Wednesday, October 31, 2007

Keno - nok et dårlig spill fra Norsk Tipping

Så er vi i gang igjen. Norsk Tipping lanserer - i sin iver etter å bekjempe nordmenns spillegalskap - spillet "Keno".

Spillet går ut på at du skal velge noen tall blant tallene fra 1 til 70. Så trekker Norsk Tipping 20 tall, og de deler deretter ut 55 % av pengene de fikk inn.

Dette tallet - 55 % - er jo det helt sentrale, og det som gjør at norske myndigheter må prøve seg med ymse lovforbud for å tvinge spillegale nordmenn til å bruke Norsk Tippings tilbud istedenfor mye mer "rundhåndede" alternativer. Men nok om det. Spiller du hos Norsk Tipping, vet du i utgangspunktet at vinnersjansene er små.

Spillet har mange ulike muligheter. Du kan for eksempel velge å krysse av bare 2 tall. I så fall får du kun premie hvis begge de 2 tallene er blant de 20 uttrukne. Det er knapt 8 % sannsynlighet for at de skal være det, og er de det, får du igjen 7 ganger innsatsen. Spiller du for en femmer hver dag, vil du altså i snitt få igjen 35 kroner hver 12.-13. dag. Ingen god business, for du kan vel ikke engang påstå at det er særlig spenning forbundet med muligheten for å vinne 35 kroner...

Det andre ytterpunktet er å spille 10 tall. Setter du daglig en femmer på ei rekke med 10 tall, vil du i snitt vinne 1 million kroner hver 2 147 181. dag. Du vil altså bruke ti millioner for hver gang du får den ene - men 1 million kroner er i det minste nok penger til at man kan unnskylde innsatsen med at det er spenning involvert.

Det fine med å spille på 10 tall, er at du da også vinner litt om du får 9, 8, 7, 6, 5 eller 0 riktige. 9 rette vil du i snitt få hver 47 238. dag, og da får du 25 000 kroner. 8 rette får du i snitt hver 2 571. dag, og det gir 1000 kroner. Og så videre. Og så er det den mildt latterlige "premien" på 5 rette og 0 rette: hvis du får 5 eller 0 rette, får du igjen pengene.

Du kan også spille 9, 8, 7, 6, 5, 4 eller 3 tall. Men hele tiden vil du da ha kombinasjonen av dårlig toppremie og laber vinnersannsynlighet.

Min konklusjon: Norsk Tippings odds er for dårlig til at dette er særlig fristende. Men det kan nok tenkes at jeg kaster meg på et 10-tallsspill av og til, for å ha drømmen om en million noen timer.

Et ekstra argument mot å spille, er at pengene ikke lenger bare går til kultur og idrett, men at de også går til å støtte de mest umoralske av de veldedige organisasjonene, nemlig de som i en årrekke lot seg finansiere av spillegale nordmenn. Da er det mer fristende å bruke pengene på utenlandske spillselskaper, og gi litt av det jeg tjener på det til Amnesty eller noe sånt.

- De ber meg glemme min syke mann

Aftenposten skriver om rullestolbrukeren Bjørg Molstad Andresen på 68. Hennes mann Øivind Molstad Andresen har havnet på sykehjem med Alzheimer, og siden Bjørg snart har brukt opp årets 75 tur/retur-gratisturer fra kommunen, får hun ikke lenger besøkt mannen sin på sykehjemmet. Hun har søkt om ekstraturer fra bydelen, men fått nei. (Etter det jeg forstår, er det Bydel Alna som viser denne graden av hjerterom.)

Hva skal man si? Hun har vært gift i 49 år, bor noen få kilometer fra mannen sin, men får altså ikke hjelp til å besøke ham. For en påkjenning det må være! Det er opprørende.

Her må noen skjære gjennom. Kanskje det nye bydelsutvalget kan markere en mer menneskelig profil?

Friday, October 19, 2007

Sjakk i avisene

Det er noe pussig med måten avisene dekker sjakk på. De skriver om like mye om sjakk hver dag, enten det har skjedd noe spesielt eller ikke.

