tolkning av bibelen: "Skulle vi fulgt Bibelen nøyaktig ville ikke jeg kunne delta i denne paneldebatten. Paulus skriver at en kvinne skal tie i forsamlingen. (...) Paulus fordømmer også skilsmisse og gjengifte i Det Nye Testamentet. Da forstår jeg ikke hvorfor vi har hengt oss oppi hva Bibelen sier akkurat om homofili?"

I Vårt Lands dekning av saken stusser jeg litt på oppramsingen av deltakere: "Gjester i torsdagens debatt var Erik Johansen, homofil motstander av homofilt samliv, Frank Rossavik, samfunnsredaktør i Morgenbladet, Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg, Arnfinn Nordbø, kristen og homofil og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband." Er det ikke pussig hvordan man oppgir seksuell legning til noen av deltakerne, men ikke til alle? Hvorfor er ikke Espen Ottosens seksuelle legning like interessant som Erik Johansens? Eller Riksaasen Dahls?

Ut fra rapportene virker det som en relativt interessant debatt, men selv venter jeg på heterofilidebatten...

Homoministeren

Karita Bekkemellem, som likte å bli kalt "homominister", har skrevet bok. Den skal jeg nok lese. Både fordi jeg har sans for henne som frisk og idealistisk politiker og fordi det vil være interessant å lese litt om hva som skjedde bak kulissene da forarbeidet for vår kjære ekteskapslov ble gjort.

Noe av dette får vi vite i Vårt Land i dag. Karita var tilhenger av å tvinge statskirka til å vie homofile, men ble rådet fra det av sin statssekretær Kjell Erik Øie. Det var nok lurt av Øie - å gi like rettigheter til folk flest var viktigere enn å tvinge kirka til å behandle sine egne medlemmer skikkelig.

For meg er det også interessant å lese følgende utdrag som Vårt Land bringer:

«Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religionen må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i dette samfunnet. Dette har vært kontroversielle standpunkter som jeg har fått mye kritikk for. Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte en felles liturgi for alle ekteskap. Religion har mye å svare for når det gjelder å legitimere undertrykking.»

Her er jeg til dels uenig. Jeg mener riktignok at det bør være andre regler for statskirka enn for frittstående trossamfunn - staten bør ikke holde seg med en egen kirke som diskriminerer borgerne. Derfor er jeg da også tilhenger av et skille mellom stat og kirke. Men de frittstående trossamfunn bør ha en del frihet til å diskriminere. Men hvor langt denne friheten skal gå er jeg også usikker på. Bør det være lov å nekte å vie "raseblandede" ektepar? Bør det være lov å nekte å vie "likekjønnede" ektepar?

Igjen er Venstres politikk den beste etter min mening: la nå trossamfunnene få ha sine seremonier med sine egne regler, men la den juridiske delen av ekteskapet foregå hos en statlig institusjon. Da blir det mindre viktig hva slags diskriminerende praksiser trossamfunnene vil ha.

Heterofile tennisspillere kjøper sex

Aftenposten skriver om to heterofile tennisspillere som har bøtelagt for å ha forsøkt å kjøpe sex under en tennisturnering i Sverige.

Hvorfor skal alltid noen heterofile utmerke seg og ødelegge ryktet til alle de skikkelige heterofile?

(Se også: Heterosjokk på tv.)

Og som en ekstraservice: her er trekningen for første runde av turneringen (fra Aftonbladet):
Robin Söderling (1), Sverige–Kvalspelare A
Victor Crivoi, Rumänien–Andreas Seppi, Italien
Guillermo Garcia-Lopez, Spanien–Alberto Martin, Spanien
Simon Greul, Tyskland–Benjamin Becker (6), Tyskland
Juan Carlos Ferrero (3), Spanien–Marcos Baghdatis, Cypern
Robert Kendrick, USA–Oscar Hernandez, Spanien
Kvalspelare B–Kvalspelare C
Kvalspelare D–Andreas Beck (5), Tyskland
Albert Montanes (7), Spanien–Leonardo Mayer, Argentina
Kvalspelare E–Thomaz Bellucci, Brasilien
Joachim Johansson, Sverige–Peter Luczak, Australien
Jan Hernych, Tjeckien–Juan Monaco (4), Australien
Feliciano Lopez (8), Spanien–Ernests Gulbis, Lettland
Andreas Vinciguerra, Sverige–Olivier Rochus, Belgien
Grigor Dimitrov, Bulgarien–Jarkko Nieminen, Finland
Florent Serra, Frankrike–Tommy Haas (2), Tyskland

Friele utydelig i LLH-kritikk

Kim Friele "slakter" LLH-leder Karen Pinholts opptreden i en NRK-debatt i en Blikk-artikkel.