Avisenes sjakkinnhold kan kanskje deles i to: man har på den ene siden sjakk som hjernetrim og på den andre siden sjakk som nyhetsstoff. I hjernetrimgenren, ser man gjerne på et parti eller en stilling og analyserer den. Her er det på sett og vis uviktig om det er et nytt eller gammelt parti man vurderer – dette er hjernetrim på linje med bridgespalten, kryssorden, sudokuen og så videre. I nyhetsgenren kunne man tenke seg å få vite hvordan det gikk med nordmenn i internasjonale konkurranser på toppnivå, for eksempel – eller lokale spilleres innsats i Norgesmesterskap og liknende.

Det pussige er at flere norske aviser setter av én spalte av fast lengde til sjakk, uansett nyhetstilfanget. Så blir det opp til sjakkspaltisten å få med nyheter innimellom analyser av partiene. Med tydeligvis ganske tidlig deadline blir det av og til nærmest patetisk, i og med at sjakkspalten av og til oppgir stillingen i en turnering slik den var for flere dager siden.

Jeg forstår at fotball fortjener veldig mye mer plass, ut fra at flere er interessert i det. Men for å sette opp en kontrast: ville det vært tenkelig for Aftenposten å sette av fire sider fast til fotball, uavhengig av om det pågår VM eller ikke? Eller fem sider til teater, uavhengig av om det var noen premierer?

Eller omvendt: kunne Aftenposten tenke seg å sette av en smule mer plass til sjakk når de store begivenhetene pågår? (Hvor da, kan man spørre? Kanskje på sportssidene, svarer jeg da. Når Lottotallene kan få plass på sportssidene, burde sjakk kunne passere også.)

Tynne matematikkunnskaper i Aftenposten

Birgitte Gretland har en kommentar i Aften i dag om undersøkelsene som viser utbredt forstyrrelser i undervisningen i Osloskolen:

En tredjedel oppgir i Elevundersøkelsen 2007 at de alltid eller ofte blir forstyrret av urolige medelever. Et kuriøst poeng er at bare tolv prosent av elevene selv synes de forstyrrer undervisningen i noen særlig grad.


Kuriøst poeng? Jeg synes ikke det er så rart at det er flere som forstyrres enn som forstyrrer. Både minnene fra egne skoledager og erfaringer fra stadige besøk i klasserom rundt om, tilsier at det faktisk er ganske mange elever som ikke forstyrrer i en gjennomsnittsklasse, mens det ofte er noen få elever som ofte forstyrrer. Hvis Gretland tror at de 12% som sier at de forstyrrer bare har kapasitet til å forstyrre 12% av elevene, tar hun feil.

En tilsvarende feilslutning har jeg vært borti før. En undersøkelse hadde vist at en viss andel av elevene hadde opplevd mobbing fra lærerhold - la oss si 10%. Overskriftene i avisene ble "10% av lærerne mobber". Dette er også tøv. Hver lærer har mange elever, og hver elev har mange lærere. Selv om det er bare en mobbende lærer på en skole, kan han eller hun klare å mobbe en stor andel av elevene. Eller for å se på det omvendt: hvis en klasse har fire lærere og en av dem mobber, kan godt 100% av elevene ha opplevd mobbing fra lærerhold, selv om "bare" 25% av klassens lærere mobber.

For øvrig er jeg enig i at det er for mye forsinkelser, forstyrrelser og mobbing i norske skoler - også i Osloskolen, som jeg kjenner best.

Thursday, October 18, 2007

De svakeste leddene sparkes ut

Så var det over for Djupedal og Bjørnøy. Djupedal ble "kunnskaps"-ministeren som kalte det et "hvileskjær" når bevilgningene til forskning ble kuttet. Lange hvileskjær fører gjerne til at man stivner, og et hvileskjær på et helt år gjør at det er vanskelig å få opp farten igjen - noe også årets statsbudsjett viste. Når han heller ikke klarte å få til det som liksom var noe av poenget med å kutte i forskningen, nemlig full barnehagedekning, var han et enkelt valg når SV trengte syndebukk etter et horribelt valgresultat.

SV klaget etter valget på at de ikke fikk miljø på dagsorden. Det er jo det rene vrøvl - miljø var på dagsorden, og dette tjente Venstre på. Når SV har sittet tafatt i regjeringskontorene i to år, hjelper det ikke at folk er opptatt av miljø. Troverdigheten har falmet. Og naturligvis skal Bjørnøy ha sin del av ansvaret for det. Dermed ble Bjørnøy nok et eksempel på at et "friskt pust", som statsministre så gjerne vil ha med når de skal presentere regjeringen sin, fort taper sin glans. Det er ikke bare bare å manøvrere i et politisk landskap man tidligere bare kjenner fra avisene.

Og så måtte Bekkemellem gå. Det er nærliggende å tenke at det var behov for flere skifter enn bare SV-statsråder, for å få oppmerksomheten bort fra valget. Bekkemellem har etter mitt skjønn gjort en bra jobb - men har kanskje ikke vært en likestillingsminister etter standardfeministenes smak. Ramin-Osmundsen er en spennende erstatning. Men det ville vært spennende med en mann som likestillingsminister snart.

Alt i alt er det nok et styrket lag de røde har fått seg - det skal godt gjøres å unngå det når man sparker Djupedal. Men om det holder til å gjenreise forskningsinnsatsen og få miljøvern høyere på regjeringens prioriteringsliste - det gjenstår å se.

Tuesday, October 16, 2007

Er Regjeringen kjønnsforvirret?

Martin Aarflot har et artig innlegg i dagens Aftenposten. Han undrer seg over at Regjeringen på den ene siden vil tvangsoppløse selskaper som ikke har tilstrekkelig antall kvinner i styret, og samtidig vil innføre lov for likekjønnede ekteskap. "I det ene tilfellet argumenteres det med at det er svært viktig med kjønnsbalanse, i det andre tilfellet spiller ikke denne balansen noen rolle."

Ja, her har vi to saker som konservative krefter misliker. Det er jo mange som er i motsatt posisjon av regjeringen - de synes kjønnsbalanse er skrekkelig viktig i ekteskapet, men bare der. Staten skal pålegge kjønnsbalanse i ekteskapet, men holde seg unna i alle andre sammenhenger...

Personlig er jeg på linje med regjeringen i denne saken. Det er et samfunnsproblem at kvinners muligheter i næringslivet ikke er de samme som menns. Det er grunn til å tro at dette delvis skyldes vanetenkning fra valgkomiteer og aksjonærer. Det er grunn til å tro at denne vanetenkningen kan knekkes ved å påby et visst innslag av kvinner i styrene, og at et slikt lovpåbud på sikt vil overflødiggjøre seg selv.

Derimot er det IKKE et samfunnsproblem at færre kvinner enn menn får gifte seg. Det er ingen grunn til å tro at noe samfunnsproblem løses ved å påby kjønnsbalanse når folk gifter seg. Snarere tvert imot: det er grunn til å tro at folk blir lykkeligere av å gifte seg med den de ønsker heller enn den staten ønsker at de skal gifte seg med. Det er den motsatte vanetenkningen - den om at ekteskap skal være to av ulikt kjønn - som har smitteeffekt over på andre samfunnsområder og bidrar til homonegativitet.

Derfor: vi trenger en felles ekteskapslov, og vi trenger kvinner inn i styrene. Karita er et av de få medlemmene i regjeringen som gjør en god jobb.

Sunday, October 14, 2007

Adeccoligaen runde 27

Nok en god Ham-Kam-dag. Ham-Kam slo oppskriftsmessig Sparta 2-0, mens Molde gikk på en smell borte mot Notodden (2-0). Dermed er Moldes forsprang nede i 5 poeng, mens avstanden tilbake til Bodø/Glimt fortsatt er 6 poeng etter Bodø/Glimts seier i går.

I forhold til mitt skjema ser det slik ut:
Molde: 8 foran skjema (etter 27 kamper)
Ham-Kam: 6 foran skjema (etter 27 kamper)
Bodø/Glimt: 3 foran skjema (etter 27 kamper)

Mer interessant nå er naturligvis tabellen:
1 Molde 27 21- 3- 3 (61-24) 66
2 HamKam 27 19- 4- 4 (73-34) 61
3 Bodø/Glimt 27 17- 4- 6 (64-31) 55


Neste serierunde er slik:
Bryne - Molde - forventet 0 poeng til Molde
Hønefoss - HamKam - forventet 1 poeng til Ham-Kam
Sogndal - Bodø/Glimt (spilles 31/10) - forventet 0 poeng til Bodø/Glimt

Ham-Kam har igjen Mandalskameratene og Notodden etter Hønefoss.
Bodø/Glimt har igjen Moss, Sogndal (31/10) og Sparta.
Molde har igjen Raufoss og Løv-Ham etter Sogndal.