Dessverre er Kim veldig uklar på hva Karen gjør feil. Jeg har sett debatten, og mitt førsteinntrykk er at Karen på en god måte forklarer hvorfor det er en vanvittig idé å sende homofile asylsøkere tilbake til Irak i den situasjonen som er nå. Hanne Jendal fra UDI forsøker seg med å si at heterofile asylsøkere som sendes tilbake også må tilpasse seg samfunnet der nede, men for homofile vil altså "tilpasningen" si å leve heterofilt og håpe at ingen får høre nyss om at de har stått fram som homofile i Norge.

Siden Kim (som jeg har stor respekt for) har så gode ideer om hva som burde vært sagt, bør hun få spalteplass til å si det, ikke bare få spalteplass til vag kritikk av LLH-lederen.

Les om kjæresteparet Riyadh og Khaled som skal sendes tilbake til Irak.

Har Rana rett? Dyrkes promiskuøsiteten?

I et innlegg i Aftenposten i dag beskriver Rana Norge slik: "Det blir spennende å følge hvordan bokens budskap om kontroll over både hetero- og homoseksualitet blir mottatt i et Norge hvor ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal for unge."

Har Rana rett i at Norge er et land hvor "ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal"? Jeg er usikker på det. I mine omgangskretser gjør det faktisk ikke det - der er faktisk monogame, langvarige forhold idealet som så og si alle streber etter (om enn med vekslende hell).

Jeg tror altså at Rana tar feil der. Jeg tror også at han tar feil når han sier at de syv kristne som omtales i boka "Mine homofile venner" håndterer "homofili på en uortodoks måte". Som jeg har blogget om tidligere, har det tvert imot vært høyst vanlig at homofile enten gifter seg heterofilt eller lever alene. Det er først de siste tiårene at homofile flest har sett at de har noe valg.

Direkte logisk uryddig blir han når han skriver at "Et fellestrekk ved flere av Ottosens homofile venners beretninger er problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer. [...] Til sammen sår dette kanskje frøet til en fornyet debatt om seksuell legning er medfødt eller ikke." Det at "flere av" sju personer har en bestemt type oppvekst, er knapt nok noen grunn til å snu opp ned på tidligere forskning. For resultatene av forskning er nærmest entydige: man kan ikke slå fast med sikkerhet om seksuell legning har sin årsak i kultur eller natur.

For å gjøre mitt syn klart: Jeg synes at homofile har en selvsagt rett til å leve enslig, eller til og med gifte seg heterofilt hvis de og partneren skulle ønske det. På samme måte har heterofile rett til å leve enslig eller gifte seg homofilt dersom det skulle være ønskelig. Men dette er å sprenge åpne dører. Det kampen har stått om de siste tiårene er retten for homofile til å gifte seg og leve homofilt dersom de skulle ønske det. Og i den kampen har Ottosen og Rana ikke befunnet seg på valgfrihetens side.

Mennesker kan velge å leve enslig. Bombe?

Espen Ottesens bok "Mine homofile Venner" har fått en del oppmerksomhet. I boka forteller sju homofile om sine liv. Felles for dem er at de har valgt å leve avholdende eller heterofilt, ifølge omtalen i Vårt Land.

Det nye med boka er naturligvis ikke at disse homofile velger å leve avholdende eller heterofilt. Det har alltid vært noen homofile som har valgt slik (og i tillegg har det vært mange, mange som ikke har følt at de har hatt noe valg). Det litt nye er at tre homofile nå står fram med fullt navn og forteller om dette.

Boka Skapsprengere, som også nylig kom ut, forteller om en del homofile som kom ut av skapet og hvordan de har opplevd det. Denne boka kan fungere som et supplement. Verden er altså kommet så langt i dag at homofile ikke bare - som til alle tider - kan velge å leve i sølibat eller å gå inn i et heterofilt samliv, men at de også kan velge det som de fleste mennesker i Norge gjør, nemlig å leve sammen med et menneske de elsker.