Saturday, October 13, 2007

Norske skuespilleres lønn

Det har vært en del diskusjon om norske skuespilleres lønninger i det siste. Samtidig har jo skattelikningen blitt lagt ut, så det går an å sjekke litt. Og da tenker jeg ikke bare å sjekke stjernenes lønn, men den jevne skuespiller på institusjonsteatrene.

Derfor tok jeg tak i et eksemplar av Det norske teatrets program. Der står det 77 navn. Hvis jeg plukker for eksempel hvert sjette av disse, får jeg et tilfeldig utvalg:

Sverre Bentzen (354 529)
Svein Erik Brodal (561 787)
Jon Eikemo (561 014)
Jan Grønli (573 667)
Ragnhild Hilt (271 080)
Gjertrud Jynge (273 983)
Frank Kjosås (114 525) (spiller nå Peter Pan)
Magne Lindholm (310 793)
Kari Onstad (?)
Tone Ringen (334 575)
Per Schaanning (365 236)
Bjørn Sundquist (746 815)
Kaia Varjord (273 980)

Med forbehold om feil. Inntrykket fra denne høyst uhøytidlige undersøkelsen er vel at det er mulig å gjøre det helt greit som skuespiller. Men alle gjør det ikke helt greit. Men skuespilleryrket stiller jo der i kategori med en del andre yrker (som forfatter, fotballspiller, komiker...), idet man kan bli "stjerne" og tjene forholdsvis godt med penger. Det er ikke opplagt at begynnerlønna skal være like høy i slike yrker som i yrker hvor man ikke har noe håp ut over å følge en lønnsstige. Og for utenforstående er Christian Ringnes' utsagn i Østlandssendingen i går besnærende: at skuespillere som har en fem minutters birolle kanskje må finne seg i at lønna de får ikke tilsvarer en godt betalt fulltidsstilling andre steder.

Nåvel, strengt tatt har jeg ikke greie på arbeidsforholdene for skuespillere, så om noen har lyst til å korrigere inntrykket mitt i kommentarfeltet (dersom noen skulle slumpe til å lese dette innlegget) er det helt i orden...


Frank Kjosås pryder forsiden av Det norske teatrets høstprogram - var teaterskolestudent til 2006, noe som nok delvis forklarer den begredelige lønna det året.

Friday, October 12, 2007

308.424 - 112.348

Dagbladet begrunner ryddig hvorfor de legger ut skattelistene i dag, og jeg er helt enig med dem. Stortingets skattevedtak har en stor innvirkning både på privatøkonomien for folk og er viktig for samfunnets økonomi, men samtidig er de så omfattende og kompliserte at folk flest ikke har sjanse til å sette seg inn i konsekvensene av dem. Derfor er man avhengig av å få se de konkrete eksemplene for å se om utslagene er noenlunde rimelige. Det er nok grunn til å tro at de årvisse offentliggjøringene av lister over kakser med 0 i skatt, bidro sterkt til å sette press på politikerne for å få gjort noe med det uvesenet. Derfor er det en fin ting at skattetallene offentliggjøres.

Even Teimansen i Dagbladet offentliggjør, som en gimmick, også sin egen alminnelige inntekt og skatt i artikkelen (sikkert vel vitende om at halvparten av leserne uansett ville slå det opp, og en fjerdedel ville ha skrevet kommentarer om det...) Jeg følger opp gimmicken i overskriften til dette innlegget. På basis av artikkelen kan jeg slå fast at jeg er den Bjørn Smestad i landet (av ialt 13) som har nest høyest inntekt, men bare den med tredje høyest skatt. Dette misforholdet skyldes naturligvis at jeg har 0 i formue - noe som igjen skyldes at boliger er latterlig underbeskattet i Norge. Boligkjøp subsidieres over skatteseddelen ved at boligen har en absurd lav likningsverdi, samtidig som boliglånet trekkes fra formuen krone for krone.

For moro skyld gir Dagbladets skattesøk også informasjon om at min innbetalte skatt i 2006 tilsvarer 14,04 meter gang- og sykkelvei, eller kostnaden for å ha ett barn i kommunal barnehage. Den viser også at jeg tjener 24% over snittet i Oslo og skatter 26% over snittet. Urettferdig! :-)

Joda, dagen er en flott dag for alle kikkere, som etter å ha surfet på internett samles rundt lunsjbordene for å diskutere hva naboen tjener. Men hvis den lunsjpraten i mange tilfeller kommer inn på om skattesystemet er rettferdig, og skaper oppmerksomhet om eventuelle skjevheter, er det kanskje ikke verre enn det folk vanligvis snakker om til lunsj?

Sunday, October 07, 2007

Adeccoligaen runde 26

Noen stor dag var det ikke for Ham-Kam i går - mange brente sjanser og 0-0 på Melløs. Desto større ble dagen i dag, når Raufoss slo Bodø/Glimt 3-1, og dermed bidro til å trygge Ham-Kams andreplass på tabellen. Nå er Ham-Kam 6 poeng foran Bodø/Glimt og med 37 plussmål mot Bodø/Glimts 31. Viktig er det også at Moss nå er bare 4 poeng bak Bodø/Glimt, noe som kan bety at Moss fortsatt kan ha noe å kjempe for når de reiser til Bodø i nest siste serierunde.
Molde møter Haugesund i morgen, og kan feire opprykket hvis de vinner der.

I forhold til mitt skjema ser det slik ut:
Molde: 8 foran skjema (etter 25 kamper)
Ham-Kam: 6 foran skjema (etter 26 kamper)
Bodø/Glimt: 6 foran skjema (etter 26 kamper)

Neste serierunde er slik:
Bodø/Glimt - Løv-Ham - som skal være 3p til Glimt
Ham-Kam - Sparta - som skal være 3p til Ham-Kam
Notodden - Molde - som skal være 3p til Molde

Ham-Kam har igjen Hønefoss, Mandalskameratene og Notodden etter Sparta.
Bodø/Glimt har igjen Sogndal, Moss og Sparta.
Molde har igjen Bryne, Raufoss og Løv-Ham.

ps: Avisa Nordland kårer Bodøs mest sexy idrettsutøver. Her er et par av kandidatene:

Johan Lædre Bjørdal, Glimt


Trond Olsen, Glimt

Saturday, October 06, 2007

Rema 1000 er billigst (for meg)

Det er tydelig at jeg har hatt lite å gjøre i dag - bortsett fra å vente på vaskemaskina. Ihvertfall har jeg gått gjennom kvitteringene fra et par måneders dagligvarehandling (som jeg av en eller annen grunn hadde liggende i en skuff), og systematisert tallene der. Saken er nemlig at jeg har tre dagligvareforretninger i umiddelbar nærhet, og handler litt på måfå. Nå gikk jeg gjennom og så hva jeg faktisk bruker penger på og hva prisforskjellene er, og fant dermed ut hvor jeg "burde" ha handlet. Rankingen er:

1. Rema 1000: 94,56%
2. Coop Prix 97,51%
3. Meny 103,49%

Meningen med prosentene er som følger: jeg har regnet ut at hvis jeg kun handlet på Rema 1000, ville jeg ha spart drøyt 5% i forhold til å handle litt her og der, som jeg gjør i dag.
Hadde jeg kun handlet på Coop Prix, ville jeg ha spart ca. 2,5%.
Hadde jeg derimot kun handlet på Meny, ville jeg ha brukt 3,5% mer på matvarer enn jeg gjør nå.

Siden Meny ligger noen meter nærmere t-banen, har jeg handlet ganske ofte der. Kanskje jeg slutter med det nå...

Fordelen (for meg) med denne utregningen istedenfor avisenes "handlekurv", er at dette handler om varer som jeg faktisk har handlet - ikke noe avisene har rasket sammen...

(For ordens skyld: på Meny får jeg Trumf-poeng og på Coop Prix får jeg kjøpeutbytte - dette utgjør imidlertid kun 1%.)