En del kristne mener fortsatt at homofilt samliv er synd. Hvis man fortsatt mener det etter en nøye gjennomgang av de teologiske begrunnelsene, virker det som en naturlig ting å avstå fra homofilt samliv. Vel så mange kristne mener at det ikke er synd, og da virker det mer naturlig å glede seg over at man har evnen til å elske andre mennesker, og å inngå samliv med en man elsker.

Og alle vi andre kan med noe undring se at kristendommen (og nærliggende religioner) gjør et så stort problem av kjærligheten.

Verdt å vente på?

Jeg vet at noen av mine lesere blir provoserte hver gang jeg påpeker at heterofile er sexfikserte, og det beklager jeg. Men disse påpekningene er altså bare et forsøk på å bringe en smule balanse i regnskapet, etter at heterofile i årtier har påstått at homser er så veldig opptatt av sex. Min tese er at heterofile i liten grad tenker "Å, er det sånn heterofile er?" når de hører om sexfikserte heterofile.

Dagens eksempel på heterofil sexiver er en 18-årig jente (som får lov til å være anonym) som - ifølge italienske Il Gazzettino, videreformidlet av VG (utvilsomt etter en nøye vurdering av sakens vesentlighetsgrad) - på sin 18-årsdag avsluttet bursdagsfesten med å ha sex (av typen oral) med atten gjester, som alle var menn, hvis jeg tolker nyhetsmeldingen rett.

"Jeg har fylt 18 år, nå kan jeg gjøre hva jeg vil", skal hun ha ropt, men kvelden endte på sykehuset. "Jenta hadde også drukket mye i forkant" skriver VG lakonisk.

Dermed fikk man ikke spurt ungjenta om 18-årsdagen var "verdt å vente på".

FrP og assistert befruktning

Jeg blar stadig i partiprogrammer, og lurer på om Fremskrittspartiet vil ha slutt på at det tilbys assistert befruktning (med anonym donor) til heterofile ektepar?

I partiprogrammet sitt skriver nemlig Fremskrittspartiet at "Av hensyn til barnas rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg av sine fedre mener vi at lesbiske ikke skal kunne få kunstig befruktning."

Men barns rett til å kjenne, vokse opp med og få omsorg fra sine (biologiske) fedre gjelder vel i like stor grad hos heterofile ektepar? Hvis Fremskrittspartiets argumentasjon skal tas på alvor, må dette bety at heterofile ektepar der mannen er steril, ikke lenger skal få hjelp av det offentlige til å få barn.

Kanskje noen føler seg kallet til å forklare hva FrP egentlig mener?

(Takk til Daniel for et spørsmål som fikk meg til å kikke på programformuleringen en gang til...)

Hvorfor er heterofile menn dårligere studenter?

Universitas har en interessant artikkel som tar utgangspunkt i at heterofile menn i USA får svakere karaktersnitt enn andre menn. Ny forskning viser, ifølge Universitas, at heterofile menn i mindre grad enn homofile menn mener at studiene er viktige.

Dette er interessant. Den store NOVA-rapporten fra en del år tilbake viste jo også at færre heterofile enn homofile var høyt utdannede. Det har blitt spekulert i om dette skyldtes et skeivt utvalg (i betydningen ikke-representativt, ikke i betydningen queer...) Men en alternativ forklaring har hele tiden også vært aktuell: kanskje fører en del homofiles skaptilværelse til at for eksempel uteliv lokker mindre, og at skolearbeidet derfor blir sterkere ivaretatt? Altså: en tilværelse "i skapet", som for mange kan føre til psykiske problemer og så videre, kan også føre til færre "distraksjoner". Eller omvendt: heterofiles tilværelse som ikke-i-skapet gir dem færre problemer på et område, men også flere fristelser i skole- og studietid?

Det blir bare spekulasjoner. Men det ville vært interessant å få andre forslag til forklaringer på hvorfor heterofile mener at studiene er mindre viktige...

(Lurer du på hva bildet har å gjøre i denne artikkelen, får du kikke på Universitasartikkelen en gang til...)

Kan heterofili kureres?

Det er faktisk en merkedag. Endelig har American Psychological Association (APA) slått fast at homofili ikke kan kureres. Konklusjonen etter en gjennomgang av forskning på området er at "mental health professionals should avoid telling clients that they can change their sexual orientation through therapy or other treatments". Fram til i dag har altså amerikanske psykologer kunnet anbefale å prøve å endre seksuell orientering uten å være i strid med APA-anbefalinger, til tross for at forskning ikke har vist at slik terapi har noen "positiv" effekt og man ikke har grunnlag for å si noe om skadevirkningene.

APA-resolusjonen har ikke undersøkt om heterofili kan kureres.

Å gråte over fellesrom

Debattspaltene i Aftenposten skal ikke beskyldes for kun å inneholde mainstream-meninger. I dag trykker de et innlegg fra Arild Brock, som er med på bloggen/nettstedet maskulinist.no. Han forteller at han nesten gråter når han leser at Forsvaret har gjort eksperimenter med å innkvartere menn og kvinner på samme rom. Hvorfor?

"Felles soverom ser jeg som et nytt bidrag til avkjønning av menneskene i likestillingens navn. Den rene "kjønnsmishandling" finner sted, på linje med barnemishandling, mener jeg." og lenger ned: "Om vi ikke ser hverandre som kjønnsvesener, tapes mye bare på det. [...] I stedet for å se hverandre som kjønn, gis menn og kvinner ordre om å ignorere hverandre."

I en del tilfeller gir det å ha kjennskap til homoseksualitet et nyttig sammenlikningsgrunnlag, og det skal jeg prøve å benytte meg av her: Menn har delt rom i hundrevis av år, i tillegg til å dele dusjer og garderober i skolen, i idretten og så videre. Har dette ført til at menn aldri ser på hverandre som "kjønnsvesener"? Nei, det har det ikke. Men homofile menn har gjennom dette fått trening i å omgås menn, også i tette situasjoner, og dermed fått de sosiale ferdighetene som gjør at de ikke ser på menn utelukkende som kjønn. Homofile menn føler seg nok ikke "avkjønnet" av å bo på rom med andre menn, men vet utmerket godt at det å bo på samme rom ikke automatisk medfører sex.

I Forsvaret har man altså hatt store problemer med heteroseksuell trakassering - kvinnelige soldater er blitt seksuelt trakassert av mannlige kolleger. I et forsøk har man hatt gode erfaringer med å ikke ha kjønnssegregering - både menn og kvinner sier at de blir bedre kjent med hverandre. De ser hverandre tydeligvis ikke lenger utelukkende som kjønn, men også som medmennesker som de må omgås på fornuftig vis.

Min konklusjon er at kjønnssegregerte rom ser ut til å bidra til at man ser hverandre utelukkende som kjønn. Dersom det er det man ønsker, bør man innføre enerom, slik at også homofile menn vil utvikle et slikt menneskesyn...

(For øvrig tar jeg avstand fra å likestille det at voksne mennesker deler rom med noen av motsatt kjønn, med barnemishandling.)

Heterofyll i Syden

Som vanlig har noen av Osloavisenes journalister fått kranglet til seg sydentur, og reportasjene om heterofylla fyller avisene. Det fungerer som årviss fryktskaper for norske foreldre, og like årviss reklame overfor norske ungdommer: På Fantasy Boat Party på Ayia Napa er det bare et mål, at gutta skal "få seg noe". Jentene skal spise en banan som en naken gutt holder i skrittet sitt - gutta skal slikke krem av en melon som jentene har mellom beina.

"Oftest ender lekene med at deltakerne kaster frukten over bord og smaker på «den ekte varen»", sier sjefen.

Og dermed er alle glade og fornøyde: eieren av båten for reklamen, heteroungdommen for ferietips og journalisten for lesere. Og mange lesere liker nok også det de ser.

Og jeg får nok en sjanse til å sette "hetero" foran overskrifter i avisene, bare for å demonstrere mot avisene som putter på "homo"-forstavelsen så fort noen homser gjør noe spesielt.

Heterosexskandale i marinen

VG forteller om en heterosexskandale i den australske marinen: "Sjømenn om bord på det australske paradeskipet HMAS «Success» skal ha satt prispenger på kvinnelige sjømenn. Sex med kvinnelige offiserer og lesbiske ga mest penger. Sex på utesteder og på biljardbord ga også klingende mynt."

Og fortsatt er det folk (spesielt i USA) som mener at homofile i forsvaret vil være et problem. Det vil de sikkert, men neppe i forhold til problemene som heterofile i forsvaret fører til...